nrk.no

Første sted tablets bør bli standard: Skolene

Kategori: Gadgets


Det første stedet som vil tjene stort på å ta i bruk tablets, er skolene. Alt fra barneskolen sleper norske unger med seg digre sekker med masse bøker. De bærer med seg 1000-vis av sider fram og tilbake, og bruker brøkdelene av dem hver dag. Med digitale skolebøker vil elevene kunne ha hele pensum på en dings, og trenger bare skrivebøker og verktøy.

CourseSmart er stor leverandør av digitale lærebøker og har lagd en konseptvideo for hvordan de ser for seg at man jobber med en tablet i skolen. Litt amerikansk og «salespitch» men sier mye om hvordan tynne bærbare skjermer vil forandre masse hvordan vi forholder oss til både tekst, bilder, video og data i årene som kommer.

Hvis du vil kikke litt på hvordan bøkene er formatert, så ligger det ute eksempeler på CourseSmarts nettsider. Her er f. eks. «Java for everyone«.

Fornye pensum

Ved å ha digitale bøker, kan forlagene oppdatere hver gang det er ønskelig, også etter at en skole har kjøpt bøker. Skolen kan distribuere oppgaver og lekser via nett til alle elevene, og med egnet programvare kan man følge med på oppgaver gjort og beskjeder lest. Siden tablets’ene har skikkelige operativsystem, kan det programmeres applikasjoner til alle slags formål; demonstrasjon av fysiske fenomener, reiser gjennom kroppen, tre-dimensjonale DNA-kjeder og programmer for innsamling av andre data til tablets – f. eks. værstasjoner og biologi.

Mange har begynt å kjøpe bøker på Amazons leseplate Kindle. Den har en svart/hvitt skjerm som er veldig behagelig å se på, også i sollys. Men som må ha lys i mørket fordi den ikke har bakgrunnsbelysning slik en LED eller LCD-skjerm har. Dermed blir mye av det som er flott med moderne skolebøker borte på Kindle. De blir gråe og kjedelige, og skjermen reagerer ikke på det brukeren gjør. Med en skikkelig fargeskjerm kan ebøkene kjøre video, vise fulle fargebilder og multitouch gjør at man kan zoome inn og «skru» på grafer og statistikk.

Barn tar teknologien i multitouch-skjermer utrolig fort. De liker at man kan bla på nesten samme måte som man blar på en ordentlig bok, og de liker at man dra på ting, tegne, skrive og leke på skjermen. Og ganske raskt så blir alle de andre skjermene fryktelig gammeldagse

Jeg tror dette er fremtidens lærebok – og at det kommer mye raskere enn vi tror. Vi må sørge for at skolene ikke igjen blir de siste som får ny teknologi. Alle parter tjener på dette: Færre bøker er bra for ryggene, for trærne og miljøet. Ebøker koster mindre å produsere og frakte enn vanlige bøker, så kanskje totalsummen for alle bøkene + tablet ikke blir så ille i forhold til totalkostnadene for dagens svære bokstabel.

28 kommentarer

  1. Bra artikkel! Tror det er mye riktig her, men det ligger nok endel år frem i tid. Selv har klasserommet mitt 30 gamle Dell-maskiner med enda eldre 17″ CRT-skjermer som tar utrolig mye plass når vi ikke bruker de. De ødelegger også for kontakten mellom lærer og elev.
    Selv kommer jeg til og kjøpe meg en tablet så fort det kommer noe fornuftig, for sammen med et lite bordstativ og eventuelt trådløst tastatur kan jeg gjøre nær sagt alt skolearbeidet på den, samtidig som jeg enkelt kan lese på notater og pdfer som om det skulle vært en bok. Perfekt for meg som har 4 måneder igjen på skolen 😉

    Det skal ikke legges under en stol at jeg ser for meg en av de siste mockupene av iTablet (iPad, iSlate eller Apples tablet) koblet sammen med det trådløse tastaturet og musa. Gleder meg til i morgen 🙂

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg har lenge vært skeptisk mot tablets og at det skal overta for bøker og lignende, men argumentet for å bruke det i skolen gjør at jeg er overbevist. Eneste må være at det er fryktelig lett for mange (meg inkludert) å gjøre andre ting enn det man skal gjøre med den. Det burde kanskje samtidig bli lansert kurs i konsentrasjonsevne:)

    Svar på denne kommentaren

  3. «Vi må sørge for at skolene ikke igjen blir de siste som får ny teknologi.»

