nrk.no

Wikien var ikke død

Kategorier: Det sosiale nettet,Nettjenester & NRK


«Alle» bruker Wikipedia, men når var du sist inne og redigerte en artikkel eller bidro med noe? Lenge siden? Aldri? Jeg har hatt følelsen av at interessen for wiki har dalt – ikke bruken av dem – men det å bidra. Jeg har ingen tall å vise til, bare hva jeg hører og ser de jeg kjenner gjør. Folk flest leser wikier, men bidrar ikke selv.

Det har to grunner slik jeg ser det: 1) 90-9-1-regelen. 2) Det er for vanskelig.

90-9-1

I de fleste sosiale nettverk har det vist seg at 90% av brukerne bare leser eller ser på det andre lager. Så er det 9% som er aktive, f. eks. ved å rangere andres innlegg eller kommentere. Og bare 1% som faktisken skriver artikler, poster bilder og laster opp videoer. På Flickr var dette tallet for noen år siden enda lavere. Da var det 0,14% av alle som var innom Flickr som faktisk la inn bilder selv. Tallene 90-9-1 kan selvsagt variere, men i det store og hele er det bare en liten del som bidrar med innhold.

For vanskelig

Wikier har sitt eget kodespråk som man må kunne for å legge inn lenker og henvisninger. Dermed blir det naturlig nok mange som ikke vil bidra. Erfaringer både internt i NRK og på nettet generelt viser at terskelen for hvem som vil investere tid til å sette seg inn i dette, er høy. Folk liker måten en wiki er organisert, men synes det blir for vanskelig å bidra selv. Trodde jeg.

Fanbase

Fanbase er en wiki som handler om sport og bare sport. Det er oppføringer for idrettsgrener, ligaer, lag og utøvere. Alt fra gamle helter til årets tabell. Fanbase er koblet mot Facebook med Facebook Connect slik at du slipper å registrere deg. Og til forskjell fra Wikipedia ser det moderne og veldesignet ut, det er enkelt å bruke og de sosiale funksjonene er mye tydeligere enn på Wikipedia.

fanbase.pl

Fanbase har i skrivende stund oppføringer om 1 701 442 mennesker, 20 723 lag og 159 ligaer/serier.

Typedia

Typedia er en wiki som skal dokumentere alt du trenger å vite om fonter – eller skrifttyper om du vil. Du kan se på fonttyper, designere, år, land mm. Pent laget, men lite sosiale funksjoner. Et pluss er at alt innhold har en Creative Commons-lisens. Kult prosjekt, og flere kjente designere er alt inne og bidrar selv, eller oppdaterer informasjon om kollegaer.

typedia

NRK-prosjekter

NRK har flere prosjekter der vi har store mengder informasjon som passer i en wiki. NRK Sogn og Fjordane har sitt veldig populære fylkesleksikon i wikiform. Den kjører på samme programvare som Wikipedia, altså Mediawiki (som alle som ønsker kan laste ned og bruke). Vi har også et musikkleksikon og et litteraturleksikon som kunne vært i wikiform.

fylkesleks

Ta en titt på Fanbase og Typedia, registrer deg og fortell oss hva du synes? Er dette en måte å gjøre slikt på? Vi ønsker å gjøre mest mulig av det vi lager og har av data (tekst, lyd og bilde) tilgjengelig til flest mulig på en best mulig måte. Og da tror jeg brukervennlige wikiløsninger som Fanbase og Typedia har mye for seg. Hva tror du? Har du andre eksempler?

14 kommentarer

  1. Øyvind Solstad (NRK)

    Ja, der er du inne på noe viktig. Et sitat fra artikkelen du lenker til:

    One of the measures the Parc team looked at was how often a user’s edit succeeds in sticking. «We found that if you were an elite editor, the chance of your edit being reverted was something in the order of 1% – and that’s been very consistent over time from around 2003 or 2004,» he says.

    Meanwhile, for those who did not invest vast amounts of time in editing, the experience was very different. «For editors that make between two and nine edits a month, the percentage of their edits being reverted had gone from 5% in 2004 all the way up to about 15% by October 2008. And the ‘onesies’ – people who only make one edit a month – their edits are now being reverted at a 25% rate,» Chi explains.

