nrk.no

Avansert teknologi til folket = lavmål, overfladiskhet, død?

Kategorier: Det sosiale nettet,Film & Kommentar


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

avatar

Filmen Avatar hadde premiere i helga, og blant vennene mine på Facebook fordeler omtalene seg grovt sett – i kortform – på 80% WOW!, 10% OK og 10% ÆSJ.

Morgenbladet har Ulrik Eriksens omtale, «Digitale drømmerier» – med underteksten: «Hvis James Camerons Avatar er filmens fremtid, vil det samtidig bety filmens død.»

Han avslutter sin omtale med følgende:

Digitalt mareritt. Jeg gruer meg til teknologien som Cameron har brukt, blir mer rimelig og tilgjengelig for regissører med langt mindre talent: når man kan kjøpe ferdiglagde digitale univers, der bevegelsene til ansiktsløse skuespillere blir plassert inn i deres digitale avatarer. Når kameraet kan svinse rundt på regissørens befaling, og ingenting lenger trenger å følge fysiske lover. I det ser jeg ikke filmens fremtid. Jeg ser filmens død.

Filmens død, rett og slett. Dette var i mine øyne såpass elitistisk at jeg synes det er verdt en kommentar. For hva er det egentlig som menes med «…regissører med langt mindre talent»? Vil for det første ikke 99,9% av alle regissører være «mindre talentfulle» enn James Cameron?

Amatørene kommer

Jeg synes å høre en lignende holdning som Andrew Keen legger for dagen i sin svært omtalte bok «Cult of the amateur». Han hevder at internett, web 2,0 og brukerdeltagelse fører til overfladiskhet, sladder og dårlig smak. Til New York Times sier han:

What the Web 2.0 revolution is really delivering is superficial observations of the world around us rather than deep analysis, shrill opinion rather than considered judgment.

In his view Web 2.0 is changing the cultural landscape and not for the better. By undermining mainstream media and intellectual property rights, it is creating a world in which we will “live to see the bulk of our music coming from amateur garage bands, our movies and television from glorified YouTubes, and our news made up of hyperactive celebrity gossip, served up as mere dressing for advertising.

Han mener at forklaringen er…

This is what happens when ignorance meets egoism meets bad taste meets mob rule.

Så skal altså nye digitale verktøy for å fortelle historier føre til filmens død, fordi mindre talentfulle regissører enn James Cameron kommer til å slippe å bry seg med fysiske lover, og kameraene kan «svinse» rundt.

Historien har vist…

Jeg sitter og lurer på hva denne bekymringen kommer av? Er det verdenshistorien? Er det slik at hver gang folk flest har fått nye verktøy de kan bruke til å formidle hva de har av idéer, tanker og visjoner, så har verden gått til hundene?

Trykkepressen? Massemedia? Internett? HD-kameraer og videoredigering i jente- og gutterom?

Jeg skjønner det ikke. I mitt hode er det nemlig tvert i mot. Hver gang teknologien tar et hopp fremover, og brede grupper kan få til det som tidligere ble forbeholdt smale grupper, så blir verden bedre. Flere får tak i kunnskap, flere får lært seg å fortelle historier, flere historier blir fortalt.

Sånn kommer det til å gå nå også.

Når verktøyene James Cameron har brukt i Avatar kommer til folk flest, vil det bli lagd en uhorvelig mengde elendige filmer. Og oppå de kommer det til å flyte noen perler av noen filmer som aldri ville blitt lagd om ikke så mange hadde hatt tilgang til verktøyene.

For det stemmer faktisk – det blir fortalt en haug med dårlige historier. Det lages hauger med lort, og mesteparten er ikke verdt nevne engang. Men resultatet av dette er at det også blir fortalt masse fantastiske historier. For krem flyter. Uansett hvor mye dårlig kaffe du heller oppi koppen så flyter kremen opp og blir liggende øverst. Det må fortelles masse dårlige historier for at det skal kunne fortelles gode historier. Rent kunstnerisk sett så er tegningene til ungene dine rene makkverkene. Men de må tegnes. Rent kunstnerisk så er YouTube 99,999% uinteressant. Men siden det vises 1 milliard videoer der om dagen, så er det masse der som er verdt å se. Som får deg til å gispe, undres, smile og gråte.

Akkurat som DV-kameraene førte til millioner av teite videoer på YouTube, så førte det også til Lars Von Triers dogmer og fantastiske filmer som «Festen».

Jeg er ikke bekymret.