    Joda, forsåvidt vanskelig å være uenig i det. Men samtidig er det ikke så bra om skolene er de første som får det. Det kan være greit at teknologien har modnet litt før den innføres i fullskala i skolen, siden den da må forstås både av elever, lærere og foreldre (alle tre gruppene inneholder noen teknologi-analfabeter).

    Men at tablets/lesebrett på sikt vil overta for de døde trærne i skolen, det er det liten tvil om.

    Svar på denne kommentaren

  4. Har gått på videregående skole de tre siste årene – mye har skejdd ila. den tid. Eksempelvis har det blitt obligatorisk i de fleste fylker å ha en datamaskin med på skolen – dette for å kunne researche på nett, ta notater og enda lettere finne frem i ordbøker.

    Har veldig lenge vært fan av å ha bøkene digitalt – har mest tenkt på pdf-filer og liknende. Det er selvsagt veldig lite intuitivt, og det er veldig tungvint å lese etterhvert. En tablet som fra bunnen av har blitt bygd for at man skal kunne lese, ta notater osv. hadde vært veldig greit å ha.

    Ift. lærebøker på nett er forlagene mye flinkere enn det de var før til å legge ut innhold. Man får lydfiler, større oppgaver o.l- men det er egentlig ikke så mye. Lærerne bruker sjelden disse ressursene.

    Ift. å få lekser og liknende på nett skjer det endel idag. Veldig mange fylker og kommuner bruker tjenester som it’s learning for digital kommunikasjon. it’s learning er ekstremt dårlig og gammeldags – når en sammenlikner med tjenester som Google Apps som ikke i utgangspunktet er lagt for dette. Det er gammel kode, sidene er ikke logiske osv. it’s learning har ikke engang en API – umulig å bruke det utenom å være på en datamaskin.

    Det er ikke teknologien som mangler, iallefall ikke fra onsdag den 27. jan (jfr Apple iSlate) – men utbedring, integrasjon og utforming av platformer som er enkle å bruke – og for lærere som ofte kan tilnærme seg datanalfabeter.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jill Walker Rettberg

    Jo, tanken er god, men Norge prøver jo faktisk å gjennomføre dette med NDLA (nasjonal digital læringsarena) med digitale læringsmidler for videregående skoler, men har fått mye pepper i media, fra lærere og elever fordi fylkeskommunene samtidig kutter budsjettet for ikke-digitale læringsmidler (bøker altså) og mange mener at de digitale alternativene ikke er gode nok. Og elever klager på at det er så vanskelg å konsentrere seg om pensum når man har Facebook på samme maskinen. Stakkars elever. Jeg har ikke selv sett på NDLAs materiale så vet ikke om det stemmer at kvaliteten ikke holder, men tanken er i hvert fall god – til og med åpne lisenser og fullstenig offentlig finansiert. Sitter på iPhone så vanskelig å lenke, men googlesøk fører til mye mer info – Jon Joem har også blogget endel om dette og ITU lenker til noe sv debatten.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg tror tablet-konseptet har stort potensial ikke bare i skoleverket, men også i høgere utdanning, næringslivet og ikke minst hverdagen. Apple kommer med tablet i morgen (27.januar 2010). Jeg vet ikke om mine ønsker blir oppfylte, men jeg ser for meg at enten Apple eller andre aktører en gang i fremtiden lanserer et produkt, kall det gjerne en tablet, som har for eksempel disse egenskapene:

