Digital Life Design – Del 1

Jeg er så heldig at jeg har blitt invitert til DLD i München. En lukket konferanse om nett, sosiale medier, design og fremtid. Listen over foredragsholdere og bidragsytere er så topptung at jeg må innrømme at jeg har hatt ganske store forventninger. For oss internettnerder er navn som Jimmy Wales, Jeff Jarvis, Jason Calacanis, Marissa Mayer, Matt Cohler, Reid Hoffman og John Maeda ganske spennende. Ellers dukker folk som Martha Stewart, Naomi Campbell, fotograf Oliviero Toscani, forfatter Paulo Coelho og profilerte journalister som David Kirkpatrick opp. DLD har blitt arrangert siden 2005 og har fra første konferanse tiltrukket seg svært spennende folk.

Pressedekningen står i stil til mengden prominente gjester.

Her er ca. 800 deltakere, inkludert foredragsholderne. Konferansen er gratis for deltakerne, reise og opphold betaler man selv. Og til Jan Omdahl kan jeg nevne at DLD er karbondioksid-nøytral. Arrangørene har regnet ut hvor mye CO2 som slippes ut som følge av at folk reiser hit og også tar seg rundt i München. Så har de investert i og bygget opp plantasjer i India som konsumerer en tilsvarende mengde CO2.

Akkurat når det gjelder miljø, så kunne kanskje bilparken som tar foredragsholderne til å fra arrangementet vært tonet litt ned, men vi er jo tross alt i Tyskland. Og alle bilene er de nye miljøvennlige bluetec-variantene av Mercedes sine toppmodeller. (Se bildet på toppen av artikkelen).

Konferansen startet i går. Jeg er her for å lære, men prøver også å ta notater og bilder. Her er noen notater fra gårsdagen.

Stephanie Czerny og Marcel Reichart fra Hübert Burda media som arrangerer konferansen ønsker velkommen.

Første sesjon er en paneldiskusjon ledet av teknologijournalist David Kirkpatrick fra Fortune Magazine. Tittelen «Smart boys about new markets» blir fort harselert med av deltakerne. Dette skulle ha vært «Old boys about new markets» er det første Richard Wurman sier. Han er skaperen av TED-konferansen i USA. En konferanse som arrangørene her ikke legger skjul på at de er svært inspirert av. De andre deltakerne i panelet er Martin Sorrell, Hubert Burda, Joseph Vardi og Joe Schoendorf.

Les også: «Bloggerne har tatt over TVs rolle»

Hubert Burda forteller om den rivende utviklingen hans mediehus har sett de siste årene. De fikk lisens til å sende ut DVB-H (en standard for tradisjonell kringkasting til mobile enheter) for noen år siden, men han ser at mediebildet endrer seg så fort at han er usikker på verdien av dette. Med hans egne barn/ungdommer som eksempel slår han fast at den tradisjonelle TV-tittingen har gått drastisk ned og at de nå bruker timesvis på nett. Ser de på TV-skjermen er det stort sett DVD. Han er også skuffet over at Europa ikke tar programvareutvikling på alvor. Det er her fremtiden og mulighetene ligger.

Les også: NRK må være der brukerne er.

Martin Sorrell er også skeptisk til vesteuropa. Han mener veksten fremover kommer i asia og østeuropa. På spørsmålet om hva han ville gjort om han var 25 år i dag svarer han at han ville reist til Beijing eller Bangalore og startet et selskap der. For en del år siden satt bedriftsledere og var litt bekymret for hva enkelte doktorgradsstudenter fra Stanford og MIT satt og syslet med i garasjene sine. Han mener at vi skal fremdeles være bekymret for hva disse unge og intelligente menneskene sysler med på bakrommet, men nå kommer de ikke fra Stanford eller MIT, men fra universiteter i India og Kina.

Joseph Vardi mener at samfunnsutviklingen går så fort at den gamle tanken om at barna må vise foreldrene respekt ikke fungerer lenger. Nå er det foreldrene som må vise barna respekt. Han slår også fast at det i de fleste kulturer med innvandring er slik at annen generasjons innvandrere ofte har stor betydning for kulturen og at flere land i europa vil oppleve dette i nær fremtid.

Ellers må det nevnes at Richard Wurman har et ganske selvsikkert svar på spørsmålet om hva han hadde gjort om han var 25 i dag: «jeg ville laget et mye bedre Google. Det er ikke vanskelig.»

I neste pause skal jeg hamre ned noen av notatene fra Martha Stewart sitt foredrag som var det neste på programmet etter «the old boys»