Det sosiale nettet & Internett

Sosiale nettsteder dekker Mumbai-krisen best


Det siste døgnet har det skjedd mye dramatisk rundt i verden. Og sosiale nettsteder har bevist at tradisjonelle medier som avis, tv og radio skal få slite med å holde følge med den farten som nyheter sprer seg med på sosiale nettsteder.

For hvordan skal CNN, NRK, TV2, VG og Dagbladet konkurrerere med tusenvis av mennesker med kamera og internett? På ren rapportering fra stedene der det skjer er nå de sosiale nettstedene milevis foran. Spørsmålet er hvordan det vil forandre tradisjonelle medier som avis, radio og tv?

Twitter

Geir Holen oppsummerer det glimrende i sin Twitter-melding fra i natt:

01.50 CET, and CNN have their first reporter on site in Mumbai. Twitter have had reporters online for seven hours!

For på Twitter har det haglet inn med meldinger hele tiden. På search.twitter.com kan du søke på #mumbai og få live nyhetene akkurat når de skjer. Bare mens jeg skrev den forrige setningen kom det tre nye saker inn, blant annet om tre nye eksplosjoner.

Mens jeg skrev neste linje kom det seks meldinger til, med detaljerte beskrivelser over hvor eksplosjonen var. Meldingene tikker inn med få sekunders mellomrom. Folk poster detaljerte beskrivelser av hva som skjer, hvor mange som er drept til enhver tid, og hva de ser.

Faktisk så mye detaljer at enkelte er bekymret for at terroristene kan bruke nettet til å få oversikt over hva politiet og militæret gjør. Shefaly skriver på bloggen sin:

The morning after the incidents began, there were unsubstantiated rumours that the Indian government was trying to block Twitter for security reasons. These were quashed or otherwise not re-tweeted since there was no confirmation from official sources. Twitter users also were quick to condemn mainstream media for broadcasting live details of every move by the police and the commandos, and every gunshot or explosion. These behaviours demonstrate a degree of self-regulation, self-correction and responsibility in the system.

De som bor i Mumbai og som er på Twitter, får masse respons. Her er noen av dem som du kan begynne å følge om du er interessert.

På Twitter finner du også BreakingNewsOn som samler det siste som skjer i slike situasjoner og sender dem ut på Twitter.

Bilder

På Flickr fylles det på med bilder tatt på stedet, til og med fra folk som har vært direkte involvert i situasjonene. Et eksempel er Vinu som har lagt ut masse bilder fra eksplosjonene.

Søker du på Mumbai og terror på Flickr får du opp masse treff, og nye kommer hele tiden.

Video

YouTube fylles opp med videoer. Her er endel av videoene opptak fra tv-sendinger, som på den måten blir spredt til hele verden.

Kart

På Google maps har det alt kommet et interaktiv kart med stedene der terroraksjonene har foregått:


View Larger Map

Du kan selvsagt zoome og flytte deg rundt i kartet.

Wikipedia

Sist men ikke minst: Wikipedia-artikkelen om terroren i Mombai blir oppdatert hele tiden. Bare den siste timen har den fått over 50 nye endringer. Den inneholder nå kart, oversikt over stedene angrepene foregår, opplysninger om skadde og sårede, reaksjoner fra hele verden og en rekke lenker til aktuelle nettsteder.

En perfekt kombinasjon

Med laptopen på fanget og TVen på, har du full oversikt. Velkommen til Nyheter 2.0.

44 kommentarer

  1. Allikevel er det så utrolig nyttig å ha Philip Lote i studio hos NRK med bakgrunnsinfo og analyser:) Nei, jeg foretrekker nyheter 1.5 (tradisjonelle redaksjoner som filtrerer og organsierer stoffet, men ved hjelp av moderne pekeskjermer og interaktive kart) som min primære nyhetskilde:)

    Svar på denne kommentaren

  2. De tradisjonelle journalistene må finne måter å bruke innholdet i de sosiale nettstedene i sin dekning, og kombinere dem med de journalistiske dygdene og metodene. Da får vi både hurtighet og nærhet på bakken og filtreringen, organiseringen, de etiske vurderingene, analysen og innholdskontrollen som journalistikken representerer. Noen journalister og redaksjoner har begynt å bruke dette, men fortsatt er det store utviklingsmuligheter her. Men kombinasjonen er en killer app for alle redaksjoner.

