nrk.no

Internett med i eller I

Kategorier: Nettkultur & NRK


Vi er noen som er full gang med å diskutere om internett skal skrives med stor eller liten I.

I følge Språkrådet skal det skrives med stor I. Tanken er at det bare er et internett, derfor er det et egetnavn og skal skrives med stor I. Vi i NRK må følge Språkrådets vedtak.

Personlig synes jeg det er helt merkelig, og tenkte jeg skulle lufte debatten her. Jeg vil gjerne høre hva dere tenker om dette. Jeg mener store bokstaver skal forbeholdes egennavn. Når noen sier internett så tenker jeg ikke på internett som et egennavn? Internett er et medium på linje med radio og tv. I starten skrev vi TV med store bokstaver, det er veldig få som gjør lengre.

Men før jeg argumenterer for mye, vil jeg gjerne høre hva dere synes. Kjør debatt.

Oppdatering: Her er lengre vurdering publisert av Språkrådet, og her er en kort forklaring på hvorfor Internett skal skrives med stor I.

117 kommentarer

  1. Tja…

    Jeg støtter Internet med stor I av samme grunner som språkreglene i NRK. Eller skal det kanskje hete nrk?

    Innen for forskningsmiljøene er det vanlig å skille mellom Internett med stor i som refererer til nettet, routere, protokoller og annet; og internett med liten i som litt enkelt og upresist refererer til bruken av internett. NRK Beta er f.eks. en aktivitet NRK har på internett, mens når jeg lytter på NRK nettradio får jeg pakkene mine over Internett. Kanskje er dette en grei konvensjon?

    Svar på denne kommentaren

    • Hege Øygaren (svar til Geir)

      Du kan egentlig ikke sammenlike de store bokstavene i Internett og NRK. Alle forkortelser som uttales som bokstaver skal skrives med store bokstaver: NRK, NHO, AFP mens forkortesler som uttales som "ord" skal ha små bokstaver: ufo, hiv, aids osv. (Og så fins det selvsagt enkelte unntak her som ellers i verden. NATO er ett av dem…) .

      Internett er ingen forkortelse. Diskusjonen går på om det er et egennavn i motsetning til radio. Hvilket jeg ikke synes, men jeg må holde meg til språkrådet som NRK-ansatt.

    • Hvis du ser på den lenken til Språkrådet, så er de ikke sikker selv:

      ———-
      Det kan virke som om betydningsinnholdet til interrail har endret seg. Fra å være navnet på et bestemt reisetilbud for tog og den tilhørende billettypen (fortsatt InterRail på NSBs nettsider) har ordet kommet til å bety en bestemt reisemåte som en funksjon av tilbudet.
      Denne utviklingen i betydningsinnhold tilsvarer nok den som er skjedd med Internett. For de fleste viser ikke ordet (lenger) til et bestemt datanett, men snarere til den funksjonen dette nettet har som kommunikasjons- og mediekanal, ja, kanskje til selve innholdsformidlingen. Folk flest er ikke interessert i og har ikke kjennskap til den bakenforliggende infrastrukturen og teknologien, men er utelukkende opptatt av bruksnytten og bruksmulighetene. Det viktigste er å «være på (inter)nett(et)».
      ———-

      Her synes jeg kjernen i saken er.

      Og var poenget med artikkelen min å diskutere om det Språkrådet har bestemt er riktig, ikke hvorvidt vi i NRK skal følge det eller ikke.

    • Hege Øygaren (svar til Øyvind Solstad)

      Nei – den diskusjonen inviterer jeg da heller ikke til! Jeg trakk fram min tilknytning til NRK for å si at det er ikke bare å gi blanke i Språkrådets anbefalinger i alle sammenhenger, og at det derfor er viktig hva de faller ned på. Godt å se at de er på gli!

    • Huff…

      Det er mulig vi kan skrive ufo og hiv, men for meg blir dette fullstendig tullete. Snakker man om HIV eller hiv og hoi? Dessverre har vi ikke noe normerende språkråd i Norge, men bare fisker som følger strømmen slik at det majoriteten bruker blir normen. Vi hadde trengt noen som kunne holde stien ren, slik som f.eks. Academie Francais i Frankrike. Egentlig er vel ikke dette noe å debattere i det hele tatt annet enn over et glass på pøbben?

    • Veldig nedlatende holdning, synes jeg. Språkrådet i Norge har en mening om dette, men ser at bruken av ordet har endret seg, og at det derfor kan være grunnlag for en endring. Det synes jeg er en sunn holdning og det er fullt mulig å diskutere her hvorfor det ene eller det andre er riktig, i stedet for å rakke ned på selve diskusjonen…

    • Det får så være, men det fundamentale er om Språkrådet skal la se påvirke av trender og bruksmønstre fremfor å fremme en normering. Jeg valgte fransk som et eksempel der man ikke endrer ords stavemåte bare fordi uttalen av ordet endrer seg over tid, noe som gjør at en franskmann fremdeles fint leser en tekst fra 1500-tallet; mens jeg til sammenligning vil formode at mang en norsk skoleelev vil ha problemer med en utgave av Aftenposten fra 1970.

      Måldebatt og språkdebatt har lange tradisjoner i Norge, og jeg gjorde et ringe forsøk på å løfte debatten opp på et litt mer prinsippielt nivå og spørre om det er riktig å endre skrivemåte fordi flertallet (mis)bruker et ord. Eksempelvis nevnes ordet "ham" som i "Jeg gav ham boken" der objektsformen ham nå er erstattet med han fordi mange nok av indolens eller ignoranse sluttet å bruke objektsformen (som var faktisk var riktig og eneste mulighet da misbrukerne sluttet å bruke den). Er det riktig at talespråket skal styre skriftspråket, eller burde vi være svært varsomme å faktisk fastholde at folk snakker feil fremfor å opphøye en tilfeldig feil til en ny norm?

      Og ja, jeg skriver også MP3, TV og CD og HIV og AIDS, og ser ingen grunn til å gi mine tastaturfingre latere dager bare fordi vi har fått Internett.

    • Jeg er enig i den bruken av liten og stor I du kommer med. "Jeg sitter på internett" og "Forsker mener Internett er en flopp" er to forskjellige ting.

      For øvrig skriver jeg "TV" og ikke tv. Jeg mener det gir bedre lesbarhet å skrive med store bokstaver i forkortelser uten vokaler, og skriver fortsatt MP3, CD og HD-TV.

    • Stengrímur (svar til Geir)

      Det er noen gode grunner ti å skrive internett med stor I, men enda flere til å skrive ordet med liten i. Språkrådets argument for at å bruke stor bokstav er at det dreier seg om et egennavn. Spørsmålene som melder seg da, er: Hva er et egennavn? Skriver vi alle egennavn med stor bokstav? Finnes det mellomting mellom egennavn og fellesnavn? Ja, antagelig. Nye tekniske oppfinnelser begynner sitt liv som unike med et egennavn, for så å bli allment utbredte, og da får de et fellessnavn. Radio og tv er gode eksempler. Internett et annet. Vi skriver ikke amerikansk med stor a, og av samme grunn bør vi slutte med å skrive internett med stor i. Som forkjemperne for dette fremhever, er internett et medium, på linje med radio og tv… Eller et språk: Et språk er også et medium eller en kommunikasjonsplattform som per definisjon er felles. Dette gjelder også internett. Dessuten: Historisk m vi tale om flere internett, dvs. flere generasjoner av internett, som er like ulike som personer i samme famlie fra ulike generasjoner.

  2. Ah. En klassiker. Fra bibelen "TCP/IP Illustrated, Volume 1":

    "People are combining multiple networks together into an internetwork, or an internet. An internet is a collection of networks that all use the same protocol suite."

    Dersom man derimot snakker om det globale verdensomspennende nettet:

    "… what is called the worldwide Internet, or the Internet, …"

    Setter jeg opp et nett i mitt hus så kan det fint være et internett, men det er ikke dermed Internett.

    Svar på denne kommentaren

    • st_ (svar til Simon)

      Nei, et intranett er ett avskjermet nettverk basert på Internett protokoller. Hvis man f.eks setter opp et nettverk hjemme som kommuniserer over noe annet enn TCP/IP så er det ett internett, men ikke Internett.

  3. Nå bruker jo mange ordet 'internet' og tenker på det som WWW, men for å svare på spørsmålet så synes jeg internet med stor 'i' blir for dumt. Som argumentert før, internet er et nytt medium, som radio og tv. Store bokstaver der?

    @ Geir: NRK er jo bare én kanal som vises på tv. (Hadde vi vært tilbake i monopolets tider hadde kanskje pipa fått en annen låt?). Og dette skillet mellom Internet (det fysiske) og internet (WWW) blir for mye å tenke på for hvermansen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det er et dårligt argument for at skrive med stort, at der kun er et internet.

    Det er kun et vejnet. Der er kun et el-net. Der er kun et tognet.

    Det bedste argument for at skrive med stort er, at vi i Danmark skriver internet med lille, og I ønsker vel ikke at være som os 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. NRKs regler stammer nok fra Språkrådet som vi ofte hører på. Jeg vet dog ikke om vi skal tvileholde på akkurat dette standpunktet. Det stammer fra et vedtak Språkrådet gjorde allerede i 1995. Les gjerne en interessant drøfting fra rådet her: http://hurl.no/V7

    Det er blitt stadig mer vanlig å bruke liten forbokstav i den daglige omtalen av internett. Dette gjelder også norsk media. NTB som leverer til mange andre norske medier har valgt liten i, og det påvirker nok også NRK. Jeg tviler på at det alltid gås gjennom meldinger som legges ut på nett for å endre fra liten til stor i. Se også debatt der NTB deltar om emnet: http://hurl.no/V6

    Svar på denne kommentaren

  6. Wired, 2004: It's Just the 'internet' Now.

    Jeg har også holdt meg til liten i siden jeg leste den, et par år etter.