    Med andre ord så vil «nybegynnere» svært ofte oppleve at det de legger inn blir rettet eller fjernet. Og ofte med en tone som ikke er så kul. Jeg er selv erfaring med at endringer jeg har gjort har blitt hudflettet av wikipediafans som har tusenvis av rettinger på profilen sin. Da frister det ikke til gjentagelse. Jeg synes det er pussig at ikke Wikipedia gjør noe med tonen på nettstedet.

    Svar på denne kommentaren

  2. Fredrik Graver

    Brukervennlighet er vel og bra, og etterlengtet, men jeg tror denne trenden bort fra åpenhet til mer rigid og lukket redigering kommer til å skade Wikipedia ganske betydelig i det lange løp.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kenneth Nordahl

    En annen grunn til at det er dalende tall for endring/nye artikkler er nok at wikipedia var tom i 2001. Nå som mye har blit lagt til, er det ikke lenger behov for like mye nytt innhold.

    Et annet wiki prosjekt som gjør det veldig bra er wikia.com nettverket. (eks. http://www.wowwiki.com ). De bruker mediawiki platformen, samme som wikipedia.

    Svar på denne kommentaren

  4. Espen Andersen

    Når redigerte jeg sist en artikkel? I går.

    Jeg lar mine studenter, som del av en oppgave, redigere Wikipedia (se en.wikipedia.org/wiki/User:Espen/gra6821). Erfaringene er blandet, fra de som blir kansellert nesten omgående(primært fordi de skriver dupliserende eller ikke-wikifisert materiale) til de som skriver en artikkel, får respons og lærer masse. En student skrev en artikkel om noe som skjedde under krigen, fikk kontakt med noen eksperter, og fant ut en masse detaljer (som gikk inn i artikkelen) om sin families opplevelse av krigen.

    Det er naturlig at et prosjekt av denne typen går i faser. Jeg skrev faktisk den første artikkelen om Martin Heidegger på det engelske wikipedia, ikke fordi jeg vet så mye om filosofi men fordi den lå øverst på listen over artikler som burde skrives. Noen uker etterpå hadde den ekspandert langt utover mitt kunnskapsnivå – eller, med andre ord, etterhvert som leksikonet fylles opp, øker kunnskapskravet for å kunne bidra. Samtidig øker integrasjonen – antallet lenker mellom artiklene, antallet kategori- og samlesider, noe som krever erfaring og et visst nivå av deltakelse for å kunne bidra til. I tillegg kommer en masse automatiserte sider, resultat av en teknisk utvikling av Mediawiki.

    Så det er ikke så rart at vi ser en endring i deltakelsesmønsteret. Alle sosiale media endrer karakter over tid – det var en gang du kunne stille et dataspørsmål på Internett generelt, og få svar med engang, fordi de eneste som brukte det var universitetsansatte dataeksperter. Nå reflekterer brukersammensetningen resten av befolkningen, slik også Wikipedia gjør.

    Intet er evig, unntatt forandring, med andre ord.

    Svar på denne kommentaren

  5. Anders Grønli

    Dette er et interessant tema, Øyvind. Du kjenner kanskje boken Groundswell av Charlene Li og Josh Bernoff fra ifjor. Denne tar for seg tema som bør være av interesse for NRKbeta.

    Bernoff jobber for Forrester, og kom faktisk med nye tall for deltagelse i sosiale nettverk i dag.

    I korte trekk beskriver han en utviklig hvor stadig flere bidrar mer i sosiale nettverk. Kortversjonen jeg foreløpig har lest sier ikke noe om deltagelse der terskelen er høyere (f.eks. Wikipedia) sammenlignet med lavterskelbidrag (f.eks. på Facebook), men det kan være at Forrester kommer med dette i den fyldigere rapporten som jeg foreløpig ikke har lest.

    Svar på denne kommentaren

  6. Anders Brenna

    Jeg synes fortsatt at wikier er noe av det mer interessante som finnes, men teknologien fremstår fortsatt som litt umoden.