28 kommentarer

  1. Meget bra innlegg! Det er relativt mye innhold på YouTube som er av høy kvalitet og veldig interessant, men forstår poenget ditt 😉

    Synd at enkelte ikke innser at verden har vært i forandring og endrer seg stadig…

    Svar på denne kommentaren

  2. Innimellom kjem det små kortfilmar på f.eks Youtube som animasjonsfilmen «9», «District 9» og Ataque de Pánico!. Relativt billige å lage takket være dagens teknologi, men som iallefall i dei to fyrste tilfella sålangt har resultert i to bra filmar. Eg er ikkje bekymra over utviklinga!

    Svar på denne kommentaren

  3. For meg er det så enkelt som at teknologien og utstyret kun er verktøy, og som med alle andre verktøy er det fullt mulig å lage drit med verktøyet. Eller gullkorn. Det hele koker ned til den som håndterer verktøyet og måten det gjøres på.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg nikket meg enig i hver eneste setning du skrev.

    Internett er et evig sammensurium med innhold av både god og dårlig kvalitet. Det med god kvalitet får mange treff, blir populært, og lever lenge. Det med dårlig kvalitet dør raskt ut.

    Selv om «alle» kan være skribenter (blogg) nå for tiden, så betyr det ikke at alle egner seg. Og de som ikke egner seg, finner det som oftest ut etter hvert. 🙂

    Jeg mener at mengden med innhold fører til at vi blir mer kresne med tiden. På 80-tallet (min barndom) så tittet jeg på det meste av film. Og det meste var «bra», til en viss grad. Men nå har jeg sett veldig mye film, og har bygd meg opp en solid mening om hva jeg mener er bra og dårlig. Dermed fører det til at jeg er mer kritisk, og at jeg primært bruker tiden til å se det som er _bra_.

    Hvordan skal man kunne vite om noe er bra, dersom man ikke har noe dårlig å sammenlikne det med?? Hvordan skal man kunne være lykkelig, dersom man aldri har vært ulykkelig? Osv, osv ….

    Dommedagsprofetier finnes det mange av! Og jeg har lært meg å ta de alle med en stor klype salt. Rett og slett fordi jeg har hørt så mange – og de er svada fra ende til annen, så og si alle sammen. 🙂

    Som sagt: man lærer av erfaring, og får et filter for slikt!

    Svar på denne kommentaren

  5. Det er nå fremdeles slik at det er menneskelig kreativitet, visjon og talent som er nøkkelfaktorene for å skape noe unikt og interessant, uansett hvilke verktøy man har til stede. Men gjennom digitale media og sosiale nettverk som Vimeo og Flickr er terskelen for talentfulle mennesker til å dele verkene sine med verden blitt mye lavere, uten å ha tilgang til voldsomme ressurser, og samtidig en fantastisk inspirasjon for oss glade amatører som ønsker å utvikle oss og bli flinkere. Å ha muligheten til å dele det man gjør med andre entusiaster over hele kloden og få tilbakemeldinger og ris og ros synes jeg er helt fantastisk. Denne demokratiseringen ser jeg på som udelt positiv, så får heller kultureliten sutre i fred 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Veldig mange gode poenger Øyvind! Jeg er overbevist om at det vil komme gull ut av dette, selv om det blir mye slagg også. Derfor er det viktig at det stadig utvikles verktøy for å finne gullet. Disse utvikles jo samtidig med det andre, så jeg ser ikke det helt store problemet…
    For de som ikke har mye kapital i ryggen er jo nett blitt en gullgruve for å få spredt informasjon. For NGOer likeså. Tenk når teknologien blir så billig at Natur og Ungdom kan lage like fantastiske reklamefilmer som OLF og Statnett! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Demokratiseringen av musikkproduksjonsutstyr (billig og bra) sammen med «gratis» distribusjon (ze internetz) har ført til et vell av ny god musikk (og mye dårlig).

    Slike «revolusjoner» går i bølger, og filmen har allerede hatt en slik (amatør-)bølge med VHS-kameraer, og senere billigere utstyr.

    Jeg tror nok det samme vil skje igjen med film. Det blir en haug dårlige, men også en haug med gode nye filmer, som før ikke var mulig fordi produksjonskostnaden har vært så alt for stor.

    En annen sak er at man kan bli oppdaget ved hjelp av rimelige midler, slik som karen fra Uruguay

    aftenposten.no/kul_und/article3432157.ece

    Svar på denne kommentaren

  8. Et riktig godt innlegg.

    Oppdagelsen av reglene for perspektivtegning førte ikke til maleriets død, selv om det ble malt en god del riktig stive og kjedelige malerier med flislagte gulv som kun hadde som formål å få fram perspektivvirkningen. Man ble flinke til å male rom realistisk, og så tok nye kunstnere kunsten videre. Ville Picasso – som brøt alle perspektivreglene – vært mulig uten å ha reglene der først?