    – Multitouch og intuitivt brukergrensesnitt.
    – På nett der du trenger det. Det vil si alltid.
    – Samarbeidsmuligheter vi til nå ikke er vant til/har sett. Jeg tenker noe i retning av at ulike enheter kommuniserer med hverandre. Jeg kan skrive noe på min, dele det umiddelbart med andre i nærheten. Vi kan samarbeide, samskrive, jo faktisk: «samlage». Create together. Det vil være interessant for læring og skape nye former for samarbeid
    – Sosial web har gitt oss nye måter å jobbe på og samarbeide på. Sosial web + tablet kan bety spennende muligheter for deling og skaping av innhold.
    – Underholdning kan få en ny dimensjon.
    – Ekstrahjerne. Den dingsen jeg vil ha med meg og jobbe med.

    Jeg lærer hele tiden. Ikke bare i skolegangen (mange år siden nå), men gjennom hele livet. Jeg tror vi må lære oss nye teknikker for å organisere, søke, gjenfinne, gjenbruke, skape. Vi klarer ikke å huske alt, og kan ikke skrive ut alt. Vi kan ikke lagre alt i bøker. Bøker er bra, men de setter også klare begrensninger for hvordan en jobber. En tablet kan gjøre det enklere å produsere på nye måter og finne fram og kanskje også sette sammen (aggregere) bitene på helt nye måter.

    Jeg ser for meg at fremtidens «dings» for læring er noe som innebærer en like stor overgang som fra papir til datamaskin, fra telefon til iPhone, fra hest til bil. I morgen kan bli en gledens dag, eller det kan være vi må vente litt til.

    Svar på denne kommentaren

  7. Mats Taraldsvik

    Skal man først ta steget, er det ikke nok med bare lesebrett – det bør samtidig være en god erstatining for skrivebøkene/notatblokkene, som etter egen erfaring tar mye mer plass enn bøkene, samtidig som de kanskje brukes mindre.

    iREX har vel et lesebrett med notatmuligheter, og skulle vel lansere et nytt produkt nå etter hvert, men ser ut til at de gjør den kardinalfeilen jeg mener det er å undervurdere markedet for notatmuligheter.

    Dagen noen lanserer et lesebrett som fungerer skikkelig bra, med veldig skarp skjerm; god batterilevetid; støtte for åpne formater; veldig gode notatmuligheter (både inni en bok og selvstendig), med nesten ingen forsinkelse; og helst pakket inn i en åpen plattform; da drar jeg til butikken. Men sannsynligvis ikke før.

    Svar på denne kommentaren

  8. To ting som jeg ser som påkrevet for å bruke tablets i skolen: «annotations». Man må kunne skrive notater til teksten der teksten står og man må kunne highlighte.

    Jeg hadde jo all verdens tilgang på datamaskiner da jeg studerte, men jeg skrev fortsatt notater på papir i undervisningen og jeg skrev notater i margen og understreket tekst i boken.

    Mange vil ha teknologi for teknologiens skyld. Det er viktig å stoppe og tenke: «Hva er det vi _egentlig_ trenger? Teknologi eller noe som øker læremulighetene?» (Svaret kan ligge _i_ teknologi, men svaret _er_ ikke teknologi.)

    Svar på denne kommentaren

  9. Harald Korneliussen

    «Ebøker koster mindre å produsere og frakte enn vanlige bøker, så kanskje totalsummen for alle bøkene + tablet ikke blir så ille i forhold til totalkostnadene for dagens svære bokstabel.»

    Dette tror jeg ikke særlig på. Lærebøker er lukrativt, fordi man har et fanget marked: den som bestemmer hva som skal kjøpes (foreleseren, kanskje noen høyere opp i videregående) er ikke de samme som betaler. De tar ikke hensyn til pris. Det er først og fremst derfor lærebøker er så dyre, og derfor det finnes så mange slette lærebøker – en del lærere omformulerer sine notater for 10-20 år til en bok, og pålegger sine studenter å kjøpe den til 450 kroner.