    Edit:

    Og så mener jeg ikke å være språknazi, men setningen "bare er et internett" gir ikke mening for meg. Menes det som i "det er jo bare er et internett (eller et tre, hus, osv.), så hvem bryr seg?". Eller mente dere egentlig "bare er ett internett", som i "det eksisterer kun ett internett (ett univers, ett NRKbeta) osv.)". I så tilfelle vil jeg forstå setningen (og tilgi skrivefeilen 🙂 ), men hvis det er den første betydningen som er riktig, så vil jeg gjerne ha en forklaring på hva det skal bety.

    Svar på denne kommentaren

  7. Vidar Falkenberg

    Et annet klassisk sitat:

    By now [mid-1980s], a distinction had emerged between "internet" with a small i, and "Internet" with a capital I. Officially, the distinction was simple: "internet" meant any network using TCP/IP while "Internet" meant the public, federally subsidized network that was made up of many linked networks all running the TCP/IP protocols. Roughly speaking, an "internet" is private and the "Internet" is public.
    (Hafner, K og Lyon, M: Where wizards stay up late – the origins of the Internet, 1996)

    I begynnelsen var skillet klart, men det ble vanskelig å skille når de private nettverkene også ble koblet til Internet.

    Hva med å bare kalle det nettet?

    Svar på denne kommentaren

    • Jammen, skal det da heite "nettet" eller "Nettet"?!

      For øvrig eit av dei beste innlegga i debatten. Takk.
      Eg har aldri lika å skrive Internet med ein t på norsk. Spesielt ikkje i bunden form.

    • Vidar Falkenberg (svar til Holten)

      Jeg bruker "nettet" når jeg skal unngå å være nøyaktig. Jeg er sånn sett mindre opptatt av hva språkrådet og andre bestemmer seg for, men det er viktig at debatten om terminologien bygger på fakta. Kommentarene til denne diskusjonen viser at det er komplisert å forklare nettets (der har vi det igjen) historie kortfattet, og vanskelig å finne et tilsvarende eksempel.

      I innlegget over mente jeg forøvrig å skrive … også ble koblet til "Internet".

      Where wizards stay up late kan anbefales hvis man vil gå dypere inn i forhistorien.

  8. Man sier vel aldri "et internett", og rent grammatisk sett burde det vel derfor være med stor i. Man sier "på Internett" ikke "på et internett". På engelsk, hvor ordet kommer fra, er det også et egennavn.

    Bare i tilfeller hvor man snakker om et internett som ikke er del av Internett kan man bruke liten i. That's my story, and I'm sticking to it (unless persuaded otherwise!).

    Svar på denne kommentaren

    • Det gjør vi faktisk. Vi kaller den Jorda eller Jordkloden. Og jeg vil definitivt si at det er en feilaktig påstand å hevde at det bare finnes en verden. Vi har mange verdener, den tredje verden, den gamle verden og den nye verden for å nevne noen.

      Det er språklig fornuftig å skille mellom et internett og Internett, siden det rent teknisk betyr to vidt forskjellige ting. Språklig nyansering er alltid bra!

    • Verdensrommet er vel ikke et egennavn, og det er ikke nødvendigvis antallet som avgjør om det er egennavn eller ikke. Så vidt jeg har forstått så henspiller som regel verdensrommet til vårt solsystem, og det har vel ikke noe egennavn. Vi er langt mindre konsekvente på dette en man er på engelsk av en eller annen grunn.

    • st_ (svar til Mikal)

      Der har du rett gitt. Et sted vi skiller oss fra engelsk. Vet ikke helt begrunnelsen for at vi skriver jorda med liten bokstav, men eksempelet er litt dårlig siden Jorda og jorda uansett ikke har noen nyanseforskjell.

    • Men du kan si "en verden". Å si "et internett" virker ganske snålt. Det finnes mange ulike verdener – om man teller fantasiverdener. Navnet på jorda er forørvrig Tellus sist jeg sjekket. Verden er ikke like definerbart og er derfor ikke et egennavn – slik jeg ser det.

  9. Skal ikke undervurdere det faktumet at jeg har vendt meg til å skrive i-n-t-<backspace>-<backspace>-<backspace>-I-n-t-e-r-n-e-t-t.. kan ikke komme med endringer på dette sånn helt uten videre

    Svar på denne kommentaren

  10. "Tanken er at det bare er et internett, derfor er det et egetnavn og skal skrives med stor I" – en selvmotsigelse i seg selv i og med at dere har skrevet "et internett" og ikke "ett internett" 😉

    I utgangspunktet synes jeg at man bør skrive internett med liten i og dermed åpne for flere internasjonale nettverk – spesielt mtp. sensur/ fremtidige domsavsigelser er opprettelsen av parallelle nettverk med tilsvarende struktur/ hensikt temmelig sannsynlig i fremtiden.

    Svar på denne kommentaren

  11. Det har vært riktig å skrive det med stor i ettersom det er et bestemt nettverk man snakker om. Men det er i ferd med å bli en del av infrastrukten, og på den måten er nettet noe mer enn bare http og web. Jeg tror derfor at ordet vil endre sin betydning til ikke lengre være et egennavn, men være et begrep – og derfor blir det riktig med liten i i internett.