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette forklare hvorfor det plutselig var så mange flere som fulgte meg på twitter! 🙂

    Et par ting slo meg i natt når jeg fulgte med på den smått historiske mediedekningen. Det var fantastisk å følge med på alle som skrev «nå smalt det igjen», hvor folk svarte «ja, jeg hørte det jeg og. Hvor er du? Jeg er ved XXXX». I løpet av minutter hadde vi full oversikt over hvor det hadde eksplodert, mens det tok opp til en halvtime før CNN, BBC, AlJazeera eller Sky kunne melde det samme. Selv om de åpenbart hadde kontakt med øyenvitner tilstede.

    Men jeg må innrømme jeg savnet en redaktør. For det ble vanvittig mye informasjon til tider, og du rakk ikke å få med deg halvparten. Men det må ikke ta så lang tid som de tradisjonelle mediene bruker.

    Svar på denne kommentaren

  4. Best = kvantitet, bredde og hastighet i denne sammenheng kanskje?

    Prioriterings-, kontekstualiserings- og kvalitetsikringsleddet blir mer fraværende fra de ufiltrerte sosiale strømmene, så da er det opp til publikum å velge hva som er best:

    kvalitetssjekkede opplysninger som kommer når gammelmediene har rukket å stokke bena (7 timer senere i starten her) eller ubekreftede livestrømmer. Noen liker mora, andre dattera. Det er jo også mulig å plukke det beste fra begge, som Øyvind avslutter.

    Men gammelmediene trenger kanskje å ta inn over seg at de sjeldnere er først med å fortelle noe og justere tilbudet sitt deretter.

    Svar på denne kommentaren

  5. I dag er det Twitter. For 17-18 år siden var det IRC. At man får live nyheter er kanskje ikke noe nytt, men at det nok litt mer folkelig med Twitter enn hva det var i 91 med IRC.

    I på wikipedia/wiki/IRC kan man lese at det ble brukt under det sovjetiske kuppet i 91 og under Gulfkrigen. Loggene kan lese her:
    http://www.ibiblio.org/pub/academic/communications/logs/Gulf-War/
    http://www.ibiblio.org/pub/academic/communications/logs/report-ussr-gorbatchev

    Svar på denne kommentaren

  6. En interessant bieffekt er nå at dagbladet.no’s Jan Omdahl la ut en artikkel, ikke helt ulik den som har vært her i flere timer… Og leserne tyner fyren skikkelig fordi han ikke lenket til NRKBeta.

    Hvorvidt Omdahl har plagiert dere eller bare ikke har fulgt godt nok med skal jeg la være usagt, men mediene av den gamle skolen er tydeligvis trege til å kommentere dette fenomenet også…

    Svar på denne kommentaren

  7. Brukere er villige til å bidra. Da er det viktig at tjenestene behandler all denne informasjonen på en slik måte at det er mulig å bruke det til noe. En effektiv måte å gjøre dette på er å sette egne rammer som kanskje kan virke som begrensninger. Som for eksempel Twitter med sine maks 140 tegn.

    Svar på denne kommentaren

  8. hmmm… her skjer det mye på en gang…
    morsmt med jan omdal og denne bloggen. Etter litt betenkning og en sletta kommentar kom det jammen en lenke hit fra dagbla…. Men dersom noen skal kreditteres for denne vinklingen av sosiale medier Solstad så er det vel egentlig Clay Shirky; Here comes… kap.2?

    Svar på denne kommentaren

  9. Hei, ser at Jan Omdahl får tyn på Dagbladet – og nærmest beskyldes for plagiat. Jeg ser at vi skriver om mye av det samme og at jeg trykket «publiser» flere timer før. Men Jan Omdahl er en topp journalist som jeg kjenner godt. Han kan masse om disse tingene og har lenket og omtalt NRKbeta ved en rekke anledninger det siste året.

    Så var han maksimalt heldig og fikk kræsj på datasystemet til Dagbladet.no da det stormet som verst.

    Men altså – avlys konspirasjonsteoriene. Det var to hoder som tenkte veldig likt på en spesiell dag for sosiale medier.

    Svar på denne kommentaren

  10. Hei Øyvind,
    Takk for den. Akkurat dette med lenking og kidelhenvisning har jeg ganske høy stolthet på, så det er hyggelig av deg å slå et slag for en nerdekollega.
    mvh Jan
    PS Skriv gjerne det samme til leserne under min sak på db.no 😉

    Svar på denne kommentaren

  11. Morsomt å lese denne siden mens kommentarene stadig oppdateres! Er det forresten annet enn Twitter man kan følge i slike stunder? (Forutenom Flickr og Youtube da..) Og finnes det IRC-logger fra 11/9/01?

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg sitter akkurat nå på en mediekonferanse i Manchester og hører på en diskusjon om endringer i nyhetsjournalistikken, med blant annet ledere i BBC Multimedia, The Telegraph og The Evening Gazette i panelet.

    Emily Bell, leder for digitalt innhold i The Guardian News and Media har dette svaret å gi på spørsmålet om hvordan de store mediene forholder seg til sosiale mediers tidlige og løpende nyhetsdekning:

    – Twitters og andres dekning av situasjonen i Mumbai viser en demokratisk progresjon som er veldig bra! Det viktige for oss som jobber med journalistikk i de store mediene, er å ha en stab som kan sette ting i perspektiv og sørge for at vi kan gi bakgrunsstoffet som spesialister kan.

    Bells positive innstilling til å konkurrere med amatører til tross, virker hun en tanke avfeiende når det gjelder Twitter-brukernes raske reaksjon. Forståelig nok?

    Svar på denne kommentaren

  13. Sosiale nettsteder er også steder for et hav av «useless information», kanskje det er bedre å vente 30 minutter eller en time for å slippe å vasse i uttalelser som dette:

    -» Gotta go do my homework. Will be checking in every 15 minutes for #Mumbai updates.»
    -«stay safe and stay united»
    etc

    Enhver som har «vært i krigen» vil også skrive under på at rykter, propaganda og overdrivelser hører med, da kan det kanskje være greit å bruke litt til til å verifisere fakta.

    en melding sier: «Trident clear»
    hvorpå den neste sier: «NSG SAYS THERE IS A POSSIBILITY OF EXPLOSIVES/ BOOBY TRAPS INSIDE OBEROI AND TRIDENT»

    ikke greit å vite om en skal stole på shrutikakkar eller dfk1986….

    Svar på denne kommentaren

  14. Det er et poeng, Snappy. Men dette er en problemstilling som journalister alltid forholder seg til: Kan vi stole på det noen sier?

    I en tid der alle som vil noe her i verden har kommunikasjonsrådgivere og lure markedsplaner, så er det å sile hva som er sant på Twitter forholdsvis enkelt i forhold til den tåkeleggingen som foregår fra firmaer og markedsførere.

    Som jeg sa på Sveip i går: Om 15 stykker samtidig sier at det har vært en eksplosjon ved et hotell, og en i tillegg legger ut et bilde av dette, så er det vel ganske stor sannsynlighet for at dette har skjedd.

    Dette var også litt tema i en kommentar på en annen artikkel på NRKbeta tidligere i morges: Svært mye av det som passerer forbi oss her i verden er uviktig. Men når du er på utkikk etter noe, så finner du det som er viktig, selv om det er gjemt mellom masse uvesentligheter. Det er sånn hjernen vår funker.

    Da det «stormet» som verst i går, var dessuten ratioen mellom tull og ordentlig informasjon mye bedre enn den er når det er «stille» i Mumbai.

    Både under valgnatten i USA og nå i Mumbai, har Twitter vært helt suverent bedre på å melde de siste nyhetene først – selv om du må tåle mye støy underveis.

