nrk.no

40 år gammel – hva nå?

Kategorier: Internett & Nettkultur


29. oktober 1969 ble den første overføringen mellom to datamaskiner gjennomført, på det som het ARPANET – forgjengeren til internett. Det første som ble sendt var rett og slett ordet «login».

Overføringen av de to første bokstavene gikk fint, men så tryna systemet og det tok en time før det var oppe igjen en time senere og overføringen kunne fullføres. Med andre ord er det lite som har endret seg på 40 år! Her er loggen fra den første overføringen:

ARPANET-login

The first message ever sent over the ARPANET (sent over the first host-to-host connection) occurred at 10:30 PM on October 29, 1969. It was sent by UCLA student programmer Charley Kline and supervised by UCLA Professor Leonard Kleinrock. The message was sent from the UCLA SDS Sigma 7 Host computer to the SRI SDS 940 Host computer. The message itself was simply the word «login.» The «l» and the «o» transmitted without problem but then the system crashed. Hence, the first message on the ARPANET was «lo». They were able to do the full login about an hour later.

Ikke bygd for raketter

En populær myte om internett er at det ble funnet opp for at USA skulle kunne fyre av atomrakettene sine selv om linjer mellom kommandosentraler og raketter ble ødelagt. Det stemmer ikke helt. Nettets grunnstruktur var slik at det kunne finne alternative veier hvis hovedveien ble ødelagt, men det kom av at utstyret som ble brukt var dårlig og ofte brøt sammen, selv uten atombombeangrep. Nettets hovedformål var heller ikke å være transport av dødelige beskjeder til atommissiler, men heller å knytte sammen store datamaskiner ved forskningssentre rundt om i USA;

ARPANET came out of our frustration that there were only a limited number of large, powerful research computers in the country, and that many research investigators who should have access to them were geographically separated from them

40 år – og nettet er alt usynlig

Så her er vi i 2009 – 40 år har gått og internett har gått fra å være fantastisk, via vanlig til usynlig. Akkurat som med elektrisiteten i veggen tenker du sannsynligvis bare over nettets eksistens når det er borte. Det er en så integrert del av ditt daglige liv at det ville være utenkelig å være foruten. Reiser, video, nyheter, underholdning.

Hva med de neste 40 år? Husker du science fiction-novellene dere vi i år 2000 bodde i hvite hus høyt oppe i lufta, middag var en rød pille og vi fløy antigravitasjonstallerkner til jobb? Sånn ble det ikke. Hvordan ser internett ut om 40 år? Her er hvordan bilen så ut da den var ca. 40 år:

ford

Bilde av gynti_46, med en Creative Commons-lisens

Hva skjer de neste 40 år?

24 hestekrefter (gressklipperen din er antageligvis kraftigere), toppfart på rundt 65 km/t og tre gir. En viss utvikling… Det ambisiøse spørsmålet er hva du tror vil skje med internett de neste 40 år? Hvordan ser internett ut 29. oktober 2049?

Vi lagrer alt sammen og tar det fram og ler oss i hjel av det om 39 1/2 år!

20 kommentarer

  1. Espen Hobbesland

    En bil er fremdeles bare en bil, slik den var da den var 40 år gammel. Den har fremdeles ikke begynt å fly eller gjøre andre ting, som den ikke kunne da. Men den har blitt raskere og mer effektiv. Og vi har tatt i bruk ny teknologi i bilen for å forbedre måten vi bruker den på. GPS. Elektriske biler.

    Det har ikke skjedd store forandringer i idéen bil, for det var i utgangspunktet en ganske god idé. Vi har bare forandret på måten vi bruker bilen, hvordan vi kombinerer den med annen teknologi, oppgraderer den for å gjøre den mer effektiv og bruker den mer.

    Mulig det er dette som vil skje med internett også. At det blir raskere, mer effektivt, mer brukt og tatt i bruk i nye og uventede sammenhenger. Mens selve idéen om internett forblir den samme.

    Svar på denne kommentaren

  2. Om 40 år er jeg redd internett, slik vi kjenner det i dag, er ødelagt. Jeg har et litt Orwells’k 1984 pessimistisk syn på dette. Jeg frykter for at man vil ha to nett, et Det Offisielle Internett, kontrollert av myndigheter og kommersielle interesser, og et undergrunnsnett for den frie tanke. Idealister løper rundt og setter opp ulovlige mobile sendere (?) som fungerer noen timer, helt til politiet kommer og plukker dem ned.