    Svar på denne kommentaren

  12. Eg skriv det Internett med stor i, men i ubunden form eintal. Argumentet om at Internett finst berre eitt av, og difor er eit særnamn, er litt tam, det tykkjer eg òg, men eg tykkjer lell at det skal skrivast slik. Det finst (eller fanst) andre nettverk jamsides med Internett, som t.d. ARPANET, FidoNet eller Usenet. Internett er difor ikkje eit medium (med eit samnamn, liten i), men eit medlem av eit medium (med eit særnamn, stor i).

    Svar på denne kommentaren

    • Som kanskje Rygh var innom(?). Kvar vart det av WP Ajax Edit Comments-innstikket her? Kan jo ikkje endra skriveleifar lenger.

    • Sånn helt uten sammenheng med topic forøvrig, hva går dere over til i WP 2.7? Har rent personlig slitt som en hest med å få ID til å virke med WP 2.7.1.

    • Morten Davidsen (svar til Eivind Johansen)

      Det spørs det…

      Poenget ditt høres umiddelbart fornuftig ut, men jeg tror alle mediumene du beskriver på sikt vil bli distribuert via Internett. Hva er da skillet mellom aviser, radio, fjernsyn og internett?

      Pr. i dag her vi 3 ulike begreper som har disktinkt ulikt meningsinnhold:
      – internett (nett av nett, kan være basert på Internett-protokoller, eller ikke – være en del av Internett, eller ikke)
      – Internett (et konkret nett av nett basert på TCP/IP)
      – intranett (private nett av nett basert på Internett-protokoller)

      Disse definisjonene vil holde seg også i fremtiden. Det vil ikke begrepet mediumet internett, som jeg tror all distribusjon av innhold vil foregå over på sikt. Da er vi tilbake til start, og det eneste fornuftige språkmessig vil være å se på Internett, internett og intranett som transportmedium. Mediumene man da skiller mellom vil være av en annen karakter.

  13. Stian Grindvoll

    Internett, føles mest riktig med liten i, annet enn i starten av en settning. Men det som blir sagt her om at internett er et medium på lik linje med tv, avis og radio, så er jeg uenig. Her kan alle delta og bidra med informasjon og underholdning, det er ikke lenger meningen at man skal bare sitte å være forbrukere av media. Med den forskjellen, så kanskje man kan si at Internett bør skrives med stor i? 🙂 Tydelig det ligger i en klasse for seg!

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg synes ikke det bør gjelde samme regler som for infrastruktur. Det Søren sier er helt feil, slik jeg ser det. Det finnes ikke kun ett "tognet", da jeg ikke kan sette meg på toget her i Oslo og ende opp i Thailand, men jeg kan godt sende en mail dit via ett og samme nettverk. Derfor er Internettet ene og alene det nettverket vi snakker om når vi sier "gå på Internett og sjekke.."

    Som flere har nevnt tidligere er det her viktig å skille forskjellen på "jeg har lagt opp internett hjemme", og "jeg har tilgang til Internett hjemme"…

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg ser ikke forskjellen mellom de to siste? Om du legger opp "internett hjemme" så betyr jo det at du har tilgang til internett. Du legger opp et nett hjemme, ikke et internett?

  15. NRK har ikke en egen regel for "Internett", men vi som jobber i bedriften skal følge offisiell rettskrivning. Redaktører kan gjøre unntak "dersom særlige sjangerkrav gjør det hensiktsmessig".

    Mange andre offentlig ansatte er også styrt av den offisielle rettskrivningen.

    Bokmålsordboka om Internett.

    Samme i Nynorskordboka.
    Jeg syns orbøkene er gammeldagse på dette punktet, men noen av oss må altså følge dem.

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg stememr definitivt for internett med liten i. Å gi nettverket et egennavn blir rett og slett ikke riktig for mine assosiasjoner, all den tid det ikke er et nettverk som er opprettet én gang for alle, eller som er noens merkevare eller produkt. Ingen skriver "telefonnettet" eller "strømnettet" med stor bokstav heller, eller "tv-nettet", enda disse tingene faktisk er langt mer definert og avgrenset, mer som en merkevare enn hva internett er.

    Men det er også viktig å skrive "ifølge NRKs språkvettregler" med "ifølge" i ett ord 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Her tror jeg du misforstår. Det finnes ikke ett telefonnett eller ett strømnett, det er spredt over mange forskjellige infrastrukturer og eiere. Dermed er det ikke et egennavn som dekker alle disse. Som regel henviser man til den som eier infrastrukturen når man snakker om disse, f.eks Telenors mobilnett etc.

  17. Egennavn handler ikke om antall. Verdensrommet er som regel en henvisning til vårt solsystem, som heter Melkeveien. Melkeveien er ett egennavn, og har derfor stor forbokstav. Verdensrommet er ikke et egennavn.

    F.eks er det forskjell på regjeringen (henspiller til personene som utgjør landets regjering) og Regjeringen (henspiller på institusjonen/statsorganet). Det er litt det samme som skiller internett og Internett etter mitt syn.

    Svar på denne kommentaren

  18. Argumentasjonen men at det fines bare ett internett og derfor stor i holder ikke. Vi kan jo krangle om det når vi kommer til Himmelen!

