nrk.no

Storbritannia frigir også kartene

Kategorier: Nettjenester & Nettkultur


Fra 1. desember frigis en rekke kart fra Statens Kartverk. I går kunngjorte også den britiske regjeringen at de også frigir kart, fra det som kalles Ordnance Survey. Men i motsetning til i Norge, frigis kartene også til kommersiell bruk.

liverpool

I motsetning til i Norge hvor nyheten ble kunngjort gjennom en artikkel på Kartverkets nettsider, slo britene skikkelig på stortromma. Statsminister Gordon Brown hadde med seg Tim Berners-Lee på lanseringen og kalte dette frigivelsen av kartene for et bevis for at ledelse av et land må være smartere i en digital verden:

We live in exciting times; a digital age of high-speed communications and information just a click away that is transforming our daily routines. Technological advances and rising customer expectations are revolutionising how we all do things. Today’s announcement responds to the demands for better use and access to data held by government. In this new world, smarter government is not an option but a necessity.

Minister for Digital Britain, Stephen Timms, som har ansvaret for prosjektet ‘Making Public Data Public’ så på dette som svært viktig for Storbritannia:

This is an important step in our public data strategy. About 80 per cent of public sector data mentions a place. Making Ordnance Survey data more freely available will encourage more effective exploitation of public data by businesses, individuals and community organisations.

Hele Europa?

Det er liten tvil om at det er viktig for åpne kart at et inflytelsesrikt land som Storbritannia frigir kartene. Det blir spennende å se om andre land følger etter. Her i Norge går diskusjonen friskt om Statens Kartverk egentlig har frigitt dataene. Kritikerne mener at dataene fortsatt er låst i Kartverket, og at det bare er visningene av kartdataene som er frigitt.

Avisen The Guardian ser på dette som en seier, men at det er mye igjen. De starten kampanjen «Free our data» for to år siden, og har selv lagt ut en rekke datasett som folk kan fritt bruke.

Two years ago, we launched our Free Our Data campaign on an act of faith. We knew that making the government’s information available freely – and for free – for re-use by individuals, charities, academics and entrepreneurs was the right thing to do. What we did not know was precisely how much richer Britain could be as a result.

The Guardian har beregnet at Storbritannia som nasjon kan tjene 156 millioner britiske pund på å frigi alle kartene, mens utgiftssiden bare blir på 12 millioner pund. Netto fortjeneste vil bli 1,3 milliarder norske kroner.

Så kan man spørre hvorfor ikke noen har gjort et tilsvarende regnestykke for full frigjøring av Statens Kartverks mange kartdata…

6 kommentarer

  1. Paul K Egell-Johnsen

    Jeg mente å huske at noen hadde kikket på hva Statens kartverk har i inntekter og utgifter, og jeg fant en Digi artikkel Regjeringen sletter Norge fra Kartet:

    I årsrapporten kommer det frem at Statens kartverk hadde totale inntekter på 757,1 millioner kroner i 2007. Da blir 10 millioner fra salg av «analoge produkter» og 24,6 millioner fra salg av «digitale produkter» småpenger.

    Det er ikke akkurat en analyse av hva det vil koste dem å distribuere kartene, men det viser hvor lite de faktisk tjener (i forhold til det de får i andre overføringer) på salg av sine produkter kommersielt. 35 millioner er selvsagt ikke småpenger.

    Kanskje NRK burde (og gjør jo forsåvidt det) lage en liknende aksjon i Norge? Vi lar jo folk se våre programmer på NettTV og høre dem på Nett Radio, og NRK samarbeider jo med DNMI og DNT om hhv yr.no og ut.no (fantastiske navn, forøvrig all kudos til dere smarte folk som har funnet dem).

    Svar på denne kommentaren

  2. Det er gamle tall man viser til i artikkelen. I 2008 tjenete kartverket ca 40 MNOK på direkte salg av digitale kart. Fortsatt «småpenger,» dog.

    MEN, i tillegg betaler Kommunenene ganske mye penger for kartene, nærmere bestemt gjennom såkalt samfinansiering på ca 200MNOK

    Fra årsrapporten 2008:
    «De geodetiske oppgavene, kartleggingen av
    norskekysten og sjøområdene og forvaltningsoppgavene
    er finansiert fullt ut over
    statsbudsjettet (statsoppdraget). Arbeidet
    med å etablere og forvalte basis geodata
    over landområdene skjer i stor grad i samarbeid
    med kommuner og andre store offentlige
    kartbrukere gjennom samfinansiering
    innenfor Geovekst-samarbeidet.»

    Frigir man kart må man anta at også disse inntektene vil falle bort, så den statlige mer-regningen for å frigi digitale kart til kommersiell bruk vil ligge nærmere 240 MNOK enn 40.

    Likevel mener jeg bestemt at dette er viktig og riktig å gjøre. Bruk av crowdsourcing vil kanskje kunne presse regningen ned noe, men kartverket vil nok fortsatt trenge økte statlige rammer på tresifret MNOK, kanskje opp mot en halv milliard.

    Svar på denne kommentaren

  3. Om staten skal vurdere dette burde det jo gå an å se på hele den økonomiske pakken. Om staten overtar en kostnad fra kommunene på 240 mill ved å bevilge pengene direkte til kartverket, burde det jo gå an å kutte overføringene til kommunene tilsvarende.

    Det er sikkert flere kompliserte ting i finansieringen, men utgangspunktet burde være at ca 5% av finansieringen er privat, 95% offentlig. Da er det kort vei til 100% offentlig og kartdata til alle.

    Svar på denne kommentaren

  4. I tillegg til finansieringen fra kommunene og en rekke offentlige organer, er det også andre aktører som bidrar i «spleiselaget». Det fremgår av Stortingsmeldingen om Norge Digitalt at Telenor og Energiverkene bidrar med ca 8% hver. Ettersom dette (i motsetning til statlige og kommunale virksomheter) er aktører som er konkurranseutsatt og derfor er unntatt fra offentlighetsloven, må vi anta at de må få betalt for sitt bidrag dersom dataene blir gratis tilgjengelige for konkurrentene deres.

    Jeg noterer meg forøvrig (fra artikkelen «Re-mapping the future for Ordnance Survey – making public data public» som det er lenket til tidlig i bloggposten) at også Storbritannia vil fortsette å ta betalt for høykvalitets kartdata.

    Det skjer spennende ting når det gjelder frigiving av offentlige data i flere land for tiden. I Norge prøver Teknologirådet å se på hva som kan gjøres for å få til økt tilgang til offentlige data (både hvilke data som kan/bør frigis, hvilke formater som er ønsket, hvordan det bør gjøres i praksis mm). Vi vil veldig gjerne ha innspill. Kommenter gjerne under bloggposten Hva kan vi få til med offentlige data?

    Svar på denne kommentaren

  5. Uka som gikk (48)

    […] i Storbritannia gjør Kartverket som her i Norge; frigir kartene. Forskjellen er at britene slår på stortromma og frigir mer data, og er tydeligvis mer stolt av det siden både statsminister og […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Storbritannia gir dataene til folket Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.