nrk.no

Revolusjonen ligger i brukeropplevelsen

Kategorier: Design & Kommentar


Hva er viktig når man prøver å analysere hva som blir «det neste store»? At revolusjonen ligger i brukeropplevelsen og ikke i teknologien.

IMG_0553

Da jeg twittret dette ble jeg også gjort oppmerksom på at Clay Shirky har sagt noe av det samme. I følge @carlcristian noe i retning «Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.»

Og for at samfunnet skal tilpasse seg må altså brukeropplevelsen være god nok. Et glimrende eksempel på dette er de moderne smarttelefonene. Med iPhone som pådriver har vi sett en revolusjon i bruk av nett og avanserte tjenester på mobile enheter.

Tanken er ikke på noen måte ny. Og når jeg titter tilbake skrev jeg om dette på min egen blogg en gang i 2006. Med følgende refleksjon:

Ingeniøren tror det kommer til å slå an bare fordi det er mulig
Økonomen tror det slår an bare det blir billig nok
Markedsføringsavdelingen tror det kommer til å slå an bare de får slengt ut nok reklame

Men få tjenester slår an før de er tydelige og brukervennlige nok.

Dette viser seg altså sant gang på gang. Så og si alt jeg nå er avhengig av på min iPhone var mulig å gjøre på min gamle Nokia N95. Men jeg brukte det altså sjelden der likevel. Ikke fordi det teknisk sett ikke var mulig, men fordi brukeropplevelsen ikke var god nok.

N95 har både GPS og kart. Men jeg brukte den sjelden for å finne veien. På iPhone bruker jeg stadig vekk kartet for å finne ut hvor jeg er eller hvor jeg skal. Twitter på N95 var jeg innom en og annen gang. Med Tweetie på iPhone bruker jeg det hele tiden. Og det er bare to av mange eksempler.

Brukervennlighet på nett

Ser man på tjenester som YouTube, bloggverktøy og Flickr så tilbyr ikke de noe som var umulig før tjenestene dukket opp. De gjorde det bare mye enklere for oss å nå ut med video, tekst og bilder.

IMG_0504

I en debatt jeg nylig satt i skulle vi blant annet snakke om hva som blir det neste store på nettet. Et spørsmål som det selvfølgelig er umulig å svare på. Men som det er viktig å diskutere likevel. For meg som ingeniør er det fort gjort å ta tak i nye teknologier.

Jeg er for eksempel overbevist om at vi kommer til å se en revolusjon innen tjenester som baserer seg på analyse av medieinnhold. Datamaskinene blir kraftigere og etter hvert gir de oss muligheten til å kunne titte inn i billdefiler, videofiler og lyd. Og gi oss mer informasjon om innholdet. Kjenne igjen aniskter, stemmer, farger og bevegelser.

Men teknologien er altså ikke nok. Det er når vi klarer å lage tydelige, forståelige og brukervennlige tjenester som benytter de nye mulighetene at ting tar av.

Profesjonelle verktøy sliter mest

Og når det gjelder brukeropplevelse er jeg mest bekymret for de profesjonelle verktøyene. Jeg vet ikke hvordan det er i deres bedrift men jeg må innrømme at jeg gang på gang ser slurv i forhold til brukeropplevelse hva egne interne verktøy angår.

I mediebransjen er det fremdeles mye snakk om hva som skjer etter hvert som publikum begynner å produsere enda mer innhold. Jeg er ikke spesielt bekymret for at behovet for profesjonelle produsenter kommer til å forsvinne. Men når jeg ser på brukervennligheten på våre egne store profesjonelle verktøy kontra det publikum bruker der ute blir jeg litt bekymret likevel.

Tidligere var den tekniske kvaliteten på innholdet noe som ofte skilte det profesjonelle fra det amatørmessige. Det skillet blir bare mindre og mindre. Og når amatøren gjør et glimrende opptak på sin iPhone og trykker på en knapp for å få publisert til YouTube kommer den profesjonelle som står ved siden av til å slite. Når han eller hun skal overføre til laptop, logge seg inn i et avansert og lite brukervennlig publiseringssystem via krypterte linjer og så kanskje få klippet ut på nettet.

