nrk.no

Valgdekning til nye høyder

Kategorier: Det sosiale nettet, Nettkultur & NRK


Bildet av Obama og Twitter er tatt av Quinn Dombrowski – og har en CC-lisens.

Dekningen av valg i TV tok noen nye hopp fremover i natt. Spesielt CNN har utmerket seg med fantastiske teknologiske nyvinnger for å visualisere mange tall og data.

Programlederne kunne bruke avansert multitouch-skjermer for å se på resultater fra de fem tidligere valgene. De kan zoome inn og ut på kartene med hendene, se på flyfoto ala Google maps, se demografi for befolkningen både i forhold til alder og språk – og CNNs reportere har hatt med seg GPS-mottagere slik at man får et bilde av hvor de forskjellige kandidatene har reist de siste ukene før valget.

Her er den offisielle fem minutter lange videoen fra CNN, hvor John King forklarer hvordan «magic board» fungerer. Om du ikke orker se hele, så se i hvertfall fra 01:50 og utover et stykke…

Men hvor var Princess Leia?

CNN brukte også holografiske teknikker i sendingen sin i natt. CNNs Jessica Yellin ble filmet med hele 35 HD-kameraer i ring rundt henne, og bildet av henne ble så prosessert og vist som om hun var i studio i Atlanta. Akkurat som i Star Wars når roboten R2-D2 viser Princess Leias beskjed til Obi-Wan Kenobi…

Slik så det ut når CNN sendte i natt:

Gi dette noen år og vi får inn reportere fra hvor som helst på hvilket som helst sted i verden. Raymond tipset oss om artikkel på Gizmodo som forklarer hvordan CNNs hologram fungerer.

Hvordan klarte vi i NRK oss?

Det er valg i Norge neste år, og vi kan røpe at vi har spennende planer for valgsendingene våre. I natt var det mange som mente at vi ikke holdt tritt med f. eks. CNN. Det skulle vel kanskje bare mangle! CNN bruker maaaaaasse ressurser på å dekke det amerikanske valget i beste sendetid, mens for NRK er det en sending midt på natten med tross alt begrenset antall seere.

Spørsmålet er likevel hvordan vi klarer oss nå som mange kan få inn data og nyheter fra alle kanter. Jeg satt og fulgte med på den intense «kvitringen» som foregikk på Twitter i natt, og er enig med David Weinberger (som vi tidligere har dekket her på NRKbeta):

The Best Political Team on TV is not as good as Twitter


For om du følger noen hundre bra folk på Twitter, får du inn et hav av interessante betraktninger, sitater, lenker til de ferskeste rapportene, bilder, videoklipp. Og du får det i det øyeblikket de kommer, ikke minutter eller timer senere når kanaler som CNN og NRK endelig har plukket dem opp. I en valgnatt er hurtighet viktig – og da vinner de sosiale nettverkene.

Derfor er det kanskje ikke så rart at enkelte var litt kritiske til hvordan vi løste nattens sendinger:

Anders Steinlein: Ja, som nevnt i tweet til @NRKbeta i natt henger NRK foreløpig «en smule» etter. 😉

Eirik Newth: NRK viser gamle klipp og mumler om at «McCain satser på erfaring» – CNN har eksperter og visualiseringteknologi – no friggin’ contest!

Fredrik Johnsen: For ikke å snakke om touch-skjermene til CNN! 🙂 Bare tenk på Geir Heljesen med en sånn… Hører dere @nrkbeta? Noe for 2009?

Nicolai Rygh: CNN is news 2.0. NRK is news 1.0. og CNN rocks! NRK is way behind both with the people and the gfx

Mathias Lervold: NRK reporter til svart amerikaner: «så for deg er det altså viktigere med McCains politikk enn Obamas hudfarge?» …./facepalm

Og så denne fine til slutt…
J. Hammershaug: Historisk øyeblikk på NRK akkurat nå, Bjørn Hansen gråter. Mektig.

