nrk.no

David Weinberger: Everything is miscellaneous

Kategori: Konferanser og messer


Under konferanse Topic maps 2008, er David Weinberger på scenen denne morgenen for å snakke om et tema som han har skrevet en bok om: «Everything is miscellaneous».

Under presentasjonen får du oppdateringer på NRKbetas Twitter. Så blir denne artikkelen oppdatert etter at David Weinberger er ferdig.

Det var ikke folk klare for! Masse klager! Så vi dropper det og lager heller en egen bruker på Twitter for live eventer (som ikke er så ofte).

Liveblogging

Under David Weinbergers presentasjon gjorde vi et forsøk med såkalt «liveblogging» – se egen artikkel om dette (om en stund). Så første del av presentasjonen finner du på NRKbetas Twitter.

Weinberger begynte med å si at de som «grunnla» internett gjorde noen antagelser som heldigvis ikke slo til.

– What they got wrong about the web, is what’s right about the web, sier Weinberger. Og henviser til tanker om internett skulle være sentralisert, at linker skulle være to-veis, at alt skulle klassfiseres fra toppen, at det skulle finnes et felles språk og at det det skulle finnes et sentralt register. Det samme med søk, som heldigvis ikke ble bygget inn som en sentral del i midten av internett. Dermed oppsto masse konkurranse om søk, med fantastiske tjenester som fra Google til Britney search.

Internett ble rett og slett rotete! Og det gjør at internett ble bra. Det er en overflod av dårlig ting («crap»), men også en overflod av bra ting. Og denne overfloden av bra ting er det som truer «the establishment», makthaverne. Overflod av bra ting er nemlig mye skumlere for eliten enn overflod av dårlige ting. Derfor gjør det ikke noe at det er masse lort på nettet, så lenge det finnes masse fantastiske ting også.

Katgorisere verden

Melwil Dewey var en amerikaner som lagde «Dewey Decimal Classification», et system der verden deles inn i 10 hovedkategorier, med 100 underkategorier og 1 000 seksjoner. Weinberger viste flere eksempler på hvorfor dette fungerer veldig dårlig. For eksempel var det masse kategorier for temaer innenfor kristendommen, mens alt som handlet om muslimer var plassert i en kategori, Shia og Sunni i samme katagori. Innenfor forskning var det en rekke underlige kategorier, som «spådom av fremtiden basert på håndskrift».

På dette tidspunktet i presentasjonen kom de første tilbakemeldingene om livebloggingen, så derfra og ut ble det notater i et tekstdokument. 😉

Klassifisering er personlig

Weinberger viste et bilde av to krydderflasker. Jeg lar dette bildet av en salt og en pepperbørse (tatt av Thorne Enterprises) illustrere det samme. Hvordan klassifiserer du disse to? «Krydder», ville kanskje være de flestes førstevalg for klassifisering.

Salt og pepper

Bytt ut saltbørsen med et en sterk saus. Hvordan klassifiserer du dem nå? Hva med «sterke ting»?

Bytt ut sausen med en kullklump. Hva nå? «Svarte ting»? Kullklumpen byttes med en katt». Nå er det «Ting jeg liker godt». Katten mot en stiftemaskin. «Ting jeg kan kaste for å få katten til å fjerne seg fra sofaen».

Klassifisering er personlig. Ingen kan lage et system for klassifisering som passer alle. Innen naturen kan vi selvsagt lage systemer for klassifisering av dyr, planter, kjemi osv. Men når vi skal lage systemer som skal gi mennesker oversikt og innsikt over verden, så må vi være åpne for at folk vil klassifisere ting helt forskjellige. Både ut fra seg selv, fra kultur, tid og hvem de er med akkurat da.

Fire ordener

Måten vi klassifiserer ting har gått gjennom fire faser, fire ordener som Weinberger kaller dem.

1. orden: Alle ting passer på et sted

Det er CD-samlingen din. Eller bøker. Verktøy. Eller hva som helst som er ting. Hver ting har sitt sted, og der ligger de. Og bare der. Coldplay-CDen står der den står og ingen andre steder. Hammeren ligger i den svarte verktøykassen og bare der.