    På den annen side – om 40 år er ikke jeg lenger på nett uansett 🙂

    Svar på denne kommentaren

  3. teknisk sett er bilen en vogn uten hest.

    og om en ser på internet på samme måten, så er det en videreutvikling av telegrafen, via telefonen, til det vi har i dag.

    den store forskjellen mellom en telegraf og dagens internet, er at takket være noen smarte koder, så kan flere telegrafer sende på samme streng, samtidig.

    pokker og, det var en tid hvor en måtte sette av en ledning (ja, det var i praksis flere men for samtalen sin del så var det en lang ledning) helt fra tromsø til oslo om en skulle ringe, og ingen andre kunne bruke den samme linjen mens samtalen var i gang.

    men nå har samme kabel gjerne 1000 samtaler, gjerne med video ved siden av lyden.

    jeg tror endringen vil være at mobilen blir en router, altså mesh nettverk.

    at om du skal sende data fra deg selv til naboen så går trafikken bare mellom deg og naboen, den rører ingen sentrale bokser hos isp eller andre, men om du skal til andre siden av planeten så vil trafikken hoppe fra mobil til mobil til den treffer en isp-mast, for så å gå i jord eller retningstyrt EM fra isp til isp.

    men utover det tror jeg at jeg sier meg enig med espen, selve konseptet internet, pakkebasert digital overføring av data, forblir det samme. Men hva dem dataene vil bestå av kan ingen gjette i dag.

    for å si det slik, både datamaskinen og internet har blitt modne, og den virkelige utviklingen ligger i dag i høyere systemer, og da i programkode, og hvilke tjenester slike kan tilby.

    en observasjon kan være hvilken makt twitter og lignende kan gi, når en har en større gruppe som følger en. Bare observer hvordan det gikk når adam savage skrev en sur tweet angående roaming-prisene til at&t.

    twitter, facebook, og hva pokker som kommer etter er hva redaktørledere eller en fullsatt wembley stadium har vært oppgjennom historien.

    så lenge hvem som helst kan slenge en ny pakkestrøm i ett nytt kodingsformat over samme tcp/ip som resten av verden, så vil ting være fullstendig uforutsigbare.

    skål for 40, og enda en skål for 40 til, eller kanskje 400?

    Svar på denne kommentaren

  4. Det veeeeldig få vet, er at en av de to programmererene på Arpanet prosjektet, Dave Walden fra BBN i Boston, deretter jobbet ett år i Norsk Data. ND fikk dermed en versjon av Arpanet, som senere ble ND’s standard nettverkstilbud NSB og CERN.

    På CERN jobbet ND sammen med bl.a. leder for kontorsystemer,Robert Cailliau, som eksperimenterte sammen med Tim Berners Lee med å utvikle Enquire på ND’s Sintran maskiner. Enquire ble senere av Tim videreført til å bli World Wide Web.

    Verden er liten, og Norge er midt i den.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det veeeeldig få vet, er at en av de to programmererene på Arpanet prosjektet, Dave Walden fra BBN i Boston, deretter jobbet ett år i Norsk Data. ND fikk dermed en versjon av Arpanet, som senere ble ND’s standard nettverkstilbud – levert til bl.a. NSB og CERN.

    På CERN jobbet ND sammen med bl.a. leder for kontorsystemer,Robert Cailliau, som eksperimenterte sammen med Tim Berners Lee med å utvikle Enquire på ND’s Sintran maskiner. Enquire ble senere av Tim videreført til å bli World Wide Web.

    Verden er liten, og Norge er midt i den.

    Svar på denne kommentaren

  6. Tor O – Dette er riktig og er så vidt nevnt i en bok om internetts barndom. Jeg leste den for noen år siden og aner ikke hvor jeg har gjort av den. kanskje forsvunnet i diverse flyttinger…

    amazon.com/Where-Wizards-Stay-Up-Late/dp/0684832674

    Boken kan absolutt anbefales om du kan få tak i den.

    En av de som var aktive i norsk teknologimiljø het Bjarne Kjøsnes. Han var med på å sette opp første router som routet videre fra Norge ned til Sveits så vidt jeg husker. Kan være at det var til CERN.

    Her er for øvrig en webside med mere info enn det boken har: chick.net/wizards/

    Svar på denne kommentaren

  7. Internett har en grunnstrukturen (TCP/IP blant annet) som ble laget for å tåle upålitelige forbindelser mellom relavtivt få maskiner og hvor ingen hadde som mål å ødelegge. I dag er situasjonen annerledes. Det blir spennende om nettet fortsetter å være som i dag og med mer nettkriminalitet, eller om vi får et tungt, sikkert system med større begrensninger. Forhåpningsvis kommer det noen smarte hoder som kan ta det beste med fra begge sider.

    Svar på denne kommentaren

  8. Fin artikkel, men stygg overforenkling i innsalget på forsiden til nrk.no: «40 år siden verdens første dataoverføring».

    Dataoverføring er ikke synonymt med internett – på sett og vis kan man godt argumenter med at telegrafen bedrev dataoverføring allerede på 1800-tallet, teleprintere var i drift under 2. verdenskrig, og modemet var oppfunnet lenge før internett så dagens lys… ARPANET var vel heller ikke verdens første forsøk på knytte datamaskiner sammen i et nettverk.

    Joda, jeg vet at dette er pirk og flisespikkeri, men for et teknologi-interessert publikum kan dette faktisk være et interessant skille 🙂

    Svar på denne kommentaren

  9. Takk til bokreferanse.
    Se også:
    How the Web was Born: The Story of the World Wide Web (Paperback)
    James Gillies (Author), Robert Cailliau (Author). Svært detaljert fremstilling, der også Norsk Data er nevnt.

    Boken The Dream Machine: J.C.R. Licklider and the Revolution That Made Computing Personal by M. Mitchell Waldrop (Paperback – Aug 27, 2002) yter også Ole Johan Dahl og Kristen Nygård en viss rettferdighet. Alan Kay tok deres modifiserte Algol versjon (Simula) til Palo ALto Research Centre og laget Smalltalk. Dermed fikk vi object oriented programming.

    …eller, for den saks skyld: http://www.norsk-data.no

    Tim Berners Lee skrev: Weaving the Web: The Original Design and Ultimate Destiny of the World Wide Web (Paperback) – intet stort litterært verk, men med en del sentrale fakta.

    Om pirket: Selvsagt riktig. En riktigere tittel: 40 år siden Internet revolusjonen startet – eller noe sånt.

    Svar på denne kommentaren

  10. hvis internett ligger veldig lavt over havoverflaten vil det nok være oversvømt om 40 år ;);)

    om 40 år består backup i å sende ut data og la det gå i en sløyfe rundt om kring på nettet..
    om 40 år er internett direkte integrert i cpu’en slik at hastigheten er den samme på ekstern kommunikasjon som intern lagring
    om 40 år har vi en boks bak øret som kobler nettet direkte til hjernen. visning på «storskjerm» på hornhinna og impulsstyring av det meste.
    om 40 år er jeg gammel og grumler over dagens ungdom og forteller historier ingen vil høre på om den gangen vi fikk mobiltelefoner og grillet hodet med senderen.. og at det kostet 7kr pr min å ringe.. og at de veide 10kg+

    MrM

    Svar på denne kommentaren

  11. Om 40 år? Aner ikke. Men innen 5-10 år tror jeg vi kan spå:

    Slik som flere andre har vært inne på tror jeg ideen om internett vil være den samme, men bare mye høyere hastighet og penere/mer brukervennlige løsninger.

    Det finnes ikke lengre optiske media, alt er digitalt over internett. Det vil ikke være enorme krav til hardware, ALT kan streames, det være spill, filmer, regneark, tekstbehandling, bildebehandling, videobehandling osv osv.

    Internett på mobiltelefon kommer til å ha en fast månedspris uansett bruk. Dette gjør at alle tar i bruk surfing på telefonen og «mobile» versjoner vil finnes av alle nettsteder.

    All videostreaming vil være i åpene formater, som gjør at flash o.l. vil miste stor markedsandel.

    Svar på denne kommentaren

  12. Som nevnt her er IPv6 en av de store endringene som kommer (som NRK altså burde være bedre forberedt på), og det blir interessant å se hva slags praktiske endringer det fører med seg. Når man går fra at IP adresser er noe man må spare på til noe man har overflod av vil det kunne endre ting. Plutselig kan internet leverandøren gi deg minst 1000 faste offentlige IPer, isteden for kanskje en fast IP. Da kan plutselig alt mulig få en IP og snakke med verden og hverandre og verden kan også snakke tilbake siden man ikke lenger trenger å kjøre NAT mot internet.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Trond K Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.