Kristian Tolonen har et vesentlig poeng på slutten av artikkelen «Hvor mange har flatskjerm i Norge?»:
Hvor mange av flatskjermene som kjøpes i dag kjøpes med ønske om bedre bilde? Og hvor mange av dem kjøpes fordi man ønsker noe som er pent og plassbesparende? Det tallet har vi ikke, men jeg vil nok tro at det sistnevnte ikke er ubetydelig.
Om du besøkte en elektro/hifi/spill/hjemmekino-messe for 10-15 år siden var det sånn ca. 99% menn og 1% kvinner. I dag har dette forandret seg helt. Da ting begynte å se pene ut, da design begynte å bli et salgsargument for forbrukerelektronikk, da kom damene på banen. Om du f. eks. besøker Electroworld, Elektrofil eller tilsvarende messer finner du masse damer. Og når du ser deg rundt, er det ikke så ulikt IKEA, R.O.O.M, Hilmers hus eller andre butikker som selger møbler med ren, nordisk design.
For gjett hva? Nå er det damene som tar avgjørelsene. Tall fra USA viser at damene tar langt flere økonomiske avgjørelser enn menn i husstanden. Her er noen eksempler:
Det kunne være interessant å se om det finnes tilsvarende undersøkelser for norske hjem? Kristian? Vi ligger noen hoder foran USA i likestilling og like muligheter. Hvilken betydning før dette for slike tall?
WAF – Wife Acceptance Factor
Eller er det mennene som har valgt en annen taktikk? «Jeg vil ha en 47″ LCD til å spille på. Om den ser ut som et designsmykke, så går fruen med på det…» Er gutta blitt så lure? 😉 «Wife Acceptance Factor» er i allefall blitt langt høyere de siste årene.
Ikke dermed sagt at bare kvinner er opptatt av design, og mennene ikke. Så stereotype er vi ikke… Presentert for disse tallene er forøvrig det mest vanlige svaret menn har: «Ikke hos oss!!!»
Når TV’ene ble større og kom opp på veggen krevde de mer og mer oppmerksomhet og gikk fra å være en underholdningsboks til å også være et interiørdesignelement. Og kvinnene ville ha mer og si når ny skjerm skulle kjøpes.
En amerikanske butikkjede tok mellom annet følgene av dette og trykte opp 42” store plakater som en kunne ta med seg hjem og henge på veggen for å se hvordan det blir seende ut.
Samtidig er det vel slik at en 29″ svart tv på 80 kg og nesten 60 cm dyp, gjør MER utav seg i et rom enn en 42″ i lyse farger/metall som henger på veggen og er 7 cm tykk?
Jeg tror det er hele bevisstheten rundt design som driver dette, og der har kvinner ofte vært foran menn.
Det er bare å se hvordan en iMac ser ut i dag, og hvordan en gjennomsnittlig kontor-PC så ut for 10 år siden. Forresten, de ser jo fortsatt ut som de er lagd av plast som ble til overs fra murbøtte-produksjonen…
Smart ide med plakatene!
[…] Dersom din bedre halvdel ikke har kommet hjem med krav om ny TV kan kanskje dette argumentet hjelpe. […]