nrk.no

Klasseskillene forsvinner på nettet

Kategorier: Det sosiale nettet & Nettkultur


Uppsala universitet legger fram en rapport som viser at klasseskillene blant nettbrukerne er i ferd med å forsvinne. I nettets begynnelse var det akademikere og høyt utdannede som var de ivrigste brukerne av nettet. En gjennomsnittlig svenske under 55 år bruker nå nettet en time mer pr uke enn studenter og akademikere.

Nu har internet blivit ungefär som bilkörning, det är en mogen teknik som alla grupper i samhället använder.

Clay Shirky har en lignende sammenligning i den høyst anbefalte «Here comes everybody». Tenker du over at det er strøm i kontakten når du setter inn et støpsel? Neppe. Strømmen er usynlig – i betydningen at de aller fleste ikke reflekterer noe særlig over at den finnes. Bare konstaterer at den er der og bruker den hele tiden.

Teknologi går gjennom en utvikling fra normalt til dagligdags til usynlig.

I tilfellet med strømmen så var det først slik at ingen hadde det, så noen, så vanlig, dagligdags og til slutt usynlig.

The invention of a tool doesn’t create change; it has to have been around long enough that most of society is using it. It’s when a technology becomes normal, the ubiquitous, and finally so pervasive as to be invisible, that the really profound change happens, and for young people today, our new social tools have passed normal and are heading to ubiquitous, and invisible is coming.

Stefan Fountain i Soocial var inne på det samme i sin presentasjon på Future of Webapps i London for noen uker siden; at nettet er i ferd med å bli kjedelig:

De beste teknologiene er de som forsvinner, glir inn i det daglige og blir en selvfølge.

Simon Wardley på samme konferanse brukte også analogien med strøm:

Det som skjer med internett nå, er det samme som skjedde med elektrisiteten i sin tid. Da den ble oppdaget oppstod et en enorm begeistring for dette nye. Man skulle bruke det til alt mulig, man trodde til og med at den kunne kurere alle sykdommer. Etterhvert ble det så dagligdags at folk sluttet å tenke på at den eksisterer.

Kidsa

Jeg tror nettet alt har blitt usynlig for mange unge. De tar det fullstendig for gitt: Det har alltid vært der og de bruker det hele tiden. På en konferanse i regi av Norsk Markedsanalyse Forening i Oslo i går, var fire ungdommer fra 17 til 22 år på scenen for å fortelle om sitt og venners nettbruk. «Alt er på Facebook», sa en jente. En gutt ble sitert på å være online sammenhengende fra han kom fra skolen til han gikk på skolen neste morgen (Messenger og mobil står på hele natten). Flere av dem brukte mobil de få timene de ikke kunne være online foran en stor skjerm.

Andre måter å tenke og jobbe på

Håkan Selg er projektleder på Nationellt IT-användarcentrum på Uppsala universitet, og mener at unge folk tenker og jobber på en helt annen måte.

Skjermbilde av Luc Legay, lisensiert med en CC-lisens.

De som har 100 venner på Facebook har tilgang til en enorm kunnskapsbank:

– Mejlgenerationen upprepar sitt brev- och telefonmönster på internet och förstår inte den yngre generationen som suddar ut gränsen mellan arbetsliv och privatliv, arbetsplats och bostad. Om en chef upptäcker att en anställd sitter med Facebook på jobbet tänker han eller hon antagligen att det stör arbetet, när det i själva verket kan vara tvärtom.

Rapporten kan du lese og laste ned fra Uppsala Universitets nettsider.

10 kommentarer

  1. I eBorgerrapporten advares det mot at økt offentlig fokus på nett kan bidra til å skape nye (klasse)skiller i befolkningen.

    Nei, det kan det ikke. At noen får bedre informasjon betyr ikke at noen automatisk får mindre god informasjon. Og at noen (den digitale generasjonen) får det bedre enn andre (den analoge) er ikke et argument for ikke å gjennomføre endringene.

