Cory Doctorow er en kjent blogger fra boingboing, og er skeptisk for sosiale nettverks fremtid. Fordi du legger til folk du ikke kjenner til alt om, vil du før eller senere få deg en overraskelse – en ubehagelig overraskelse. Derfor formulerer Cory denne «loven» for sosiale nettverk:
Adding more users to a social network increases the probability that it will put you in an awkward social circumstance.
Boyds lov
Han kaller den Boyds lov – oppkalt etter Danah Boyd som skriver glimrende analyser av sosiale nettverk.
Han kommer med noen eksempler på ting som kan gå galt i sosiale nettverk, hentet fra nettopp Danah Boyd. F. eks. læreren som deltar på Burning Man-festivalen og legger til bekjentskaper derfra som venner på Friendster. Burning Man er festivalen hvor folk tar ting helt ut, og hva skjer når studenter, kolleger og rektor ser hvilke venner læreren har?
All is well until her students sign up and notice that all the friends in her profile are sunburnt, drug-addled techno-pagans whose own profiles are adorned with digital photos of their painted genitals flapping over the Playa.
Et ekstremt eksempel – og er det slik det vil fungere for «vanlige mennesker»? Sier dette mere om samfunnet enn sosiale nettverk? Er det annerledes om man omgir seg med rare venner på nettet enn i virkeligheten? Cory har tanker om dette også.
In the real world, we don’t articulate our social networks. Imagine how creepy it would be to wander into a co-worker’s cubicle and discover the wall covered with tiny photos of everyone in the office, ranked by «friend» and «foe,» with the top eight friends elevated to a small shrine decorated with Post-It roses and hearts.
Bøllen fra skolegården
Hva skjer når alle de du har glemt vil «venne» deg på Facebook? Gamle klassekamerater? Folk du var på fylla med? Eks’er? De du traff på kurset? Han du jobbet sammen med for mange år siden men som du helt ærlig ikke har tenkt på et sekund etter at han sluttet? Cory synes dette er trøblete:
For every long-lost chum who reaches out to me on Facebook, there’s a guy who beat me up on a weekly basis through the whole seventh grade but now wants to be my buddy; or the crazy person who was fun in college but is now kind of sad; or the creepy ex-co-worker who I’d cross the street to avoid but who now wants to know, «Am I your friend?» yes or no, this instant, please.
Er det problematisk? Jeg er ikke sikker. Er det for det første slik at verden flipper helt ut om den oppdager at du har venner som liker å gå naken i ørkenen, synge gamle sanger om igjen og male underlivet sitt i indianerfarger? Og om en som dro til deg i skolegården for 25 år siden venner deg, er det problematisk at de vet du at du skal til Paris i desember? Eller at du nå er venn med Chris, Rashid og Eva?
As more users flock to it, the chances that the person who precipitates your exodus will find you increases. Once that happens, poof, away you go — and Facebook joins SixDegrees, Friendster and their pals on the scrapheap of net.history.
Men…
Jeg er litt mer optimistisk i så måte enn det Cory er. Jeg tror ikke det er et stort problem. Og et mye mindre problem enn den fordelen det er å knytte til deg mennesker du faktisk liker ved hjelp av sosiale nettverk. Og mennesker du knapt kjenner for den saks skyld…
Tidligere på NRKbeta:
Vennene dine: «I årene fremover kommer vennene dine på nettet til å få en voksende og voksende betydning.»
Internett er viktigere enn sex: «Den kontakten du har med dem på nettet forsterker den kontakten du har med dem i det virkelige liv.»
Ditt sosiale nettverk: «De aller fleste mennesker har pluss/minus 20 mennesker som står dem nært.»
På den annen side: Det vil komme noe kulere, bedre og finere enn Facebook. Akkurat som med alt annet her i verden kommer også Facebook til å bli erstattet med noe smart som ingen har tenkt på ennå.
det som vil redde facebook er en skjult klassifisering av vennene dine. om ikke lenge vil du kunne sette vennene dine i båser og gi forskjellige tilganger til de forskjellige båsene.
flickr har dette til en viss grad (ihvertfall et bra skille mellom familie og venner), og det synes ihvertfall jeg er ganske behagelig.
enig med hans sin kommentar – det største problemet eller barnesykdommen om du vil, med social networking er mangelen på nivåer eller grader av kobling.
Når tilfeldige prosjektdeltagere blandes med konferansedeltagere, gamle kollegaer og barndomsvenner til en stor «mølje» sier det seg selv at det blir utfordrende å håndetere balansert.
det er lavere terskel for venner på myspace enn facebook, som igjen har lavere enn linkedin… jo flere som er med og er aktive, jo mindre «betyr» koblingene.
kollegaer, tidligere kollegaer, studiekamerater, skolekjente, familie, bekjente – gruppene blir fort mange hvis man skal unngå «utfordringene»
Ja, jeg er også enig i at vi trenger å kunne differensiere venner, som man tildels kan gjøre på Flickr, og i større grad på LiveJournal, f.eks.
Men jeg tror også at det kan være et større problem enn du tenker, Øyvind, når vennesfærer kolliderer. Hele eksempelet til danah boyd (som med vilje ikke bruker forbokstaver i sitt navn) er litt mer opplysende, kanskje, enn versjonen Cory Doctorow gjengir. Den fins i et paper hun ga sammen med Jeffrey Heer (PDF)
Det kan godt hende du har rett i at vi er litt mer tolerante i Norge – og også kanskje litt mer ensartede, det er vel litt færre «Burning Man» type aktiviteter her, og mens det i USA er superstrenge narkotikadommer mens 60% av amerikansk ungdom har røykt marihuana (husker dessverre ikke hvor jeg leste dette, men anekdotisk høres det ikke så feilaktig ut) så er Norge kanskje både litt mildere på sånt samtidig som det er mye mindre vanlig.
Jeg liker uansett ikke at Facebook-vennene mine omfatter alt fra mine svogere og svigerinner, via gode venner til folk jeg har truffet en gang på en konferanse eller kun i blogosfæren, og så, enda en komplisert gruppe, studenter.
Ja til at jeg selv kan definere hvem som får se hva!
For jeg kan jo ikke bare droppe Facebook heller. Hvordan skulle jeg DA kunne følge med i samtidens nettkultur!!!
danah boyds eksempel er unektelig et spesielt tilfelle, og jeg ser problemet.
Jeg tror Facebooks utfordring er hvordan de skal innføre et system for hvem som ser hva uten at «vanlige folk» mister oversikten.
Ta for eksempel da Facebook innførte det systemet at navnet ditt blir søkbart utenfor Facebook, altså indeksert av Google og andre søkemotorer. Jeg har ikke en statistisk holdbar undersøkelse, men min personlige erfaring er at de aller, aller fleste ikke gjorde noe som helst med dette fordi de ikke forsto hva det innebar eller hvordan det kunne endres.
Mulig at en grafisk løsning, der du drar venner og kontakter inn i sirkler.
Og hvordan skulle dette fungere i praksis? La oss si at jeg poster et bilde der jeg er skikkelig i farta på julebord. Skal jeg markere da at dette kan «kolleger», «venner», «gutta» og «basket» se, men ikke «familie», «klubben» og «slektninger»?
Det kan fort bli veldig uoversiktelig.