Har dere flere eksempler eller historier? Er deres egne profesjonelle verktøy gode nok?

18 kommentarer

  1. Veldig, veldig enig.

    Min teori på kvifor programvare utvikla for «Enterprise» ofte faller bak åpne løysinger er todelt, men veldig enkel.

    Programvaren er ikkje skapt for dei som skal bruke den.
    «Enterprise Software» blir ofte innkjøpt av ein sjef som aldri kjem til å bruke det. Sjefen ser så på to ting for å bestemme seg:
    – Funksjonslista til dei ulike applikasjonane. Den applikasjonen med mest funksjoner: +1
    – Pris. Den applikasjonen som har det beste forholdet mellom funksjoner og pris: +1

    Forholdet mellom antall ingeniører og antall designere/UX-folk
    …er ofte veldig skeivt fordelt. Veldig mange ingeniører, alt for få personer som har kunnskaper til å forstå korleis applikasjonen kan tilretteleggjast for lettast mogleg bruk.

    Åpne løysinger har gjerne den fordelen at brukermassa er enormt mykje større, og dette fører til at mange fleire blir involverte i utviklinga (folk med svært forskjellige fagfelt – deilig). Til slutt ender dette ofte i ein langt bedre opplevelse for sluttbrukeren.

    Khoi Vinh har også skrevet litt om dette.

    Svar på denne kommentaren

  2. Fin artikkel. Rett på poenget. Det er umulig å diskutere brukeropplevelse med folk som ikke har brukt iPhone. De er bare på en annen planet!
    Men å ta dette videre til noe nyttig er kjempevanskelig. Vi går å håper på at Silverlight skal komme på iPhone slik at vi slipper å lære oss alt på nytt 😉

    Svar på denne kommentaren

  3. Kunne ikke vært mer enig. Det er helt vanvittig hvordan for eksempel It’s:learning (bare å google det, hvis du lurer på hva jeg mener om dem, jeg skal ikke plage dem med å poste linken til ranten min her også) har fått en så dominerende stilling når det gjelder systemer for læring i Norge.

    Eller – det er ikke egnetlig så rart – for alle de andre har vært veldig dårlige.

    Konkurrenten Fronter har derimot havnet i nummer to-posisjon, og dermed bestemt seg for å satse på brukervennlighet. Veldig interessant å se hvordan de som dominerer markedene kan bli avslappa, mens nummer 2 (som f eks Apple), kan snike seg frem rett og slett ved bare å ha bedre brukervennlighet.

    Svar på denne kommentaren

  4. Mnja, Eirik, er redd jeg er litt uenig med deg her.

    Du unngår elegant poenget at brukervennlighet er kontekstavhengig. Veldig kontekstavhengig. Og teknisk innovasjon skaper kontekst. F. eks. skapte økt prosessorkraft muligheten for grafikk på en skjerm, noe som skapte GUI, noe som skapte en kontekst for et sett med konsepter (scrollbars/mus/vinduer) som vi nå tar som selvsagte.

    For å ta et fremtidseksempel: IPv6 er en slik innovasjon som kan skape en ny kontekst. Den gjør det praktisk mulig å tildele alle maskiner en unik adresse, og dette muliggjør kommunikasjon mellom dem. Hvis alle mennesker blir tagget med en slik innretning ved fødselen kan vi alle bli passet på av storebror. Og vi har mulighet til å kontrollere at uhjelpsendingene våre kommer frem. Og vi kan slutte å miste ting 🙂 Mulighetene er mærmest ubegrensede.