    Straks produksjonsmidlene (data og utstyr) blir økonomisk tigjengelig for alle, viskes skillene ut. Nå har alle råd til utstyr for nettbruk, og dermed skjer altså demokratiseringen slik Universitets undersøkelse viser. eBorgerrapporten dokumenterer at mange deler innhold på nett, men at bare en liten gruppe nettbrukere deler egenprodusert video og film .

    Jeg antar det gjelder de som til nå har hatt råd til kostbart kamera og redigeringsutstyr, og som har fått opplæring og utstyr betalt av andre (arbeidsgivere). Men snart har vi alle «råd», og videodeling tar seg utvilsomt opp.

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Solstad (NRK)

    Litt mere om eBorger 2.0-rapporten i artikkelen om Obama ber folket om råd.

    Er enig med Pål i at alles kunnskap øker. Og at før eller siden vil nesten alle i Norge ha tilgang til nett, akkurat som alle tilslutt fikk strøm. Vi kunne ikke la være å sette opp gatelys i de byene som hadde strøm fordi det var noen byer som ikke hadde strøm i det hele tatt. Ok, litt haltende sammenligning men mener at man ikke skal bruke det at noen ikke har et tilbud mot å gjøre tilbudet bedre for de som alt har det, så lenge det ikke går på bekostning av de som ikke har det. Ble det forståelig?

    Svar på denne kommentaren

  3. Pål Joakim Olsen

    Jeg tror snarere klasseskillet flytter seg.

    Internett er ikke Internett – det er stor forskjell på å henge på Facebook og lese VG enn å dra nytte av nettets MANGE kroker og kriker som folk flest ikke en gang har hørt om.

    Jeg er sikker på at hvis du spør vennegjengen om et så enkelt konsept som RSS (som i hvert fall sparer meg for en time hver dag), så er det de færreste som bruker det. Ja, jeg vil til og med tro at mange ikke en gang har hørt om det.

    Jeg har skrevet en kommentar om det nye digitale klasseskillet på DinSide ([url=»http://www.dinside.no/data/temasider/kommentarer/et+nytt+digitalt+klasseskille/art784979.html»]her[/url]) med mitt synspunkt.

    Svar på denne kommentaren

  4. carl christian

    Få sosialdemokratene (og sosialistene, ikke minst) til å forstå dette, så vil vi kanskje komme lang. Der er jo som oftest argumentet at det er bedre (mer rettferdig) at ingen har et gode/en mulighet/whatever enn at noen skulle ha det.
    Men selvsagt: Helt enig, godt poeng.

    Svar på denne kommentaren

  5. I innføringskurset i informasjonsvitenskap ved UiB blir dette skillet (kunnskapskløft, digital kompetanse-kløft,…) undervist som et faktum vi MÅ være obs på. Jeg mener å huske at anslagene da jeg tok dette faget var at vi forventet en økning i dette skillet mellom de som kan og de som ikke kan innhente og bruke digital informasjon. På bakgrunn av det synes jeg dette høres fantastisk ut. Det betyr at kan vekte argumentet om spesialtilfellene i mindre grad, og fokusere mer på god og effektiv digital formidling.

    Det er grupper som fortjener mer fokus enn de «ikke-digitale», som syns, hørsels, bevegelses, og andre-hemmede. De analoge kan læres opp, mens det er vi som skaper og formidler digital informasjon som må opplæres for å imøtekomme de ymse-hemmede digitale.

    Blandingen mellom skole/jobb og fritid er et tema for seg selv, så det lar jeg ligge. Men hovedpoenget om sosial utjevning i det digitale landskapet er en nyhet jeg virkelig håper både stemmer overens med den norske virkeligheten og er en trend som fortsetter.

    Det er populært å omtale digitale nettbaserte medier som demokratiske og i tråd med ytringsfrihet. En forutsetning for at dette ikke bare blir sprøyt er nettopp at folk har utstyr/kunnskap. En vilje til å bruke dette igjen kan likestilles med en analog utgave, men merverdien av det digitale (uten landegrenser, uten sensur, søkbart, tilgjengelig, ..dette kan bli en lag liste..) blir først mulig når «alle» kan.

