Da US Airways 1549 landet i Hudson-elven for noen uker siden, var det sosiale nettsteder som Flickr, TwitPic og Twitter som ga deg de raskeste oppdateringene.
Raskest – og dypest?
For 10 år siden var radio og tv våre raskeste kilder for informasjon. Nå har nettet tatt over den posisjonen, og sosiale nettverk aller fremst. Da skulle man tro at tv og radio ville ta plassen som det stedet der du får bakgrunn og fordypning. Men på enkelte områder tar nettet den plassen også.
Jeg synes denne animasjonen som er lagd av flyturen til US Airways 1549 er et godt eksempel på det. Forklaringen på finanskrisen som vi postet for noen dager siden det samme: Om du bruker animasjon, tilgjengelige data, tjenester på nettet osv. så kan du lage ting som ikke er mulig andre steder. Dagsrevyen kunne f. eks. aldri sende den lange videoen om finanskrisen, fordi den er for lang. Men på nettet kan du se den.
Animasjonen av flyturen til US Airways 1549 kunne vært sendt på tv, for den viser veldig godt hvor dramatisk dette egentlig var. På slutten, der flyet seiler inn over elven, går det kaldt nedover ryggen på meg. Dette var en utrolig manøver av kapteinen, og denne videoen viser bedre enn noe annet jeg har sett hvor fort det gikk, og hvor nær en katastrofe det var. Den originale lyden fra flygelederne og kapteinen gjør dette nesten som å se en ordentlig innspilling fra det som skjedde «We’re gonna be in the Hudson». Ok, endene så litt data ut…
Klikker du deg gjennom til YouTube ligger den i høyere kvalitet også. Verdt å ta med at animasjonen ikke viser hele flyturen, siden flyet var i lufta ca. 5 minutter før det landet på elva.
Jeg husker veldig godt første gang jeg skjønte at nettet kunne endre tilgangen til øyeblikksinformasjon. Jeg satt og chattet på IRC, da en kar plutselig skriver (veldig fritt etter hukommelsen):
> Holy shit, earthquake!
> Earthquake in LA, major one!!!
Han rapporterte det han så fra vinduet og opplevde selv. Kort tid etter ble det opprettet en egen kanal som videreformidlet informasjon. Enkelte skrev det som ble sagt på forskjellige TV-kanaler, andre skrev det de selv opplevde og så i området. Da var det bare tekst som ble formidlet, men det var likevel helt fantastisk.
Når jeg tenker tilbake nå er jeg igrunn litt skuffet av at vi ikke har kommet enda lengre. Dette var tross alt det store jordskjelvet i LA i 1994 – 15 år siden (72 drepte, 9000 skadet).
Selv er jeg ikke så veldig imponert over Twitter heller. De raskeste oppdateringene kanskje, men du verden så mye støy. Mye informasjon kommer ut raskest på den måten, men hva hjelper det når det drukner i svada og man ikke kan vurdere hva som er «god» informasjon?
Jeg leste en rapport her om dagen angående hvor dårlig US Airways’ informasjonsapparat fungerte etter ulykken, men det som for meg var interessant å se var at fra flyet landet på Hudson tok det ca. ett minutt før nyheten nådde Twitter, mot to minutter for CNN. Jeg vil påstå at du skal være rimelig nyhetsnerd for at de 60 sekundene skal være av kritisk betydning.
@ad: Det er ikke bare nyheten OM at noe har skjedd som er den store verdien av Twitter, men all informasjonen folk klarer å skrape opp.
Selvsagt vet CNN om at et fly lander på Hudson River midt i New York!! Det bor jo en million mennesker med vindu mot elva!
I Mumbai tok det 7 timer før CNN kom seg inn i byen med tv-team. I mellomtiden dekket sosiale nettsteder saken mye bedre enn noe annet nettsted:
nrkbeta.no/sosiale-nettsteder-dekker-mombai-krisen-best/
Og ja: Det blir mye støy. Det er prisen å betale. Hvis man ikke liker det, så er helt klart dette ikke noe alternativ.
Jeg er heller ikke enig i at man ikke kan vurdere hva som er «god» informasjon. Faktisk mener jeg det er lettere å se hva som er kilden på Twitter enn i mange andre situasjoner. Nettopp fordi man kan klikke på profilen til en person, og se hvem det er. Klikke seg gjennom til nettsiden, se hvem han/hun snakker med ellers osv.
Det er selvfølgelig ingen tvil om at ingenting slår internett på utbredelse, og det er også en selvfølge at mye slår ingenting 🙂 Det jeg (fortsatt) ikke kjøper er at mest nødvendigvis er best, men forskjellen ligger vel som du er inne på i hva man har behov for.
Twitter leverer råvaren; jeg vil som oftest ha det ferdige produktet 🙂