nrk.no

Here we go again

Kategorier: Kommentar,NRK,Streaming & TV


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Knust TV

Foto: Kevin Steele – Creative Commons, Some rights reserved

NRKbeta linket i går til en artikkel med en del utspill fra analytikeren Mike Walsh. Han har mye fornuftig å melde men krisemaksimeringen i forhold til tradisjonelle medier krever litt mer utdyping.

Endringer i folks mediebruk blir nesten alltid overrapportert. Igjen skrives det om tradisjonelle mediers død og Internetts triumf. Veksten i bredbåndstilgang og Internett-bruk er udiskutabel, men er det sikkert at dette må få konsekvenser for fjernsynsbruken?

De neste fem årene vil aviser og tv-stasjoner oppleve en nedgang de ikke trodde fantes. Morgendagens publikum vil kun være opptatt av nett, forklarer it-analytiker Mike Walsh til borsen.dk gjengitt i Kampanje.com.

Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende lenger hvor lett Internett-folk får slippe til i nettaviser (sic!) med dommedagsprofetier for tradisjonelle medier.

Men på den annen side, hvor ofte ser man bruktbilselgere få uttale seg om fremtidsutsiktene for kollektivtransport? Litt flåsete, men likevel.

Magert datagrunnlag

Men så til saken. Veksten i bredbåndstilgang og Internett-bruk er udiskutabel, men er det sikkert at dette må få konsekvenser for fjernsynsbruken?

Menge mener det.

Problemet er bare at det foreløpig er magert med datagrunnlag som støtter analysen. Snarere tvert i mot faktisk.

I Norge har aldri bredbåndsdekningen eller Internett-bruken vært høyere enn nå (vår 08). Og samtidig har nordmenn aldri sett mer på fjernsyn. I våres har gjennomsnittsnordmannen sett tre timer og ett minutt tv hver dag. Det er like mye som rekordåret 2004.

Samvariasjonen av bredbåndsdekning og tv-oppslutning kunne med andre ord tyde på at folk ser mer på tv, dess mer bredbånd de får.

Trengs oppryding

For en tid tilbake var det Bill Gates som spådde slutten på tradisjonelt fjernsyn. Men både da og nå er det uklart hva som egentlig menes med tv.

Altså hva er det som skal være utrydningstruet? Er det kringkasting, flyt-tv, storskjerm, flatestyring, innholdssjangere, spesielle formater, direktesendt videoinnhold eller hele sulamitten som ikke er levedyktig?

Her trengs det en opprydding.

Twitter utkonkurrere MGP?

Og like fullt, det er Internett som skal bli vinneren. Men Internett er jo egentlig bare infrastruktur. Kabler og slikt. Eller snakker han kanskje om www eller særlige former for innhold? Er det nettaviser, blogs og twitter som skal utkonkurrere MGP, Dagen før dagen og Dagsrevyen? Det har jeg vanskelig for å tro.

Undervurderer verdien av samtidig medieopplevelse

Jeg tror at vi ofte undervurderer den verdien folk finner i samtidig medieopplevelse. Gullrekka er nok like mye en rituell institusjon, som det er populært innhold. Og for sånne felleskapsorienterte medieopplevelser er den store fjernsynsskjermen i stua uovertruffen.

På sikt vil vi se endringer i folks mediebruk, det kommer iallfall til å konsumeres mer, som følge av dødtidsmediebokser og kontinuerlig tilgang til Internett.

Men om økt mediebruk nødvendigvis må medføre fjernsynets død, det er jeg ikke overbevist om.

Når det er sagt, så spiser Internett en stadig større del av annonsemarkedet, og dette vil måtte føre til noen justeringer av tradisjonelle forretningsmodeller for reklamefinansiert fjernsyn og aviser.

Men så lenge folk liker å sitte i stua si og se tv, vil noen finne ut en måte å finansiere innholdet på.

For en allmennkringkaster som NRK er utfordringen snarere å passe på å være den beste tilbyderen av vårt eget innhold på nye medieplattformer slik den er formulert i NRKbeta-doktrinen.

Klarer NRK det bør ikke fremtiden se så dyster ut.

