Fildeling, Konferanser og messer & NRK

TONO er ikke slemme og alt som kan stjeles skal ikke deles


Delingskultur handler ikke om at alt innhold skal være gratis. Det handler ikke om at innholdsprodusenter ikke skal få betalt. Og rettighetshavere som TONO jobber med å tilpasse sine regler til en ny medieverden. I dag er dagen for å rydde opp i en del misforståelser.

Fredag var jeg i et møte i eNorge-forum, som er et av statsråd Heidi Grande Røys sine rådgivende organ for IT-politiske spørsmål. Et av temaene var delingskultur og åpenhet på nett.

Jeg holdt en kort innledning om delingskultur på nettet med NRKbeta som eksempel. Med fokus på hvordan vi deler kunnskap gjennom NRKbeta og dermed får kunnskap tilbake fra leserne i form av kommentarer og innspill.

Deling av innhold

Men jeg nevnte også at vi jobber for å dele NRKs medieinnhold. Nettet er den første mediekanalen som gjør dette mulig innenfor en hensiktsmessig kostnadsramme. Å sende alt NRK lager hjem til folk i posten på DVD er for dyrt. Å gjøre det tilgjengelig gjennom for eksempel BitTorrent er derimot realistisk.

I den sammenheng nevnte jeg at en av hovedutfordringene er rettigheter. Vi ønsker å gjøre innhold tilgjengelig like fritt som det vi har gjort med for eksempel Nordkalotten 365 og Halvseint. Men det stoppes ofte av rettighetshavere og fagforeninger. Det er snakk om innhold som vi har betalt for visning av, men hvor rettighetene NRK har betalt for baserer seg på visning i en medieverden som er annerledes enn den vi har i dag.

TONO

Når vi så produserer nytt stoff blir dette også begrenset av visningsretter og håndtering som baserer seg på en verden av tradisjonell kringkasting. I diskusjonen ble TONO brukt som eksempel for en av rettighetshaverne. Digi.no skriver om saken og til å begynne med ble jeg feilsitert i forhold til at det virket som TONO alene var en stor hemsko. Det ble spesielt uheldig siden TONO er en av de organisasjonene som har lyttet og er i ferd med å endre sine avtaler i henhold til en ny medieverden. Jeg hadde ikke til hensikt å gå hardt ut mot en enkelt organisasjon.

Mitt poeng var at rettighetslovgivningen generelt er et problem og en hemsko når vi jobber med design av nye tjenester og tilgjengeliggjøring av innhold. Og dette kommer jeg til å hevde helt til jeg ser kontrakter på bordet mitt som tillater tilgjengeliggjøring i full kvalitet til evig tid. Og kontrakter som tillater artistene som ønsker det å si at verk kan remikses eller bygges videre på. Heldigvis har dette høy fokus både hos innholdsprodusentene og rettighetshaverne. Diskusjon og forhandlinger har tatt lang tid, men dere skal ikke se bort fra at vi kan komme med en del gladmeldinger her om ikke så alt for lenge.

Professor Torvund misforstår

Digi.no har skrevet en bra artikkel og fått med seg noen av poengene som ble diskutert i møtet. Det er selvfølgelig bare et lite glimt inn i en to timer lang og mer helhetlig diskusjon, men noen viktige poeng ble belyst. Så kaster professor Olav Torvund seg inn i debatten med et innlegg han kaller «Må alt som kan stjeles deles?«. Her får både undertegnede og Gisle Hannemyr gjennomgå. Morten Josefsen har noen tanker om det og Hannemyr har allerede svart Olav Torvund. Og her er det på tide å rette opp i noen misforståelser.

«Erik Solheim synes her å glemme det enkle faktum at NRK ikke har laget den musikken de bruker i sine programmer og at denne ikke er lisensfinansiert.»

Nei, jeg har ikke glemt at musikken er produsert av tredjepart. Dette hadde jo ikke vært noen sak om musikken hadde vært fullfinansiert av NRK i utgangspunktet.