    For tiden jobber jeg litt med å teste ut (primært intern bruk) Semantic MediaWiki, et tillegg til MediaWiki som gjør det mulig å kjøre SPARQL (semantisk SQL-spørring) mot informasjonen som legges inn i wikien. Det gjør det mulig å gjenbruke opplysningene man legger inn på en helt annen måte enn i dag, og det gjør det også lettere å koble sammen informasjon fra flere forskjellige wikier.

    Det er knøvlete som fy nå, men jeg tror og håper at den blir bedre ganske raskt. Sjekk ut tyske Ontoprise. De har laget en løsning som bør bli både bra og brukervennlig i løpet av 1-2 år.

    Mvh
    Anders Brenna
    Nettsjef
    Teknisk Ukeblad

    Svar på denne kommentaren

  7. Harald Groven

    Wikier
    For småskalaprosjektet er hovednytten av wikier at arbeidsgrupper kan samskrive på tekster, og dermed slippe den produktivitetsdrepende mail-ping-pongen av Office-dokumenter som herjer i de fleste organisasjoner.

    klassisk illustrasjon:
    wikinomics.com/blog/uploads/wiki_collaboration2.jpg

    Teknologier som Google Docs og Zoho vil trolig gjøre at wikier virker mer gammelmodige.

    Wikipedia
    Redigeringene i Wikipedia er jo kumulative, så et større og større antall av artiklene er bedre enn noe annet en finner fritt tilgjengelig på nettet på noen som helst andre nettsteder. At redigeringsaktiviteten ikke akselererer lenger, hindrer ikke at kvaliteten og nytten kommer til å fortsette å stige selv om hypen har lagt seg.

    @anders Semantic Mediawiki er et noe akademisk prosjekt, ettersom flere informatikere enn vanlige brukere har vist det interesse. Den noe 80-tallske wikisyntaksen skremmer vekk mange brukere, og de avanserte kategoriseringene og spørringene som Semantic Mediawiki tilføyer Mediawiki gi det for bratt læringskurve for andre enn bibliotekarer, informatikere, filosofer og teknisk ukebladjournalister. Både Tim O’Reilly og Clay Shirky har diskutert nytten og metoden i å gjøre alle relasjoner i teksten eksplisitt.

    Svar på denne kommentaren

  8. I tillegg til debatten i kommentarfeltet til Guardian kom det også endel kommentarer til to innlegg i bloggen til forskningsgruppen hvis resultater Guardian-artikkelen refererer til:

    PART 1: The slowing growth of Wikipedia: some data, models, and explanations
    PART 2: More details of changing editor resistance in Wikipedia

    Som tanketom påpeker jobber Wikimedia Foundation (WMF) med å forbedre brukergrensesnittet til Wikipedia, med fokus på brukervennlighet for nye brukere. Første versjon er allerede tilgjengelig, også på norske Wikipedia.

    Wiki som teknologi er interessant, og ser en på enkelte av prosjektene under Wikia-paraplyen, for eksempel Wookieepedia og Memory Alpha, ser en at resultatet kan bli bra.

    Et annet prosjekt basert på MediaWiki er Citizendium, hvor en av grunnleggerne av Wikipedia også er med på laget. Helt andre prinsipper enn Wikipedia, og i begynnelsen basert på WPs innhold (senere forkastet de alle uredigerte WP-artikler). Ut fra statistikken deres er det lite suksess å melde, dessverre.

    Så langt er det lite forskning å finne på hva som skiller de forskjellige språkversjonene av Wikipedia, og såvidt meg bekjent ingen forskning på Wikiers suksess generelt. Således blir det et åpent spørsmål om hva som må til for at en Wiki-basert site skal bli en suksess.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg vil tro at mye av problemet ligger i den økte graden av kunnskap som kreves for å kunne gjøre noe særlig med wikipedia. Ettersom det blir flere og flere artikler så trengs enten økende grad av detaljkunskap på eksisterende artikler (alternativt godt språk på ren editing) eller veldig spesielt smalt kunnskap på nye ting ettersom det vil bli mindre og mindre ting som ikke omtales i wikipedia.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Anders Brenna Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.