    Nettopp siden det er så lukrativt tror jeg dette markedet kommer til å være bra motstandsdyktig mot forandringer.

    Svar på denne kommentaren

  10. Som driftsansvarleg for alle skulane i ein norsk by, må eg seie meg ueining i tittelen av mange grunnar.

    Skulane kan vere veldig raske til å ville ta ibruk ny dyr teknologi, men dei er ikkje alltid like gjennomtenkte. Dei set aldri av nok pengar til drift og infrastruktur. Enkle ting som backup. Bokmerka og notatane i bøkene pleier ikkje å forsvinne dersom ein pøbel kastar sekken under bussen på veg heim, men kva med notatar i ein tablet? Ofte er pengane brukt opp og utstyret utdatert før barnesjukdommane er kurert og dei har funne ut korleis utstyret kan brukast effektivt.

    Lærarane er ei historie for seg. Det er meir enn ein gong eg har vore nøydd til å rykke ut til ein skule for å settje i ein kontakt eller andre heilt banale ting. Forklare ein lærar som fortvila prøvar å koble prosjektoren til COM-porten på sida av den bærbare PCen, at den kabelen skal i VGA-porten som er på baksida. Med slike tilstandar kjem det til å ta lang tid før tableten vert eit nyttig hjelpemiddel. I alle fall før han kan erstatte bøker.

    Bøker veldig effektive som bøker. Ein tablet kan mykje meir, men ein må samstundes gi avkall på ein del av eigenskapane til bøkene. Dersom ein likar sine innarbeidde arbeidsmønster og ikkje kjem til å bruke ekstrafunksjonane, er ikkje tablet eit framsteg.

    Skule-IT er generelt oppskrytt og misforstått. Mange trur dei er framtidsretta og gode på IT berre dei tek i bruk ein LMS som Moodle eller Fronter. Men det har veldig lite å gjere med IT, meinar eg. Det er undervisning og administrasjon på gamlemåten, berre med eit EDB-basert grensesnitt. Og elevane får skrive oppgåvene på avansert skrivemaskin med rettetast. Mange lærarar misliker LMS av gode grunnar, og vert ikkje meir positivt innstilt av pålegg om å bruke LMS. Slik vil det og vere med tablet.

    Før ein kastar tablets ut til alle elevar i skulen må ein finne ut om dei faktisk fungerer betre enn bøker i praksis. Vi risikerer at skulane kastar vekk mykje tid og pengar på leikety som elevar ikkje klarar å lære meir av enn bøkene dei skal erstatte. Kor lett er det å lese Donald på tableten i staden for relevante sider matteboka? Kan læraren til dømes gi tilgong til side 41-43 og 64 i matteboka, og berre dei, med ein enkel kommando frå kateteret? Det er eigenskapar han treng for å kunne erstatte ei opa bok på pulten i grunnskulen.

    Skulen lærer elevane lite om effektiv bruk av datamaskiner, for det kan dei fleste lærarar ingenting om. Feilmeldingar, om dei berre er på ei linje som lett kan kopierast og limast inn i ein e-post, kjem nesten alltid i form av skermbilete innlimt i eit OpenOffice-dokument. Ei linje ekspandert til 1 MiB. Elevane lærer å bruke datamaskiner som verkty på eiga hand, men resultatet er deretter. Dårleg norsk omsett til tyskstil via Google translate er jo bruk av IT, men heilt feil bruk.

    Det finst lyspunkt og, for all del, og skulane gjer jo so godt dei kan. Men skal ungane lære IT, må dei lære å programmere av lærarar som kan det. Rett og slett. Vent med tablets og andre nymoderne verkty til skulen er klar for dei.

    Svar på denne kommentaren

  11. Apple/Steve Jobs markedsstrategi har lenge vært å henvende seg til ´early adopters´, som deretter overbeviser den delen av markedet som tar seg råd til å betale for bedre brukeropplevelse. Betalingvilligheten for brukeropplevelse ser ut til å ha nær sammenheng i hvor stor grad produktene til Apple er å betegne som livsstilsprodukter. Apple har større markedsandel på mp3-spillere enn servere for å si det sånn.

    At skolen skal bli en stor betalingsvillig aktør som vil realisere innovasjonsarbeidet til Apple er en stor våt drøm som er lite realistisk.

    Svar på denne kommentaren

  12. Microsoft er monopolisten. Apple den totalitære (alt knyttes til/kontrolleres av Apple). Google ser/vet alt.

    Ingen gode alternativer. Om noe skal brukes i skolen, må det være åpne standarder så et hvert system kan brukes og en låser ikke en befolkning til ett firma.

    Svar på denne kommentaren

  13. Halvor Sølvberg

    Lærarane bør og kan lære av verkstadindustrien.

    Reperatøra av bil bruker i dag data til diagnose, bestilling og oppslagsverk.

    Selv om man er lærar, og alle reie har fine nok lærarorganisasjoner, kan man holde seg oppdatert. Ta etterutdanning og spesialisere seg.

    Skal bli artig å sjå om GyldendalsStoreNorske, kjem på en «tablet» i skulen noken gong. Muligens man må starte med avføring igjenn.

    Svar på denne kommentaren

  14. @EspenA:
    Ditt siste avsnitt er noe de fleste bør reflektere minst 2 ganger på. Meget bra sagt.

    Personlig mener jeg at man ikke bare skal tenke seg om to ganger ved innføring av teknologi i skolen, særlig grunnskolen, men gjerne langt flere. Selv om mange har gode erfaringer med teknologi i læringsprosesser, viser også erfaringer at teknologi er langt mindre viktig enn man tror. Teknologi kan nemlig ikke erstatte en del av de fundamentale faktorene for god læring, nemlig lærerens pedagogiske evner, kommunikasjon og motivasjon.

    Tablett/lesebrett kan klart erstatte bøker/oppslagsverk, men dersom man tar seg tid til å følge med på en del skoletimer, vil man se at bøkene faktisk ikke har en så stor plass som man skulle tro. God læring bygger i stor grad på kommunikasjon – ofte 1 til 1 kommunikasjon.

    Svar på denne kommentaren

  15. […] Siden lanseringen har det kommet ganske mange reaksjoner, både her og i utlandet. Enkelte er bare lei hele Apple-hysteriet i media – og det er vanskelig å være uenig i det! Andre tar en mer nøktern og reflektert gjennomgang av hva iPad vil bety for, for eksempel filmbransjen eller bokbransjen. Og NRKbeta er som vanlig ute med en detaljert og gjennomtenkt analyse av den nye teknologien, og ser også på ting som hva en slik dings kan bety i skolen. […]

    Svar på denne kommentaren

  16. I så måte har jo iPad og Apple bæsja litt på leggen siden de ikke støtter flash. I norsk skole finnes det mange fine elektroniske læremidler nå fra forskjellige aktører, og så å si alle løsningene jeg har sett har vært basert på flash. Man kan si mye babbel om iPad og flash, html5 og dHTML og fanden og hans oldemor, men faktum er at dersom apple går til krig mot flash og vinner, så er det en hærskare med gode interaktive elektroniske læremidler som ikke kan kjøre på den platformen, og det er jo veldig synd, siden en iPad er det perfekte medium for e-læring. Norge er for lite til at vi kan lage løsninger feks bare for iPad eller andre «sære» platformer, vi må lage løsnigner som er cross platform. Dermed ikke sagt at flash er et must, men det ER mye mer pirk (=kostbart) å lage js/css/html-baserte rike apps enn å lage det samme i flash.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.