«Det er en underlig tanke at en institusjon som NRK bare skal kunne ta musikk som andre har skapt og legge denne fritt ut på nettet “til evig tid”.

Dersom det er slik du oppfatter saken er det helt klart en underlig tanke. Men det er ikke en underlig tanke at NRK benytter musikk som bakteppe i fjernsynsproduksjoner. Det er heller ikke en underlig tanke at NRK betaler store summer for bruk av denne musikken. Og det er ikke på noen måte underlig at NRK da ønsker å gjøre disse produksjonene tilgjengelige for publikum på best mulig måte.

Ingen skal få betalt

«At det er mulig og enkelt å forsyne seg med det andre har skapt betyr ikke at man dermed også skal måtte tilby det gratis.»

Jeg klarer ikke å forstå hvor du leser at NRK ikke skal betale for musikken som brukes. NRK betaler for musikk, skuespillere, grafikere, fotografer og alle som involveres i en produksjon. Når produksjonen så er ferdig skal den deles med lisensbetalerne. Jeg jobber for at innholdet da skal deles gratis og i åpne formater.

Så ser jeg ditt svar til Gisle Hannemyr i kommentarfeltet til din egen artikkel:

“NRK lager innhold som er lisensfinansiert av det norske folk, og det er derfor naturlig at innholdet deres blir tilgjengeliggjort på internett gratis. Men det er ikke så enkelt som man skulle tro. Solheim fortalte at det store problemet skyldes én ting. Rettigheter.”

Dette åpner for to tolkninger: Lisensfinansieringen skal brukes til å betale for at innhold kan ligge gratis ute lenger, eller at man må kunne bruke musikken i større omfang enn i dag, uten å betale mer enn man nå gjør. Jeg anså og anser fortsatt den siste som den mest nærliggende ut fra det som står.

Her får jeg bare beklage at det ikke kommer tydelig nok frem at NRK betaler for bruk av innhold. For meg er dette en selvfølgelighet som er så stor at jeg sikkert ikke er flink nok til å tydeliggjøre det. Og vi betaler også mer når bruken utvides. Vi er som nevnt tidligere i forhandlinger om rettigheter og de handler om utvidet bruk og økt pris som følge av utvidet bruk.

«Man kan videreføre Erik Solheims resonnement: Hvis ikke den foreldede holdning om at folk skal ha betalt for det arbeidet de gjør får vi slutte å bruke deres arbeider.»

Problemet er at vi i mange tilfeller tilbys avtaler som ikke passer med dagens virkelighet. Før kunne man betale pr. avspilling. Før kunne man betale for en tidsavgrenset periode. Før kunne man betale for rettigheter avgrenset geografisk. Alt dette er vanskelig nå. I enkelte tilfeller umulig. Får vi en avtale med en rettighetshaver om at vi kan vise noe ubegrenset i for eksempel fire uker er ikke dette godt nok i forhold til hva publikum forventer.

Da må vi i så fall bruke musikk som er spesialkomponert eller for eksempel musikk fra firma som PumpAudio. Ikke gratis. Men med rettigheter som gir oss den friheten publikum krever.

Solheim jobber gratis

«Erik Solheim burde vise vei og heretter arbeide gratis i den gode saks tjeneste. Han kan heller gi sin lønn til komponister og musikere, grupper som tjener langt mindre enn medieutviklere i NRK og som derfor fortjener pengene bedre. Del lønnen din med dem som trenger det, da viser du virkelig mener noe med delingskultur, Erik Solheim!»

Bloggverden er en fin arena der vi kan få utfolde oss fritt. Si hva vi mener. Være mer personlige. Litt subjektive i en verden av saklighet og objektivitet. Men det forbauser meg at en professor i rettsinformatikk velger å basere såpass bastante utspill og spissformulerte eksempler basert på en artikkel i en nettavis. Uten å ta kontakt med menneskene som omtales. Spesielt i en verden der veien til oppklaring er så kort.

Resten av artikkelen baserer seg stort sett på misforståelsen om at NRK ikke vil betale for innhold eller økt bruk. Eksemplene har vi hørt før. Sammenligning av virituelle og fysiske varer. Argumenter som angriper meg som person og mine vurderinger i forhold til valg av yrke og inntekt. Jeg føler ikke at denslags utspill fortjener mer analyse og hopper heller til slutten av saken:

Jeg håper Heidi Grande Røys får mer nyanserte og balanserte råd enn det artikkelen i Digi.no kan gi inntrykk av.

Artikkelen på digi er fin den. Men ministeren får selvfølgelig mer nyanserte råd. Dette er en kort artikkel basert på et to timer langt møte. Jeg for min del håper elevene ved universitetet i Oslo får mer nyansert og balansert undervisning enn det artikkelen på Olav Torvunds blogg gir inntrykk av.

Og om noen ved fakultetet skulle ha større tiltro til meg enn professor Torvund tilbyr vi i NRKbeta herved institutt for rettsinformatikk ved universitetet i Oslo fem forelesninger om delingskultur og den nye mediehverdagen. Gratis.

26 kommentarer

  1. Utrolig hvordan Torvund feiltolker etter beste evne. Litt ironisk at han virker saa ignorant naar han selv har klagd saa mye paa hvor gammeldags de tenker i IT-avdelingen paa UiO. Spent paa om de slaar til paa tilbudet deres. Regner med forelesningene blir filmet og delet…

    Svar på denne kommentaren

  2. Som student ved Institutt for informatikk* ved Universitetet i Oslo kan jeg bare bekrefte vi som alle andre utdanningsinstitusjoner har en blanding av ansatte med god og dårlig faglig tilnærming.

    Håper det blir noe av forelesningene dine, men sannsynligheten for at man takker ja er vel astronomisk liten.

    * Informatikk har ikke et eget fakultet, men ligger under Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg tror vi kan avblåse akkurat denne debatten. Ellers havner vi bare en diskusjon om hva som egentlig ble sagt og hvordan oppslaget i digi.no kan (mis)forstås.

    Jeg vet selvfølgelig at NRK betaler for innhold. Jeg oppfattet det siterte avsnittet fra digi.no i retning av at da måtte man også kunne legge det ut på nettet og la det ligge til evig tid. Kanskje var min lesing preget av at vi ganske ofte møter en holdning hos talsmenn for delingskulturer som litt spissformulert kan sammenfattes til at alt bør være fritt og at opphavsrett er en gammeldags for teknologisk utvikling. Jeg tar til etterretning at det ikke var dette Eirik Solheim mente, og da er det en grei avklaring.

    Jeg ønsker også at programmer fra NRK og andre skal være mest mulig fritt tilgjengelig, men det må skje slik at også rettighetshavernes interesser ivaretas på en god måte. Jeg er slett ikke enig i alt TONO og andre foretar seg på dette. Musikkbransjen, som TONO er en del av, har virkelig gått med ryggen mot fremtiden. Men det er samtidig ikke vanskelig å forstå at man er lite villig til å inngå avtaler som man ikke ser konsekvensene av – noe som gjelder for begge parter. Dette fører gjerne til at prosessene tar lenger tid enn en del aktører kan ønske, og at partene ikke alltid vil være helt fornøyd med resultatet. Det er nå en gang dette som kjennetegner kompromisser.

    For egen del ville jeg også synes at det er helt greit å måtte betale for noe av innholdet, så lenge prisen er rimelig og prosedyrene enkle. Jeg er ikke overbevist om at lisensinntektene skal brukes til å dekke ekstrakostnader ved å gjøre materialet tilgjengelig, herunder vederlag til rettighetshavere. Det vil måtte bety at man enten tar penger fra den løpende produksjon eller øker lisensen for å dekke dette, og begge deler er jeg skeptisk til. Men det er en helt annen diskusjon.

    Til uttalelsene i artikkelen i digi.no kan jeg ellers legge til at jeg har vanskelig for å forestille meg Jon Bing på sykkel. Men ellers mener jeg at man ikke kan anse lenker som tilgjengeliggjøring av det man lenker til. På det punktet er Jon og jeg uenige og går man ned i realitetene er det veldig vanskelig å argumentere for at lenking i seg selv er tilgjengeliggjøring. Man kan fritt lenke til alt innhold som opphavsmannen selv eller noen med opphavsmannens samtykke har gjort tilgjengelig på nettet. Hvis man forsettlig (med viten og vilje) lenker til vernet materiale som er gjort tilgjengelig uten samtykke, da kan man bli holdt ansvarlig for medvirkning til denne ulovlige tilgjengeliggjøringen. Det var dette som var resultatet i napster.no saken.

    Eirik Solheim antyder at jeg burde ha kontaktet de personene som ble sitert i den artikkelen jeg kommenterte før jeg kom med spissformulerte kommentarer. Det er jeg ikke enig i, og jeg kommer nok heller ikke til å gjøre det i fremtiden. Det som sies i det offentlige rom bør også diskuteres offentlig. Det er bedre å få avklart eventuelle misforståelser gjennom en slik diskusjon enn ved at det tas på kammerset.

    Tilbudet om forelesninger om delingskultur og den nye mediehverdagen tar vi gjerne imot. Det får vi komme tilbake til.

    Svar på denne kommentaren

  4. Takker for en fin og oppklarende kommentar. For ordens skyld:

    «Det som sies i det offentlige rom bør også diskuteres offentlig.»

    Dette er jeg helt enig i. Jeg har stor sans for de åpne diskusjonene som foregår både i bloggverden og på nettsteder som twitter. Det er derfor jeg ofte velger å svare her eller på min egen blogg.

    Men en liten mail med et spørsmål for å oppklare før man publiserer kan av og til hindre misforståelser. Og betyr ikke at hele diskusjonen dermed lukkes.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg håper det blir fem åpne forelesninger i storsalen på Chateau Neuf fra NRK. Ta kontakt med Neuf og Programrådene under informatikk så er en i gang med fremtidens forelesningsrekke, hvor dere fra NRK viser hvordan forelesninger gjøres tilgjengelig for alle. Hvor foiler blir delt, podcast, video, etc. Og en får et Universitet med mulighet for læring på alle måter også digitalt, som skissert i «Ringer i vann» fra UiO. osv osv. Ser frem til dette!

    Svar på denne kommentaren

  6. Ser ut som om Torvund fortsatt ikke ser argumentene deres. Sitat:’Jeg er ikke overbevist om at lisensinntektene skal brukes til å dekke ekstrakostnader ved å gjøre materialet tilgjengelig…’

    Dette gir jo ingen mening. Om materialet ikke er tilgjengelig, saa er det ingen vits at det blir produsert. I gamle dager var det nok aa sende det paa TV, og saa kanskje i reprise. Det holder jo ikke lengre. Skjoenner ikke Torvund dette?

    Uansett, ser ut som om dere har faatt oppklart misforstaaelsene.

    Svar på denne kommentaren

  7. Man må kunne se forskjell på ikke å se et argument og ikke være enig i det.

    Jeg har ikke noe avklart standpunkt til hva som eventuelt bør finansieres gjennom lisensen. Det er et ganske komplisert spørsmål. Radio og TV er ikke døde medier. Og det er nå en gang produksjon av dette lisenfinansieringen er etablert for å skulle dekke. Man kunne godt ha snudd dette helt rundt og sagt at når nettet blir dominerende blir det meningsløst å finansiere en av aktørene gjennom en lisensavgift. NRK har reklame på sine nettsider på lik linje med kommersielle aktører. Skal virkelig NRK ha den store konkurransefordelen at de kan produsere kvalitetsinnhold ved lisensfinansiering og samtidig høste reklameinntekter ved å presentere dette innholdet? Ideen om et lisensfinanserit nettsted fremstår for meg som ganske spesiell.

    Som sagt så har jeg ikke noe avklart standpunkt til dette. Men spørsmålet er nok mer komplisert enn hva Morten synes å tro.

    Svar på denne kommentaren

  8. For bransjen er det selvsagt et mer komplisert spørsmål, men Morten har jo helt rett i at «det ikke holder lenger». Så sånn sett er det ikke komplisert, for forbrukeren. Spørsmålet er vel hvor langt bransjen er villig til å strekke seg for å svare forbrukernes «krav»..

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg synes Torvund har et godt poeng ift hva NRK-lisensen skal omfatte. En diskusjon om hvorvidt NRK bør få lov til å gjøre mer på web med innholdet de har laget for kringkasting (eller innhold som lages kun for web), og dette fortsatt skal dekkes av lisensbetalerne, må baseres på den beveggrunn som benyttes for å opprettholde selve lisensordningen. I vår digitale verden vil dette kunne gi mat til de som ønsker å avvikle hele lisensordningen.

    Det er forøvrig generøst av Solheim å tilby seg å stille seg til disposisjon for UiO på fritiden sin uten betaling. Jeg går jo ut fra at han ikke skal forberede og gjennomføre forelesningene i NRK-arbeidstiden, når han er betalt av lisensbetalerne. Det ville jo ikke bli gratis.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det er kanskje ikke overraskende at vi som jobber med nett i NRK mener at lisensfinansiert innhold har livets rett på internett også. Argumentene for å ha en produksjon av norsk høykvalitetsinnhold med den uavhengigheten og friheten lisensfinansiering gir er akkurat like sterke på nett som innen tradisjonell kringkasting.

    Ordningen gir en unik mulighet til å fremme språk og kultur. Kunnskap, informasjon og underholdning. Og NRK har en viktig rolle i forhold til å fremme norske artister og kulturliv.

    Når det gjelder foredrag og kostnaden for det, så er det naturligvis helt umulig for oss i NRKbeta å lage en foredragsserie som ikke også baserer seg på kunnskap og erfaring vi har tilegnet oss i arbeidstiden. Men vi er i den heldige situasjon at vi brenner for det vi jobber med. Vi teller ikke overtidstimer når vi bruker kveldene til arbeid som handler om nett og nye medier.

    Og da kan jeg jo samtidig slå et slag for et arrangement på Chateau Neuf klokken 1900 i kveld. Der stiller Petter Bae Brantdtzæg, Arne Krokan, Rune Røsten og undertegnede til debatt om nettsamfunn. Det hele i regi av Kulturutvalget Ved Det Norske Studentersamfund. Og for dem som syntes slike detaljer er viktig: jeg fører ikke timer for den innsatsen. Og jeg fakturerer ikke for jobben. Men jeg benytter kunnskap jeg delvis har tilegnet meg i lisensfinansiert arbeidstid. I konsulentverden kalte vi denslags synergi. Ekstra utnyttelse av ressurser man har tilegnet seg. Ekstra utnyttelse som ikke fører til ekstra kostnad for arbeidsgiver.

    Og så et lite tips om kommentering her på NRKbeta:
    Vi lar folk være anonyme dersom de ønsker. Det kan skape en friere debatt og få frem momenter som man ellers ikke ville fått. Men generelt sett vil du bli tatt mer seriøst om du kommenterer med fullt navn. Vi liker Grinebitere her, men det går an å være grinebiter under fullt navn også.

    Svar på denne kommentaren

  11. Til Mortens innlegg, 14.10.08, kl. 15.13:

    Kunne du presisert innlegget ditt noe? Jeg sitter nemlig med et lite spørsmål:

    Er det din oppfatning at NRK burde få publisere opptak av sendingene sine på nettet innen samme kostnadsramme som nå. Altså, mer presist: Om den summen NRK for tiden benytter til dekning av lisensavgifter for tradisjonell kringkasting også bør dekke publisering av opptak på nettsidene?

    Svar på denne kommentaren

  12. @Christian
    Dette blir jo en forhandlingssak mellom NRK og rettighetshaverne. Poenget er at det er en dårlig ide av NRK å kjøpe rettigheter for å sende et program en gang på TV. Dette må TONO og andre rettighetshavere skjønne. Altså må de godta at NRKs produksjoner legges ut på nett til evig tid. Det kan kanskje være noen unntak, uten at jeg kommer på noen akkurat nå.

    Svar på denne kommentaren

  13. Av og til utløser navn en identifikasjon som automatisk påfører leseren et tolkningsfilter, men det er en annen diskusjon.

    Angående din siste kommentar, så er det vel NRK som må skjønne at det er en dårlig ide av NRK å kjøpe andre rettigheter enn de ønsker å bruke. Jeg vil da tro at rettighetshaverne har skjønt dette for lengst, men rettighetshaverne kan ikke påtvinge NRK rettigheter. Som du sier er dette forhandlinger, og NRK presenterer vel overfor rettighetshaverne hva de vil kjøpe. Kanskje diskrepansen ligger like mye mellom NRKs utviklingsildsjeler som deg og pengesekkledelsen, som den ligger mellom NRK og rettighetshaverne.

    Svar på denne kommentaren

  14. «Angående din siste kommentar, så er det vel NRK som må skjønne at det er en dårlig ide av NRK å kjøpe andre rettigheter enn de ønsker å bruke.»

    Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom dette og min siste kommentar. Men ja selvfølgelig. NRK må kjøpe de rettighetene de har bruk for. Hverken mer eller mindre. Og vi prøver å lytte til publikum for å finne ut hvilke rettigheter vi trenger.

    Det hele er komplekst og jeg er den første til å innrømme at uklarhetene kommer fra alle kanter. Også fra oss som skal definere rettighetene vi trenger. Og medieverden endrer seg raskere enn noen sinne. Men jeg syntes at dette begynner å ta form og ser lyst på mulighetene i forhold til at vi kan ende med avtaler som er bra for alle parter. Både publikum, innholdsleverandørene og rettighetshaverne.

    Svar på denne kommentaren

  15. Sorry, det var Mortens siste kommentar at rettighetshaverne måtte skjønne at det var en dårlig ide av NRK osv.
    Ja, med så gode dokumentasjonsmuligheter som digital distribusjon gir, bør det være fullt mulig å finne løsninger alle kan leve med, slik at kringkastere (uansett finansieringsform) kan utnytte web uten at skaperne føler seg overkjørt.

    Svar på denne kommentaren

  16. Ah. Det burde jo jeg ha skjønt. Din kommentar lå jo tross alt rett under Morten sin.

    Når det gjelder dokumentasjonsmuligheter så forsvinner mange av dem ved nedlasting i åpne format. Da har vi mye mindre kontroll enn ved for eksempel streaming.

    Og publikum ønsker nedlasting i åpne format.

    Svar på denne kommentaren

  17. Jeg ønsker meg også nedlasting i åpne formater, eller i alle fall i formater som er greie å bruke og som ikke låser med til en leverandør. Men det er ikke alltid man kan få oppfylt alle sine ønsker. Vi må nok leve med at hensynet til et godt innhold kan bety at man ikke får rett til å gjøre verkene tilgjengelig gjennom annet enn det som fortsatt er NRKs primærmedier: Radio og TV. Eventuelt at dette bare kan gjøres tilgjengelig til en pris som NRK ikke kan eller vil akseptere. Man kan ikke la være å spille den mest etterspurte musikken bare fordi rettighetshaverne ikke tillater at NRK også legger den ut på nett eller krever mer enn hva NRK er villig til å betale for dette.

    Jeg vil tro at situasjonen på dette området kompliseres av at mange produksjoner lages av uavhengige produksjonsselskaper. Men jeg har noen ganger forundret meg over at NRK ikke alltid synes å sikre seg slike rettigheter i egne produksjoner. Jeg husker i alle fall at jeg ønsket å se NRKs program om Alf Prøysen som ble sendt jule 2004. Siden jeg hadde en del annet på programmet kunne jeg ikke se alt når det ble sendt. Så jeg satte videoen til å ta opp episodene. Men så kom tsunamien, med mange ekstra nyhetssendinger. Alle sendeplaner sprakk, så min video tok opp helt andre ting enn Prøysen. Til min frustrasjon fantes programmet ikke på nett, og da jeg spurte NRK fikk jeg til svar at de ikke hadde rettigheter til dette. Dette var et program laget av eller for NRK, og da synes jeg man burde ha sikret seg slike rettigheter. At det ikke alltid er mulig for innkjøpte programmer, er noe annet. (Heldigvis ble serien senere sendt i reprise, så jeg fikk sett serien til slutt.)

    Ellers vet jeg at NRK i alle fall tidligere foretrakk ikke å betale for ubegrensede senderetter (til forfattere, skuespillere m.m.), heller ikke til programmer produsert av eller for NRK. Det var såpass få programmer som ble sendt på nytt at man foretrakk å betale et høyere vederlag ved eventuell reprise. Selv om honoraret var høyere for det enkelte program ble det billigere når man ikke betalte for de programmer som likevel ikke ble sendt flere ganger. Man har sikkert gjort en del slike valg som man i dag betaler en pris for i form av begrenset rett til å gjøre innhold tilgjengelig f.eks. på web.

    Svar på denne kommentaren

  18. Her har du veldig rett i veldig mye. Før nettet kom på banen var sansynligheten for en reprise ganske begrenset. Og sansynligheten for flere repriser rett og slett liten.

    Da ble kontraktene laget slik at man betalte for en visning, og så en formidabel sum for en reprise. Slik er det som kjent ikke i dag, men mange av kontraktene gjelder fremdeles. Derfor kan ikke NRK uten videre gjøre tilgjengelig sitt arkiv på nett.

    Svar på denne kommentaren

  19. Regner med at de flest klarer å forstå at NRK sin nettsatsing ikke er gratis og å forlange at det liksom skal gjøres med venstrahanda gjennom de budsjettene de har fått for å distrubuere innholdet gjennom mere tradisjonelle bærere er useriøs, men dette er nok en sak for de i NRK som bruker regneark regner jeg med.

    NRK betaler jo såklart for sin bruk av musikk i programmene og det er ikke mulig å forlange at distrubusjonen bare skal være tilgjengelig i en tidsperiode eller gjort defekt med en eller annen form for DRM.

    Så lenge innholdet er publisert av NRK er det NRK som eier det, men hva med Creative Commons lisens? Hva er i veien for at NRK skal kunne bruke denne lisensen på programer som er 100% NRK produksjon/materiale? Er det noen planer om dette?

    http://creativecommons.org/

    Svar på denne kommentaren

  20. Ja har leste den før. For meg personlig gir ikke selve artikkelen eller noen svar eller forteller meg noe nytt, men kommentarene under er veldig informative. Det kommer ikke fra hvilke konkrete planer NRK har angående CC. Synes NRK i allefall har tatt et stort skritt i riktig retning med TONO-avtalen og tatt mere flash i bruk på sidene som fungerer bedre for alle platformer (iPod/iPhone har ikke flash-støtte dog) så slipper vi å slite med wma/wmv-formatet.

    Hva skjer med NRK og Miro? Hadde gleda meg til en NRK tilpassa Miro som kunne lastes ned med alle prog. ferdig satt opp på, og/eller mere video-podcast tilgjengelig som H.264. Dagsrevyen har ute og har vært et fantastisk tilbud, ikke stabil de tjenestene med litt variabel oppdateringsfrekvens men det tåler vi i en periode bare det ikke blir en vane 😉

    Svar på denne kommentaren

  21. Som et ledd i den pågående studiet av ikke-kommersiell bruk som nå gjøres av Creative Commons, har studiegruppen laget en online spørreundersøkelse (på engelsk) omkring holdninger og fortolkninger av ikke-kommersiell bruk.
    Skjema: http://v2.decipherinc.com/survey/mds/mds08002?list=2
    Skjemaet tar circa 20 minutter å besvare, og henvender seg både til skapere og brukere. Jeg vil oppfordre alle som interessert i denne problemstillingen til å delta i undersøkelsen.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *