nrk.no

Bør alle journalister inn i Maktbasen?

Kategorier: Det sosiale nettet,Media & Nettkultur


Denne uken kom den nye og forbedrede versjonen av Maktbasen – NRK Brennpunkts database over norske politikere og hvilke forbindelser de har i næringslivet. Både vi i NRKbeta og andre – blant annet byråd Monica Mæland i Bergen – mener at journalister godt kunne vært tatt med i Maktbasen.

– Vi som politikere har makt og innflytelse. Men det har i høyeste grad også den fjerde statsmakt, nemlig pressen. Jeg kunne ønske meg at også pressen, på samme måte som de er opptatt av at politikere er åpen, også selv er åpen om sine interesser. Jeg synes det er interessant hvilke styreverv og interesser journalister har fordi det kan fortelle noe om dem, om sakene de lager og om hvilke konklusjoner de trekker.

…sier Mæland til nrk.no.

Hva synes du?

Synes du dette er en god ide? Og hvordan skal vi i såfall velge dem ut? Med politikere er det enklere, siden vi kan skaffe lister over alle som er valgt inn på Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Hva med journalister? Skal vi ha med alle som jobber i alle aviser? Hvor skal vi få de listene fra? Hva med freelancere?

Skal vi ha med bloggere? Hva med radio- og tv? Og alle de produksjonselskapene som leverer alt fra dokumentar til underholdning til landets tv-stasjoner og nettsteder?

Hva synes journalistene selv?

Og ikke minst: Hva tror du journalistene selv vil synes? Hvis vi hadde satt opp et skjema på nett der landets journalister kunne registere seg, ville mange gjort det? Journalistrollen er i ferd med å endre seg, og det er interessant å se på hvordan det reageres på dette i journalistkretser. Det å selv bli belyst innbiller jeg meg kan bli problematisk for enkelte.

Vi er interessert i å høre både hva journalister og alle andre tenker om dette!

Og bruk gjerne vårt nye system for videokommentarer.

21 kommentarer

  1. Journalister bør være postitive til å være i en slik base. Det er viktig å avdekke koblinger i media også.
    Som f.eks @geirbore (Drammens Tidene) kommenterte på twitter forleden:

    «Av tre tusen ansatte i nrk er det den tidligere infosjefen i krf som intervjuet krfs nestleder på dagsnytt.» twitter.com/geirbore/statuses/931345228

    Nå er kanskje dette eksempelet litt tilfeldig, men viser et godt poeng. For hva hvis dette skjer andre ganger, og man unnviker vanskelige spørsmål?

    @Øyvind problematiserer «hvor skal man få tak i listene». Det er vel et mindre problem. Avisenes nettsider, Facebook, Linkedin mm gir gode startpunkter.

    Carsten Pihl, redaksjonssjef i Dine Penger.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tor Håkon Haugen

    Hvor går grensen? Hvor mye informasjon er for mye informasjon?

    Det er jo et kjent fenomen at folk flest ikke har problemer med at diverse informasjon ligger offentlig, men blir gjerne litt mer skeptiske når alt samles på ett sted.

    Jeg har ingen betenkeligheter så lenge databasen ikke har liste over relasjoner til oss i IT-bransjen. Det kunne blitt et artig spindelvev…

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette behøver vi ikke. – Er tvilsom til at vi trenger det for politikere også – vi trenger heller ikke skattelistene ute i «det fri» (jeg er i utgangspunktet imot offentlige person registre (spesielt elektroniske, da de er lettere å bygge statistikk på) og mener at selv om det er mulig er det ikke alltid ønskelig å systematisere person info – for publisering på nettet.
    Argumentet med at «om du har rent mel i posen har du ikke noe å frykte» holder ikke vann i et demokratisk samfunn.

    – Ja jeg ser nytten i denne, og jeg synes den er bra laget, jeg testa den selvfølgelig med en gang for å se hvordan den virket, og for å kikke litt i papirene til «mine» representanter. (Ikke alle data er oppdaterte, og det er også en fare ved bruk av slike systemer, man stoler instinktivt på dataene, de er jo hentet fra det offentlige, og er presentert i i sorte bokstaver på hvit bakgrunn 😉 )

    Svar på denne kommentaren

  4. Det kunne jo ligge litt automatikk bak et slikt system, basert på at navn sankes inn fra nyhetskilder, og når man når et visst volum (kanskje vektet basert på mediets tyngde?) blir man inkludert i basen.

    Journalisters navn dukker jo opp ved hver artikkel de skriver, så de vil ha lett for å bli inkludert. Toneangivende bloggere og andre rikssynsere «risikerer» å bli inkludert, mens blogger som ikke siteres er irrelevante og blir dermed utelatt.

    En svakhet ville det kanskje være at redaktører, som har stor makt, ikke nødvendigvis har navnet sitt på trykk overalt…

    Samtidig er jeg litt enig med Thomas og Tor Håkon over – et sted må grensen gå for hvor mange som skal inkluderes og hvor mye data som skal kobles. Men tøft er det.

    Svar på denne kommentaren

  5. Et sted må selvfølgelig grensen gå, men er det ikke typisk at den diskusjonen dukker opp når søkelyset rettes mot journalistene? Da skal det problematiseres…

    Selv om det må gjøres en grenseoppgang betyr ikke det at en trenger å vente med å legge inn opplysninger om de journalistene som opplagt bør være med. (Jeg tenker da først og fremst på journalister i riksdekkende medier.)

    Listene sitter vel mediene på selv? For det kan vel ikke være slik at media er helt blinde for at journalister kan være inhabile i visse sammenhenger?

    Det er jo egentlig ganske åpenbart at de som skal være med i en maktbase er de med makt. Og da snakker jeg om alle typer makt. Hvis det ikke finnes lister så får man lage lister da. Er det ikke nettopp for å synliggjøre hvem som har makt og hvordan disse bruker makten sin at vi har en fri presse?

    Ingen kan påstå at det ikke finnes journalister med mer makt enn en gjennomsnittlig kommunepolitiker. Og har de makten så må de tåle å bli gått etter i sømmene.

    Svar på denne kommentaren

  6. Nareas Sae-Khow

    Jag tycker journalister bör kunna checkas för sina linjer till andra, på samma sätt som andra personer i maktpositioner. Varför ska journalister kunna komma undan, med sina val av vinklingar och frågor – som i högsta grad influerar folks opinion – utan att kunna checkas upp för evt motiv?

    (reporter i Osenbanden)

    Svar på denne kommentaren

  7. Hvorfor skulle journalister komme seg unna, eller dommere og advokater, embedsfolk sitter jo også med en del makt, rådmenn og politi burde definitivt registreres, da inhabilitet der potensielt er et stort problem… (etc. etc.)
    Nei, som sakt vi bør ikke begynne denne veien, da det er vanskelig å bremse denne utviklingen når den starter… At en journalist problematiserer det når det settes fokus på journalister, er vel ikke egentlig så merkelig… folk kjenner best når skoen trykker på egen fot.

    «The trouble with fighting for human freedom is that one spends most of one’s time defending scoundrels. For it is against scoundrels that oppressive laws are first aimed, and oppression must be stopped at the beginning if it is to be stopped at all.»
    H. L. Mencken (1880 – 1956)
    😉

    Svar på denne kommentaren

  8. @Thomas S: Det er jo her ikke snakk om et offentlig register (selv om det finnes slike frivillige registere for stortingspolitikere og dommere). Mao er ordet «registreres» litt underlig i denne sammenhengen.

    Det NRK har gjort med Maktbasen er jo å lage en egen base over politikere for å kunne avdekke sammenhenger og mulig inhabilitet. Dette er et nyttig journalistisk verktøy.

    Det er forsåvidt fritt frem for hvem som helst å lage en jounralistbase ala det som @Øyvind trekker opp øverst. Noen som kanskje burde sett på dette var Institutt for journalistikk. Poenget vil jo være det samme – avdekke om journalister klarer å være objektive selv om de har en bakgrunn med klar politisk slagside eller mange kontakter. Eller skriver de saker ut fra andre motiver enn de rent objektivt journalistiske?

    At Arne Strand i Dagsavisen har en klar AP-bakgrunn vet nok de fleste, og filtrerer dermed hans uttalelser. Men hva med andre journalister – hvilken bakgrunn har de?

    De som starter en slik base blir vel like populære i journalistkretser som SEFO er i Politiet, men det kunne vært morsomt å se…

    Svar på denne kommentaren

  9. @carstenhp Er enig i at ordvalget er feil 🙂 – Det jeg ønsker å belyse er at dagens teknologi gir oss en unik mulighet til å koble sammen ulike personregistre – automatisk.
    Skrekk eksempel fra USA – hvor mange lovbrytere bor i din gate.
    Jeg synes ikke sammenkobling av registre, og publisering av dette resultatet på nettet er noe vi trenger i samfunnet, det er opp til den enkelte bedrift/organisasjon å sikre forsvarlige etiske retningslinjer, og sørge for at disse blir overholdt – det er kanskje journalistene som bør avdekke om dette faktisk blir gjort (bukken og havresekken når vi diskuterer media, men vi har jo medietilsynet også).
    Kall meg gjerne bakstreversk, men jeg ønsker sterkere personvern, ikke en uthuling av personvernet som teknologien i dag gir mulighet for.

    Thomas S – som ikke har noen knytninger mot politikere eller journalister 😉

    Svar på denne kommentaren

  10. Olav Torvund – medieklipp » Blog Archive » Bør alle journalister inn i Maktbasen?

    […] NRKbeta 25.09.2008 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(»); […]

    Svar på denne kommentaren

  11. @Thomas – da er vi nok litt på linje. Men det er et vrient grenseskille mellom overdreven publisering (f.eks skattelister) og forskning/journalistisik virksomhet.

    Jeg mener for eksempel at offentliggjøring av navn i skattelistene ikke trenger å foregå. Antagelig kunne man fått mye mer ut av listene ved å fjerne navn, og heller ha med mer informasjon rundt f.eks fradrag mm. Dermed kunne man fått sett på forskjellene i samfunnet på en bedre måte, men ikke hatt dette på invidnivå. Det ville f.eks være interessant å se sammenheng mellom alder, inntekt og BSU-fradrag for å ta noe kort.

    På den annen side er det, etter min mening, altså viktig at maktpersoner ettergås i sømmene for å se om de oppfører seg slik de skal. Og journalister er maktpersoner. Om disse basene skal offentliggjøres på nettet i sin helhet, er så sin sak.

    Svar på denne kommentaren

  12. Maktbase hos NRK | Liberaleren

    […] at basen ble publisert har det kommet opp forslag om at journalister også bør inkluderes i en slik maktbase, mellom annet har byråd Monica Mæland i Bergen foreslått […]

    Svar på denne kommentaren

  13. En i Drammens Tidende skrev: «Av tre tusen ansatte i nrk er det den tidligere infosjefen i krf som intervjuet krfs nestleder på dagsnytt.»

    Når man er fra Drammen er kanskje ikke perspektivet det mest omfattende. For det første er ikke alle 3000 i NRK journalister. Og av de som er journalister, så er det bare én reporter på vakt om gangen som jobber for dagens Dagsnyttsendinger. Hvis man er engasjert så har kanskje vært innom mange steder – skulle man da være ubrukelig som journalist? Dagsnytt jobber under stort tidspress (motsatt Drammens Tidende) og har hverken folk eller tid til «journalisteri» og tankeøvelser. Jeg synes heller ikke det er noe galt i at man har jobbet for Krf, da kjenner man politikkens irrganger, absolutt en fordel som statsansatt journalist.

    Svar på denne kommentaren

  14. Det er ikke noe galt i å ha jobbet i KrF og være journalist i NRK, like lite som det er galt å være byrådsleder og sitte i bedriftsstyrer.

    Poenget er hvis man misbruker denne possisjonen. Det er det Maktbasen skal kunne hjelpe til med å avsløre.

    For å bruke meg selv i et tenkt eksempel som eksemel (for å slippe å rette mistanke på andre): I en tenkt verden ville mange kunne lure på hvorfor jeg stadig vekk nevnte speider og speidning i mine artikler. Ved å sjekke basen ville de funnet ut at jeg hadde vært styreleder i Norges speiderforbund – noe som kanskje forklarte dette. Så langt ingen ting galt. Værre hadde det vært hvis jeg i journalistiske kommentarer hadde begynt å gå inn for at speideren burde få mer i statsstøtte (f.eks på bekostning av fotball). Dette hadde vært å gå over streken.

    Iom at Maktbasen tenger opp kart som går over flere ledd, vil man også kunne avsløre dypere koblinger, f.eks hvis jeg hadde skrevet meget positivt om en av speidererns hovedssamarbeidspartnere. Dette ville vært en kobling som ville vært meget vanskelig å se hvis man ikke hadde hatt inngående kjennskap til f.eks Norges speiderforbund.

    Nok en gang: Det er ikke galt å kjenne noen, men det er galt å misbruke denne kjenskapen til å stille for mange eller (i de fleste journalisters vedkommende)for få spørsmål.

    Svar på denne kommentaren

  15. Er spent på hvor mange journalister som hadde latt seg liste. De vil for eksempel bruke sin «journalistiske integritet» som argument både for og mot.

    Hva med oss kommunikasjonsrådgivere? Skal vi også inn, knyttes til journalister, politikere og våre oppdragsgivere? Flere steder har de jo lobbyist-registre, og spørsmålet dukker jo opp her hjemme med ujevne mellomrom. Her har jo også et PR-byrå mailet alle de folkevalgte og bedt dem peke ut/rangere hvilke politiske journalister de mener har størst innflytelse. Det hadde jo vært nyttig kunnskap for mange det kommende året.

    Svar på denne kommentaren

  16. I den grad vi ønsker et mer og mer gjennomsiktig media (i den forstand at det skal kunne forstå hvorfor og hvordan journalisten har kommet til sine slutninger), så er det lett og fristene å si at journalister og sentralt ansatte i norske medier skal inn i basen.

    Men på den andre siden: noen ganger er det både ønskelig og nødvendig at en journalist kan skule sporene sine (og med det kilder) i henhold til kildevern. Det er ikke utenkelig at i enkeltsaker kilder vil kunne avsløres, eller sannsynliggjøres via et slikt verktøy. I disse tilfellene er det direkte uheldig med en slik database. Igjen ikke fordi dette er data som allmennheten ikke har tilgang på, men fordi det blir veldig enkelt å avsløre, på godt og vondt.

    Det som hadde vært den tøffeste vrien på dette, hadde vært om en allianse av borgerjournalister hadde gjort denne jobben. Det hadde virkelig vært en vri jeg hadde hatt sansen for..

    Svar på denne kommentaren

  17. Øyvind Solstad (NRK)

    Nå er det vel ingen som foreslår at alle journalister i Norge skal legge inn alle de kjenner i en database? Til og begynne med kunne journalistene legges inn som politikerne: At de listes med eventuelle styreverv de har, og foreninger/klubber de er med i.

    Svar på denne kommentaren

  18. Arne Kristian Gansmo

    Argumentene for journalistregister så langt i denne tråden bygger på en eller annen måte på antagelsen om at journalisters koblinger til den virkelige verden (= utenfor media) er problemfylte BINDINGER.
    Jeg ser også en motsatt effekt; nemlig at en journalist kan få styrket sin troverdighet ved å ha skaffet seg erfaringer fra den virkelige verden gjennom andre roller enn som journalist (og forbruker). Journalister har for vane å kritisere andre (politikere, ledere, trenere osv.) for å gjøre en dårlig jobb. En slik kritikk vil får større tyngde om journalisten selv har prøvd seg på feltet. Med dagens medieteknologi kan journalistens ulike nåværende og tidligere roller og erfaringer kommuniseres gjennom journalistprofiler, slik Bergens Tidende har gjennomført for sine skrivende redaktører.

    En sterkt utbredt indre justis i jorunalistkorpset gjør at journalister med slike erfaringer raskt erklærer seg inhabile. Dermed UNDERDEKKES saker hvor noen i redaksjonen har roller/interesser. Journalistens kompetanse på saksområdet blir dermed ikke benyttet.

    Svar på denne kommentaren

  19. Øyvind Solstad (NRK)

    @Arne Kristian: Det gjelder vel forsåvidt alle andre også? At man bygger på at en kobling er til det dårlige?

    Poenget er vel at folk skal kunne se om det finnes en «kommersiell» kobling.

    Om jeg er i styret i f. eks. Philips Norge, så er det relevant om jeg skriver om Philips her på NRkbeta – som et tenkt eksempel.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til carstenhp Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.