    Bruker man Internett som egennavn skrives med stor I, som alle andre egennavn. Når det brukes som referanse til til internett, er det et vanlig substantiv… ga det der egentlig noe mening?

    Svar på denne kommentaren

  19. Man skal rett og slett kunne velge selv mener jeg, men i store arbeidsmiljø som NRK og andre, må man ha regler å forholde seg til, når de representer NRK.

    Som George skrev:
    ————
    Man sier vel aldri "et internett", og rent grammatisk sett burde det vel derfor være med stor i. Man sier "på Internett" ikke "på et internett". På engelsk, hvor ordet kommer fra, er det også et egennavn.

    Bare i tilfeller hvor man snakker om et internett som ikke er del av Internett kan man bruke liten i. That's my story, and I'm sticking to it (unless persuaded otherwise!).
    ————-
    Her er det eksempel på det gramatiske.

    Men det er mer eller mindre viktig at man diskuterer dette, for det er folket som setter standarder. (Ref. De Facto Standard: http://en.wikipedia.org/wiki/De_facto_standard)

    Slik jeg ser det, er ordet i seg selv misbrukt, og at man burde ha skilt på det fra starten av slik:
    1) internet (+t på norsk)
    2) WWW

    Jeg synes man skal kunne skrive begge deler, og det gjør man slik det passer en selv i dag.
    Men vi nordmenn har jo en tendens til å ligge etter når det gjelder å skape norske uttrykk.
    Ref: "Mobiltelefon" kontra "Cellular Telephone", så det er kanskje der det ligger?

    =Op

    Uansett; så regner jeg med at det forblir som diskusjon en god stund fremover, til det blir en tydelig skille på hvordan det faktisk skrives av folket. Dvs. oss. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  20. Jeg skal kjøre tur i elektrisk Bil, og ringe med Mobiltelefon. Etterpå skal jeg se Fjernsyn og varme mat i Mikrobølgeovn. Er jeg heldig får jeg med meg morgendagens vær på Radio. Alle disse tingene bruker Strøm.

    Er klar over argumentet om egetnavn, men synes selv ikke det er viktig. Internett blir mindre synlig ettersom det blir mer utbredt. Å skrive det med stor i føles ut som en reversering av denne prosessen.

    Svar på denne kommentaren

  21. Internett er et nettverk som tidligere het Arphanet (eller noe sånt). Det ble omdøpt til Internett da det ble tilgjengelig for folk flest. Altså et egennavn! Navnet på et nettverk – og derfor stor "I"…!
    Før Internett hadde vi BBS'er under Fido-nettet osv… Et annet nettverk med egenavn…

    Svar på denne kommentaren

  22. Jeg er enig med Wired som allerede i 2004 kuttet stor i, og mente at det aldri har vært noen grunn til å skrive internett med stor forbokstav. De antydet at opphavet til stor forbokstav i engelske internet, kommer av en mentalitet om at Har Det Stor Forbokstav Så Må Det Være Viktig. De mener videre at internett kun er et medium for sending og mottak av informasjon, og at det ikke skulle trenge å bli behandlet på noen annen måte enn fjernsyn eller radio.

    Jeg vil også slå et slag for å fjerne bindestreken i e-post. Det er kanskje lettere å se hvor malplassert bindestreken er når man ser på ord som søppele-post, hate-post eller hvorfor ikke kjærlighetse-post? Hvis vi ikke får skrive epost, er jeg redd ordet mail vil ta over i det norske vokabularet.

    Svar på denne kommentaren

  23. Å argumentere for I med at det kun finnes ett blir bare dumt – det finnes bare en himmel også, men Himmelen er et religiøst begrep. Internett (stor i) blir et blir et voldsomt ladet begrep, i og med at det ilegges en enhet som ikke eksisterer. Internett er ekstremt variert og spredt, og derfor ikke én ting. Våre tradisjonelle begreper for mengde, basert i den fysiske verden, er rett og slett ikke dekkende for digitalt innhold – bare tenk på platebransjens misvisende betegnelse av piratkopiering som tyveri.

    Svar på denne kommentaren

    • Truls Lie (svar til Trond_Aa)

      Jeg kan ikke se at argumentasjonen med at siden det er bare ett Internett, og at det derfor skal skrives med stor I bare blir dum. Ja, nettet (i sum) er variert, spredt og er bygd opp av mange forskjellige elementer, men jeg vil uansett på stå at det bare finnet ett Internett.
      Forøvrig er jeg enig i at våre tradisjonelle begreper for metafysiske størrelser ikke er like dekkende for digitalt innhold.

  24. Eg kan ikkje sjå forskjellen på orda internett, vegnett, tognett. I alle desse orda kan du argumentere med att det kun er eitt det, men eg har enda ikkje sett nokon som vil behandle ordet vegnett som eit særnamn.

    Eg har også lært att særnamn ikkje skal bøyast. Ein Espen, fleire Espenar, den Espenen alle Espenane. Alle ser att dette er absurd. Likevell vil folk seie Internettet.

    MIN konklusjon: internett.

    Svar på denne kommentaren

  25. Om man skal skrive det med stor eller liten i kommer etter mitt syn på hva man mener. Sikter man til det verdensomspennende datanettverket, skriver man det med stor i, og med liten i dersom man tenker på det som en kilde/kanal til informasjon (på lik linje med radio og tv).

    Det å sidestille nettet med strømnett, veinett og tognett føler jeg blir problematisk da vi har flere strømnett, veinett og tognett , men bare ett verdensomspennende datanettverk dvs. Internett.

    At det rent metafysisk (sannsynligvis) bare finnes en himmel og en verden fører etter mitt syn ikke til at vi automatisk må benytte liten i. Vi har begreper som "i den syvende himmel" og vi taler om "fra en annen verden", men vi snakker aldri om flere typer, eller alternative Internett.

    Vi kan ikke se (eller ta på) veinett eller tognett, de er begge begreper (betegnelser) på en abstraksjon som består av konkrete ting som vei eller togskinner. Kjernen er at Internett hverken er eller består av ting vi kan ta på måle eller se, det er virtuelt,
    og nettopp det fører etter mitt syn til at vi kan snakke om Internett og internett alt etter hva vi mener.

    Svar på denne kommentaren

    • Infrastrukturen til internettet er i aller høyeste grad konkret, slik som veier og togskinner. Det finnes på samme måte som at det finnes flere veinett, tognett og strømnett i verden også flere datanettverk, ett av dem er Internet.

    • Truls Lie (svar til Lars)

      Ja, infrastrukturen til nettet er konkret, men den er ikke Internett den er andre nett, slik som telenett og datanett(verk). Jeg er også enig i at det er flere datanettverk, og Internett kan være et slikt et, men det finnes bare ett Internett.

  26. Synes Språkrådet gir en god oversikt. Internet(t) startet som et egennavn som beskrev et spesielt datanett. På samme tid hadde vi andre nett som Bitnet, Decnet, Janet osv. Som andre har nevnt så er er internet(t) en forkorting av internetwork, som er flere smånett koblet sammen. Vi kan ha en situasjon der et internett ikke er et del av Internett. Det blir litt spesielt når noen sier at vi skriver radio og ikke Radio når vi aldri har brukt radio som egennavn. Men mange tenker nok ikke på den historiske dimensjonen.

    Jeg synes at når en snakker om mediet, så kunne en bruke kortformen nett/nettet, vi snakker jo ikke om FM-radio som et medium (unntatt når vi sammenligner ulike radiosystemer som FM kontra DAB).

    Noen tall fra artikler fra 10 norske webaviser:

    Internett 3954 (ganger)
    internet 7110
    Internet 864 (stort sett sammen med Explorer)
    internet 42

    Svar på denne kommentaren

  27. Det forandrer ikke det at Internett er et egennavn på det globale nettverket av datamaskiner som er knyttet sammen over TCP/IP. Det finnes ikke noe slikt egennavn for strøm eller telefon nettverk, hvilket var poenget mitt. Selve protokollen spiller en veldig stor rolle i hva som defineres som Internett, så å si at det bare er en mengde interne nettverk som er knyttet sammen blir feil. Hvis de ikke knyttes sammen via TCP/IP så er de per definisjon ikke en del av Internett.

    Svar på denne kommentaren

  28. Det er tydelig at denne debatten engasjerer.

    I daglig "tale" skriver jeg internett med liten i fordi det for meg virker som det mest naturlige. Samtidig bruker jeg Internett med stor I de gangene jeg ser på Internett som et slags overordnet begrep. Det samme gjelder for nettet og Nettet. Men samtidig er det også mange tvilstilfeller hvor jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive.

    Eks:
    "Jeg fant det på nettet."
    "Har du fått internett nå, eller…?"
    "Det skjer på Nettet!"
    "Hva har Internett gjort for din hverdag?"

    Jeg kan også finne på å skrive Mamma og Pappa med stor forbokstav de gangene jeg referer til mine egne foreldre, men dette er vel neppe ritkig skrive måte.

    Svar på denne kommentaren

    • Truls Lie (svar til morten)

      Om det skal være èn eller to t`er kan forsåvidt diskuterse (noe vi også gjør :D), nett (uavhenging av hva slags nett det er) skrives "net", på engelsk mens vi på norsk skriver nett med to t`er.
      Derfor kan vi si at "Internett" blir en form for norvagisering av det engelske "Internet"

  29. Morten Davidsen

    Internett med liten eller stor i er to forskjellige ting. Liten i – internett – betyr nett av nett (2 eller flere). Disse kan være en del av Internett – eller ikke. Internett med stor I er et konkret internett (nett av nett) – mao. naturlig å anse som et egennavn.

    Svar på denne kommentaren

  30. På engelsk heter det jo "The Internet", og jeg kan ikke annet enn skjønne at det da må hete "internettet". Det finnes bare et "verdensomspennende internett", nemlig "internettet".

    "På nettet" … "På internettet".

    "internet(t)" med stor eller liten i er bare navnet på en teknologi, ikke ett nettverk.