    På samme måte vil teknologien gi nye muligheter – og også inspirasjon til å la teknologien ligge og gå i en annen retning for de som ønsker det…

    Svar på denne kommentaren

  9. Skitt og kanel « Einars wordpress blog

    […] Jeg har holdt på med denne blogposten i to dager nå, og ble tidligere i dag klar over at NRKBeta hadde lagt ut en tilsvarende kritikk av Morgenbladetanmeldelsen, så jeg har omarbeidet min egen post en del og flettet inn mitt eget […]

    Svar på denne kommentaren

  10. Harald Korneliussen

    Jeg er ærlig talt mer i tvil om hvorvidt krem flyter i dag, og om James Cameron virkelig er bedre enn 99,9% av alle regissører. God eller ikke, han får nok god drahjelp av å få lov til å være tidlig ute med ny teknolgi.

    Svar på denne kommentaren

  11. Kenneth D. Nordahl

    Etter å ha lest utdraget og denne artikkelen skulle jeg gjerne ha spurt mr Eriksen om det kun var Cameron og en 3D artist som arbeidet med filmen.

    Jeg ser ikke at Cameron er kreditert under «Production Design», «Art Direction», «Set Direction», «Makeup Department», «Art Department», «Special Effect», «Visual Effect», «Animation Department» eller «Costume and Wardrobe Department».

    Det er greit at Camneron har det overordnede ansvaret som produser, regisør og manus skriver, men regner med at de 200+ som jobber i de nevnte avdelingene har hatt litt og si.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg er heller ikke bekymret.

    Men jeg blir litt overrasket av konklusjonen til Ulrik Eriksen.
    Hvis ÈN filmskaper bruker ÈN spesifikk teknologi til å lage filmen sin, (som tilfeldigvis er like innholdsrik som en haug med bæsj) så betyr vel ikke det at ALLE andre kommer til å gjøre de samme feilene bare fordi de bruker samme teknologi?
    Det ville vel si at alle som noen gang har tatt i samme type kamera som en dårlig regissør lager søppelfilm?
    Tøv.

    Svar på denne kommentaren

  13. Jeg setter spørsmålstegn ved leseforståelsen i forsamlingen. Avslutningsavsnittet til Eriksen lyder «Jeg gruer meg til teknologien som Cameron har brukt, blir mer rimelig og tilgjengelig for regissører med langt mindre talent: når man kan kjøpe ferdiglagde digitale univers, der bevegelsene til ansiktsløse skuespillere blir plassert inn i deres digitale avatarer. Når kameraet kan svinse rundt på regissørens befaling, og ingenting lenger trenger å følge fysiske lover. I det ser jeg ikke filmens fremtid. Jeg ser filmens død.»

    Det turde være temmelig opplagt at det undergangen av et håndtverk som her males på veggen — meget mulig med rette — og ikke en fremtid hvor det ikke lages severdig film. At teknologisk utvikling dreper enkelte håndtverksyrker er ikke noe nytt, og det er heller ikke noe nytt at vi av og til mister noe når dette skjer. C’est la vie. Hvor dramatisk dette er kan man selvsagt diskutere, men foreløpig synes kommentarene her hovedsaklig å være en øvelse i missing the point.

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg registrerer at U. Eriksen kritiserer Camerons «ekstreme romantisering av dette primitive samfunnet» som beskrives i Avatar. Men etter å ha lest anmeldelsen hans så sitter jeg tilbake med en følelse av at Eriksen forfekter det samme synet i sin kritikk av ny teknologi og filmens fremtid.

    Jeg har alltid undret meg over hvordan vi som individer går fra å være tilpasningsdyktige (barn og unge som omfavner ny teknologi og nye muligheter) til gamle menn og kvinner som frykter all endring.

    Når løvehannen og flokkens beskytter en dag overvinnes av en yngre, sterkere løve, så forlater han flokken, slikker sine sår og dør med verdighet. Kanskje vi heller burde lære av disse samfunnene og enten møte endringer med mot eller kapitulere som løver.

    Svar på denne kommentaren

  15. Bra innlegg, og supert at du henviser til Eriksens sak i Morgenbladet. Reagerte sterkt da jeg leste den, makan til gjøk. De fleste kan jo være enig i at selve oppbyggingen av plottet ikke er spesielt orginalt, men historien og eventyret vi blir dratt med på er jo fantastisk.

    Når det kommer til at teknologien kommer til å bli mer utbredt så er også jeg av den oppfatning av at det vil føre mye positivt med seg. Når det blir mulig for hvem som helst å lage utrloige eventyr må det jo komme noe bra, og masse dårlig. Hvordan skulle det kunne ødelgge filmen? Eriksen er en gjøk.

    Svar på denne kommentaren

  16. Øyvind Solstad (NRK)

    @Arne: Hva slags konkrete fag er det du tror vil forsvinne? Hvilke yrker innen film er det som IKKE blir bruk for i et scenario der alt lages digitalt? Man må fortsatt kunne fortelle en historie, fortsatt kunne spille og lage kroppsspråk som mennesker kan kjenne seg igjen i, man må fortsatt kunne ta ordentlige utsnitt, sette lys, ta opp lyd, mikse lyd, lage musikk, lage bildemanus og ha en produksjonsdesign.

    Da mørkerommene forsvant fra avisene var det mange som mistet yrket sitt. Men den kunnskapen de hadde var det fortsatt bruk for; den kunnskapen som sa noe om hvordan et bilde skal se ut, hva som skal belyses og hva som ikke skal.

    De måtte bare lære seg nye verktøy.

    Jeg synes hele redselen for nye verktøy er så gammeldags og har ingen bunn i historiske erfaringer.

    Svar på denne kommentaren

  17. @Øyvind: Jeg har ikke noe ønske om å inngående forsvare Eriksens artikkel, jeg synes nok også han er i overkant dramatisk i sin konklusjon. Jeg synes imidlertid man gjør det litt for enkelt for seg selv ved å avfeie ham som en «alt var mye bedre under krigen»-ludditt. Rent konkret så nevner Eriksen kameraføring — det er opplagt mange imponerende eksempler på dette som mister sin glans i et heldigitalt produksjonsmiljlø. For eksempel er det ganske fascinerende i at man aldri ser kameraet i 360°-panoreringen i speilsalen i Branagh’s «Hamlet».

    Noe av det mest imponerende med godt håndtverk er (ihvertfall for meg) å se ting man vet er vanskelig utført på en måte som gjør at det ser lett ut. Det som er produksjonsteknisk vanskelig i en heldigital omgivelse («hvor stor renderfarm trenger jeg til dette?») er (ihvertfall tildels) kvalitativt forskjellig fra det som er vanskelig under tradisjonell produksjon. Det er vel ikke så rart om elegant turnering av disse «nye» vanskelighetene kan være mer eller mindre fascinerende for forskjellige mennesker.

    Svar på denne kommentaren

  18. @Arne: Det er en selvfølge at man blir imponert av et godt håndtverk, men det er kun i spesielle tilfeller de gir oss (som legger merke til dem) en verdi. Stort sett er det bortkastet å bruke unødvendig kompliserende prosesser for å produsere noe. Det er flott og nydelig at enkelte hus fortsatt bygges med gamle tradisjoner, men de aller fleste bygninger bruker nye teknikker og materialer. Som forbrukere har vi et evig økende behov for mer og større, ikke alltid nødvendigvis bedre. Jeg liker fortsatt å se 2001: A Space Odyssey, men forstår godt at tempoet i filmen er altfor tregt for veldig mange.

    Utviklingen i dette årti har vært veldig på økt funksjonalitet, jeg tror neste årti vil ha stor fokus på økt enkelhet, strømlinjede former og økt behov for innlevelser og følelser. Denne utviklingen vil vi se både i film, datasystemer, bygninger, biler, og alt annet som produseres og tjenester som leveres.

    Svar på denne kommentaren

  19. magne gisvold

    jeg reagerte også på den anmeldelsen, som det reneste vrøvl. man kan jo spørre seg hvor lang tilbake eriksen vil gå for å si at siste teknologiske nyvinning var et gode? evt. lurer jeg på om det er «spesialeffekter» som sådan som liksom er teit? (som noen sier lenger oppe her, så er det et selvmotsigende stykke tekst – på den ene siden er den kritisk til teknologikritikk, på den andre siden teknologikritisk.)

    jeg tror det viktigste med ny teknologi er at det gjør det mulig å a) fortelle historier som vanskelig lar seg fortelle med gammel teknologi (på en god måte), og ikke minst b) gjør det lettere å fortelle gode historier generelt (nettopp ved at _tilstrekkelig_ teknologi blir tilgjengelig for flere, til en overkommelig pris).

