nrk.no

Look who’s talking now

Kategorier: Det sosiale nettet, Kommentar, Media & Nettkultur


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.


Fire bilder av Mrs Kutcher med noen særdeles romslige solbriller gikk verden rundt for noen uker siden. Flere ting fascinerer ved disse bildene – utover den åpenbart fraværende fortannen:

1) Det er ikke kornete bilder tatt med lang tele, det er nærbilder tatt på kanskje en halvmeter.
2) Hun har et stadig blidere smil gjennom serien av fire bilder
Men først og fremst:
3) @mrskutcher -eller Demi Moore som hun er vel så kjent som- har selv publisert bildene.

For ikke mange år siden var man mest vant til å møte skuespillere og andre kongelige i ukepresse og tabloider gjennom kornete telefotos på en strand i bikini, gjerne upassende hånd i hånd med en livvakt. Om de var oppmerksomme på kamera, så man gjerne at de viste fingeren eller prøvde å dekke kamera med hånden. Bildene var tatt av fotografer bosatt i buskene utenfor kjendishus.

Men på tannlegestolbildene ser vi et voksende her-er-jeg-smil. Hva skjedde?

Jesse Luna foreslår i en bloggkommentar en mulig inngangsvinkel:
En grunn til at kjendiser avslører så mye på Twitter, er for å formidle det til fans’en, men det er også for å gi paparazzier og potensielle stalkers en mulighet til å mette suget etter informasjon. Det blir vanskeligere å publisere et bilde av Ashton som går nedover gaten om TwitPic’et allerede er sett av en million på Twitter.

Demi Moore selv gir blant annet denne forklaringen:Jeg var glad for å kunne dele og verdsetter alltid muligheten til å finne ydmykhet, eller i det minste være i stand til å le av meg selv. Etter noen dager finner bildet likevel veien til sladrepressen, men på veien har det mistet all kraft det ville hatt for la oss si ti år siden.

Ca samtidig som bildet ble lagt ut, ble det snakk om å lage en twitterbasert reality der folk skal forfølge kjendistwitrere. Demi Moore kommenterte ”Jeg håper ikke dette er sant, hvis det er det kan twittertiden vår være slutt”. Dagen etter fikk hun dette spørsmålet: Hvorfor skulle du fortsette å gi fansen en så unik tilgang til deg selv om du ender opp med å bli utnyttet ved å gjøre det?

Hun svarer: ”Forskjellen er at jeg deler av meg selv, i motsetning til at noen andre utnytter meg. Det er den utrolige gaven Twitter har skapt!” Kanskje litt store og klamme ord for mer dempede nordmenn, men det er likevel mulig å se poenget hennes. Jeg har bedt henne om en kommentar, men hun har ikke svart foreløpig.

I en annen retning finner man Wyclef Jean. Han er ekstremt masete å følge, men til gjengjeld deler han tidvis nådeløst intime historier på Twitter, som for eksempel 30. mai da han ble forfulgt av en fan på en flyplass mens han selv var mest opptatt av et kommende diaréanfall. Historier som denne ville neppe funnet veien til Se&Hør, de ville kanskje også nølt med å trykke den. Men vi får den, helt uten mellommenn.
UPDATE:
En annen ting med wyclef – hver gang han passerer 100 000 nye followers, holder han en minikonsert for «the Tweetheads» (via @TheBFF)

Liz Taylor (77) på sin side bruker Twitter til å snakke om parfymen sin eller til å melde ting som: Jeg synes det er forferdelig at Californias myndigheter fjerner loven om homseekteskap etter at de hadde gjort det lovlig. Man kan ikke behandle folk på den måten! Man kan anta at Liz Taylor ikke vil ha samme frihet til å om hverandre selge parfyme og mene om homseekteskap i et gammelmedium som hun har på Twitter.

‘Freedom of the press is guaranteed only to those who own one.’
– A.J. Liebling

Denne alminneliggjøringen av publisering som har skjedd gir enellerannen form for utjevning mellom kjente og ukjente personer. Mye av tvitringen for eksempel Demi Moore gjør, er svar på spørsmål fra vanlige folk med 10-20 followers. Denne nærheten (som tidvis føles så nær som å snakke med noen man kjenner, selv om det selvfølgelig er en illusjon) vil det bli interessant å se hvordan sladrepressen følger opp.

UPDATE:
Thor F nevner at dette kan likne NRKbeta-doktrinen: The only way to control your content is to be the best provider of it. Det har han ekstremt rett i. Hah!

At det er fritt for alle gjør selvfølgelig også terskelen for å etterlikne andre lav. Den falske Pete Doherty som driver og herser med Lily Allen for tiden for eksempel, er ganske artig, men for enkle sjeler er det kanskje vanskelig å se forskjell. Twitter innførte derfor såkalte verified accounts torsdag og folk som Oprah Winfrey og Ahshton Kutcher har nå fått en liten hake på blå bunn som forteller at Twitter har snakket med dem og bekreftet at de er the Real Deal.

Får håpe ting ikke blir kjedeligere av dette.

4 kommentarer

  1. interessant artikkel, ikke bare artistene som tjener på å profitere seg selv på twitter. Til og med Dell har tydeligvis håva inn et par kroner ved å markedsføre seg: http://www.reuters.com/article/technologyNews/idUSTRE55B0NU20090612?rpc=64

    Kevin Smith har også noen rett på sak sitater (ThatKevinSmith).

    Er vi på vei inn i et mer ærlig nettsamfunn hvor sladder ikke vil bli like spennende? veldig fascinert av den tidligere mentaliteten hvor vi mente at anonymitet på nett var viktig, da var det selvfølgelig lettere å være mer frittalende. Nå virker det som om det samme skjer, bare med full identitet.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.