nrk.no

Remiksing av spillefilmer

Kategorier: Film & Nettkultur


Remiksing av musikk har vi drevet med siden en gang tilbake i forrige årtusen. Det har vært litt tyngre å remikse spillefilmer. Men med dagens kraftige datamaskiner og programvare er ikke det noe problem.

Så er man misfornøyd med en film lager man like godt sin egen versjon. På fanedit.org finner du toppfolkene. De som bruker ukesvis på å planlegge og lage sine perfekte versjoner. Ned til minste detalj. Med nytt cover og det hele.

Ta for eksempel The Matrix. Mange var misfornøyde med de to oppfølgerne. Reloaded og Revolutions. Hva gjør du da? Setter deg ned og godtar at et mesterverk blir fulgt opp av to middelmådige filmer? Neida. Da tar man for seg de to oppfølgerne og klipper sammen en ny oppfølger. The Matrix DeZIONized.

Fanedit.org viser veldig tydelig det Lawrence Lessig snakker om. At vi bruker medieinnhold på nye måter. En gang i tiden satt vi lydig og hørte på The Beatles fra platespilleren. Nå remikser vi, lager våre egne musikkvideoer og synger med på YouTube.

Dette må vi som arbeider med produksjon av innhold ta hensyn til. Og legge til rette for.

15 kommentarer

  1. Som tilhenger av auteurismen innan filmteori, tykkjer eg det er heilt forkasteleg å endra på verka på dette viset. Visjonen og bodskapen til regissøren er det me får sjå på lerretet (eller i somme høve «Director’s Cut»-DVD-en), og det er dette som for all æva er verket. Om nokon ikkje likte det, så har dei ingen rett til å øydeleggja verket (så får me heller spørja oss om me skal godtaka det George Lucas dreiv med i 1997/2003). Det er ingen som vil seia at det er greitt å gå laus med hammar og meisel i Vigelandsparken om nokon skyr nakenskap, og du målar ikkje skjegg og bart på Mona Lisa om du ynskjer kvinneobjektgjeringa til livs. Du endrar ikkje ein film sjølv om du misliker han!

    Svar på denne kommentaren

  2. carl christian

    simon: er de to originale oppfølgerne på noen måte blitt skadet av at deZIONized ble laget? Du kan forsatt se de i sin opprinnelige form eller hva? Derfor er (etter min oppfatning) din karakterisering av dette som å ødelegge et opprinnelig verk kun en tilsløring for å presse ditt verdisyn på omverden.

    (la meg ha mine preferanser i fred)

    Svar på denne kommentaren

  3. Øyvind Solstad (NRK)

    Enig med carl christian: Sammenligningen til Simon halter på alle punkter! Spesielt siden Mona Lisa kanskje er et av de mest karikerte maleriene i verdenshistorien.

    images.google.com/images?um=1&hl=en&safe=on&q=mona+lisa+spoof&btnG=Search+Images

    images.google.com/images?um=1&hl=en&safe=off&q=mona+lisa+caricature&btnG=Search+…

    Og all denne aktiviteten har jo ført til at Mona Lisas status som et av verdens viktigste kunstverker blir ENDA viktigere.

    Og har på ingen måte skadet originalen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Eg er sjølvsagt klar over at opphavsverket ikkje vert fysisk endra av ei slik valdtekt, men omdømet vert i aller høgste grad skada. Karikaturar, parodiar og satirer nyttar seg av nytt materiale for å få fram bodskapen sin (i dette tilfellet: misnøya over det opphavlege verket), og er i så måte nye verk som heilt klart har livets rett. Star Wars Phantom Edit, Matrix deZIONized og liknande er ikkje nye verk, men i mine auge vondsinna forsøk på å skada originalen. Eg liker ikkje Jar Jar Binks, men fordømmer Phantom Edit trass i at det er mindre med honom der. Eg hata grotte-festen i Matrix, men tykkjer ingen andre enn regissørane har rett til å fjerna den ut av verket.

    Svar på denne kommentaren

  5. carl christian

    det er greit for meg at du setter grensen for å skape noe nytt ved at man også må tilføre et eller flere nye elementer om man skal lage noe nytt som bygger på andres verker. Men jeg er ikke enig, og jeg synes ditt standpunkt er en problematisk begrensning dersom det skal gjelde for andre enn deg selv.

    Svar på denne kommentaren

  6. Innen musikken er det da vanlig å lage remixer av andres verk. Man trenger heller ikke tilføre disse remixene noen ting som helst, for å skape et nytt verk. Tar man fatt i en sang, og endrer på dynamikken og arrangeringen, kutter deler bort, kan man sitte igjen med et verk som oppleves grunnlegende forskjellig fra orginalversjonen. Denne remixen kan da ende opp med å tilføre musikken noe nytt, selv om man matematisk har tatt elementer bort. Simon, kunst er ikke matematikk.

    Svar på denne kommentaren

  7. Ogrim: Ikkje legg ord i munnen på meg. Eg har aldri påstått at kunst er matematikk. Det eg seiar er at eit åndsverk er eit åndsverk, og ingen andre enn opphavsmannen har rett til å endra på det. Anten det er film, musikk eller ei kva som helst anna kunstform. Om du som tilskodar av eit kunstnarisk bodskap anten er usamd i bodskapen eller i måten bodskapen vert lagt fram på, står du sjølvsagt fritt til å skapa ditt eige verk med din vri. Men om du byrjar å klyppa på ein film eller ei låt utan løyve frå opphavsmannen, viser du respektløyse og arroganse. Om du snur det på hovudet: viss du som profesjonell filmskapar har laga ein film nokre er usamd i, ynskjer du at ein liten jypling som aldri har heldt i eit videokamera og langt mindre laga filmar skal koma og øydeleggja verket ditt berre av di han høyrer til generasjon X som hatar alt og alle og ikkje respekterer meiningane til andre?

    Svar på denne kommentaren

  8. Eirik Solheim (NRK)

    «viss du som profesjonell filmskapar har laga ein film nokre er usamd i, ynskjer du at ein liten jypling som aldri har heldt i eit videokamera og langt mindre laga filmar skal koma og øydeleggja verket ditt berre av di han høyrer til generasjon X som hatar alt og alle og ikkje respekterer meiningane til andre?»

    Ja. Jeg ville hvertfall ønsket det. Derfor prøver jeg å publisere mest mulig under creative commons-lisenser. Om noen kan ta mine idéer videre og lage noe nytt tar jeg det som en ære. Selv om de lager noe nytt som jeg ikke nødvendigvis liker.

    Jeg forstår at enkelte mener det de lager er hellig og ikke skal endres på, men vil anta at denslags holdning vil dø ut etter hvert som den oppvoksende slekt tar over det kreative rom.

    Svar på denne kommentaren

  9. Øyvind Solstad (NRK)

    Glimrende eksempler på dette her er komponistene rundt i Europa på Beethovens tid. Beethoven, Salieri og Mozart – og alle de andre som drev med komposisjon på de europeiske hoffene – stjal hemningsløst fra hverandre.

    Med dagens rigide copyright-regler ville en rekke av verkene disse menneskene lagde blitt dratt for retten og saksøkt.

    Jeg tror den måten vi håndterer rettigheter rundt kultur som musikk og film er nødt til å endre seg. At man ikke skal kunne spille en 70 år gammel låt offentlig uten å betale penger til slektningen av komponisten synes jeg er helt fjollete.

    Svar på denne kommentaren

  10. @Simon: Det var på ingen måte meningen å legge ord i munnen på deg. Men jeg føler du impliserer nettopp dette når du sier at «Karikaturar, parodiar og satirer nyttar seg av nytt materiale for å få fram bodskapen sin».

    Det er dette jeg forstår som et matematisk syn på filmskaping. At du ikke kan lage noe nytt, med mindre du legger noe til. Det er jeg ikke enig i, fordi du kan skape et helt nytt verk ved kun å fjerne.

    Svar på denne kommentaren

  11. carl christian

    @simon:

    «Men om du byrjar å klyppa på ein film eller ei låt utan løyve frå opphavsmannen, viser du respektløyse og arroganse.»

    Det har du selvsagt rett i. Man bryter som oftest også loven. Men det er i hovedsak altså pga lovene som er laget i en annen tid. Den nye teknologien og erfaringene med den utfordrer lovene våre, slik at vi må tenke nytt. At vi skal bygge på fortidens kunnskap og vidreutvikle det vi har er egentlig ganske naturlig.

    og:

    «viss du som profesjonell filmskapar har laga ein film nokre er usamd i, ynskjer du at ein liten jypling som aldri har heldt i eit videokamera og langt mindre laga filmar skal koma og øydeleggja verket ditt berre av di han høyrer til generasjon X som hatar alt og alle og ikkje respekterer meiningane til andre.»

    Her gjentar du din første sviktende argument om at man ødelegger et opprinnelig verk, det blir ikke mer sant av at du gjentar det. Originalfilmene fins forsatt, der blir ikke det samme som om vi skulle hogd vekk litt av monolitten. Jeg har heller ikke funnet noe belegg for at det finnes noen generasjon av mennesker som hater alt og alle. Ei heller at å lage noe nytt (evt endre på et budskap/en film/ et utrykk) har noen som helst sammenheng med å ikke respektere andres meninger. Snarere bør det forstås som en form for dialog.

    Svar på denne kommentaren

  12. Odin Omdal Hørthe

    Det skadar ingen når nokon lagar ein remiks av eit eksisterande verk. Me må ikkje hengja att i gamle forestillingar um at kulturen må vernast sterkt for at han skal finnast. Det er i dag til det verste for dei fleste og til det beste for dei ekstremt få.

    Når eg ein gong lagar noko litt betre enn småfilmar for fylkeskommunen (heh… :P) kann du banna på at det er CC-lisensiert. Det viktugaste er det vert sett, — viss nokon set saman noko dårleg vert det truleg ignorert av dei aller fleste, viss nokon andre set saman noko bra so tener jo alle på det.

    Simon, igjen, originalen vert ikkje svekka elder på nokon annan måte endra ved at det kjem ein ny versjon. Han vert berre meir kjend og populær. Det er altso til det beste for alle. 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til carl christian Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.