    mange mener muligens at «filmhåndverk» bør være å mestre lyssetting, fysisk klipping og liming, etc – men slik jeg ser det handler filmhåndverket om å være i stand til å fortelle en historie gjennom lyd og bilde – altså dramaturgi. teknologien er i seg selv noe man må mestre for å få til dette – men å mestre teknologien i seg selv gjør ikke noen til filmskaper.

    sånn sett skjønner jeg egentlig ikke hva eriksen legger i sitt (implisitte) håndverksbegrep. som sagt: vrøvl.

    forresten er jeg enig i øyvinds oppfatning av filmen – har sett den to ganger nå, til tross for overtydelighet og svulstighet – og likte den like godt den andre gangen.
    på med 3d-brillene, folkens! 😀

    Svar på denne kommentaren

  20. Øyvind Solstad (NRK)

    @Arne: Min eminente filmlærer sa en gang i tiden at det ikke har noen hensikt å bruke dolly på kamera for å vise at du har og/eller kan bruke en dolly. (For uinnvidde; dolly betyr at kamera har hjul og dermed kan skyves bortover studiogulvet).

    Derfor blir ikke en 360-graders pan uten at du ser kamera imponerende med mindre den har noe kunstnerisk å vise. I «Hamlet» har den jo det, men fortellermessig hadde det vært meg knekkende likegyldig om fotograf Alex Thomson er flink til å plassere speil i vinkel og flytte folka sine bort fra bildene til riktig tid, eller om en 3D-mann hadde lagt på alle speilene i bakgrunnen digitalt senere.

    Derfor er scenene i Avatar der Na’viene styrter nedover på Ikranene sine like magesugende som om det hadde vært filmet med et ordentlig filmkamera. Det er ikke måten dette er lagd, men historien det forteller. Og det er der jeg mener Ulrik Eriksen bommer så fryktelig: Han ser ut til å tro at fordi flere kan få tilgang til fantastiske verktøy, så blir det lagd færre gode filmer. Det mener jeg er en håpløs feilslutning.

    Svar på denne kommentaren

  21. Dette synes å koke ned til hvordan man verdsetter film som kunst. Jeg har ikke lyst til å spekulere mere i hva Eriksen synes og mener, men det virker ihvertfall som de fleste opponentene hans her opphever fortellingen til det viktigste i sin bedømmelse. Det er selvsagt legitimt, men det bør være rom for å anerkjenne at hver særegne form også har egne kvaliteter og at andre kan prioritere disse høyere eller lavere. Malerier og fotografier representerer samme motiver i forskjellig form, og på samme måte som balansen mellom disse har forskjøvet seg over tid er det ikke helt urimelig å tro at større utbredelse av digitale sett vil forskyve bransjens kollektive erfaring vekk fra klassisk filmproduksjon. Det er selvsagt ikke gitt at dette er et nullsumspill, men det er nærliggende å mistenke at det er nettopp det Eriksen frykter.

    Men ok. Jeg tror jeg sier meg ferdig med å agere djevelens advokat her.

    Svar på denne kommentaren

  22. Karl Andreas Wig

    «Akkurat som DV-kameraene førte til millioner av teite videoer på YouTube, så førte det også til Lars Von Triers dogmer og fantastiske filmer som “Festen”.»

    Disse dogmefilmene ble da vitterlig ikke skutt på DV? Jeg KAN ta feil, men jeg mener dogme-manifestet (det høres så idiotisk ut når jeg skriver det sånn) spesifiserer 35mm film, og at filmene du nevner (iallefall Festen og de fleste til Von Trier) oppfyller Dogme-kravene – ifølge dem selv iallefall.

    At de SER billige og videoaktige ut er vel uansett noe mangelen på ordentlig lyssetting sørger greit for på egen hånd?

    Svar på denne kommentaren

  23. Christian Schiffer

    Ulrik Eriksens høres ut som Paven som tordnet over at boktrykkerkunsten ville føre til at den gemene hop skulle kunne lese Bibelen selv.

    En patetisk mørkemann, hvis meningsytring er et nådeløst sløseri med trykksverte og båndbredde.

    Svar på denne kommentaren

  24. Det er verdt å trekke inn ein annan kommentar som kom nyleg. Grunnen til at vi ikkje har fått nokon norsk Bergmann er at norske filmregissører gjennomsnittleg får regissere 2-3 filmer i løpet av karrieren. Bergmann gjorde 10 filmer før han slo gjennom. Hvis teknologien lar manusforfattere og regissører køyre på med filming uten location, eigne lys og lydfolk, ja kanskje nesten uten skodespelere, så kan dei lage mykje meir film for dei same pengane. Som svenneprøver så er det uovertruffent.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Rasmus Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.