20 kommentarer

  1. Vel talt, Iacob! Viktigheten av samtidige medieopplevelser er undervurdert. Men det er en overhengende fare («fare»?) for at det er dette fjernsynet blir redusert til: Et minste felles multiplum bestående av rituelle Holmenkollsøndager.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tja, oekningen i TV-titting kan jo ogsaa ha noe med den enorme oekningen i tilbud for TV-programmer som har funnet sted siden NRKs monopoldager?

    TV har jo den store fordelen med direktesending av for eksempel fotballkamper. Saavidt jeg kan se var de mest sette TV-programmene i forrige uke kun fotballkamper (selv Tyrkia – Tsjekkia dro flere seere enn mest sette ikkefotballprogram). Og det selv om Norge ikke er med i EM.

    For andre programmer (enn direktesendinger altsaa) tror jeg det blir vanskeligere og vanskerligere aa konkurrere med nettsendinger. Hvorfor vente med den siste episoden av Lost til den kommer paa TV, naar den ligger paa nettet saa snart den sendes i USA? De store innholdsleverandoerene legger jo flere og flere produksjoner ut paa nettsiden sin og feks paa iTunes.

    Det tar selvfoelgelig endel aar foer bestemor benytter nettet i noen saerlig grad, men jeg tviler paa at naar jeg er blitt bestefar at jeg faar min daglig dose mediestoff fra medier som ligner paa det som i dag er TV-kanaler og papiraviser.

    For en spennende tid vi lever i.

    Svar på denne kommentaren

  3. Iacob Prebensen

    @Terje C
    Vel, det kan hende, men det er lite som tyder på det foreløpig. Jeg tror samtidighet har en verdi ut over de store anledningene.
    @Morten
    Det er mange gode grunner til at tingene vil endres med tiden. Og uten å vite hvor gammel du er vil jeg tippe at det er mye er som er forandret innen du bli bestefar.
    Mitt poeng er at det foreløpig er lite som tyder på at utviklingen skal gå så fort som enkelte hevder og videre at dette skillet mellom Internett og fjernsyn er alt for enkelt.
    Jeg tror at vi fortsatt vil se videoinnhold på stor skjerm enten det kommer samtidig fra kringkastingsnett eller når vi måtte ønske det fra nye typer nett.
    Men er det noe mediehistorien har lært oss er det at medier sjelden dør eller blir borte. De bare utvikles i takt med tiden.
    Folk leser fortsatt bøker.

    Svar på denne kommentaren

  4. Per Andersen

    Interessant utdyping, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i det du skriver.
    Alt for ofte ser en slags serietenking (ikke bare om teknologi) i media: nå kommer «ditt» til å overta og da er det slutt på «datt». Radioens død har jo jevnlig blitt spådd de siste 10 årene (eller kanskje siden fjernsynet kom), men med podcast’ens inntog har det motsatte skjedd.
    Det at var mulig å laste ned Lars Monsens Nordkalotten 356 før den ble vist på fjernsyn, uten at serien mistet seere (tvert i mot), underbygger at nett og fjernsyn kan leve fredelig sammen. Det handler om, slik det er nevnt, å åpne opp tilgangen og å tilby brukerne innhold på flere plattformer.

    Svar på denne kommentaren

  5. @Iacob
    Jeg tror det er stoerre enn det. Det som er begynt aa skje i musikkbransjen vil ogsaa skje med TV-/videobransjen. Mellommenn (plateselskap og TV-stasjoner) vil slite og maa finne nye forretningsmodeller, mens artistene og produksjonsselskapene gaar rett til konsumentene. Baade ‘live’ gjennom konserter eller kinoforestillinger, og distribusjon over internett.