    Så kan vi godt diskutere om en sifferrekke er en teknologi, men IPv6 er ihvertfall et bevis på at det avgjørende er markedspenetrasjonen. Og der er brukergrensesnittet en viktig kamparena.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jan Erik Gulliksen

    Nok engang har du kommet med gullkorn. Veldig bra dette håper vi alle oppfatter budskapet. Så over til noe annet iPhone som ikke kan kjøre programmer samtidig app_multitasking er en dårlig brukeropplevelse. Mulig mange applikasjoner samtidig også tar så mye resurser at brukeropplevelsen går ned men…

    Svar på denne kommentaren

  6. Enda bedre enn brukervennlighet liker jeg stikkordet tilgjengelighet i denne sammenhengen (mye det samme, jeg vet). Vi trenger ikke den siste teknologien, vi trenger en løsning som fungerer her og nå.

    Eksempler:
    – iPhone. Ble lansert med elendig kamera, uten mms etc.
    – Netbooks. Markedets treigeste prosessorer og lavt spekket på alle områder.
    – MP3. Simpelt format uten DRM.
    – Flip Ultra. Videokamera med basicly én knapp, moderat kvalitet.
    – Youtube. Elendig teknisk kvalitet da den ble lansert.

    etc

    Alle disse er i stor grad basert på enkel, etablert og billig teknologi. Og alle er vanvittige suksesser i markedet.

    «Enkelt, kjapt og billig» slår «avansert og dyrt».

    Wired skrev nylig en fin artikkel om «The Good Enough Revolution«,
    anbefalt pensum 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. jeg synes kanskje det mest slående eksempelet er (iallfall tilsynelatende) hvordan nokia kapret posisjonen som den dominerende mobiltelefonen – og samtidig gjorde at sms-bruken eksploderte. som vi vet var det kombinasjonen av t9 og fire linjer tekst på skjermen som gjorde utslaget, og TYDELIG skilte nokia fra konkurrentene.

    (og jeg vil legge til at når mange tror at nokia og (spesielt) apple har vunnet mye pga design, så er jeg delvis uenig. det er brukersexyheten som har gjort at designet deres har blitt assosiert med noen tydelige kvaliteter, og dermed har de hatt «god design». en middels treg pc i et mac-skall hadde blitt sett på som en vits; keiserens nye klær.)

    kort sagt kan man se det slik:
    brukervennlighet –> bruk –> nytte –> suksess i markedet

    Svar på denne kommentaren

  8. når det gjelder profesjonelle applikasjoner her (jeg vil tro du, eirik, bl.a. sikter til nrks publiseringssystem polopoly her), så beror nok mye på at bestillerne ofte er dårlige bestillere; og i mange tilfeller at de som skal gjøre bestillerne til gode bestillere (it-rådgivere/avdelinger) ikke klarer (eller vil) det.

    for eksempel vil mange it-avdelinger, bevisst eller ubevisst, velge løsninger på større systemer som gjør resten av organisasjonen avhengig av deres konkrete kompetanse; bl.a. ved at man «skal utvikle egne løsninger/plattformer» eller at løsningene skal «utvikles i samarbeid med leverandør n.n.).

    en annen ting er at det er vanskelig å teste en leverandørs evne til å levere gode grensesnitt – vanskeligere enn å teste evnen deres til å levere rent tekniske spesifikasjoner. (en tanke er å sjekke hvor bra/dårlig søkefunksjonene på systemer de har levert tidligere fungerer. jeg mener at en utvikler som leverer dårlige søk er nærmest ubrukelig.)

    Svar på denne kommentaren

  9. God og interessant artikkel, men jeg mener det blir feil å sette brukeropplevelsen opp mot tekonlogien, prisen og markedsføringen. Brukeropplevelsen bygger på at disse er på plass (at det er teknisk mulig, og at det er billig nok). Bl.a. Jared Spool sier at teknologiske produkter går gjennom flere nivå. Noe sånt som:
    1. Teknologien. Det blir teknisk mulig.
    2. Pris. Det billigste alternativet vinner.
    3. Antall funksjoner. Det blir om å ha flest funksjoner. F.eks. vekkerklokker.
    4. Brukeropplevelsen blir det viktigste. F.eks. Flickr.
    5. Produktet blir del av en større pakke produkter.

