nrk.no

Anonym eller ikke anonym?

Kategori: Nettkultur


Mikrofon

Er det feigt å være anonym på nettet? Har Facebook ført til at flere og flere fremstår med fullt navn både i diskusjoner og andre steder på internett? Det er hvertfall ingen tvil om at Facebook har fått mange som ikke tidligere deltok i nettsamfunn til å herje på nettet og det er heller ingen tvil om at Facebook er et nettsamfunn som har fått flere og flere til å fremstå med sitt ekte navn også i den virituelle verden.

Jeg ble invitert innom østlandssendingen for en prat på direkten tidligere i dag. I god NRKbeta-ånd deler vi her.

[audio:NavnpaaNettet.mp3] Direktelink til lydfilen.

Og så tar vi selvfølgelig imot kommentarer om dere har innspill. Hva tror dere? Har Facebook ført til at flere opptrer med fullt navn på nettet?

16 kommentarer

  1. turn.self.off

    retten til å være anonym er jo en del av rettssamfunnet, eller?

    foor den del tror jeg det kommer mer an på hvoordsn det blir brukt.

    om det bare er for ubegrunnet skittkasting så er det en ting.

    men om det er for å levere slagkraftig systemkritikk, så bruk det for alt det er verd!

    Svar på denne kommentaren

  2. Per Arne Godejord

    Anonymitet, enten i form av nick eller ikke noe navn, kan i mange tilfeller være en soleklar og demokratisk rett for enkeltmennesket for å verne om sitt privatliv. Kanskje er det også i ytringsfrihetens tegn viktig at anonyme innlegg godtas og respekteres på like vilkår som innlegg under fullt navn.
    Etter nærmere 15 års erfaring med Internett er jeg i utgangspunktet tilhenger av at innlegg signeres med korrekt navn. Selv om jeg mener at folk må ha rett til å poste anonymt, og at dette er et valg som vi som er uenig må respektere, så foretrekker jeg å debattere med folk som har et navn. I de fleste tilfeller vil det å underskrive med navn medføre en større ansvarlighet i forhold til hva som postes.
    Anonyme innlegg handler ikke bare om kontekst og ansvarlighet, men også om kontinuitet. De fleste av oss vil forbinde noe med innlegg av spesifikke brukere. Hvis jeg leser et innlegg om personvern fra noen jeg tidligere vet har vist god innsikt i temaet, gir dette meg en kontekst for tolking av hva denne brukeren sier. Dersom en poster innlegg med ulike aliaser eller bare anonym, så får jeg ikke denne sammenhengen.

    For meg blir det også et farlig samfunn dersom vi ikke skal tørre å stå frem med våre meninger uten å måtte skjule oss bak anonymitet.

    Om det er Facebook som fører til mer bruk av fullt navn, eller om det er andre mekanismer er jo et ytterst interessant spørsmål for en samfunnsinformatiker 🙂 Kanskje NRKBeta finner svaret?

    Mvh

    Per A. Godejord
    Førstelektor Samfunnsinformatikk
    Dekan for Avdeling for Natur- og Realfag
    Høgskolen i Nesna

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg har alltid vært anonym på nett. Det er jo tross alt det man lærer i skolene, selv om jeg begynte med internett før det ble vanlig å snakke om nettsikkerhet der. Jeg har aldri blitt møtt med skepsis over at jeg er anomyn og bruker kallenavn, som det vises til i invervjuet. Kjenner meg ikke igjen i at folk er mistenksomme over folk med kallenavn, og synes det er feigt. Jeg sier aldri ting på nettet jeg ikke ville sagt til andre ansikt til ansikt. Uansett, jeg er konsekvent og bruker Ogrim overalt. Det er ikke bare et kallenavn på internett, men også i det virkelige liv 😉 Ellers er jo ikke mitt virkelige navn noe hemmelig, en liten whois på bloggen min og du har mitt fulle navn, addresse og telefonnummer!

    Svar på denne kommentaren

  4. Håvard Pedersen

    Jeg har alltid vært «meg selv» på nettet. Og jeg tror absolutt det har bidratt til at jeg har tenkt litt ekstra over hva jeg skriver. Noe flere skulle gjort. :p Resultatet av helt anonyme diskusjoner kan fort bli veldig stygt, dessverre.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg er anonym av den enkle grunn at jeg ikke vil at folk skal finne alt jeg har sagt opp gjennom tidene med et enkelt søk. Ikke at jeg har så masse å skjule, men er ikke så glad i at folk skal finne hele min livshistorie. Vi legger uansett igjen nok elektroniske spor ellers.

    Jeg er vokst opp med irc på tidlig 90 tallet og der var det jo en selvfølge å bruke nick, så kan vær litt det som sitter igjen.

    Svar på denne kommentaren

  6. @Øyvind
    Jepp, men du skal kjenne meg ganske godt for å kople det opp i mot virkelige navn. Og hvis noen jeg kjenner gjør det har jeg ikke noen problem med det, da de likevel kjenner hele livshistorien min. Er mer skeptisk til at folk som jeg ikke kjenner/har bare så vidt hilst på/møtt i jobbsammenheng skal kunne gjør seg opp en mening om min personlighet ved å søke på navnet mitt på nett. Jeg er kanskje litt paranoid, men det er nå det jeg trives med å vær:)

    Skal ikke se vekk i fra at jeg går over til å bruke fullt navn en gang i tiden, men jeg ser ikke behovet for det nå.

    Svar på denne kommentaren

  7. fr.martinsen

    Men dere. Nettet er jo ikke bare et sted der vi er for å diskutere som om vi var på et møte. Der noen er usaklige og noen kommer med systemkritikk. Nettet er et sted der vi lever livene våre. På samme måte som det kan bli litt trangt i ei bygd der alle kjenner identiteten din så godt at det kan være vanskelig å puste, er det å kunne være psevdonym på nett omtrent som å leve i en storby: jobbidentiteten min kan være litt anderledes enn naboidentiteten min enn venneidentitetene mine, alle har ikke innsyn i alt til enhver tid.

    Det betyr ikke at jeg skriver ting under fr.martinsen som jeg ikke kan tåle ble avslørt var meg. Jeg trenger en annen identitet for å kunne uttrykke meg friere bare.

    Svar på denne kommentaren

  8. Helge Øgrim

    Dete finnes flere gode argumenter for at nettdebatt om Midtøsten eller Terra-saken kan bli bedre om de aller fleste der ytrer seg under fullt navn. Men også i sånne samtaler må det etter min mening være mulig å bruke nick. Det kan være et vern mot googling, nødvendig overfor arbeidsgivere (mange offentlige og private etater/selskaper begrenser sine ansattes rett til å uttale seg om saker som angår egen bedrift), eller et rimelig hensyn til ikke-voksne som vil prøve seg i samfunnsdebatten, men ikke bør påtvinges identifisering.
    Gevinsten ved fullt navn eller fast nick, gjerne kombinert med karmafunksjoner, testes vel nå av blant andre Origo/Bengler, som har det som utgangspunkt, men godtar både faste og fluktuerende nicks. Hører gjerne mer fra dem her!
    Samtidig virker det meningsløst å kreve fullt navn i debatter om bipolare lidelser, ung seksualitet, selvmord, sjalusi, rus eller personlig økonomi. Skal vi ikke ha slike diskusjoner på nettet, både i og utenfor medienes arena?

    Svar på denne kommentaren

  9. fr.martinsen

    Nettet ikke bare er debatt. Nettet er også de avslappede samtalene vi har ved kafèbordet, et hei til kassadamen på Kiwi. De er også endel av de samtalene vi gjør ute i verden.

    Svar på denne kommentaren

  10. Anonymitet på nettet er blitt et meget komplisert emne – ta, f.eks denne debatten her: buzzmachine.com/2008/06/07/the-ethic-of-identity/

    Selv velger jeg meget bevisst når jeg er anonym og når jeg ikke er det. Det jeg skriver her eller på andre medierelaterte nettsteder mener jeg jeg må stå for og legger derfor ut en link til bloggen min. Men det er mange andre steder jeg ikke vil legge ut identiteten min og velger å være anonym, og har også gått så langt som å bruke en proxy eller anonym epost (som f.eks spambox) for å skule min identitet.

    Svar på denne kommentaren

  11. Andreas Andersen

    Det er åpenbart fora og anledninger hvor anonymiteten har sin berettigede plass (Helge Øgrim har noen utmerkede eksempler ovenfor).

    Men for at jeg skal kunne ta et forum alvorlig trenger jeg en mekanisme for å vurdere om avsenderen faktisk er oppriktig og at budskapet som formidles ikke er oppspinn og/eller tåkelegging.

    En slik mekanisme kan være en navngitt og respektert moderator som går god for at innlegget er av verdi i debatten (i tilfeller der avsenders anonymitet er viktig), eller det kan være at avsender selv står frem og på den måten investerer sin personlige troverdighet i innlegget (på godt og vondt). Gjennom slike mekanismer får jeg signaler som gjør meg i stand til å vurdere om debatten er verdt å lytte til og eventuelt delta i.

    Personlig opplever jeg anonymitet på nettet mer som et problem enn et gode. Anonymiteten tapper nettdebattene for gjennomslagskraft.

    Dessverre er det alt for mye søppel i enkelte debattfora, og jeg tror det hindrer mange seriøse debattanter fra å delta i nettdebatter.

    Nettdebattene havner således i en negativ spiral, hvor de kunnskapsrike og reflekterte debattantene foretrekker andre arenaer (for eksempel sin egen blogg, avisdebatter etc.), mens de mest høyrøstede og skråsikre debattantene fyller nettforaene med udokumenterte påstander og polariserende spissformuleringer.

    Det blir omtrent som å sette 50 maskerte drosjesjåfører til å debattere statsbudsjettet i beste sendetid på NRK. I høyden underholdende, men etterhvert vil trolig også underholdningsverdien avta.

    Slike debatter har svært liten betydning for demokratiets ve og vel, ikke fordi drosjesjåførene ikke er berettiget en mening, men fordi de har lite å tilføre. Hadde man derimot satt 50 navngitte drosjesjåfører til å diskutere bransjens holdninger til regnskapsføring og skatt ville debatten kunne hatt stor verdi.

    Ansvaret for kvaliteten på debatten ligger uansett hos dem som legger til rette for den. På min blogg har jeg ansvaret. På din blogg har du ansvaret.

    Det er ingen menneskerettighet å ytre seg i hytt og vær på min blogg eller din. Det er heller ingen menneskerettighet å ytre seg i andre fora.

    Ytringsfriheten beskytter vår rett til å si og mene hva vi vil (med noen unntak), men det gir oss ingen rett til å få våre meninger kringkastet gratis av andre.

    En redaktør som legger til rette for anonym debatt er i sin fulle rett til å gjøre det, og kan i mange tilfeller ha gode grunner.

    Men jeg våger påstanden at debattene som fostres på denne måten vanskelig kan bli særlig toneangivende, og da er vel mye av poenget med debatten borte, eller hva?

    Hvis alle er opptatt av å få frem hva de selv har på hjertet, men ingen har noen grunn til å ta de som ytrer seg på alvor, hvem er det da som lytter?

    Og hva er verdien av en debatt der mange ytrer seg, men ingen lytter til hverandre?

    Det interessante spørsmålet er således hvorfor noen bruker tid og ressurser på å legge til rette for umoderert, anonym debatt. Hva er hensikten? Hva er verdien?

    Kan det være noe annet enn å tjene penger på de anonymes øyeepler og annonseklikk?

    Svar på denne kommentaren

  12. Eirik Solheim

    «Det blir omtrent som å sette 50 maskerte drosjesjåfører til å debattere statsbudsjettet i beste sendetid på NRK. I høyden underholdende, men etterhvert vil trolig også underholdningsverdien avta.»

    Veldig bra analogi! Og en god idé til et TV-program på en eller annen ikke navngitt kommersiell TV-kanal:
    «Maskerte drosjesjåfører diskuterer…»

    Svar på denne kommentaren

  13. Eg har same haldninga til anonymitet som Ogrim her. Sjølv om eg for så vidt er «anonym», så er det berre symbolsk. Alle stader der eg skriv kommentarar underskriv eg med tanketom og ein link til min blogg. Dersom nokon vil finne ut kven eg er, så er det lett å trykke på linken og finne namnet Andreas H. Opsvik.

    «tanketom» har blitt ei vane, og eg brukar namnet i alt frå diskusjonforum til flickr-kontoar. Ser ikkje det gale i det, eigentleg. Kanskje eg burde skifte namn til «The nerd formerly known as …»?

    Svar på denne kommentaren

  14. Andreas Andersen

    @Eirik: Det programmet hadde jeg sett på MINST én gang. 🙂

    Hvis du i tillegg kunne fått Atle Antonsen og Johan Golden til å være programledere hadde jeg sittet limt til skjermen, kjøpt DVD’en og meldt meg på som studiopublikum.

    Dét ville vært satire med nettdebattformatet på nesten like høyt nivå som Det Politiske Parti var satire med Frp-koden.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Helge Øgrim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.