    Svar på denne kommentaren

  6. Iacob Prebensen

    @Per A.
    Gode eksempeler
    @Morten
    Riktignok selger kanskje plateselskapene litt mindre enn før, men samtidig har man funnet nye brukervennlige veier for det samme innholdet ut til publikum gjennom tjenester som iTunes.
    Reklamefinansiert fjernsyn har nok noen utfordringer om dagen, og derfor ser vi at f.eks. TV 2 ønsker seg en bredere finansieringsplattform via betal-tv.
    Hvor vellykket den strategien er kommer an på hva slags innhold de tilbyr. Om de fortsetter å produsere godt norsk innhold som publikum liker, vil nok mange foretrekke å se det via tradisjonelt fjernsyn i mange år ennå.
    Samtidig vil nok mye av det internasjonale innholdet finne veien til skjermene våre via alternative ruter, men det betyr jo ikke at tv er dødt. Snarere tvert imot, det utvikler seg og tilpasses ny teknologi.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg tror lineær TV kommer til å «dø» for de fleste typer sendinger.
    De «eneste» typen av program som høyere verdi «live» er Sport, ikke engang nyheter er best/raskest i direktesendt TV. – Men sport er nesten uinteressant i opptak, her er det kun Live som gjelder, 5 minutter forsinkelse kan være nok til at opplevelsen forringes betydelig.

    VoD tjenester kommer med full fart fremover, og jeg tipper at inne 3 år har ALLE kabel-tv kunder sVoD for fil, serier og underholdning, hvor innholdet leveres av dagens innholdsleverandører (TV2, Canal+, MTG, NRK, TV4) samt VoD tjenester fra filmdistributørene.
    Da har vi skapt et skille mellom de som har tilgang på kun lineær TV+smalband Internett (under 10Mb/s) og de som har tilgang på VoD+hurtig Internett. (+ er enda sterkere skille til de som ikke «vil» ha Internett)
    «Gullrekka» kommer nok sikkert til å dø ut «rimelig» fort, hvor mange under 25 ser på gullrekka? Programmene blir nok fortsatt å eksistere, og de vil nok bli sendt på TV til faste tider, og 35+ generasjonen blir sikkert å se på den, men jeg tror MANGE kommer til å se den i sVoD eller WebTV.

    ‘Get’ kundeundersøkelse for PVR : 32% oppgir at over 30 prosent av deres totale tv-titting er opptak

    (Hvor lenge har folk hatt tilgang på PVR?)

    Dette tallet kommer til å øke når vi har et «sentralt» videoarkiv over alt sendt materiale fra de siste 2 mnd… – tilgjengelig i HD kvalitet for de tjenestetilbydere som produserer i HD, selv om de ikke kringkaster i HD…

    (Med «dø» menes at de fortsatt er på lufta, men i stor grad miste sin rolle, og må finne en ny, eller marginaliseres)

    Svar på denne kommentaren

  8. John Kristian Aasen

    Vell…
    Jeg har kuttet ut 95% av tv-tittingen (har ikke tv-signal selv lenger) og baserer meg hovedsaklig på internett.

    Kjøper derimot en dvd eller 2 i ny og ne, helst fra play.com og da også aller helst musikkdvder.

    Så jeg har værtfall endret mitt mediemønster.

    Svar på denne kommentaren

  9. Anders Hofseth (NRK)

    Radio i Norge hadde et ganske tydelig fall i antall nye lisenser tidlig på 60-tallet da fjernsynet kom (offisiell åpning i 1960) og det var endel frykt for at mediet kom til å stryke med i konkurransen med TV. Imidlertid ble det gjort radikale grep på innholdssiden fra ca 1964 og de bærbare transistorradioene endret radio til et portabelt medium. Radio ble imidlertid for alltid endret fra en ting familien satt rundt og lyttet åndeløst til, til noe som sto og surret i bakgrunnen -slik vi ser endel unge bruker TV sammen med laptop idag.

    Et medium som imidlertid ikke klarte seg like bra i konkurransen med TV (og senere DVD og nedlasting), var kino. Det samme innholdet ble enklere tilgjengelig i en privat setting når det passet publikum og folk ofret i ganske stor grad den bedre visningen og samopplevelsen i kinomørket for convenience.

    Det kan gå med TV som det gikk med radio, eller det kan gå som det gikk med kino. Det vil avhenge av mediets evne til tilpasning til en ny virkelighet.

    Ifølge en artikkel i The Independent tidligere iår, gjør BBC ganske radikale tilpasninger av BBC TV: According to industry experts, the BBC is pursuing a policy of «fewer, bigger, better» shows; the more viewers are freed from a rigid viewing schedule, the more flagship shows like The Apprentice and Doctor Who will be surrounded by an ocean of no-budget filler.

    independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/features/online-television-channel-surfing-813985.html

    Svar på denne kommentaren

  10. Iacob Prebensen

    @thomas s
    Jeg er enig i vi sikkert kommer til å se store endringer i takt med at det tekniske utstyret og brukervennligheten på dette blir bedre.

    Tallet fra Gets kundemåling høres veldig høyt ut. I de offisielle fjernsynsmålingene ligger andelen tidsforsinket seing blant dem som har PVR lavere. Det er noe uenighet om tallene, men det er lite som tyder på at det utgjør mer enn 5 prosent.

    Og siden vi snakker om gullrekka. Et program som Nytt på nytt er faktisk det 7. mest populære programmet i blant 20-29åringer i 2008 (om en ser bort i fra enkeltsendinger av sportsarrangementer og MGP).

    @anders
    Ja det _kan_ det, men slikt er vanskelig å forutsi. Derfor bør man være forsiktig med å være så skråsikker.
    Erfaringer fra mediehistorien kan hjelpe oss å forstå dagens virkelighet. Men en sammenligning mellom radioens historiske posisjon og dagens fjernsyn vil aldri kunne gi oss hele bildet. Heller ikke kino. Forskjellige medier må forstås ut fra mediets premisser.

    Det er mange som står i kø for å fortelle hvorfor fjernsynsmediet kommer til å få store problemer, men svært få som vil være med å diskutere hvorfor det stadig vekk står ganske sterkt.

    Den debatten må da være like interessant?

    Svar på denne kommentaren

  11. Anders Hofseth (NRK)

    @iac
    HVorfor TV står sterkt er en mindre interessant debatt fordi den ikke gir muligheten til å si «hva sa jeg -og det allerede for X år siden». Det gir lite kudos å spå at «brød vil spille en viktig rolle i norske matpakker også om 25 år». 😉

    Men jeg er gjerne med på å legge en teori i potten:

    TV står stadig sterkt fordi:
    -det fyller et behov
    -det fortsatt er populært (=noe som snakkes om)
    -det er enkelt å bruke
    -det er billig å bruke når grunninvesteringen er på plass
    -kringkastingsselskapene investerer mye i innholdet
    -TV-konsum er «lean back» og krever lite av publikum
    (kanskje flere grunner)

    Dersom flere av disse fundamentene skulle smuldre vekk, kan fremtidsspådommene klikke inn. I motsatt fall kan TV bli stående i ringen en runde til.

    Svar på denne kommentaren

  12. Iacob Prebensen: Tallet for Get PVR bruk er hentet fra «Opinion PVR undersøkelse for Get april 2008»
    Teknologi er mindre viktig enn det mange teknologer vil ha det til, det som betyr noe er brukervennlighet. De fleste PVR’er er rett og slett ikke brukervennlige, og vil dermed ikke bli brukt.
    Men jeg tror ikke løsningen er PVR i det store og hele, fordi det kun forsøker å løse et problem (*) som kan løses enda bedre på andre måter, og med en mye større brukervennlighet.
    PVR er nok løsningen for kunder med kun lineær TV mulighet (RiksTV og Sat)
    Kabel-TV kunder (Lyse, CanalDigital, Get, etc) vil få en helt annen opplevelse, og dermed medievaner.
    Om Kabel-tv leveres via HFC eller FTTH er rimelig uvesentlig.

    (*) Problemet er at «folk» ikke *ønsker* å se lineær TV.

    Svar på denne kommentaren

  13. Iacob Prebensen

    @Thomas S

    Vi er nok litt uenige om størrelsen på problemet.

    Ja, folk ønsker å kunne se diverse fjernsynsprogrammer når de måte ønske. Men mange synes stadig at det har en egenverdi å se det samtidig med andre.

    Ellers har du veldig rett når det gjelder brukervennlighet.
    Da videospillerne begynte å bli populære var det mange som så for seg at dette ville føre til fall i lineær seing. Men så viser det seg at folk ikke orket å sette seg inn i hvordan man stilte dem inn for å få tatt opp de programmene de ønsket. Så nå kastes det et lass av videospillere som aldri har blitt brukt til annet enn leiefilm.

    Men kanskje det også forteller noe om hvor sterkt ønsket om å frigjøre seg fra sendeskjemaet er, for så innmari vanskelig har det aldri vært å programmere en videospiller.