    Svar på denne kommentaren

  15. Dette var også et tema på en konferanse ISCRAM (International community for information systems for crisis response and management (nei, jeg er uskyldig i koblingen mellom navn og akronym)) arrangerte i sommer. Gå til ISCRAM2008 Proceedings og søk ned til «SESSION 1 – TRACK 2 – Track: Social Networking, Web Collaboration and e Participation in Crisis and Risk Managements». Ikke minst i foredraget om Virginia Tech massakeren.

    Svar på denne kommentaren

  16. Ikke helt on topic kanskje, men tenkte jeg skulle anbefale «This Week in Media»: http://www.pixelcorps.tv/this_week_in_media

    Ukentlig podcast fra PixelCorp om hvordan journalister, filmfolk og mediaprodusenter bør forholde seg til «nye medier». Tar for seg alt fra Red-kameraer, Barack Obamas twittervaner og papiravisenes død til forretningsmodeller på nettet. Denne ukas podcast handlet om hvordan journalister bør forholde seg til Twitter og sosiale medier.

    Svar på denne kommentaren

  17. @solstad: det viktige der er nok «samtidig», altså at vi snakker om sekunder mellom meldingene. om det er en eller to først, så 5-6 noen minutter etter, og 10-15 noen minutter etter der igjen så kan en snakke om en «fjær blir høns»-historie.

    men strengt tatt så skal det lite til for å bli paranoid i disse dager. og det finnes jo folk som hardnakket påstår at det ikke har vært mennesker på månen, så…

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg vet ikke om jeg helt får tak i hva du mener, turn.self.off? Tenker du at 10-20 personer med ulike kontoer på Twitter skulle gå sammen om å melde om f. eks. en eksplosjon? Og så poste det nøyaktig samtidig på Twitter? Eller med noen sekunders mellomrom?

    Eller at en eller to rapporterer noen og så gjentar bare andre det de to første har sagt?

    På natten i forgårs i Mumbai var det slik at 20-30 personer rapporterte om samme hendelser rett etter hverandre. Det er jo enkelt og gå inn på Twitter-siden til hver av dem og se om de har hatt en jevn strøm av samtaler natten igjennom. Hva de har sagt, hvem de har snakket med osv.

    Jeg synes det er enklere å verifisere at folk er den de gir seg ut for på slike medier enn f. eks. tilfeldige rykter på et åsted som overhøres av reportere.

    Uansett kilde så må vi i NRK alltid prøve å verifisere hva som har skjedd. Og graden av alvorlighet betinger bedfre sjekking. Om noen f. eks. sa at en viktig person i India var drept, så ville en journalist selvsagt aldri bringt dette videre på lufta eller nettet uten at det ble bekreftet av noen.

    Svar på denne kommentaren

  19. var nok helst det at noen gjentar det noen andre har sagt (og kanskje slenger på litt ekstra) jeg hadde i tankene ja.

    men som du sier, på twitter går det an å sjekke en brukers postingsmønster og kontakt-tre…

    og ja, kildesjekking er vel alfa og omega. var det ikke en større sak rundt apple nylig pga manglende kildesjekking? noen postet en påstand om at steve jobs hadde hjerteinfarkt og enden på det hele ble fall i aksjekurs?

    Svar på denne kommentaren

  20. […] Det siste året har eg studert flermedial ledelse ved BI/IJ på si , og det har vore eit spesielt år: Første samling i fjorhaust  var vi på på besøk i VG og snakka med Torry Pedersen som hadde fått bekymra furer i panna etter at Schibsted-aksjen sette den eine botnrekorden etter den andre.  Den nye medieøkonomien rista dei tradisjonelle mediehuset verda over samtidig som nye formidlarar, vanlege folk, var i ferd med med å ta frå oss informasjonsmonopolet. Nokre dagar seinare gjekk terroristar til angrep på eit hotell i Mumbai. Først ute med oppdateringar var ikkje VG eller CNN, men mannen i gata via Twitter. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *