nrk.no

Universitetet i Oslo er nettsinker

Kategori: Internett


Østlandssendingen hadde for ikke lenge siden et innslag om professor Olav Torvund og hvordan han må benytte verktøy utenfor Universitetet i Oslo sine systemer for å få lagt ut forelesningene sine som podcasts.

[audio:UIO-Nettsinker.mp3]

Direktelink til lydklippet.

Innslaget setter søkelyset på en utfordring som mange flere enn Universitetet i Oslo står overfor. Når skal man benytte ferdige verktøy som finnes der ute og når skal man bygge egne løsninger?

Tatt til det ekstreme: hvorfor kan ikke bare NRK benytte YouTube til all sin publisering av video? Hvorfor kan vi ikke bare bruke WordPress til all publisering?

Det er selvfølgelig ikke noen entydige enkle svar på disse spørsmålene. Rettigheter, kulturforskjeller, ønske om kontroll og flere andre faktorer spiller inn.

Dere kan lytte til innslaget i spilleren lenger oppe i denne artikkelen eller laste ned via direktelinken. Så kan dere jo komme med innspill. Jobber du for en bedrift som nettop har tatt i bruk eksterne løsninger? Eller det motsatte? Kan du ikke skjønne hvorfor man velger å ikke ta i bruk eksterne løsninger? Så tar vi opp igjen diskusjonen med flere eksempler senere.

Oppdatering:
Olav Torvund har selv kommentert saken lenger nede på siden.

21 kommentarer

  1. Fascinerende at UiOs Institutt for Sosiolog og Samfunnsgeografi har passordbeskyttet sine podcasts?! MIT har lagt ut flere av sine forelesninger i både lyd- og bildeformat. Hm, hva er mest attraktivt..

    Svar på denne kommentaren

  2. Kjent situasjon.
    Er student ved bachelor-studiet Multimediateknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Her er vi underlagt ordninger og reglement som hindrer oss i det meste som innebærer kreativ bruk av weben. «Sikkherhet» er argumentet som hele tiden legges på bordet som trumfkort. Derfor må vi ty til private og eksterne servere, og får da kritikk for å ikke benytte skolens systemer.

    Aktuelle fagområder er multimediaproduksjon, konvergerende nettverk, mobile plattformer og interaktive applikasjoner. Hvorfor må vi gå rundt skolens systemer for å ikke bli begrenset i utviklinga av spennende studentoppgaver? Irriterende i boblende idéfaser at kreativiteten blir drept av byråkrati og grunnløse restriksjoner.

    Min beste forklaring på fenomenet er en defensiv holdning fra IT-ansvarlige som ikke er oppdaterte. Jeg tviler på at det er ressurser eller kompetanse som er problemet; men en konservativ holdning om hva weben faktisk er i dag, som desverre ikke er oppjustert siden den tiden «EDB» var et begrep folk brukte…

    Svar på denne kommentaren

  3. Håvard Pedersen

    Dette er en veldig gammel, men dessverre «udødelig» problemstilling.

    Å utvikle interne løsninger kan ta sin tid for en allerede presset utviklingsavdeling, og da blir de ansatte fort utålmodige i ventetiden.

    Flere plasser jeg har jobbet har antall pågående prosjekter bare utgjort de øverste 10% av «todo-listen». Den nederste delen av lista kommer man aldri til…

    Dette fenomenet kan nok også være grunnen til at enkelte firmaer eller institusjoner er litt trege med å etablere seg på nett.

    Svar på denne kommentaren

  4. Rolf Marvin Bøe Lindgren

    Det er litt trist å tenke på at UiO engang var i absolutt forkant på svært mange områder innen IT.

    Torvund er, på den annen side, en mann for sine spissformuleringer. Så jeg vet ikke.

    Svar på denne kommentaren

  5. Min erfaring er at det hyppigst brukte argumentet mot å bruke eksterne løsninger ligger i den enkelte organisasjons informasjonsstrategi, herunder restriksjoner i sammenkobling av kommersielle aktører og eget «merkevare». Spesielt innen offentlig sektor er det frykt for å få eget navn, logo eller innhold tilgjengeliggjort utenfor egen innholdsplattform.
    Når utviklingsmidler i tillegg ikke er nevneverdig tilgjengelig, gir resultatet seg selv. Tilgjengelighetsgraden på informasjon faller, paradoksalt nok, sett i forhold til øvrig utvikling på nettet.

    Det er desverre ingenting spesielt med eksempelet fra UiO.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg kommenterte Torvunds utspill i min blogg ( http://carstenhp.blogspot.com/2008/09/vil-ikke-universitetene-formidle.html ), og da fikk jeg et par gode svar.

    Legg merke til at både Espen Andersen på BI og Jill Walker Rettberg ved UIB gjerne vil være på egen platform. Legg merke til at Jill Walker Rettberg trekker frem «self-branding» som et argument for å holde plattformen for seg selv. Mao motsatt problemstilling fra den Eirik Solheim trekker opp over.

    (Og så kan man kanskje et annt sted diskutere «eiendomsretten» til stoff som den universitetsansatte skriver…)

    Det som forundrer meg er at allmenhetens eierskap til universitetsforskningen ikke har kommet sterkere frem i debatten. Både denne debatten her, og ikke minst i det som forskningsministeren drar opp rundt synliggjøring av forskningen.

    Man kunne f.eks tenkt seg en Universitets-Nett-Tv, der universitetene bruker NRKs tekniske base for publisering… Dette er folkets eiendom uansett!

    Forøvrig: Originalinnlegget etterlyser institusjoner som bruker eksterne løsninger. Kremeksempelet her er USAs Library of Congress (blant andre http://www.flickr.com/commons/) som har lagt ut mye bilder på Flickr under en CC-lisens! Les Scobles bloggpost her om hva dette har medført av added value: http://scobleizer.com/2008/09/17/visiting-the-library-of-congress-and-meeting-the-flickr-team/

    Svar på denne kommentaren

  7. Det er interessant å lese disse kommentarene.

    Det finnes selvfølgelig en del podcasts, blogger m.m. innenfor UiO. Hvis man setter opp og drifter sin egen podcast-server, da får man det til. Mitt hovedpoeng er at en allminnelig jusprofessor som ønsker å bruke dette mediet ikke skal behøve å sette opp sin egen server eller finne en støttespiller blant de lokale IT-ansvarlige som kan sette dette opp. Det burde være slik at vi bestiller dette som en standard tjeneste og tar det i bruk, uten å bekymre oss for drift m.m.

    Det er greit nok at man ikke kan imøtekomme alle ønsker. Jeg kjenner ikke veldig godt hva slags prioriteringer som gjøres. Man orinterer ikke særlig mye om slikt. Men sett fra utsiden (av USIT) virker det som om man prioriterer helt galt. Hvis man har ressursknapphet er det meningsløst å bruke ressurser på å utvikle systemer som Vortex og Oppslagstavle når de uansett er dårligere enn mange av de standardsystemer som finnes. Prioriteringene synes å være mer styrt av hva noen har lyst til å utvikle enn hva brukerne faktisk har behov for.

    Jeg aksepterer ikke manglende ressurser som grunn til at man ikke har satt opp WordPress med PodPress eller noe tilsvarende som standardløsning. Det burde være like enkelt å bestille blogg.uio.no/olavt som det er å bestille et nettsted som folk.uio.no/olavt.

    Ellers legger også jeg ut en del podcasts på en slik måte at man må logge seg inn, og at det i praksis bare er studenter på det aktuelle faget som har tilgang. Å legge ut uredigerte opptak av forelesninger blir som å publisere et manusutkast som man ikke har lest gjennom før det publiseres. Det gjør man selvfølgelig ikke. De som legges ut for alle er produsert på en helt annen måte.

    Svar på denne kommentaren

  8. Diskusjonen om universitetenes holdning til å publisere forelesninger er viktig i seg selv. Jeg kan ikke forstå annet enn at det vil være en kraftig gevinst for folkeopplysningen og retten til kunnskap, til studentenes faglige utvikling og til det offentlige ordskiftet om den høyere utdanningens innhold og kvalitet, dersom mest mulig gjøres tilgjengelig for flest mulig. Da er åpne standarder den åpenbare løsningen.

    Institusjonene og deres bevilgende myndigheter trenger kanskje også en diskusjon om sakens prinsipielle sider. Hvilke argumenter er fremmet mot en slik åpenhet? Dersom det er hensynet til copyright, kan vi få en interessant diskusjon om akkurat dette.

    Jeg skjønner ikke umiddelbart Torvunds motstand mot å nettpublisere uredigerte forelesninger. De er allerede offentlig framført. Alle som ser eller hører dem, vil ta dem for hva de er; en kilde til kunnskap, i råform.

    Den andre diskusjonen, som handler om IKT-avdelingers angst for hyllevare og ekstern programvare, er også spennende. Selv i Dagbladet, der jeg jobbet på nett i sju år, var usikkerheten rundt sikkerhet og eksterne programmer så sterk at IKT forsinket anvendelsen av nye nettleserversjoner, mailsystemer, chatprogrammer mmm i årevis. Jan Thoresen, nå i HM, kan fortelle mer om dette. Hensikten er ikke å henge ut noen, men å belyse hvilke forholdsregler som kan ha noe for seg og hvilke som bare er bakstreverske.

    Svar på denne kommentaren

  9. Hovedproblemet fra IT-avdelingens synspunkt er at de mister kontrollen. En rekke store bedrifter sperrer pc’er slik at de ansatte ikke får installert programvare. Dermed blir de ansatte andatabeter på Skype, Podcast, Silverlight, Twitter, Google Earth, IM, Open Office, MP3, Nettleserplugins, last.fm, bloggsoftware, Chrome, rss og alt de andre som faktisk krever at du har installasjonsrettigheter på maskinen. Bedriften sparer kanskje noen kroner i redusert support, men tapet er langt større i andre enden. Kostnaden med å tape innovasjonskraft kan måles i millioner på bunnlinja. Løsningen bli å stå utenfor, kjøpe seg egne løsninger, egne maskiner, egne mobiler som IT-avdelingen ikke får ødelagt. Akkurat som Torvund. Trist, men sannhet for mange.

    Fra et sikkerhetsperspektiv. Finnes det et fornuftig oppsett som kan skalere i bedrifter med mange hundre ansatte, som både tillater fri installasjonrett på lokal maskin samtidig som nettverksikkerhet er sånn nogenlunde ivaretatt?

    Svar på denne kommentaren

  10. @Jan Thoresen: Problematikken til IT-avdelingene er gjerne at de er kontraktmessig ansvarlig for support av det de installerer, og ønsker ikke ansvar for s/w de ikke kjenner og kanskje heller ikke kan gi støtte til.

    IT-avdelingen tilbyr sine standard-løsninger, som da f.eks. typisk er at du får diskplass på en server, hvor du selv er ansvarlig for å kopiere det du ønsker backup av – samt at IT drifter mail servicene.
    Enkelte firmaer løser dette ved at ansatte som har behov (og kunnskap) til å vedlikeholde egne løsninger får installere s/w selv. På PC’en er der gjerne sikkerhets-s/w som logger, scanner, virussjekker osv. Hva du så enn gjør med PC’en din, så er du uten bruker-støtte når du går utenom IT-avdelingens «meny».
    Det du har på backup-disken på serveren samt alt av mail, er bevart. Første gangen du «mister» data, lœrer du gjerne å ha backup…

    Dette gir brukerne tilstrekkelig frihet. Mine erfaringer er fra high.tech. med flere titusener ansatte, og hvor svœrt mange av brukerne er teknisk kompetente, rimeligvis. Det er ikke mulig å jobbe med teknologi for fremtiden, mens er låst inn av gårdagens løsninger.
    Men det forventes at en står på egne ben – du får ingen bruker-støtte fra IT. Om du gjør en tilstrekkelig stor gigatabbe som du burde vite om på forhånd, tough luck to you.

    Svar på denne kommentaren

  11. Dette er en kommentar til Helge Øgrim.

    For meg er forelesninger noe som skjer der og da, i en form for samspill mellom foreleser og tilhørere. Når det som blir sagt tas ut av denne sammenhengen fungerer det på en annen måte. At musikk er spilt på en konsert betyr ikke at det dermed er greit at et opptak legges fritt ut på nettet. Alle vet at litt smårusk på en konsert er helt greit, men at at alle feil forsterkes for hver gang et opptak spilles. Derfor jobber man på en annen måte med det som skal utgis.

    Mitt hovepoeng er imidlertid at vi selv må kunne bestemme hvordan vi skal gjøre dette. Mange legger ut forelesninger «as is», og det er sikkert utmerket for dem. Vi kan ha ulike meninger om dette, og det er helt uproblematisk. Jeg vil ikke dytte mitt syn på andre og kreve at de skal gjøre det på samme måte som meg. Men jeg vil også ha meg frabedt at andre krever at jeg skal gjøre det på samme måte som dem.

    Men at noen synes det er helt greit for dem betyr ikke at andre dermed skal tvinges til å gjøre det på samme måte. Det er jeg som velger hvordan jeg distribuerer mine forelesninger, andre bestemmer hva de gjør med sine.

    Det som er viktig er at de som legger opp systemene gjør det mulig å foreta slike valg selv.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.