(Han gråter ikke over valgresultatet)

Sosiale nettverk som kilde

Hva tror du blir viktig for oss i NRK når vi skal dekke det norske valget etter nyttår? Personlig tror jeg vi skal være mye flinkere å ta inn både meninger og lenker til meninger og fakta via sosiale nettverk. BBC har gjort noen spennende forsøk under det amerikanske valget, og Twitter beviste i natt at selv ikke NRKs korrespondent-nett kan matche tusenvis av ivrige mennesker med internett foran seg.

Valget i USA tidligere på NRKbeta:
Valgflash
Enveis eller toveis debatt?
Twitter følger USA-valget

50 kommentarer

  1. Martin Bekkelund

    Jeg satt oppe til sekstiden i dag morges. Vekslet da mellom CNN og NRK. CNN hadde mer oppdaterte resultater og mer grafikk, men NRK har en enkelhet i grafikken som gjør det enklere å fokusere på det som til enhver tid formidles.

    Problemet til NRK var regien. Den bar hele veien preg av dårlig planlegging, hvor programlederne enten snakket i munnen på hverandre, hadde lange pauser hvor de ventet på at den andre skulle si noe og grafikk som ikke dukket opp når programlederne forventet det.

    Konseptet slik NRK kjørte det i natt synes jeg var bra, og potensialet for suksess er definitivt til stede i forhold til neste års valg.

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Solstad (NRK)

    Hvilke av dem, magic board eller hologram? Vizrt kjenner vi godt til – det bruker vi i NRK også. Og «lite»… haha… De hadde en driftsinntekt på 128 millioner i 2007. Og lager fantastisk kule ting.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hologrammet verkar som ei blanding mellom Matrix sitt system for slowmotionscenene og teknologien som t.d. TV2 allereie brukar frå Vizrt i til dømes vérmeldinga og «TV2 Hjelper Deg».

    Eg kan ikkje seie eg heilt forstår vitsen med den om eg skal vere heilt ærleg. Den bidreg ikkje noko særleg til verken debatten eller det visuelle. Det såg meir ut som dårleg bluescreen-arbeid for meg, ein ikkje heilt vellukka gimmick.

    «[Hologrammet:] A magic made possible from technology Vizrt and SportVu with the help of forty-four HD cameras and twenty computers.»

    NRK var min leverandør av valgstoff i natt, både via nett-tv og interaktivt kart. Ingenting slår stødige Bjørn Hansen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Øyvind Solstad (NRK)

    Til å være versjon 1.0 så synes jeg det var imponerende. Trodde vel ikke at det vi så i Star Wars på 80-tallet skulle bli realiteter alt nå. Bjørn Hansen rocker. Synd han gir seg.

    Svar på denne kommentaren

  5. Johan Høgåsen-Hallesby

    «Og så denne fine til slutt…
    J. Hammershaug: Historisk øyeblikk på NRK akkurat nå, Bjørn Hansen gråter. Mektig.»

    I konteksten av denne blogposten fremstår det som Bjørn Hansen tok til tårene over at amerikanerene hadde valgt Obama til president. At han ble rørt hang vel snarere sammen med avslutningen av en lang karriere, non?

    Svar på denne kommentaren

  6. Raymond Gangstad

    Jeg tenkte det samme som tanketom. Så ikke ut som om den fake-hologram-greia var helt klar for primetime. Det er jo «bare» 2D bilder av en person foran bluescreen kombinert med footage ifra studioet, de bare skifter til et passende perspektiv i den riggen i forhold til kameravinklene i de bildene de skal kombinere det med. (Jeg regner med CNN beholdt eller la til det blå omrisset for å gjøre det litt mer sci-fi;)
    Ekte hologram er jo fetfet 3D lysprojisering en jedi verdig og ikke bare en 2D compositing jobb. Men det er jo en start 🙂 og den touchskjermen dems kunne jeg godt tenkt meg å ha i stua, pris?

    Svar på denne kommentaren

  7. CNN kombinert med det interaktive kartet til Pollster var min kilde til valgnatten. Jeg likte særlig det interaktive kartet over statene som også er demonstrert i den øverste Youtube-videoen. Det eneste jeg har å utsette på det kartet er at all navigasjon burde vært på samme side av skjermen.

    Slik det var nå måtte reporteren hele tiden strekke seg over skjermen for å hente opp de historiske kartene. Det hadde kanskje fungert bedre om han hadde bedt sin kollega om å svitsje mellom de historiske kartene.

    Uansett hadde det vært gøy om NRK kunne hatt et slikt kart til neste år!

    Svar på denne kommentaren

  8. Hologrammet trenger ikke å være mer enn 2D, hvis du ikke hadde tenkt til å få dama hjem i stua di da. Jeg syns det er en kul gadget, men det er sikkert billigere og fly hun hjem i studio enn å ta med hele riggen overalt.

    Svar på denne kommentaren

  9. «Bildet av Obama og Twitter er tatt av Quinn Dombrowski – og har en CC-lisens.»

    Dette er en interessant problemstilling – hvis jeg har forstått det riktig.

    Kan man ta bilde av en PC eller TV-skjerm sammen med noe annet og så si at man har rett til å dele det ut under en CC-lisens? Det hadde jo vært kjekt, men jeg tviler på om det er korrekt.

    Så spørs det da, om jeg har misforstått – i og med at bildet er på en Mac. Kanskje har han tatt bildet av Obama og så etterpå tatt et bilde av iPhone foran sitt eget bilde på sin Mac?

    Det tviler jeg på, fordi bildet på skjermen bærer tydelig preg av å være på samme kvalitetsnivå som ett stillbilde fra en TV-sending. Dessuten er det ikke lett å få en god fototilgang til Obama – selv om han opptrådte mange steder.

    Svar på denne kommentaren

  10. Isåfall har i praksis alle nettaviser i hele verden fri tilgang til absolutt alt de trenger av bilder uten å måtte betale for å sende ut pressefotografer.

    Man kan bruke en faksimile, men det er en annen ting – og det er definitivt ikke det som er tilfellet her.

    Du tar dessverre feil.

    Svar på denne kommentaren

  11. Ronny-André Bendiksen

    Det spørs jo. Det er jo lov å ta bilder av folk hvis det er av «allmenn interesse». Selvfølgelig en definisjon, men nå er det jo forskjell på noen som tjener penger på et bilde, og noen som ikke gjør det.

    Nå tenker ikke jeg på dette spesielle bildet, men generelt.

    Svar på denne kommentaren

  12. Men det er jo lov å bruke X antall sekunder av en video, se f.eks. denne saken hvor YouTube republiserte en video de tidligere hadde fjernet pga. et DMCA-krav grunnet i bruk av 29 sekunder fra en video.

    29 sekunder video er jo sykt mange flere frames enn det som ble brukt her, for å si det sånn. Jeg forstår ikke hvorfor det da ikke skal være lov å bruke det ene stilbildet? Hvis jeg tar et bilde av rommet mitt, og TVen (som jeg ikke har) står på og vises på bildet, så skal jeg ikke kunne legge ut det bildet (under hvilken lisens jeg vil), fordi jeg bruker det ene stilbildet fra tven? Eller misforstår jeg hva du mener?

    Jeg mener ikke at man kan bruke vanlige bilder til hva man vil, selvsagt, men at man kan ta et bilde av en skjerm som viser video, og så bruke det bildet. Men hey, IANAL, som dere veit, så det kan fort være at jeg tar feil! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  13. Martin Bekkelund

    I dette konkrete tilfellet illustrerer bildet et poeng og ikke det som vises på programmet i seg selv. I denne sammenhengen tror jeg det er langt enklere å akseptere bruk av et stillbilde fra en TV-sending enn om det hadde vært kun av stillbildet.

    Svar på denne kommentaren

  14. @Ronny-André Det er lov å ta bilder av folk, og spesielt kjente mennesker (noen viktige unntak som går på invadering av privatliv og sånt).

    Det er også et viktig unntak hvis selve bildet er nyheten, noe som var tilfelle den gangen den norske fotballdommeren stilte i drakten til ett av lagene han skulle dømme i en viktig kamp. Fotografen nektet andre å bruke bildet selv om de var villig til å betale, men det hjalp ikke. Det var selve bildet som var nyheten.

    @børge Det finnes «fair use»-scenarier, men de åpner aldri for at man kan viderelisensiere under en CC-lisens.

    @Martin Stilltiende aksept fordi ingen merker seg, eller fordi de ser gjennom fingrene er ikke uvanlig, men det åpner ikke for at man kan relisensiere noe på sine egne selvvalgte betingelser.

    Forøvrig har jeg dratt frem en interessant problemstilling for din sjef. Er friprogmagasinet et kommersielt tiltak ettersom det selges annonseplass som kommersielle bedrifter betaler for?

    Jeg er ikke ute etter å være noen drittsekk i CC-sammenheng, tvert i mot. Dagens åndsverksystem har brutt sammen, og CC er det mest fornuftige vi har i dag, men det fritar ikke oss tilhengere fra å gå kritisk gjennom problemstillingene. Hvis vi ikke gjør det, så vil det slå tilbake mot oss på et senere tidspunkt.

    Jeg har tenkt på å blogge om dette en stund, men har ikke hatt tid ennå. Nå har jeg ihvertfall luftet noen problemstillinger, så kan vi kanskje ta det herfra.

    Svar på denne kommentaren

  15. Martin Bekkelund

    Det er jeg enig i, Anders. Men det var ikke den stilltiende aksepten jeg siktet til, men hva som kan anses som juridisk akseptabelt for bruk. Hva kan man anta vil være gjeldende rettspraksis?

    Når det gjelder Friprogmagasinet har vi gått runden med vår advokat for å sikre oss at vi ikke går i noen feller. Friprogsenteret er ikke å anse som en kommersiell aktør og Friprogmagasinet er ikke et kommersielt tiltak. Årsaken er at finansiering skjer via en post i statsbudsjettet, samt at annonsene i Friprogmagasinet kun skal dekke produksjonskostnader.

    Jeg tolker deg heller ikke som noen drittsekk i CC-sammenheng. Tvert i mot liker jeg at du stiller kritiske spørsmål, for det er prinsipielle viktige saker som diskuteres. Det finnes ikke gjeldende rettspraksis på området, derfor er det nærliggende å enten føle seg fram, forhøre seg med advokat og se på andres praksis.

    Svar på denne kommentaren

  16. @abrenna Men om man bruker noe under «fair use», uten å lisensiere det verket som da oppstår under noen bestemt lisens, så sier man jo i praksis at man har 100% copyright på det nye verket. CC bygger jo bare oppå vanlig (C)..

    Svar på denne kommentaren

  17. @børge Meget godt poeng!

    Vanlig copyright legges jo på alt enten man vil eller ikke. Man trenger ikke å skrive (c), men man kan jo velge å ignorere «brudd» på den automatisk tildelte copyrighten.

    Med CC har man vært forutseende nok til å la eieren velge derivatives eller non-derivative.

    I praksis gjetter jeg på at copyrighten forblir hos den opprinnelige eieren. Det er ihvertfall presedens på dette fra blant annet musikkbransjen.

    Jeg mener å huske at The Verve brukte noe fra Rolling Stones i sin hitsingle (husker ikke navnet – symphony ett eller annet?), og at de etter en brutal advokatrunde endte med at Rolling Stones ble kreditert for sangen, noe som fikk bandets frontfigur til å uttale noe sånt som: «Den beste nye Rolling Stones-sangen på flere tiår».

    (Korriger meg hvis jeg tar feil. Jeg er film- og datanerd, ikke musikknerd)

    Svar på denne kommentaren

  18. @Martin Et interessant aspekt med Friprogsenteret er at det er et AS (aksjeselskap), og likevel ikke å anse som en kommersiell aktør. Den advokatutredningen ville jeg likt å se.

    I artikkelen jeg skrev om CC da den norske utgaven ble lansert, så spurte jeg Gisle Hannemyr om problemene rundt definisjonen av kommersiell i CC.
    http://www.digi.no/php/art.php?id=774337

    Hannemyr forteller samtidig at det er den ikke-kommersielle klausulen som voldte den største utfordringen. Denne klausulen brukes for å si at verket ikke kan brukes av kommersielle aktører. De står imidlertid fritt til å ta kontakt med opphavsmannen og betale for retten til å bruke verket. Dette er bærebjelken som gjør det mulig å dele verkene gratis ut til private og ikke-kommersielle aktører, men samtidig ha muligheten til å tjene penger på det man har skapt.

    – I Nederland regnes universitetene som kommersielle, sier Hannemyr.

    Det er akseptert av den internasjonale Creative Commons-organisasjonen, og det gjør at opphavshavere ikke går glipp av inntekt hvis de lager noe med universitetene som målgruppe.

    Hvis nederlandske universiteter er kommersielle i (noen) CC-sammenhenger, hvorfor er da et norsk aksjeselskap ikke-kommersielt?

    Svar på denne kommentaren

  19. Tore Sinding Bekkedal

    Jeg var på valgvaken på Grand Hotell, hvor en gjeng folk satt og så CNN på storskjerm. Det var flere av oss som ble skikkelig irritert over i hvor stor grad presentasjonen tok presedens over innhold.

    Hologramintervjuet var nesten klinisk fritt for faktisk verdi; de brukte mer tid på å snakke om hvor fantastisk denne nye «Star Wars»-teknologien var enn de brukte på faktisk å snakke om Obama.

    Mulig jeg er i mindretall, men jeg synes at fjernsynets mer og mer fancy presentasjon kommer i veien for å levere kunnskap.

    Svar på denne kommentaren

  20. Øyvind Solstad (NRK)

    @Tore: Ser vi ikke her det som ofte skjer når noe nytt teknologisk kommer på markedet? Det tas helt ut og hypes til himmelen en stund. Så kommer en motreaksjon, en ny bølge, ny motreaksjon osv.

    Etter en stund har det funnet sitt riktig nivå – der det hører hjemme.

    Facebook er et eksempel på dette fenomenet. Det var på forsiden av Dagbladet og VG annenhver dag i noen måneder sommeren 2007, og «alle» ble medlem. Så var det en rekke mennesker som gjorde et stort poeng av at de ikke ville bli medlemmer – og mange som ELSKET Facebook. Reaksjoner og motreaksjoner.

    I dag er det rundt 1,3 millioner nordmenn på Facebook, og selv om mange nesten ikke bruker kontoen sin, så er det veldig mange som bruker Facebook aktivt daglig.

    Det har rett og slett svinget seg på plass.

    CNNs hologramstunt har gitt CNN masse oppmerksomhet over hele verden. De har fått vist at de er innovative og at de tør å teste nye ting. Mange nordmenn synes sendingene deres er vel «amerikanske» – så ingen nyhet der. Men de får skryt for måten de tross alt klarte å visualisere mange tall på en spennende måte.

    Jeg vet det kommer reaksjoner på valggrafikken til både TV2 og NRK hvert eneste år. Begge de store norske kanalene vrir hodene for å se hvordan de kan gi seerne et best mulig bilde av stemmene som gis. Til både glede og ergrelse for seerne…

    Svar på denne kommentaren

  21. @abrenna Jeg ville nok forholdt meg til Åndsverkloven i dette spørsmålet:

    http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#4

    «§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

    Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.»

    Således føler jeg at mitt eget verk fra valgnatten er trygt innenfor loven 🙂

    http://flickr.com/photos/urkeblogg/3003145727/

    Svar på denne kommentaren

  22. Martin Bekkelund

    Jeg mener det blir feil å trekke paralleller til hva som er akseptert rettspraksis i forskjellige land, for så å forsøke å blande disse for å finne mening. At universiteter i Nederland regnes som kommersielle, i Nederland, impliserer ikke at et norsk aksjeselskap da automagisk blir det.

    Så vidt jeg tolker deg, ønsker du klarhet i spørsmålet om Friprogmagasinet er et kommersielt tiltak, og jeg forstår det også slik at du har en dialog med min sjef vedr. dette spørsmålet. Da er du helt sikkert også informert om at konkurransepolitisk avdeling i FAD har vurdert hele driften og konkludert med at det ikke er å anse som kommersielt.

    Jeg ser imidlertid ingen grunn til å diskutere min arbeidsgiver videre i denne saken, all den tid jeg her representerer Martin Bekkelund som privatperson, og ikke min arbeidsgiver. Imidlertid synes jeg det er en interessant diskusjon, og hvis du er interessert kan jeg gjerne gi deg ytterligere informasjon rundt dialogen jeg har hatt både med advokaten, Gisle Hannemyr og FAD. Du har jo telefonnummeret mitt. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  23. Til Hologram-saken: Alle har jo en Prinsesse Leia-drøm, men hadde ikke dette vært enklere, billigere mm å gjøre med Bluescreen-teknologi på to steder – og så lagt det hele sammen? Slipper vel da 35 kameraer mm. (Kan kanskje ikke kjøre «zoom-around» eller hva det heter på TV-språk, men likevel).

    NRK Super (!) er jo meget proffe på bluescreen-studioer (eller greenscreen), alt ser jo ut som tegneserier…

    Svar på denne kommentaren

  24. Raymond Gangstad

    Ved hjelp av motion control rigger kan man jo ha to eller flere kameraer kjørende synkront. Sånn at kameraet i blue screen-studioet matcher bevegelsene til kameraet i studio live på direkten. Billigere er det vel og. Men man kan kanskje gjøre litt mer fancy ting etterhvert med den 35-kamerariggen til Vizrt?

    Svar på denne kommentaren

  25. Raymond Gangstad

    CNN gjorde en egen reportasje om «hologram»-teknikken, med noe behind-the-scenes fra green screen-studioet (fant den hos dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/06/552992.html).
    Stilig. Blir litt som bullet-time teknikken fra the Matrix, men med video istedenfor stillbilder. I fremtiden så kan man jo se for seg interaktive filmer hvor man kan bruke denne teknologien til å la seeren skifte kameravinkler som man vil, kanskje noe som pornobransjen vil adoptere ganske kjapt? 😉

    http://www.youtube.com/watch?v=10Th7Jq-1iw

    Svar på denne kommentaren

  26. macbook pro og iphone, «hurra»…

    og forresten, tore er innom ett punkt som jeg vil si kan spores rett tilbake til hvor pengene kommer fra.

    så lenge en kanal må tjene penger på reklame, så blir det mer sirkus og mindre klasserom. første får folk til å sitte og glo, sistnevnte har mer sjans for å få folk til å bytte kanal når dem er ferdige med det dem var interessert i.

    vi ser dette for eksempel på discovery og lignende kanaler hvor dem driver å hinter om at noe skal skje i beste såpeopera stil. og pakk gjerne inn hele programmet i nok «big brother» lignende bråk mellom «programlederne».

    omtrent eneste programmet som duger er mythbusters, og der har dem sett seg nødt til å strø det forskjellige innholdet rundt om i programmet slik at folk ikke «stikker av» når dem har fått vite det dem ønsket å vite. og hvorfor det duger? fordi minst en av folka der er omtrent stålsatt på å ikke hisse seg opp og kaste ting, etter beste OCC manøver…

    ikke det, denne karen tilbringer nå mer tid foran pc den foran tv. nrk sees pr nett-tv 😉

    Svar på denne kommentaren

  27. Liker touchscreenen til CNN jeg, spesielt når han drar to fingre over skjermen og tegner to fete spygrønne streker og lager et bilde som ser ut som noe kidsa mine kunne laget i Paint. Art! 🙂

    Selv ble jeg veldig forbauset over det labre nivået på reportasjene til CNN på valgdagen og i dagene før, det var rett og slett veldig stusselige, overfladiske greier, og etter min mening granske vridd i McCain-favør.