2. orden: Metadata separeres fra tingene

Hvis vi holder oss til CD-samlingen så gir du nå alle CDene et nummer. Og så skriver du tittel og nummer på arkivkort og putter dem i et eget arkiv. Trenger du å finne en CD, så leter du i den alfabetiske samlingen av kort, finner ut hvilket nummer CDen har, går til hylla di og finner den. Et slikt system har da skilt det vi kaller metadata – informasjon om data – fra selve dataene. I mitt eksempel er arkivkortet metadata mens CDene er data.

3. orden: Et blad kan sitte fast på mange greiner

Nå kan du lage kopier av hvert kort, og lage samlinger. F. eks. kan du lage en haug med kort som heter «fest», «rolig» eller «musikk som jeg spiller når jeg egentlig ikke har lyst til å rydde, men trenger å motiveres likevel». Slik er ting organisert i en nettbutikk. Skal du kjøpe et digitalt kamera så kan du finne det under «kamera» eller «hjemme-elektronikk» eller «Casio» eller «Julegavetips».

Dette skaper egentlig rot. For masse forskjellige ting peker til hverandre i et salig kaos. Likevel skaper det en bedre forståelse nettopp fordi du har mange såkalt innganger til hver ting. Du kan finne det kameraet du vil kjøpe på masse forskjellige måter. Overflod er altså bra. Og rot er bra.

4. orden: En orden som ingen eier

Der er vi akkurat kommet og det er veldig spennende. For det nye nettet gir oss brukere muligheten til å organisere verden slik vi vil. Du bestemmer. Jeg bestemmer. Og denne utviklingen har såvidt begynt. Brukerne finner opp nye måter å organisere innhold, og vil da se strukturer og mønstre som eierne av innholdet ikke hadde tenkt på i det hele tatt.

Et glimrende eksempel på dette er da Library of Congress la ut over 3 000 bilder fra før krigen på nettstedet Flickr. Biblioteket merket selv bildene med de tag’ene de mente var passende. Så lot de brukerne legge på flere tags.

Det tok helt av! Flickr har en grense på 75 tags på et bilde, for de fleste putter kanskje på «strand», «sommer», «ungene» og «Tenerife» på et bilde og er fornøyd med det. Men når tusenvis av mennesker skal legge på tags, så blir 75 for lite.

Weinberger viste eksemplet «Woman aircraft worker, Vega Aircraft Corporation, Burbank, Calif. Shown checking electrical assemblies (LOC)»:

Woman Aircraft Worker

Dette bildet ble straks tagget med ord som «B-17 Flying Fortress», «AiRover Company» og «David Bransby» som er henholdsvis flyet hun jobber med, fabrikken hun er på og fotografen. Da de 75 taggene var brukt opp, begynte folk å kommentere hva de ville ha tagget med det hadde vært plass for flere:

wonderful.. would there be room for more tags, i would have added «workforce»

Ikke bare det, men det diskuteres fotografiteknikk

Kodachrome uses external dye couplers that are added at the time of processing. All other color films use dye couplers integrated with the emulsion. This makes the Kodachrome process much more complicated but the image is far more stable. This slide will still look good long after we’re all dead.

sosiale forhold

it’s so interesting to see that she’s wearing lipstick, blush, eyeshadow.. a nice blouse, her hair is well done… the only thing setting her apart from a stepford wife is the pair of gloves, the arm patch, and her profession. so different from today, where women in technical positions aren’t expected to look any different from the men in technical positions. then again, i think the dress code on both sides of the sexes has been loosened for these types of things… much more concerned now about safety than appearance.

…og selvsagt (dette er tross lat på internett) den vanlige konspirasjonsteorien:

Just an innocent question: Is it incidental that these pictures appear to be truly patriotic (all of them but one?) while the caucuses are on their way? Beyond all doubt they are fantastic to look at. But why does it appeal to me, that they are – in the choice that has been made – also ‘republican’? I absolutely wish I was wrong.

Klikker du deg frem til bildet av damen på Flickr, så ser det slik ut:

Woman Aircraft Worker notes

Det er fullt av «notes», som betyr at brukerne kan ramme inn detaljer i bildet med en firkant, og skrive en liten notat til firkanten. På dette bildet på Flickr har brukerne begynt å diskutere detaljer i bildet. F. eks. er det arrangert, hva er det med pennen osv. Ingen hadde tenkt på at brukerne skulle bruke notes til diskusjon, men det har de altså gjort. De har valgt å organisere verden på en annen måte enn de som eier innholdet hadde tenkt. Noen vil kanskje mislike det, andre vil elske det. Hvem kan si at det er feil, hvis det er av verdi for mange brukere?

Det som ikke er sagt

Kanskje det mest interessant i David Weinbergers presentasjon var delen som heter «What isn’t said». Tenk deg at du har en datter som legger deg til som venn på Facebook. Da ser det slik ut:

Facebook child

Og det er alt. Mere kan du ikke si om forholdet mellom deg og datteren din på Facebook. Poenget er ikke å si noe galt om Facebook men tenk så mye du kunne snakket om datteren din? Timer på timer, dager, uker. Du ville aldri bli ferdig. Og det ville aldri bli helt riktig fordi følelser gjort om til språk er vanskelig. Samme hvis noen spør deg hva du tror på. Det blir det David Weinberger kaller «multi-beer conversation» (fantastisk uttrykk).

Fire lærdommer

Weinberger avslutter med fire lærdommer.

1. There is no one world order. Det finnes ikke en bestemt måte å organiser verden på som er bedre enn de andre. Ikke tale om.
2. What matters most is what cannot be said. Det du ikke kan si om noe eller noen, er som oftest det som har høyest verdi.
3. We need every way of seeing and knowing. Vi trenger mange forskjellige måter å se verden på. Det er viktig og har høy verdi.
4. We can only do this together. Vi kan bare organisere verden på en bra måte hvis vi gjør det sammen.

Oppdatering

Google har en video med David Weinbergers presentasjon. Den er ikke helt likt den presentasjonen han hadde i Oslo men hovedtrekkene er de samme:

17 kommentarer

  1. Øyvind Solstad (NRK)

    Digi brukte den samme brukeren som de bruker til artiklene, akkurat som NRKbeta. Men de oppdaterte ikke fullt så ofte vi gjorde. Dessuten var vi sikkert det første folk så om morgenen: 15 poster på rad med oransje NRKbeta-ikoner!

    Vi ønsker å bruke Twitter fordi det gir oss mulighet til å få svar fra dere, og Twitter kan oppdateres både fra mobil, nett og IM.

    Det vi selvsagt kan gjøre er å putte alle kvitringer fra en egen NRKbeta Live bruker på en egen side her på NRKbeta.

    Vi tenker litt, og så kommer det en egen artikkel om dette i løpet av dagen!

    Svar på denne kommentaren

  2. i mangel av «tags» i twitter er jeg helt enig i kommentarene om inndeling – skille ut ulike brukere til (i) live deking med høy trafikk, (ii) artikkel ideer og arbeid og (iii) privat/fun saker, så blir det lettere å tilpasse oppfølging og dialog

    Svar på denne kommentaren

  3. Ny til Twitter, men har fulgt kvittringen fra Amsterdam i dag. Interessant. Dette kunne jo vært løst med en twitterklient som kunne følge parallelle strømmer – noen som kjenner til det?
    Mao at man har en strøm med «venner», og en med «nyheter», live mm. Omtrent som børs-tickerne nederst på TV-skjermen som går i forskjellige hastigheter (CNBC f.eks.)

    Svar på denne kommentaren

  4. Øyvind Solstad (NRK)

    Ja, det funket bra for oss også. Men de som abonnerte på vår Twitter var ikke klare for så mye mas. Så jeg tror løsningen blir å lage en egen Twitter for slike live events. Mere om det kommer snart.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg fikk ikke med meg dette foredraget i morges. Faen, faen, faen, kunne jeg godt ha sagt.

    Men det trenger jeg jo ikke, for du har postet langt og fint derfra, tusen takk Øyvind!

    Inspirerende! Og så kjente jeg plutselig at det er på grunn av egentaggingen at jeg er så glad i del.ici.ous =)

    Sukk! Jeg elsker internett! Tror du det vil gifte seg med meg?

    Svar på denne kommentaren

  6. Anders Brenna

    Vi (jeg) prøvde forskjellig tempo med Twitter-rapporteringen vår.

    På et av foredragene skrev jeg Twitter-meldinger nesten kontinuerlig, men så tok jeg noen pauser.

    Den foreløpige erfaringen tilsier at Twitter ikke egner seg til kontinuerlig liveblogging, men at den fungerer godt til å sende ut gode gullkorn og meldinger av litt større viktighet.

    Igår prøvde vi Twitter på Search Summit Norway, og i dag prøvde vi den på Oracle BI & EPM SUmmit samt Topic Maps. Frekvensen var langt fra så hyppig, og det tror jeg var en fordel.

    Erfaringen er litt blandet, men den heller i positiv retning. Vi kommer til å fortsette å prøve oss frem med forskjellige måter å bruke Twitter.

    Svar på denne kommentaren

  7. Spennende forsoek, men jeg var ikke overrasket over at dette ikke ble noen umiddelbar suksess. Foer man bruker et verktoy og diskuterer hvordan verktoyet skal brukes, er det lurt aa ha en klar formening om hva man forsoeker aa oppnaa. Foerst naar det finnes noen definerte maal (her var det vel noen vage tanker om interaktivitet, flerveiskommunikasjon og direkteoverfoering som laa bak?), saa kan man lete etter de tekniske loesningene som best naar maalene.

    Dersom man foerst bestemmer seg for at formen og saa forsoeker det paa forskjellige former for formidling kan det hende man er heldige foer eller siden – for eksempel vil jeg tro det fungerer fint aa sende fotballoppdateringer paa twitter for dem som er interessert i saannt. Lengdebegrensningen gjoer at konteksten er kjent hos mottakerne: I fotball trenger man ikke forklare hva et maal, en straffe eller offside betyr. Ved en live event kan det dukke opp uttrykk som maa forklares – eller rett og slett overraskelser som maa utdypes. Da er det dumt aa bestemme seg paa forhaand paa rigide begrensninger i hvor stor plass man har aa boltre seg paa.

    (beklager litt rotete innlegg, haaper meningen var forstaaelig. Uansett artig aa se dere leke med nye verktoy!)

    Svar på denne kommentaren

  8. Martin Bekkelund

    Hvordan liveblogge?…

    For et par dager siden tok jeg munnen full og lovet liveblogging fra GoOpen 2008. Jeg har på ingen måte fått kalde føtter, men jeg har tenkt litt på den praktiske gjennomføringen av et slikt stunt. Etter å ha lest NRK-gutta sine erfaringer rundt…

    Svar på denne kommentaren

  9. from a social perspective.com » Optimalization may be TO optimal

    […] It also seems that the NRKbeta blog and their Twitter testing made almost the same experience at the coverage of a conference. […]

    Svar på denne kommentaren

  10. Oppfølger til “Satt bare folk stille???”

    […] Kristine har et sitat fra “The Cluetrain Manifesto” av Chris Locke, Doc Searls og David Weinberger (som gjestet Oslo for ikke så lenge siden): Millions have flocked to the net in an incredibly short time, not because it was user-friendly – it wasn’t – but because it seemed to offer some intangible quality long missing in action from modern life. In sharp contrast to the alienation wrought by homogenised broadcast media, sterilised mass ‘culture’, and the enforced anonymity of bureaucratic organisations, the Internet connected people to each other and provided a space in which the human voice would be rapidly rediscovered. […]

    Svar på denne kommentaren

  11. Store Norske leksikon blir åpent for alle

    […] sier vi: Jippi! Dette er så utrolig riktig tenkt av Kunnskapsforlaget. Vi har tidligere skrevet om David Weinberger og hans bok “Everything is miscellaneous”. Der kommer han med tesen om at vi lever i “…an age of abundance” – en alder av […]

    Svar på denne kommentaren

  12. Fantastiske norgesbilder på Flickr

    […] Library of Congress er et av verdens største bibliotek, med over 11 millioner bøker og 12 millioner fotografier. Det siste året har de lagt ut mange av disse fotografiene på Flickr. Da kan du og jeg laste ned bildene og bruke dem til ikke-kommersielt bruk, samt at vi kan være med på å legge til metadata. Dette prosjektet har vi tidligere omtalt i artikkelen “David Weinberger: Everything is miscellaneous”. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Øyvind Solstad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.