    Hvor lang til tar det f.eks. før nesten all kommunikasjon med staten er digital? Før vår generasjon blir pensjonister?

    Svar på denne kommentaren

  6. Helge Birkelund

    Som Eirik skriver, er det en stor andel som ikke er på nett og som av ulike årsaker neppe vil ta del i det digitale informasjon/kommunikasjonssamfunnet slik som det framstår i dag.
    I følge Media Culpa er 19% av svenskene uten tilgang til nett hjemmefra. (utslagsgivende faktorer er lønn, utdannelse, alder og funksjonshemninger )
    For å være litt politisk korrekt: Når Hans skriver «at alle har råd til utstyr for nettbruk» er vel det bare nok et utslag av at den privilegerte ikke ser sin egne fordeler.

    Svar på denne kommentaren

  7. @Helge Birkelund

    Jeg underslår ikke at det finnes ulikheter og urettferdigheter i samfunnet, snarere tvert imot. Som du selv skriver om nettilgang i Sverige, så skyldes det økonomiske forhold, utdanning og funksjonsgrad.

    Men disse skjevhetene eksisterer uavhengig av teknologi. Når den lamme ikke lenger må oppsøke byråkraten men kan betjene seg selv via en laptop til 3000 kroner, kan digital teknologi bygge bru over eksisterende skjevheter.

    Men den blinde leser fremdeles like dårlig fra papir som fra skjerm. Men det er vel heller ikke et argument for å satse hardt på papirbaserte medier? Mitt poeng er dette: jeg har jobb og har hatt betalt pc og nett i alle år. Nå begynner bredbånd og pc bli så billig at snart alle har råd til det. Og det er bra.

    Men om ikke alle har råd til alt som er gøy alltid, så er vel ikke det et argument for at ingen skal tillates å ha det gøy?

    Svar på denne kommentaren

  8. Helge Birkelund

    @ Pål Hivand
    Jeg er grunnleggende enig med deg Pål, men det blir pussig å hevde (Uppsala Universitetet altså) at klasseskillene forsvinner når 1/5 landets befolkning holdes utenfor.

    Svar på denne kommentaren

  9. @Pål «Men den blinde leser fremdeles like dårlig fra papir som fra skjerm»
    Vell nei. Så vidt meg bekjent leser blinde langt lettere fra skjerm (digital tekst), da denne kan leses opp automatisk eller oversettes med leselist. Da handle det om at vi lager løsninger som inkluderer dette, ved å gjøre innholdet så lett leselig som mulig via feks leselist.

    Dette med fokus på utstyr tror jeg er en felle. Med det kjøret som teknologisk utvikling fronter, så kjøper vi mer og mer teknologi, samtidig som den blir billigere og billigere. Etter som større deler av samfunnet tar i bruk og gleder seg over nytten av den spres dette også til deler som ikke i utgangspunktet viste at de trengte den eller hadde rå til den i utgangspunktet. Vi har over 100% dekning av mobiltelefoner her til lands, og vil også komme dit med hjemme-PC og relativt hurtig nettilgang.

    Fokuset bør derfor ligge, (min mening) på å skape nettbaserte løsninger som inkluderer flest mulig, som er så effektive som mulig og så enkle som mulig.
    Dette innebærer både offentlig informasjon, offentlig meningsutveksling, mye interaksjon med det offentlige og private som pr nå er en papirmølle der de faktisk bruker papir.

    I det hele tatt; utnytte at nettet gjør oss uavhengige av tid/sted. Og strekke oss mot at de også gjør oss uavhengige av visse begrensninger, som syn/hørsel, språk, lesedyktighet og bevegelseshemninger.
    Digital informasjon kan gis til en blind rullestolbruker som kun snakker hebraisk via en digital kanal, men stolen alene gjør det vanskelig for denne personen å finne riktig skjema i det offentlige bygget han/hun pr i dag må inn i.

    Ok, så vil dette gjøre enkelte offentlig (og muligens privat) ansatte arbeidsledige, men vi har et skrikende behov for mer arbeidskraft, så jeg anser det som en vinn-vinn.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Eirik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.