nrk.no

Det beste fra LeWeb: Marissa Mayer

Kategorier: Det sosiale nettet, Forskning, Konferanser og messer & Nettjenester


Hvorfor er nyhetssaker på nett de samme som på papir? Og hvorfor kommer ikke oppdateringer i artikkelen i samme artikkel? Hvorfor bygges ikke saken ut slik at samme sak gir full oversikt? Hvorfor poster man seks artikler med nesten samme info?

Marissa Mayer 2

Marissa Mayer i samtale med Micheal Arrington på LeWeb 2009 – foto: Øyvind Solstad/NRKbeta.no – med en Creative Commons lisens.

Dette er et av de mange temaene Marissa Mayer tar opp når hun snakker med TechCrunchs redaktør Michael Arrington under LeWeb i Paris foreleden. Marissa Mayer er visepresident for Search Products and User Experience hos Google – en utrolig skarp dame som ikke lar seg vippe av pinnen av Michael Arrington som både er beryktet og beundret for sin kunnskap og tyngde i teknologiverden.

Hun snakker om «the hyperpersonalized news stream», der du kombinerer live nyheter fra store nyhetsleverandører som NY Times, CNN og NRK, med sosiale medier, hva vennene dine har bidratt med og søk.

Hun snakker om «konflikten» med Robert Murdoch som truer med å fjerne avisene side fra Googles søkeindeks, om Chrome og Chrome OS, om søk som kjenner igjen personer, gjenstander og steder på bilder og video, om hvordan fremtidens søk i høy grad vil blande dagens søk, dine sosiale nettverk og preferanser. For å få til «the perfect search engine» må vi ha nye standarder, APIer og en ny tankegang for søk.

Her er videoen – 33 minutter om søk i fremtiden (eller se videoen på ustream)

10 kommentarer

  1. Paul K Egell-Johnsen

    Jeg synes et problem med å utvide en eksisterende artikkel er den at hvis jeg husker at det var en artikkel som var sånn og slik, da har jeg problemer med å finne den igjen i ettertid om den er endret, spesielt hvis bilder, tittel og ingress endres.

    Videre er det et spørsmål om troverdighet, hva er sannheten? Hvor er etterretligheten hvis enhver artikkel kan endres og man ikke kan se hvordan den så ut på publiseringstidspunktet?

    Hvis versjonering er tilgjengelig for leserne slik at de kan se artikkelen i alle publiserte utgaver, da begynner vi å nærme oss noe som i hvertfall ikke truer troverdigheten, men det løser ikke mitt første problem.

    Egentlig savner jeg en slags internet archive på hvert enkelt nettsted. La meg se hvordan forsida på aftenposten så ut kl 15.00 fredag 11. desember 2009. Det er ikke noe som brukere trenger, men for troverdigheten til avisa har det noe å si.

    Det er også irriterende å finne gamle artikler i f.eks. Dagbladet via en søkemotor, for deretter å komme inn på en maltraktert arkivert utgave av den.

    Noe som jeg også har tenkt på innimellom er det at en artikkel bytter reklamer over tid (til de forsvinner i arkiverte utgaver, ref Dagbladet, VG). Det gjør jo at spesielt kontroversielle sammenstillinger av tekst og reklame ikke er tilgjengelig for offentlig anskuelse og latterliggjøring i ettertid, med mindre noen tar en screenshot der og da.

    Jeg tipper en del historikere synes det er et problem også. Bare se på hvilken sammenheng som går tapt når man ikke vet hva som var reklamen samtidig med at artikkelen ble skrevet. Hva var tidsånden?

    Jeg vet ikke hva Marissa mente med «Hvorfor er nyhetssaker på nett de samme som på papir? «, jeg var ikke der og dere har valgt å ikke utdype det, men så vidt jeg kan se er det mye som dukker opp på nett som ikke dukker opp på papir, og jeg mener å ha sett forsider på VG, Dagbladet og Aftenposten over saker som ikke har vært på nett (men det kan selvsagt ha gått meg hus forbi).

    Dagbladet pleide forøvrig å ha noen lange flotte features på nett som ikke kom på papir, men til min sorg oppdaget jeg via et google søk at de sluttet med det for over ett år siden 😛

    Dessverre virker hennes idéer om søk til å underbygge det som Googles CEO Eric Schmidt sa for et par dager siden: «If you have something that you don’t want anyone to know, maybe you shouldn’t be doing it in the first place.» Hva har skjedd med «Do no evil»?

    Det som ligger under er at dess bedre de blir på å samle sammen info om deg, dess mer penger kan de tjene på reklame som treffer akkurat deg. Reklame i seg selv er ikke noen dum idé, men jeg liker ikke tanken på at så mye info skal gis til reklamebyråer og firmaer.

    Jeg ser for meg dette som er så hipt nå, augmented reality, som en ny plass for reklame. I stedet for å få info om Callao Caves når jeg retter iPhonen mot dem, får jeg opp en reklame for en av de lokale guidene som lever av å dra deg med på pakketurer også til lokale håndverkere.

    Jada, man kan sikkert filtrere med mer, men hypotesen om «the long tail» viser at de færreste prøver seg på de mer avanserte funksjoner som kommentering, rating, favoritter mm. Det er et lite fåtall som lager det meste av støyen.

    Tar man det med i betraktningen blir de fleste enkle bytter for alle som ønsker å «treffe dem med markedsføringen».

    Urgh, høres ut som en 68′ selv om jeg er født noen år senere 😛

    Svar på denne kommentaren

  2. Paul K Egell-Johnsen

    Det å bytte ut bilder gjør jo mange aviser daglig. Først er det et bilde og så dukker det opp et annet senere. Slikt er egentlig journalistisk uholdbart så vidt jeg forstår etikken.

    Titler endres også. Presset om å publisere tidlig, ofte og helst før konkurrentene, gjør at feil blir gjort, dårlige titler brukes fordi man må ut med saken, og det blir konkurranse om hvem som først putta skattelistene på nett. Kvaliteten blir deretter, og noen ganger skjer «glipper», slik som når Dagbladet publiserte valgdagsmålinger en liten stund før kl 21.00 på valgdagen i år.

    Jeg lurer på om alle disse etiske problemstillingene ble tatt opp i debatten. Jeg hater embedda videoer uten transcripts. Noen som var der for kommentere og fortelle om etikk i det hele tatt surrer rundt i hodene til Marissa, eller ei.

    Svar på denne kommentaren

  3. Paul K Egell-Johnsen

    BTW, jeg jobber i NRK og har tatt et par semestre om journalistikk i det siste, men tanken om endringer av forsider og artikler mm. har jeg hatt i minst ett tiår. Jeg har alltid vært opptatt av å kunne versjonere f.eks. artikler og å gjøre dem tilgjengelige.

    Og da er det greit å kunne gi kudos til f.eks. Wikipedia som har det på alle sine artikler, med diff slik at man kan sammenlikne endringer over tid.

    Et annet nikk kan gies til Open Publishing sites som mener at etterrettelighet (transparancy) er viktig, og som har med det jeg har nevnt over å gjøre. Hvis en artikkel trekkes tilbake bør ikke en url forsvinne. Da bør det stå på sida hvorfor man har fjernet artikkelen, og det aller beste er selvsagt å vise originalen med tydelig info om hva som er skjedd.

    REDIGERING: Wikipedia artikkelen sier ikke noe av det jeg sier ovenfor, det var en modul i Drupal som heter «Hidden» som var min kilde. Jeg leste bare første linja av artikkelen i Wikipedia og leste først etterpå resten. En helt klar journalistisk tabbe. Sjekk dine kilder.

    Grunner til at en artikkel trekeks vekk kan være mange: brudd på norsk lovgiving, journalisten har juksa, researchen har svikta, mm. Men man burde si i fra! Jepp det er pinlig, men troverdig.

    Så vidt jeg vet er det ingen seriøse norske aviser som følger denne seriøse linja…

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg er enig i at man burde kunne referert til gamle artikler på et vis. Måten wikipedia gjør det på hadde vært fin å sett på nettaviser, absolutt.

    Men jeg synes det er utrolig irriterende å lese en artikkel også finne ut etterpå at alt der var utdatert og helt uinteressant fordi ny informasjon har kommet frem.

    Som forbruker ville jeg mye heller sett EN stor oppdatert artikkel, fremfor mange forskjellige.

    Noe helt annet: Dette hun sier om at søkeresultat tar med hvor i verden jeg befinner meg og gir resultater ut ifra det synes jeg er utrolig irriterende. Jeg vil heller lese på et relevant engelsk nettsted enn et halvveis relevant norsk. Jeg vil heller ha mulighet for å legge til «location:norway» eller noe slikt.

    Svar på denne kommentaren

  5. Akkurat det med at søkeresultater tar hensyn til hvor du befinner deg er noe som har vært både til litt irritasjon og litt morro.

    Siden jeg reiser endel og tilbringer en del tid med å surfe over satellitlinker får jeg akkurat nå nederlansk reklame fra google, og det kan jeg ikke lese så den reklamen kan ikke akkurat kalles effektiv. Og det gjør jeg altså ofte selv om jeg velger google.com og dermed explisit sier at jeg ønsker å snakke engelsk. Søkeresultatene ser faktisk ut til å bli mindre påvirket enn reklamen, litt festlig.

    Svar på denne kommentaren

  6. Uka som gikk (49+50)

    […] I år var Øyvind NRKbetas utskremte på LeWeb og han kommer til å dele sine inntrykk i dagene som kommer. Han var spesielt imponert over Gary Vaynerchuck og Marissa Mayer. […]

    Svar på denne kommentaren

  7. Paul K Egell-Johnsen

    Jeg kan forsåvidt være enig med deg i at det å lese en gammel artikkel enn en ny er irriterende, men siden du ser på deg selv som forbruker må man vel kunne si: «caveat emptor».

    Journalister kan gjøre feil. Det er fair når man i f.eks. NYT kan lese en artikkel, finne en fotnote i den, og følge den og lese en kommentar om at setningen er endret i ettertid pga en eller annen form for feil. Det er ikke like redelig når endringer skjer i flere norske medier uten at man vet hva som er endret eller til hvilket tidspunkt.

    En lang oppdadert artikkel uten noen som forteller om hva som er endret er et større problem enn om du leser en gammel artikkel, mener jeg. Du kan alltids søke deg fram til nyere artikler, men vi kan ikke se hva som har skjedd i artikkelen.

    Jeg synes det rett og slett er uetisk at det er så lett å endre artikler i en ordenlig nettavis, eller å fjerne dem. Med redaktører, vær værsom plakaten, redaktørplakaten, tekstreklameplakaten mm, har en ordentlig avis inngått en avtale med leserne, og en del av avtalen er i bunn og grunn at trykket er trykket og sendt er glemt. Men det er aldri glemt, det er alltid dokumentasjon.

    Den dokumentasjonen er der antakeligvis i avisenes publiseringssystemer, men det at man viser at det kan endres, og gjør endringer, det endrer folks oppfatning av hva en avis er og hva den gjør. Det er et problem for alle som driver med journalistikk i det lange løp.

    På papir kunne man ikke gjemme bort en dumhet, men det kan vi gjøre elektronisk. Jeg skriver min kommentar i full fart. Og i 10 minutter kan jeg endre den, om jeg har skrevet feil, stavet feil, brukt feil preposisjon eller et utall av alle de andre feilene jeg gjør når jeg skriver fort.

    Hehe, jeg vet ikke om kommentaren min faktisk er publiser i de 10 minuttene eller om jeg lures til å lese alt omigjen fordi jeg ser klokka tikke. Det siste tror jeg faktisk fungerer psykologisk 🙂

    Poenget er at når aviser kan endre noe, om bare kommafeil, da taper man troverdighet og etterrettelighet. Tilliten til mediet forsvinner. Selvsagt vet vi at det er slik. De fleste endringer er uvesentlige, blir ikke lagt merke til, inntil den som gjør at folk mister tillit.

    Jeg hadde en blogg oppe tidligere i år og når jeg så jeg hadde skrevet feil, så endret jeg på det. Jeg syndet mot det jeg sier ofte fordi muligheten til å gjøre det er der og fordi at det at noen bryr seg var liten. Men det blir en uvane, noe jeg ikke tenker over, og en dag, kanskje jeg gjør en endring som er viktig, slik at endringen blir fokusert på framfor helheten.

    Miks inn behovet for å være først til å publisere. Til å bli lenket til. Til å havne på Twingly, til å bli twittra om, til å bli blogget om, til å trekke til seg reklame.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jan Erik Gulliksen

    Googel Wave har en Playback funksjon denne kan du bruke for å se hvordan bølgen har utviklet seg fra starten. Med et slikt verktøy kan man se hvordan en nyhetssak har utviklet seg over tid. Ellers så har man kildekode verktøyer som viser endringer fra en versjone til en annen. Lykke til!

    Svar på denne kommentaren

  9. Paul K Egell-Johnsen

    Vel, SVN og slikt er ikke noe som blirt lært bort på journalistikk, i hvertfall ikke der jeg studerer. Bør vel også få med seg rsync/cron for å ta backup til eksterne enheter, for en journalist bør ikke stole på å bruke backup til en eller annen server.

    TILLEGG: Jeg må legge til at jeg ovenfor tenkte på forpliktelsen i forhold til kildebeskyttelse.

    Waves playback kan kanskje være noe å emulere for artikler. Med en tanke tydligere GUI kan det nok fungere.

    Svar på denne kommentaren

  10. Odin Hørthe Omdal / Velmont

    Paul K Egell-Johnsen: Eg hev lengje sysla med eit nytt publiseringssystem for netaviser og hev tenkt litt på arkiveringsproblemet, men ikkje versjonskontrollen. Automatisk versjonskontroll som Wikipedia høyrast utruleg smart ut, men det spyrst kor enkelt det er å «selja det inn» til dei andre. Det er det med å stå åleina å visa alle feili sine offentleg når ein berre er ei studentavis.

    Men eit problem eg sjølv hev tenkt ein del på er uppdatering av designet o.l. Me uppdaterte for litt sidan vevbunaden, og då er det slik at alle artiklane bak til 2001 fekk ny utsjånad. Det er ein heil haug av dei, og dei er ikkje laga for den bunaden. Dessutan er det noko med at innhaldet og netbunaden ikkje heng heilt saman.

    På den andre sida er det eit problem at folk som kjem frå søk vert hengjande fast i «den gamle» versjonen. For korleis skal eg kunna visa dei nyaste sakene og relaterte saker på ei gamal side? Frå eit historisk perspektiv so *vil* me ikkje visa dei siste sakene, men helder visa dei sakene som var nye då den artikkelen var ny. Men kva då med uppdateringar o.l.? Der må jo sjølvsagt ein-artikkel-som-herskar-alle vera ei føremon, sidan artikkelen då vert uppdatert heile tidi, men det er framleis eit problem med at du ikkje fær lenkja til nyare ting. Og kor tid skal avisi verta fryst i tid for «folk flest»? Kannhenda er det ikkje lurt å gjera det i det heile teke men berre halda fram slik me gjer.

    Elder kannhenda laga ein funksjon som segjer «sjå denne sida slik ho eigentleg såg ut då ho sist vart uppdatert». Og so må me lagra ein rendra html-versjon av sida slik. Hmmm. Det høyrast faktisk ut som ei brukande løysing. Då viser me eigentleg dei nye sidene, men hev ein måte å visa korleis sida såg ut. Kann hava det same på framsida, taka vare på ein versjon i vìka (avisi eg jobbar for er nok ikkje interessant nok til å taka vare på oftare).

    Hmm. Det heile er veldig interessant. 🙂

    Korleis kann me gjera netnyhende/netaviser betre? Det vert jo mykje snakk, men hadde vore moro å fengje noko av det sett ut i livet.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Hallvor Engen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.