    Svar på denne kommentaren

  14. Stiller meg bak Thomas S.

    Jeg ser for meg at den dagen teknologi og brukervennlighet er tilgjengelig nok vil mange velge å troppe flytsendinger.

    Ingen jeg har møtt, i noen alders- eller målgruppe, er helt fornøyd med hva som serveres av de ulike TV-selskapene til enhver tid, og derfor har jeg vanskelig for å tro at ikke de aller fleste kommer til å trykke en løsning hvor du kan sy din egen TV-kveld til brystet.

    Teknologisk sett er vi der allerede, nå står det bare på at leverandørene skal hoppe på.

    Svar på denne kommentaren

  15. Helge Krabye

    La oss ikke glemme at stadig flere kjøper stor flatskjerm som de setter på kongeplassen i stua. Hvorfor? Det er nok ikke fordi de planlegger å bli sittende i datakroken hele kvelden. Hvem vil velge å se f.eks fotball-EM i et lite vindu på PC’en hvis de kan se kampene på stor skjerm? Kanskje vi kan sammenlikne det å kjøpe stor flat-TV med det å gå nærmere når noe skjer på gata? Vi vil se bedre, fordi vi ikke vil gå glipp av detljene og «opplevelsen», derfor går vi nærmere. På samme måte tror jeg de fleste av oss har forstått at den store TV-skjermen gir en bedre opplevelse – når innholdet gir mulighet til det. (YouTube, derimot, funker best i et lite vindu på PC’en, fordi videokvaliteten er så elendig.)

    Kombinasjonen av digitalt TV-signal og PVR-opptaker (som tar opp programmene og lar oss se dem når det passer oss), er den ideelle kombinasjonen for mange. Jeg tror derfor at det vi bør satse på for å få god seeroppslutning, er det vi har satset på fra første dag vi sendte fjernsyn i Norge: kvalitet!

    At bredbånd og Internett gir konkurranse om folks tidsbruk, er ikke noe problem. Vi må bare passe på at de forstår NÅR de bør skifte til TV’en. Og så må vi gi dem mulighet til å se ting i reprise på nett, hvis de gikk glipp av TV-sendingen eller glemte å ta den opp.

    Til syvende og siste er det vel egentlig likegyldig om folk velger å se vårt innhold på TV’en, på PC’en eller på mobilen. Vi kan kort og godt stole på at de velger det formatet som passer dem best, der de er. Vi når med andre ord flest ved å distribuere på flere plattformer, med så høy kvalitet som mulig.

    At Internett vil ta stadig mer av folks tid, er det ingen tvil om. Der får de mulighet til å kommentere innhold, diskutere med andre, påvirke verden rundt seg. TV er et passivt medium. Men det nå engang sånn at vi av og til foretrekker å være litt passive, spesielt hvis vi kan lene oss tilbake og få de store film, sport eller naturopplevelsene som digitalt fjernsyn på stor skjerm (og gjerne med god lyd!) egner seg så bra til 🙂

    Svar på denne kommentaren

  16. Iacob Christian Prebensen (NRK)

    Kom over noen tall som kan være greie å ha i mente når man diskuterer mediebruk.

    Nordmenn ser nå i vår i gjennomsnitt 181 minutter tv hver dag. Altså i overkant av tre timer.

    Gjennomsnittsamerikaneren så i 2007 i gjennomsnitt 272 minutter, mens det i England ble konsumert ca 211 minutter tv i døgnet.

    Når det gjelder Internett-bruk er ikke tallene så presise, men i Gallups 24-timersundersøkels som er gjort blant nettbrukere høsten 2007 fant man et dagsgjennomsnitt på 56 minutter.

    Svar på denne kommentaren

  17. Bruk av NRKs Nett-TV

    […] Vi siterte nylig Mike Walsh angående fremtiden til tradisjonelle medier. Og Iacob fra NRKs forskningsavdeling kom med en del meget fornuftige korrigeringer. […]

    Svar på denne kommentaren

  18. Nå vil YouTube bli den nye videospilleren din

    […] i årevis uteblir altså stadig. Vår kollega Iacob fra NRK Analyse skrev for snart tre år siden Here we go again, hvor han bela at TV så ut til å leve aldeles utmerket sammen med nettet. Det virker ikke mindre […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Helge Krabye Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.