    En fin graf: http://www.lukew.com/ff/entry.asp?618

    Svar på denne kommentaren

  10. Jeg har også fundert litt på hvordan det har seg at profesjonell og vanvittig dyr programvare ofte er utrolig lite intuitiv og vanskelig å bruke. Mye av svaret har vel med at brukervenlighet og nybegynnervenlighet ikke er det samme, Det klassiske eksempel på det er vel en unix kommandolinje jeg kan gjøre mye med den, men en som ikke har sett en før er fullstendig lost.

    Så når man skriver programvare som er for profesjonelt bruk er det viktigere at det er effektivt for en som kan det enn at det er enkelt å bruke for en som ikke kan det. Neste spørsmål blir da hvorfor det skulle være noen motsetning? Og jeg tror at det nokså ofte ikke er det, men at man slipper unna med mye mer når det er programmer der sjefen uansett sender en på kurs.

    Svar på denne kommentaren

  11. Når du beskriver bruken av iPhone vs N95 tror jeg du har helt rett i at det er din brukeropplevelse som gjør utslaget til iPhonens fordel. Derimot er det en vesentlig forskjell når du beskriver amatør vs proff i eksemplet til slutt. Der bruker du også selv begrepet ‘brukervennlighet’ og ikke brukeropplevelse, og der tror jeg du satte fingeren på noe.

    En ting som er vanskelig med brukeropplevelsen er at den er kvalitativ, subjektiv, avhengig av kontekst (@Fark: det du beskriver er ikke kontekst, det er “muliggjøring”) og brukeropplevelsen varierer dessuten over tid. Brukeropplevelsen lar seg vanskelig måle, og er den ikke målbart har ikke innkjøpere av system hos en bedrift noe å spesifisere i en kravspesifikasjon, og de som leverer og/eller utvikler systemet ser av samme grunn heller ingen grunn til å legge resurser på å forbedre brukeropplevelsen.

    Noe som i mange tilfeller (men ikke alltid) påvirker brukeropplevelsen er jo nettopp brukervennlighet. Brukervennlighet kan ofte kvantifiseres, og i scenarioet du beskriver med iPhone og You Tube versus profesjonelt kamera og publiseringssystem er det en rekke tydelige ting å måle (i tid, antall operasjoner, antall misforståelser, innlæringskurve etc). Så derfor tror (håper) jeg at krav på brukervennlighet sakte men sikkert vil press seg inn på spesifikasjonslistene til innkjøperne av bedrifters systemer etter hvert som de forstår fordelene. Jeg tror ikke det er slurv, det er nok dessverre bare leverandørene som ikke anstrenger seg mer enn de må.

    Svar på denne kommentaren

  12. Brukeropplevelse – eller UX.
    På List Apart har en relevant artikkel på http://www.alistapart.com/articles/can-you-say-that-in-english-explaining-ux-research-to-clients/.
    De har til og med laget et sk. «CheatSheet», eller huskeliste, på hvordan du skal gå frem når du selger brukeropplevelse. Listen er delt opp i avsnittene Questonaries, Contextual Inquiry, Diary Study, Task Analysis, Card Sorting, Paper Prototype, Functional Prototyping og Usability Testing.
    Fin artikkel – mye å lære 😉

    Svar på denne kommentaren

  13. Først en unnskyldning til artikkelforfatteren for å diskutere terminologi i stedet for å komme med eksempler eller historier, men jeg tror at det kanskje kan være en indirekte årsak til i alle fall en del av problemet med hvorfor såkalt entreprise software generelt neglisjerer brukervennlighet: begrepsapparatet blir fort så vanskelig å forholde seg til at det kreves ekspertkunnskap for å evaluere.

    Linkene som er listet i kommentarene er både relevante og matnyttige. Samtidig illustrerer både A List Apart og Luke Wroblewski noe som er veldig typisk for amerikanske webdesignere – og nå generaliserer jeg antagelig veldig, men når amerikanske webdesignere snakker om User Experience (UX), er betydningen ca “interaksjonsdesign + brukervennlighet + brukbarhet”. Og ofte bare brukervennlighet. ALAs sjekkliste viser dette tydelig, der det de beskriver er et sett med forklaringer til vanlige designmetoder (oppgaveanalyse, etnografi “light”, brukervennlighetstesting etc). David Sherwin kaller dette “brukeropplevelsesforskning” i artikkelen, noe som får meg til å få frysninger fordi jeg mener det er å pynte ganske massivt på noe som i grunnen er standard designmetodikk.

    En forklaring på dette kan være at går inflasjon i begreper (les: buzzwords), og ettersom et firma som tilbyr “webdesign” ikke akkurat stikker ut fra mengden i 2009 må man jo finne på noe mer fancy å selge. Det har vært “interaksjonsdesign” i noen år nå, men ettersom de fleste gjør det også etter hvert er det “user experience” som er neste ord man markedsfører seg med. Problemet er at selve begrepet blir tomt og/eller misvisende, og det gjør ikke at bestillerne blir særlig klokere. Snarere tvert imot. Og det de ikke forstår (kan måle) bestiller de ikke etc…

    Ett eksempel fra Dan Saffer som har gjort et forsøk på å skisse et mer holistisk overblikk over de designdisipliner som er involvert i å skape brukeropplevelser -> http://www.kickerstudio.com/blog/images/ux.jpg Jeg skulle ville legge til branding og markedsføring også (inklusive prissetning).

    Så igjen, brukervennlighet er en relativt lett begripelig ingrediens, som til og med kan kvantifiseres og som sannsynligvis kommer til å identifiseres som en konkurransefordel også innen B2B etter hvert. Men hva ER brukeropplevelse? Om en bedrift skulle velge en iPhone eller N95 basert på hvordan det fungerer i dag i større bedrifter, ja da vinner N95 selv om innkjøperen hadde hatt krav på brukervennlighet ettersom den faktisk oppfyller en masse vedtatte brukervennlighetskrav i tillegg til at den har høyere tekniske spesifikasjoner. Hvorfor vil Eirik Solheim likevel heller bruke Apples produkt i stedet for Nokias? Jeg tror ikke at det er BARE fordi han opplever at den er enklere å bruke. Nokia bruker mye mer resurser på å prøve å forstå brukerne sine enn det Apple gjør og en iPhone bryter dessuten med en masse vedtatte prinsipper for god brukervennlighet, og den har dessuten bare gjennomsnittlige tekniske spesifikasjoner, men likevel foretrekker Eirik (og ganske mange andre) den? Wireds artikkel er inne på noe vesentlig, men man kan ikke skape et sånt produkt ved å følge A List Aparts sjekkliste-definisjon av brukeropplevelse. Den kan man komme et langt stykke på vei med interaksjonsdesign med, men brukeropplevelse? Da må man grave mye dypere.

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg har lyst til å følge opp litt av betraktningene til Joakim Formo vedrørende hvorfor en skulle velge Nokia N95 eller iPhone. Jeg hadde bestemt meg for å bytte min iPhone 3G til 3GS i sommer. På tross av at jeg her jeg bor mister mange samtaler og SMS. Det at jeg kan konfortabelt jobbe på nettet med en mobil betyr mye for meg. Det kunne jeg ikke med N95 (Gjett om jeg prøvde)!
    Men jeg følger alltid med på hva Google driver med, og HTC Hero så mer og mer interessant ut. Så kom Samsung Galaxy med Android, og jeg var nesten bestemt på å velge denne. Men da jeg stod der, ble de iPhone 3GS. Jeg har lurt svært på hvorfor i ettertid.
    Nå har jeg lastet ned applikasjonene Tweetie 2, Facebook, Messenger, Pantone (50 kr!:), Radio og Best Camera. Alle disse er skikkelig bra og nyttige for meg. I tillegg er 3GS mye raskere, så summa summarum er jeg superfornøyd. Med iPhone 3.0 OS går også skriving på langs så det fyker.
    Så selv om ikke 3GS ikke lenger har den raskeste prosessoren, den største skjermen, det beste kameraet osv., er den den beste løsningen for meg (og for 7 mill. i tredje kvartal i 2009). Men undrer meg gjør jeg fremdeles…

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.