    Svar på denne kommentaren

  31. Erland Flaten

    Støtter fortsatt stor I fordi begrepet viser til en entydig enhet og ikke for eksempel en medieplattform eller distribusjonsform. Riktignok er dette mindre opplagt i dag enn i 1996. Som journalist syns jeg det er synd at bestemtformen internettet ikke er mer utbredd.

    Svar på denne kommentaren

  32. It's two different things. There are internets and there is the Internet. When we usually talk about Internet, we mean that internet most people use. It's not just an internet, it's a specific internet. Radio is just radio, unless there was a specific radio channel called Radio.

    I also can't understand why you would write "tv". It's a shortname for television, and unless they are not spoken as a name (see Ikea), you should write every letter in caps: T-V.

    Simple language rules. Why break them?

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas (svar til Andreas)

      Sorry, i meant "acronym" in my above post. A shortname would be "teve", in which it would be fine to use lower case letters.

    • Andreas (svar til Kåre Garnes)

      So what you're saying is that Internet should be written in lower case, because you don't have a clue? Interesting.

    • Spar meg for sarkasmen din. Det er lite kledelig.

      Ok, det er mulig at i starten når internett dreide seg om noen få computere som var koblet sammen, så var det nok naturlig å ha det som egennavn. My bad. Men verden – og språket – utvikler seg.

    • Andreas (svar til Kåre Garnes)

      In this case you'd have to argument that it would be "the internet" (or internettet), since you write "verden" and "the world", and not "verd" or "world".

    • Morten Davidsen (svar til Kåre Garnes)

      Verden er ikke et egennavn. Du kan snakke om vår verden, en annen verden osv. Jorden, Gaia, Tellus og Terra er egennavn. Likt som for f.eks. Saturn og Mars.

      Internett med stor i er et konkret internett. Det er mange nett som er internett (nett av nett), men likevel ikke en del av Internett. Liten eller stor i gir ordet ulik betydning.

  33. Vegard Løkken

    Jeg mener Internett skal skrives med stor "i" fordi det er et navn på et internett. Lik som man blandt guder har en kristen gud kalt Gud. Internett er ikke det eneste internettet i verden, så derfor bør det være et klart skille på når man bruker stor og liten "i". Bruker man liten "i", må man forklare hvilket internett man snakker om, i motsetning til Internett, som alle kjenner til.

    Svar på denne kommentaren

  34. jo, jeg kjøper den. men jeg forholder meg ikke til internett som en ting, men mer som en tankegang, et abstrakt begrep.

    Kanskje det gir mer mening å bruke både stor og liten i? Vi trenger jo ikke nødvendigvis å presse det ned i en boks.

    Svar på denne kommentaren

  35. Selv skriver jeg «Internett», sikkert mest fordi det er riktig, men er enig i at skillet har blitt mer og mer kunstig. (Jeg skriver også «TV», da.)

    Alle dere som foreslår «InterWeb» eller «veven»: Det er en forskjell mellom verdensveven og Internett.

    Svar på denne kommentaren

  36. Grunnen til at vi skrev TV med store bokstaver var vel heller at det er en forkortelse.
    Grunnen til at vi ikke lenger gjør det, er latskap. Jeg mener vi burde skrive riktig så langt det går. Jeg mener vi kan si Internett med stor I, men vi kan si på nettet med liten n.

    Svar på denne kommentaren

  37. Det er Språkrådet som har tilrådd skrivemåten Internett og ikke NRK. Sistnevnte er (bortsett fra tekst-TV, teksting og nettsidene) primært opptatt av uttalen av ord. Sjøl foretrekker jeg formen med stor I (mange gode argument nevnt av andre). Og med den omseggripende anglifiseringa av norsk, er det gjerne bare et spørsmål om tid før alle substantiv igjen blir skrevet med stor forbokstav. "Gå på nettet", "se på nett", nett-TV osv. osv. Men vi har ett stort Internett.

    Svar på denne kommentaren

  38. Det skal skrives med liten i, som i de andre medieplattformene som du nevner. Det gir bedre lesbarhet i tekster også, etter min mening. Jeg slår forøvrig også et slag for, og skriver konsekvent, "epost" uten bindestreken

    Svar på denne kommentaren

  39. Eg synes i utgangspunktet internett bør skrivast med liten i og med to t-ar på slutten. TV derimot synes eg skal vere med store bokstavar, sidan det er ei forkorting av eit lengre ord. Fjernsyn kan derimot skrivast med liten f, og er eit mykje betre, norsk ord for det samme.

    Svar på denne kommentaren

  40. Of course, you could "norwegianise" Internet into "internett", and claim that the norway word for Internet is internett. I don't see why anyone want to to do that, but it's a possible solution if you're interested in maintaining some form of simple language rules.

    Why are you writing NRK and not nrk by the way? 🙂

    Svar på denne kommentaren

  41. Hallvor Engen

    Hvis vi benhandlet Internet på engelsk som et egennavn på det verdensomspennende nettet, da burde det da virkelig hete det samme på norsk altså med stor I og en t. Så lenge vi fornorsker Internet til internett synes jeg godt vi kan droppe den store ien også. Man skal også godt inn i faglitteratur før det å snakke om flere internett som kan men ikke trenger å være koblet til det store internett begynner å bli nødvendig. Nettverksbøkene mine (som uansett er på engelsk) gjør det, men jeg kan vanskelig se for meg at det er særlig relevant for NRK.

    Svar på denne kommentaren

  42. Jeg skal ikke ha noen mening om stor eller liten I.

    Men spørsmålet minner meg om et tilsvarende diskusjonstema i 1994 eller 1995. Heter det Internet eller Internett? En eller to T-er? På den tiden var jeg vaktsjef for søndagsavisen til Aftenposten, som oftere enn noen andre skrev om dette merkelige nye fenomenet Internett. Og en dag kom spørsmålet: Burde det ikke hetet Internett, og ikke Internet?

    Vår språkekspert Per Egil Hegge ble konsultert – og etter diskusjon ble vi enige om at Aftenposten nå burde skifte fra en T til to.

    Først forsøk ble mislykket – for alle steder vi skrev "Internett" ble det endret tilbake til "Internet"av en iherdig korrekturavdeling (disse som ikke lenger finnes i norske aviser).

    Men på andre forsøk ble den nye policyen gjennomført – og den nye skrivemåten spredte seg raskt til andre aviser og ble i praksis den nye stavemåten.

    Bare en liten historisk anektote i anledning diskusjonen …

    Svar på denne kommentaren

  43. Morten Davidsen

    De fleste legger opp et nett hjemme når de ønsker å koble seg til Internett. Om skillet er viktig eller ikke vil nok de lærde strides om, men mer presist er det i alle fall.

    Legger du opp en hub/svitsje hjemme, så har du et nett så snart du kobler til flere enheter. Kobler du i tillegg til f.eks. en trådløs router, og oppretter et trådløst nett, så har du to nett. Ruter du mellom disse sllik at det trådløse- og Ethernet-nettet når hverandre, så har du et internett. Slår du på webdeling på en av maskinene dine, så har du i prakis det man normalt omtaler som et intranett. Fremdeles er ingen av maskinene på Internett. Eksempelet tar for seg et TCP/IP-basert scenario. Ulike nett kunne også være basert på f.eks. AppleTalk eller IPX, men du ville ikke da ha et intranett, men fremdeles ha et internett.

    Flere har påpekt svakheten med at Språkrådets avgjørelse ble tatt i 1995, mens det i dag ville være mer naturlig å sidestille Internett som et medium på lik linje med radio og fjernsyn. Det vittige med denne innsiglesen i mine øyne, er at tiden vil vise at Språkrådets avgjørelse vil få større gyldighet på sikt igjen. Det er med stor sannsynlighet bare et tidsspørsmål før alle medium vil bli distribuert over Internett. Hvorfor sidestille Internett med radio og fjensyn? Det er bare et transportmedium som innholder nye tjenester, men som også kan benyttes for mer tradisjonelle medier som aviser, radio og fjernsyn.

    En digresjon:
    Jeg tror også hele dsikusjonen rundt DAB eller ikke er en avsporing. Den kunne hatt noe for seg som en konkurrerende distribusjonsplattform hvis med ble enige om en internasjonal digital standard som alle kunne enes om – noe som ser lite sannynlig ut i dag. Sånn sett tror jeg det hadde vært smart å gå inn i et internasjonalt samarbeid for å få utviklet protokoller for Internett som håndterte svakhetene som finnes i dagens pakkebaserte protokoller for aktører som NRK, BBC et.al. kontra DAB ol.l. Kost kontra nytte vil føre til at DAB ol.l. taper i markedet før eller siden. Det spørs t.o.m. om DAB noensinne tar av.

    Svar på denne kommentaren

  44. Morsomt å se hva folk synes, er ikke skråsikker selv.

    Internett er jo et egennavn, og jeg skriver det i hvert fall med stor i. Men om man skal snakke om det i dagligtale, funker jo "nettet" (altså med liten n, selvfølgelig). 🙂

    Svar på denne kommentaren

  45. Synes det er best å bruke stor I.
    – Alle ting det er èn av burde ha stor forbokstav.
    – Internett vil vel utvikle seg til en megahjerne, muligens med bevissthet og autonome tendenser. Den kan gjerne ha et egennavn.

    Svar på denne kommentaren

  46. Nå har ikke jeg orket å lese kommentarene over, men egennavnet er da vitterlig World Wide Web? Ergo internett med liten i. Skriver ikke datablader med liten i? De er så vidt jeg vet i forkant av mye, nå også språklig 🙂

    Svar på denne kommentaren

  47. jeg er helt klart for liten «i».

    har ikke lest hele tråden her. men argumentet om at det skal være egennavn på alt det bare finnes én av, holder ikke.

    et egennavn brukes for å skille ting innenfor samme kategori fra hverandre, for å definere nærmere hva det er snakk om/filtrere bort muligheter (slik jeg ser nytten av det).

    der det derimot ikke kan gjøres noen forveksling, der det er gitt hva det er snakk om, er det ikke nødvendig. vi skriver ikke Verden eller Universet heller. eller Havet.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.