Gadgets

CES2010: Skredet som uteble


Jeg vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Jeg vet hva jeg hadde håpet på. I mine våteste drømmer var CES2010 fullt av fete, sylslanke tablets, med nydelig multitouch som jeg bare måtte ha.

Hvis noen skulle være i tvil: CES2010 er ikke full av fete, sylslanke tablets, med nydelig multitouch som jeg bare ha.

Revolusjonen, eller skredet, av tablets, som både jeg og mange andre hadde håpet på, kom altså ikke. Det er riktignok tablets her. De fleste er bygd på Windows 7 og er relativt tjukke og klumpete.

Man vet at når man etter to minutters bruk bare har lyst til å kaste en gadget i veggen av all sin kraft, er det ikke noe man nødvendigvis svir av tusenvis av kroner på.

For det er ikke det at man ikke vil. Alle vil. Det er prototyper og festtaler. Rykter, konseptmodeller og fine tanker. Men det er liksom ingen som får det til. Jeg tørr komme med påstanden om at Windows 7 slik det framstår og brukes i tablets i dag, ikke er egnet for touch. Det blir for klønete. Og ja, jeg er bortskjemt. Jeg er en skikkelig drittunge.

Etter to år med iPhonen så vet jeg akkurat hvordan jeg vil ha konseptet touch. Man kan si mye og mangt om både Apple og iPhonen, men jeg går lett i krigen mot den som mener at touchen, og brukeropplevelsen på iPhonen generelt, ikke har satt en ny standard.

De fleste tablets som er tilgjengelige idag er hybrider. Små Netbooks/Notebooks, hvor man kan flippe skjermen rundt og han får en tablet. Det er vel uvisst om man virkelig kan kalle dette en tablet, men de liker å markedsføre det som det iallefall. Flere har også fått trykkfølsomme skjermer, men det blir for knotete å bruke fingeren, så den medfølgende stylusen blir ofte redningen.

Revolusjonen mangler.

Stor spenning var knyttet til ryktene om at Microsoft og HP hadde noe i ermet, og ganske riktig kunne Steve Balmer trylle fram en HP Slate fra ermet under sin Keynote her på CES. Uten at noen egentlig stod på hendene og jublet av den grunn.

Litt info har kommet om Slate, men vi venter fortsatt spent på hva som egentlig bor av muligheter i denne.

HP Slate - Pressebilde fra HP
HP Slate - Pressebilde fra HP

Det revolusjonerende mangler dessverre rett og slett. Det nye, det sjokkerende, det fantastiske. (Engadget klarte også å lure seg til en kjapp fotosession med det som ser ut til å være DELLs svar på tiltale.)

Håpet fra Taiwan

Noe av det vi likte best hva tablets angår var Taiwanske MSI’s Android Tablet. Enheten bruker Nvidias Tegra2 chipset, og fortoner seg litt som en kjempestor Android telefon.

M

en det fungerer, og var noe av det beste vi testet hva brukeropplevelse angår. Med 10 tommers skjerm, plass for SD kort, WiFi og SIM-kort plass, må dette ses på som et lite lysglimt i et ellers trist tablet-landskap.

E-Readers: Skredet som imidlertid kom

Skredet jeg hadde håpet (og bittelittegrann trodd) skulle komme på tablets, kom i stedet på lesebrett eller e-readers om du vil. Det er rett og slett en skog av dem.

Lenge har Amazons «Kindle» har en tilnærmet form for monopol, (til nød sammen med Sonys Reader). Den tiden er så definitivt over. Que, Entourage, iRiver eller hva med kinesiske Tianjin Jinke Electronics. Alle har de et lass av e-readere som er på vill fart ut i markedet.

Bookeen - Gammel bakerst, nye foran
Bookeen - Gammel bakerst, nye foran

En litt morsomt kuriosa, eller funfact om du vil, fikk vi av franske Bokeen. De hadde med den første e-readeren de noensinne laget. Lansert i 1998, men som de så fint oppsummerte på gebrokkent fransk-engelsk:

«We had the product but nobody would buy it. We were a little early.»


De tre utvalgte

Noen skiller seg heldigvis ut. Det største problemet med e-readers er at de er ufattelig trege. I følge Marvell, som leverer prosessorer til flere av e-readerene, må mye av tregheten tilskrives teknologien e-ink, og måten skjermen oppdateres, men det er litt uvant å bruke når det tar opp til et sekund å skifte side. Dette går forsåvidt greit så lenge man kun leser bøker og skal bla i sidene, men det er tydelig at utviklingen av e-readers går langt utover det å kun lese en bok.

Noen e-readere skiller seg uansett ut.

Que proReader

Utseende til «Que proReader» er akkurat slik man ønsker en e-reader/tablet skal se ut. Den er sjokkerende tynn, veier kun 482 gram og har de fysiske målene 21.6 x 28 x 0.7 cm. Vi fikk en kjapp demonstrasjon på hvordan den fungerer, og hva man kan forvente seg at denne krabaten skal gjøre:

enTourage eDGe

En annen e-reader som har fått mye oppmerksomhet er enTourage eDGe. Dette er en to-skjerms-løsning, eller DualBook som de ynder å kalle det, hvor man har e-ink på den ene siden, og en LCD skjerm på den andre. Løsningen kjører en linux-overbygning over Android (for LCD-skjermen), har WiFi, SD-slot, SIM-slot og utskiftbart batteri. Herligheten er tilgjengelig neste måned for den nette sum av $490.