    Og snedig, men de snakker om 3dgreia live på cnn nå.

    Svar på denne kommentaren

  28. Tore Sinding Bekkedal

    @Øyvind: Bare det at det er ny teknologi betyr ikke at det er en forbedring av innholdet. Det er veldig mange nyere fjernsynsprogrammer et alt for godt eksempel på. Uansett, tror du at du ville kunne holde et like bra intervju med en greenscreen som du ville kunnet med en person foran deg?

    Personen er ikke i studioet – reporteren snakker med et tomrom. Det blir egentlig bare et telefonintervju med litt eyecandy, plassert et sted godt nede i Uncanny Valley. Dette er et gimmick, og et ganske lamt et etter min mening.

    Eller som Jon Stewart sa det: «Yeah, Jessica, we could have had your image crystal clear on one of those 10 foot high HD plasma screens we have all around the studio, but I like this weird, unbelievably distracting Mortal Kombat video game thing we decided to do.»

    Svar på denne kommentaren

  29. Øyvind Solstad (NRK)

    Helt enig Tore! Ny teknologi er IKKE automatisk = kult. Og jeg synes ikke CNN nødvendigvis fikk så mye ut av det de gjorde. Jon Stewart er spot on. Så var da heller ikke dette hovedpunktet i CNNs sending, men det som har fått mest omtale på alle tech-bloggene rundt om i verden.

    Hologram-eksperimentet viser derimot veien mot noe som jeg mener vil bli like vanlig som greenscreen/bluescreen om ikke mange år; det at en reporter som er et annet sted kan dras inn i annet miljø i et annet studio.

    Hva kan det bli en gang?

    Jeg er ikke så opptatt om det akkurat nå gjør tv bedre eller dårligere. Jeg er opptatt av hva det kan utvikles og bli til. Både radio og tv og nett i sin spede begynnelse var usle greier. Egentlig var det meste av teknologi kjipe saker i starten.

    Jeg satt og redigerte video på den første versjonen av Avid Media Composer i nitten-hundre-og-sild-og-brød, og det var kjipe saker! 120 x 80 piksler stort om jeg ikke husker feil. 15 bilder i sekundet og skikkelig treigt interface. Og UFATTELIG kult.

    I dag redigerer jeg HD på laptopen i hengekøya til 1/30 av prisen.

    Gi vizrt og andre smartinger noen år så blir dette kule saker som kan brukes til noe vi ikke kan forstille oss helt i dag.

    Svar på denne kommentaren

  30. Tore Sinding Bekkedal

    Joda (hvordan er det du linker til postene mine, Øyvind?). Men problemet er at keying av bilder som regel brukes til tall, værkart, bakgrunner… ting som man som regel ikke interagerer med, men i verste fall bare refererer til.

    Et intervju med tynn luft er en helt annen greie, tror jeg. At programlederen skal holde et telefonintervju mens han eller hun må late som om at de har øyekontakt. Nei, da klarer jeg meg uten illusjonen, jeg.

    Det er klart at teknologien for å produsere video er blitt langt bedre. Men når jeg blar igjennom de tallrike kanalene man etterhvert har fått, klarer jeg ikke å få meg selv til å si at innholdet er blitt noe særlig *bedre* av den grunn.

    Misforstå meg rett, jeg synes nrkbetas lekne og nysgjerrige holdning til ny teknologi er kjempeflott, spesielt ettersom det kommer fra NRK.

    Jeg bare synes at akkurat denne teknologien er et godt eksempel på akkurat det som frustrerer meg mest med TV for tiden – at flashy presentasjon, grafikk, og gimmick som dette her er en akseptabel erstatning for substans.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.