Demy

Midt blant de tynneste, letteste og lekreste e-readerene skiller Demy seg ut. Den er klumpete og tung, men tjener likevel hensikten sin perfekt. Demy er nemlig designet for å være din egen lille digitale oppskriftsbok på kjøkkenet. Den kan enten stå i oppreist stilling, eller legges skrått på kjøkkenbenken under matlaging. Du kan legge inn egne oppskrifter eller laste dem ned fra nettet. Ikke den dummeste ideen vi har sett av en e-reader/tablet så langt:

Ingen standard

Mye av problemet knyttet til e-readere er at alle har forskjellige løsninger for å handle bøker/abonnere på feeder. Amazon Kindle som sitter med den berømte bukta og begge endene, nekter å la andre slippe til i sitt system.

Dette har gitt både Google og Adobe muligheter. Google har som kjent digitalisert tusenvis av gamle bøker, mens Adobe har tatt sin del av kaka med de åpne formatene ePub og PDF.

Vi må nok la det gå enda noen år før bransjen får satt standarden skikkelig for hva som blir det gjeldende e-book-formatet, og det faktum at markedsleder Amazon ikke er interesert i å tilby sin teknologi til resten av deltakerne, vil ganske sikkert være med å gi ePub vind i seilene.

Både tablet og e-readerne er svært nye fenomener, og mye prøving å feiling gjenstår nok i tiden framover fra mange av de ulike aktørene. Spesielt spennende hva tablets angår er hva Apple lurer fram i neste måned.

De som har mest å vinne på at tablets og e-readere etter hvert havner i folks lommer og vesker er kanskje avis-bransjen, som jo ikke er den rikeste onkelen om dagen.

Er det slik at det er en god tablet som gjør at jeg atter engang er villig til å betale for aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten?

Kanskje er det Apple som skal sørge for dette og som kan danke ut alle «Tablet-PCer Som Er Uendelig Mye Kjedeligere Enn Apples Kommer til Å Være (TM)», og sørge for å sprøyte litt reisepenger inn i blant annet teknologiredaksjonenes kasser igjen? 😉

På CES2010 var det iallefall sjokkerende lite «must-haves» som er i stand til å redde noe som helst…

Andre artikler fra CES 2010:

[seriesposts]

14 kommentarer

  1. Morten Skogly

    Ser ut til at du har gått glipp av Lenovo ideapad u1 hybrid tablet som er både syltynn og genial. Ektremt gøy siklefaktor. Skjønner meg forresten ikke på folk som kjøper ebookreaders, ihvertfall ikke til de saiko prisene som feks Amazon skal ha for kindle

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg har også merket meg Lenovo Ideapad U1 – den ser rett og slett enormt lekker ut.

    Selv har jeg veldig sansen for lesebrett. Kjøpte meg en Sony Reader i mai i fjor, og har hatt enorm glede av den. Boklesingen har mangedoblet seg, innkjøpprosessen er forenklet (selv uten innebygget trådløs oppkobling, som jeg egentlig ikke savner), og det har dessuten en ikke ubetydelig «ryddevirkning», ved at det er slutt på at hele leiligheten fylles av paperbacks.

    Svar på denne kommentaren

  3. turn.self.off

    heh, amiga som varemerke og «IP» har haltet fra firma til firma siden midten av 90-tallet.

    om en ønsker å oppleve amiga i dag så har jeg to forslag, det ene er ett kretskort som implementerer amiga i FPGA (husker ikke navnet i farten), og det andre er AROS, som er en reimplementering av amigaos på X86.

    ikke at amiga er første navnet som har gjenoppstått, se bare atari, eller for den del commodore, som i dag selger dønn standard X86 bokser for entusiastmarkedet…

    det er som oftest snakk om karer som vokste opp på 80 og tidlig 90 som i dag finner seg i en posisjon hvor dem kan plukke opp varemerkene fra sin barndom for en rimelig penge…

    Svar på denne kommentaren

  4. Pixel Qi sin teknologi fekk mange og veldig positive tilbakemeldingar av Gizmodo, Engadget, og Liliputing, Besttabletreview. Omtrent alle som har sett på Pixel Qi har spådd e-ink sin død. Tippar Apple kjem til å velje denne skjermtypen for å ta knekken på Amazon.

    «Make no mistake, E-Ink is dead — even if it, and others, don’t know it yet. There’s just no more use for it when you have such incredible new technologies at your disposal.»

    Read more: http://besttabletreview.com/a-comparison-of-second-generation-displays-why-pixel-qi-mirasol-qr-lpd-and-liquavista-are-the-future-of-tablet-screens/#ixzz0cLYCwal0

    Svar på denne kommentaren

  5. enTourage eDGe virker ganske ok og minner meg om det jeg har ønsket meg som student for bruk på forelesninger i flere år. Men hvorfor er e-ink plassert på venstre side? Er det ikke vanlig å skrive med høyre hånd? Da vil man jo blokkere for samtidig bruk av LCD-skjermen. Virker helt uforståelig for meg.

    Svar på denne kommentaren

  6. Du spør «Er det slik at det er en god tablet som gjør at jeg atter engang er villig til å betale for aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten?»

    Vel – det var et godt lesebrett som fikk meg til å SLUTTE å abonnere på Aftenposten. Nå er det lett å laste ned Aftenposten ned på lesebrettet. Riktignok bare det innholdet som er lagt ut på nett og som rss-feed, men likevel. Så før jeg begynner å betale for Aftenposten igjen, må det skje noe med forholdet mellom hva de legger ut gratis og det man må betale for.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *