“Beatles Information Design” av shockds på Flickr under Creative Commons-lisens.

Musikklytting flytter seg fra fysiske formater til streaming

Eirik Solheim fortalte igår om hvordan han erstattet platehyllen med iTunes og deretter Spotify. Han er ikke alene. En undersøkelse BI presenterte denne uken, viser at 31% i aldersgruppen 15-29 år har benyttet tjenester som Spotify i første halvår 2009.

Jeg har gjort det samme og dette har ført til noen endringer i hva jeg hører på:

I gamle dager sto jeg foran platehyllen og kikket litt frem og tilbake før jeg bestemte meg for hva jeg ville høre på. Av og til plukket jeg noe helt annet enn det jeg først hadde planlagt, fordi blikket mitt streifet en plate jeg plutselig fikk lyst til å høre på. Den fysiske hyllen, og måten musikken var organisert på i den, fikk derfor lov å være med å bestemme hva jeg endte opp med å høre på. Slik er det fortsatt…

Ikke alle har blitt med på lasset

Nå står ikke lenger The Beatles i platehyllen mellom The Beasts of Bourbon og Better Than Ezra. De står faktisk ikke noe sted i det hele tatt. For Apple Records, som forvalter rettighetene til musikken, har sett seg best tjent med at The Beatles ikke er tilgjengelig online. Det er kanskje trist. Men det er ikke tilstrekkelig trist til at jeg slår av Spotify for å høre på In My Life. Dermed viskes langsomt sporene etter John Lennon, George Harrison, Ringo Starr og Paul McCartney ut i mitt hjem -og antagelig i hjemmene til svært mange andre som ikke er Spesielt Interessert.

Ettersom The Beatles ikke lenger finnes i den platehyllen jeg bruker, har de rett og slett falt ut av finne-noe-å-høre-på-loopen min — de har, i likhet med andre storselgere som har bestemt seg for at de har det best offline, langsomt glidd av radaren og blitt borte for meg. Savnet er dog ikke spesielt langvarig i min ende. Musikk er så lett tilgjengelig at det alltid er noe annet som fyller hullet godt nok. Kanskje er problemet større for The Beatles.

Men: Hvorfor gjør de det? Hva er fordelene med å være offline?

En gjetning: Høyere omsetning. Og større kontroll.

Limited Edition USB-eple fra The Official Beatles Shop

Gjennom å gjøre musikken ikke alt for tilgjengelig, kan rettighetshaverne maksimere inntektene ved å prioritere et betalingsvillig og interessert kjernepublikum og gi dem produkter som epleformede USB-pinner med eksklusivt innhold til £ 200 (ca 1900 kroner). Sannsynligvis veier det også inn at forretningsmodellene for streaming av musikk og dominansen av enkelt-låtsalg i forhold til hele album kaster for dårlig av seg utifra det bildet de ser.

Angus Young fra AC/DC sa dette til Telegraph i 2008 om hvorfor AC/DC ikke var på iTunes:

We don’t make singles, we make albums. Way back in the Seventies, we drew these figures on the back of an envelope for our record company. We showed them how much they earned from us if we sold one million singles and how much they earned if we sold one million albums. The difference was staggering. That was to get them off our back because we only very grudgingly release singles. Our real reason is that we honestly believe the songs on any of our albums belong together. If we were on iTunes, we know a certain percentage of people would only download two or three songs from the album – and we don’t think that represents us musically.

Hva er ulempene med å være offline?

En spådom: På sikt vil det spesielt interesserte kjernepublikummet som er villig til å betale ekstra og leve med tekniske hindringer falle fra. Samtidig går andre artister inn og fyller plassen i ørene, hjertene og hjernene på oss halvinteresserte. Vi som (mer eller mindre) like godt kan høre på noe annet. Uten en jevn fornyelse av fanbasen, vil musikken til artistene som har vanskeligere tilgjengelige utgivelser langsomt kunne marginaliseres, bli obskur og risikere å dø ut.

Sett fra utsiden vil jeg tro det er viktigere for en artist å fortsatt være aktuell enn å maksimere den kortsiktige fortjenesten av utgivelsene. Selvfølgelig for den mer langsiktige økonomien i det, men først og fremst for at selve musikken skal få leve videre.

Hvordan ser det ut fra innsiden?

Det økonomiske aspektet er nok lett å feilvurdere for en som ikke trenger leve av musikk, så jeg sendte følgende mail til en venn av meg som har levd av musikk de siste 20 årene:

Jeg holder på å skrive en sak på NRKbeta om artister som velger å ikke være på tjenester som Spotify, iTunes etc – de mest prominente er vel The Beatles, AC/DC, Led Zeppelin osv – og diskuterer om de er tjent med dette eller ikke; om de risikerer obskuritet over tid på å ikke være tilgjengelige.

Men jeg lever jo ikke av musikk, så jeg har sikkert en annen innstilling til det enn en som har en nær kobling mellom sin kunst og sitt matfat.

Derfor vil jeg gjerne spørre deg om hva du tenker om (tabloid sett) berømmelse stilt opp mot rikdom: Er det viktigst for deg at åndsverket ditt er godt beskyttet, eller at det er husket om la oss si 100 år?

Han svarte:

For meg er det viktigere å bli hørt enn å tjene penger på plater. Hele den pengegreia – det er jo helt sjukt. Vi har levd i en liten luke i musikkhistorien på 40-50 år hvor man har solgt innbringende album i milliontall. Men man kan ikke sitte og tviholde på sånne ting.

Vi tjener ingenting på iTunes. Det er snakk om noen tikroninger i året. Men det er viktigere at vi blir hørt, så får vi heller finne ut av hvor vi skal tjene pengene. Uansett – vi har alltid tjent mer på konserter enn platesalg og sånn er det for de fleste i Norge. Har man en låt som plutselig slår, får man tenke på det mer som PR for konserter, og heller selge andre ting.

Bransjen driver for eksempel og spyr ut luksusutgaver av alt mulig nå. AC/DC kom nylig med en boks til 200 dollar i et begrenset opplag på 50 000 som ble revet bort i løpet av en uke. Det er en omsetning på 50 millioner kroner – en fin årslønn for å resirkulere gamle greier, men det er vel et spørsmål om tid før markedet for sånt dør ut.

En annen musiker vi i NRKbeta har snakket med, sa “på 90-tallet spilte vi konserter for å selge plater, nå gir vi ut musikk for å få folk til å komme og se oss spille”.

For hvem blir offlineartister usynlige?

Ser man på tallene fra Norsk Mediabarometer 2008, ser man at det primært er eldre folk som kjøper CD’er, mens yngre folk bruker ulike filbaserte løsninger.

Jeg skal ikke plage dere med alt for mange grafer basert på disse tallene, men jeg synes denne er ganske talende — hvordan tid brukt til musikklytting faller med alder:

Ettersom yngre mennesker hører mest på musikk, går mest på konserter og skal henge rundt lengst, kan det hende at en strategi som ekskluderer plattformene de bruker for å kunne melke et voksent og betalingsvilling publikum ikke er det mest langsiktige.

PS
Konkurranse for The Beatles, Led Zeppelin, AC/DC og Pink Floyd: Den første av dere som angrer og ombestemmer seg, skal få en Spotify-invitasjon av meg! Jeg har bare en igjen.

Les også: Gi fansen det de vil ha, og de vil betale for det om igjen og om igjen

Wimp Beta Screenshot

Den mye omtalte Wimp fra Norske Aspiro som så langt har vært i en “lukket beta”, lanseres i dag i en “åpen beta”, noe som betyr at det skal bli vesentlig lettere å bli betabruker.

Wimp er  et samarbeid mellom Aspiro, Telenor og Platekompaniet, hvor sistnevnte skal ha ansvaret for den redaksjonelle forsiden  i Wimp.

Nytt er det også at det nå er mulig å laste ned musikk. For åtte kroner pr låt, eller 80 for et album kan alt innholdet i Wimp nå bli ditt til odel og eie. Streamingbiten er fortsatt gratis i betaperioden, som er forventet å vare i tre måneder.

I følge Per Einar Dybvik som er daglig leder i Aspiro musikk gjøres Wimp nå mer tilgjengelig for å få inn en større brukermasse med større variasjon i type brukere, som igjen vil sette utviklerne i stand til å tilpasse produktet bedre til det brede publikum, når Wimp med tid og stunder blir en betalingstjeneste.

Beta invitasjoner

Beta invitasjonene til Wimp kommer til å deles ut på ulike steder hos både Aspiro, Telenor og Platekompaniet… og selvsagt her hos oss i NRKbeta. Vi har fått noen invitasjoner vi kan dele ut, og starter i første omgang med å dele ut 30 invitasjoner etter først til mølla prinsippet.

Det eneste vi krever tilbake er at du som får en invitasjon er at du tester Wimp og skriver en anmeldelse tilbake til oss i kommentarfeltet på denne artikkelen.

Hva liker du? Hva misliker du? Hva kunne vært gjort bedre eller anderledes? Og gjerne noen ord om hvordan du ser på ditt eget mediekonsum med innføring av tjenester som Wimp og Spotify.

Det er selvsagt umulig for oss å kontrollere dette pinlig nøyaktig, men vi stoler som vanlig på våre eminente lesere, og legger merke til de av dere som utmerker dere til senere beta-invitasjons-utdelinger

Update: Da var det gått ut 30 stk gitt…. Populære greier…

Send en mail til nrkbeta@gmail.com med WIMPBETA som subject.

Først til mølla, får først lytte…

Programmet laster du ned ved å logge inn på http://wimp.aspiro.com med invitasjonskode og telefonnummer (Kun norske nummer)

“For $100,000 I won’t make the record at all – in fact, I won’t make a record for the next year. You can say you’re responsible! Hell, I’ll even tell everyone you’re responsible. Imagine the rush, the power, the heady trip! It will be like being a record executive in the eighties all over again!”

Les mer her: Linda Thompson og The Hector Fund

Her kan du også laste ned gratis en av hennes nye sanger

I går sendte Eivind Motland et lite innslag om at Apple nå fjerner DRM i iTunes. Innslaget kunne du ha lyttet til på P1 Kveldsåpent. Men da satt jo du opptatt med dette nymotens internettet. Derfor gir vi deg som vanlig NRKbetas uttalelser her.

[audio:Musikkindustrien.mp3]

Direktelink til lydfilen.

Vi skrev forøvrig også om dette i går.

Jeg har søkt og kryss-sjekket, og sitter fremdeles og lurer på om dette er en spøk. Men det ser altså ut som om Société civile des Producteurs de Phonogrammes en France (SPPF), en paraplyorganisasjon for flere franske plateselskaper anmelder en mengde selskaper som utvikler klienter som kan ta imot filer via fildeling. De vil tydeligvis prøve å gjøre fildeling generelt forbudt.

Og ikke nok med det, de anmelder utviklingsplattformen SourceForge i samme slengen. Fordi deres plattform brukes for å håndtere utvikling av Shareaza, en populær P2P-klient. Noen ganger gjør mennesker ting som man kan le av i ettertid. Dette ler jeg av med en eneste gang.

Og jeg kommer heller ikke til å skrive så mye mer om det søksmålet nå. Jeg er opptatt med å sette opp NRKs egen BitTorrent tracker slik at vi kan få mer innhold ut ved hjelp av fildeling…

(Via Gerd Leonhard på Twitter)

(Bildet i denne artikkelen er tatt av Eirik Solheim og har en Creative Commons-lisens)

Nylig spurte jeg de som følger meg på twitter om hvilke favorittsteder de hadde for gratis musikk til bruk i videoproduksjoner og podcaster. Jeg fikk en del svar og oppsummerte dem på min egen blogg. Mest som en huskeliste. Så får jeg raskt så mange positive tilbakemeldinger at jeg skjønner at dette kanskje også kan ha interesse her.

Jamendo
Omtrent 10 000 album. Mye creative commons-lisensiert. Moderne design og brukbart søk.

Owlmm
Spennende søkemotor som lar deg laste opp en MP3-fil og så gi deg svar på musikk som minner om det du har lastet opp. Du kan så begrense søket ditt til for eksempel creative commons-lisensiert musikk.

Podsafeaudio
Masse creative commons-lisensiert musikk.

Podsafe musikk fra Uhørt
Lydspor og creative commons-lisensiert musikk.

Wikimedia Commons
Gigantisk arkiv med bilder, video og lyd

ccmixter.org
Masse musikk med Creative Commons-lisens.

Ellers så fungerer jo et vanlig creative commons-søk også bra.

Gratis lydeffekter:
A1freesoundeffects
Partners in rhyme
Mediacollege sound effects

Og en del ressurser finner du også via Podsafe på wikipedia. Ellers så er dere hjertelig velkommen til å komme med innspill i kommentarene.

Takk til @forteller, @mvcoile, @viskar, og @Ingwii. Som alle er gode tips til folk dere bør følge på twitter. (For dere følger jo selvfølgelig allerede NRKbeta, Øyvind, Marius og undertegnede. )

“Bæsj kan da ikke være så ille når så mange fluer liker det!”. Filmregissør Helmut Voitl har talt. Jeg sitter i en paneldebatt på AES-konferansen i Amsterdam. AES står for Audio Engineering Society og er den største samlingen profesjonelle lydfolk på denne planeten. De har sin årlige konferanse i Amsterdam denne gangen. Jeg har holdt en presentasjon tidligere på dagen og sitter nå sammen med noen av bransjens skarpeste hoder for å diskutere kvalitet.

Jeg kan ikke være annet enn ydmyk. Til venstre for meg sitter allerede nevnte Helmut Voitl, nestemann er den legendariske studioteknikeren og produsenten George Massenburg. Så kommer den grammy-nominerte produsenten Morten Lindberg. Til slutt sitter NRKbetas utskremte og lurer litt på hvordan han skal hevde seg i diskusjon med disse herrene. Salen er fylt av noen hundre tungt kompetente lydfolk.

Diskusjonen går rundt temaet lydkvalitet. Er alt på vei nedover i denne verden av hard komprimering, MP3 og bærbare spillere av varierende ytelse?

Vi får noen minutter hver til å presentere våre tanker før debattleder Christian Hugonnet setter igang diskusjonen. Jeg skal prøve å gjengi noe av det som kom ut av dette som viste seg å bli en spennende diskusjon om alt fra tekniske format til mer filosofiske betraktninger.

Jeg brukte innledningen min på å hevde at publikum er villige til å ofre kvalitet for tilgjengelighet. Dette fører til at nye, tungt krypterte og begrensede formater som Super Audio CD er dødsdømte. Folk er ikke villige til å gi opp fleksibiliteten og friheten for det som de fleste opplever som marginalt bedre lydkvalitet. Jeg fikk også poengtert at den tekniske utviklingen fører med seg nye formater som er både bedre og dårligere enn de vi hadde før. Tydeliggjort av utviklingen vi har innen video. YouTube og mobilvideo som er langt dårligere enn gamle og dårlige VHS. I andre enden har vi forskjellige HD-formater som gir langt bedre kvalitet enn det de fleste kringkastere fremdeles leverer.

Vi har for tiden en uoversiktlig mengde tekniske format. Spesielt hva angår flerkanalslyd. Morten Lindberg kunne fortelle at hans firma L2 prøver å føle seg frem ved å tilby filer i mange forskjellige formater og så måle popularitet for å senere droppe de mindre populære formatene. La publikum bestemme med andre ord.

Desverre er det slik at det å gå fra en dårlig til en god kvalitet ofte oppleves som en mindre dramatisk endring enn å gå fra en god til en dårlig. Dette gjør det vanskeligere å få folk til å godta nye og bedre formater. De må være veldig mye bedre og helst tilby andre fordeler også.

Publikum vet ikke sitt eget beste

Morten Lindberg fortalte en histore om en ganske konservativ og ikke navngitt musikkjournalist som kom innom for å høre på en ny produksjon. Lindberg fortalte journalisten at opptaket var gjort med flere kanaler og tatt fra et punkt midt i orkesteret. Hvorpå journalisten reiser seg og vil gå. Dette trenger han ikke å høre på. Hva er galt med stereoopptak? Morten får overtalt ham til å sette seg ned og han blir sittende i to timer. Mektig imponert. Konklusjonen fra panelet er at det er bransjens plikt å gjøre det mulig for folk å oppleve slikt. Kanskje litt arrogant, men publikum vet ikke sitt eget beste. De vet ikke hva de går glipp av.

Men, i diskusjonen rundt flere kanaler og høyere oppløsning var det også enighet om at kvalitet er mer enn dette. Det er en helhetlig opplevelse. Noen ganger kan den riktige låten på det riktige tidspunktet gi frysninger på ryggen og en opplevelse av ekstrem kvalitet. Selv om det teknisk sett var en 128 kbit MP3-fil som ble spilt fra en iPod på noen dårlige hodetelefoner og med støy i bakgrunnen.

Musikerne er for dårlige

George Massenburg er legendarisk for sin perfeksjonisme og tekniske forståelse. Han har bygget studio som andre bare kan drømme om og er i stand til å produsere med en overlegen teknisk kvalitet. Han kunne melde at problemet ofte er musikerne. De er ikke flinke nok til å bli foreviget med en så høy pressisjon som dagens teknologi muliggjør. Flerkanalsopptak midt i orkesteret avslører fort at den ene musikeren der inne ikke er god nok. Noe som man ikke avslører når man sitter ute i salen eller gjør tradisjonelle stereo-opptak. Morten Lindberg kunne også skrive under på dette.

Ellers kom velkjente tema som problemer med rettighetshavere opp. Medlemmene av panelet vil at bransjen åpner seg og fjerner kryptering. Rettighetshaverne vil noe annet.

Og bildet som illustrerer denne artikkelen? Det er fra Blackbird Studio C. Designet av George Massenburg og et symbol på det ypperste av lydkvalitet. Det er fare for at det studioet er verd en artikkel for seg.

Gleden er derfor stor over å kunne avduke en ny feature på Urørt, nemlig muligheten til å lage dine egne miksteiper, bestående av maks 20 deilige låter plukket fra Urørt-basen, som nå består av over 57000 låter fra over 22000 artister and counting.

Du kan legge en låt til i en miksteip når som helst (hvis du er logga inn) ved å klikke på et vanvittig søtt ikon, som ser ut som en liten mann med bart, og du kan velge om du vil lage en ny miksteip der og da, eller om du vil legge låta til i en miksteip du allerede har laget, litt a la youtube, bare bedre.

Slik ser den ferdige miksteipsida ut:

Dele-features:

Facebook embed

Og dersom du er en av disse 1 million norske finingene som har en facebookprofil så kan du selvfølgelig også embedde hele miksteipen din der også, det vil da se ca slik ut (spesielt hvis du også har bilde av deg selv med penn i nesa på facebook.com):

Uploaded with plasq’s Skitch!

Takeaway

Du kan selvfølgelig også ta med deg miksteipene dine til din egen blogg, og den blir da seende ca slik ut (men med mulighet til å endre de fleste parametre for høyde, bredde og oppførsel):

Podcastvennlig rss

Hver miksteip kommer også med sin egen lille rss-feed. Dermed trenger du ikke laste ned hvert enkelt spor, alt du trenger å gjøre er å abonnere på rss-feeden i Itunes, Juice eller et annet velegnet podcast-vennlig program, og låtene triller så på magisk vis inn på din datamaskin, og videre inn på ipoden or whatever. Og helt gratis er det også.

Ønsker feedback

Miksteip-funksjonen er fremdeles i beta og vil være det den neste uken, så kom gjerne med feedback og ønsker for å gjøre den bedre. I mellomtiden skal vi jobbe mer med presentasjonen av miksteipene på profilforsidene og på forsida av Urørt, før vi til slutt offisielt lanserer tjenesten i slutten av neste uke.

Miks i vei, og legg gjerne inn lenke i kommentarfeltet til miksteipene du lager, vi er spesielt interessert i å se dem i action ute på sidene til folk.

m.

Vi innrømmer det. Det tar litt tid mellom hver gang vi blir dypt og inderlig imponert over ny teknologi. Men Shazam ID har imponert oss. Vi må også innrømme at vi har lekt med dette ganske lenge uten å skrive om det. Her får vi bare beklage. Men saken er den at dette er mest imponerende når man viser det til folk i praksis.

Derfor fant vi ut at her trengs noen videoer. Det er det nærmeste vi kommer. Et forsøk på å vise hvor bra Shazam fungerer. Det er snakk om et program du installerer på mobiltelefonen din for å kunne finne ut hvilken musikk som spilles i rommet du befinner seg.

Shazam tar opp et lydklipp via mikrofonen på mobilen, sender det til en server, analyserer det og gir deg melding tilbake. Med låt, artist, album og cover. For oss garvede teknologifanatikere høres dette ut som en typisk greie som fungerer på papiret men ikke i praksis. Bakgrunnslyder og støy vil gjøre at det nesten aldri virker.

Derfor disse videoene. Vi har valgt å teste Shazam i to ganske krevende omgivelser. I en bar og i en taxi på veien. Begge steder har ganske mye bakgrunnslyd og ikke spesielt høy musikk.

Først en tur på bar. (Leser du NRKbeta i en RSS-leser eller via mailoppdatering må du klikke gjennom til artikkelen for å se videoene).

Yepp. Den gjenkjenner “Emotions” med Brenda Lee i løpet av et par sekunder. Så tar den vare på informasjonen i en liste i telefonen din. Neste test. I en taxi på veien.

Akkurat. Randy Crawford sin tolkning av “Knockin’ on heavens door”.

Databasen som Shazam bruker må være ganske stor. Den kjenner igjen mye. Men melder fort pass om du lytter til for eksempel norsk musikk. Og her er også den største svakheten. Jo særere musikken er dess mindre sjanse for at Shazam kan hjelpe deg. Og det er jo nettop når musikken er sær at du trenger hjelp til å finne ut hva det er…

Jeg må likevel innrømme at jeg har brukt Shazam i praksis en del ganger. Sist da jeg befant meg bakerst i salen under en musikk-quiz på en bar på Stord. Jeg var ikke med i quiz’en selv, men jeg (eller Shazam) hadde nok kommet høyt opp på listen om jeg hadde deltatt. Shazam leverte svar på alle spørsmålene.

Oppdatering:
Det er mulig at Shazam har endret applikasjonen siden vi installerte den. I følge kommentarene fungerer ikke versjonene vi linker til her. Vi jobber med saken og skal se om vi finner ut hvor man laster ned den versjonen vi har testet.

Oppdatering2:
Jon Ståle nevner i en kommentar at han fikk installert Shazam ved å stille datoen i telefonen tilbake til januar 2008 under selve installasjonen.

Oppdatering3: Løsningen

Takker for tilbakemeldingene i kommentarene her og oppsummerer følgende: for å installere Shazam må man først laste ned til riktig telefon herfra:
http://s60.mobi/mgp/events/s60/vodafone/shazam.html

Så må man stille datoen på telefonen tilbake til 1. januar 2008 når man installerer. Etter installasjonen kan man stille datoen frem til korrekt tidspunkt igjen.

Du kan installere Shazam ID på din mobil ved å gå til denne adressen med browseren i telefonen din:
http://www.shazam.com/shazamid

Den skal støtte følgende telefoner:
Nokia E50, E60, E61, E61i, E62, E65, E70, E90 Communicator, N71, N73, N75, N76, N77, N80, N91, N92, N93, N93i, N95, Samsung SGH-i520

Ellers har IntoMobile en liten test av Shazam ID med noen skjermbilder og mer info.

I anleding at den første kommersielt tilgjengelige MP3-spilleren så dagens lys for omtrent 10 år siden laget kveldsåpent på P1 et lite innslag i forrige uke.

Der fikk undertegnede anleding til å si noen ord og i god NRKbeta-ånd deler vi selvfølgelig klippet her:

[audio:MP3-Spilleren-10aar.mp3]

Direktelink til lydfilen.

Historien bak MP3-spilleren er jo egentlig ganske spennende siden det er en musikkspiller som ble motarbeidet av musikkbransjen selv. Noe som førte til at det ikke var de tradisjonelle leverandørene som for eksempel Sony og Phillips som endte opp med store markedsandeler.

Ellers trenger jeg ikke skrive så mye her siden P1 har denne artikkelen på sin side.

Kevin Kelly publiserte for en måned siden en strålende artikkel om hvordan artister og kunstnere i teorien kan overleve på ca. 1000 ekte og dedikerte fans.

Assume conservatively that your True Fans will each spend one day’s wages per year in support of what you do. That “one-day-wage” is an average, because of course your truest fans will spend a lot more than that. Let’s peg that per diem each True Fan spends at $100 per year. If you have 1,000 fans that sums up to $100,000 per year, which minus some modest expenses, is a living for most folks.

Mr. Kelly er inne på noe viktig og hans artikkel fungerer bra som et innlegg i debatten som foregår under artikkelen Jan Omdahl og Bjørn Rogstad om “Piracy Kills Music”.

En del mennesker bruker for tiden veldig mye energi på å fortelle oss at musikken kommer til å dø om kort tid. Og det er ingen tvil om at musikkindustrien har store utfordringer i forhold til å fortsette arbeidet med å utvikle nye artister på den måten de tradisjonelt har gjort.

Men mye av løsningen ligger vel i å forstå at man ikke kan gjøre akkurat det. Fortsette med nøyaktig de samme forretningsmodellene, PR-metodene og nøye planlagte stjerner som blir hjulpet frem av de massive investeringsmidlene som plateselskapene har bygget opp.

Les også: Het fildelingsdebatt på By:Larm

Ulovlig distribusjon av musikk endrer de gamle modellene. Og skaper en stor negativ fokus på mulighetene som har utviklet seg de siste årene. Jeg skal ikke ta diskusjonen om pirater vs. plateselskapene her. Jeg vil heller snakke om noe av det veldig positive som skjer der ute. Musikken kommer ikke til å dø. Tvert imot. Kanskje vi kommer til å se færre Britney Spears og færre mangemilliardærer som Bono, men musikken og kreativiteten – den er større enn noen gang.

Det har aldri vært billigere å produsere høykvalitetsmusikk. Da jeg begynte å studere på begynnelsen av 90-tallet kostet et noenlunde brukbart studio med opptaks- og redigeringsutstyr flere millioner kroner. Nå får du utstyr der du kan ta opp og mikse musikk i en langt høyere kvalitet enn det vi gjorde og til en prislapp som selv en student kan lukte på.

Dette fører til at det produseres kvalitetsmusikk som aldri før. Nye og originale verk, men også ting som bygger på eksisterende materiale. Mye kreativitet baserer seg på at man lar seg inspirere av ting som er laget før og så lager noe nytt på bakgrunn av det. Musikk er ikke noe unntak og formen der man rett og slett bare slår sammen fullstendige og eksisterende verk til noen nytt er kanskje den tydeligste varianten. Såkalte mash-ups. Sammenmiksing om du vil. Et av de mest kjente eksemplene er DJ Dangermouse sitt grå album. En remiks av Jay-Z og Beatles.

(Album cover av Josh Neufeld)

Problemet er bare at slike verk ikke passer inn i forhold til spørsmålet om rettigheter og copyright. For en stund siden la dj BC ut sitt andre i en serie album der han remikser Beatles og Beastie Boys til “The Beastles”. Vi kunne laste det ned fra både hans nettside og den opprinnelige artikkelen på for eksempel BoingBoing.net. Så skjer det som beskrives et stykke ut i låten “Belly Movin”:

“With little advertising, no orchestrated PR, no votes on a reality TV show, and a lot of internet hype.”

Han snakker om hvordan slik musikk markedsføres. Og da begynte vel både den ene og den andre å skrike høyt, så nå kan man ikke lenger laste ned albumet fra BoingBoing, dj BC sin side eller andre lovlydige steder. Uten at det betyr at det har blitt umulig å få tak i. Stikkord er for eksempel Google og en velbrukt distribusjonsform kalt BitTorrent.

Jeg er stor fan av både Beatles og Beastie Boys. Da kan en slik sammenmiksing bli rene katastrofen. Eller det kan bli helt fantastisk. Og spør du meg er “Let it Beast” helt fantastisk. Musikksmak er en personlig greie, så skal jeg uttale noe objektivt så kan jeg med min faglige bakgrunn slå fast at om ikke annet er dette veldig bra håndtverk. Som dj BC skriver selv på sin side:

These mash-ups were made for fun, and as a demonstration of my remixing abilities. They are currently unavailable on this website.

Demonstrere sine remiksingsferdigheter. Det får han gjort. Noe så til de grader.

Hadde plateselskapene og rettighetshaverne vært noe i nærheten av kule og fremtidsrettede hadde de sporenstreks klarert begge albumene til dj BC for gratis distribusjon. Samlet så mye som mulig av Beatles og Beastie Boys og fått med dj BC. Og så fått dem ut på turné. Det hadde blitt en konsertserie som hadde blitt stående som en historisk hendelse i musikkbransjen. Og det hadde gjort millioner av mennesker bitte litt lykkeligere. Dette er så fengende og dansbart at jeg får lyst til å invitere til fest.

Og nok en gang: vi tar ikke diskusjonen om pirater vs. platebransjen her. Vi tar den positive diskusjonen om hva ny teknologi og billig distribusjon gjør med kreativitet og musikkglede. Har dere noen favoritter? Mash-ups eller bare kule musikere som gjør kule ting?

Amie Street er en annerledes nettbutikk for musikk. Her er musikk gratis med det samme den legges inn. Så øker prisen oppover mot 98 cent etterhvert som låtene blir mere populære. Det betyr at musikere som lager “bra musikk” (her i betydningen: som selger bra), tjener mere enn de som lager “dårlig musikk”, både fordi de selger flere kopier og får bedre betalt pr. kopi.

All musikk er uten DRM (kopisperre), noe som gjør at du kan spille av musikken akkurat der du vil; mobil, mp3, data, spillkonsoll osv. Etterhvert har det kommet endel nettbutikker som selger musikk uten DRM, som vi tidligere har skrevet om:

Kjøp musikk uten kopisperre
7digital – musikk uten kopisperre
Amazon selger musikk uten kopisperre
iTunes musikk uten kopisperre

Hos Amie Street gir de deg dessuten muligheten til å tjene penger på å kjøpe musikk av dem. Om du finner en låt som du liker, kan du gi denne en anbefaling, det de kaller for “REC” (recommendation). Om andre så kjøper denne låten, så stiger den i pris. Og du får bonus på kjøpskontoen din av dette.

Writing a RECommendation is your way of sharing a song you really believe in with the whole community. You get RECs each time you purchase credit on Amie Street and you can use them to earn free credit. Whenever a song you have RECd goes up in price, you earn free credit.

Helt ny musikk er derfor gratis, så om du følger godt med kan du få med deg masse bra musikk, uten DRM og gratis. Og tjene penger på at andre kjøper den senere.

Dessuten får du “street cred”, noe som betyr at du har teft – du oppdager musikk før andre.

Street Cred is the amount of credit a member has earned from his or her RECs. If you REC a song when it is free, and it goes up to 98 cents, you get 98 cents of credit for that REC!

Du kan kopiere kode fra Amie Street og lime inn på nettstedet ditt, slik som f. eks. denne sangen som er på Amie Streets “Buzzing today”-liste, altså låter som mange gir “Rec” i dag. Trykk “Play” for å høre på låten.

Hvordan belønnes de mest aktive brukerne?

Verdens største nettbutikk Amazon.com, har i dag gått inn med finansiering i Amie Street. Som lenket til over, skal Amazon snart starte eget salg av musikk uten DRM. Amazon har vært interessert i den aktive deltagelsen brukerne har i Amie Street, det at brukerne selv bestemmer prisen (ut fra popularitet), og at brukerne så aktivt går inn for å anbefale musikk som de liker.

Det er en utfordring for ethvert nettsted som baserer seg på brukernes aktivitet: Hva skal til for at brukerne virkelig engasjerer seg? Amie Street har funnet en smart formel, der man får betalt for å involvere seg, noe som jeg tror vi snart vil få se i en rekke andre sammenhenger også. Amie Street er også et glimrende eksempel på “the mullet strategy” – forsiden komponeres dels av redaktører med peiling på musikk, dels med det som brukerne selv lager av stoff lenger ned i systemet.

Selg din egen musikk

Det er verdt å nevne at hvem som helst kan selge sin egen musikk på Amie Street. Du oppretter en konto, og laster opp musikk og covere. Amie Street tar ca. 30% av fortjenesten og du får betalt via Paypal.

Artists collect 70% of the money from each song after it has made $5. The first $5 of each song covers our storage, bandwidth, and transaction costs for that song. This ONE-TIME only charge is deducted from your first royalty check so there is no risk: you only have the $5 deducted after you make it.

Putt gjerne lenker til norske artister på Amie Street i kommentarfeltet under!

You can then listen to the available music and download whatever you want to use in your film or video or short. The music is free as long as it’s being used in a non-commercial or non-profit film, video, or short. If you want to use it in a commercial film or short then you can apply for an easy license, with any money that’s generated being given to the humane society.

I tillegg til en del kjente stykker, finnes det en rekke spor som Moby ikke har gitt ut før.

Dette er rett og slett veldig lurt funnet på. Mange kommer til å benytte seg av dette, noe som vil øke interessen og salget av resten av Mobys musikk. Moby åpner også for at du kan få en kommersiell lisens om filmen blir en suksess:

If you use the music in your film and your film goes on to make money: great, and congratulations.
Before your film makes money, though, you’ll have to apply for a commercial license for the music. I promise that the commercial licenses won’t be expensive or difficult to obtain. And any money that this music generates from commercial licenses will be given to a charity. This year that charity will be the humane society.

Tidligere på NRKbeta:
Musikk uten kopisperre fra 7digital, iTunes og Amazon.

(Mikrofon, bilde tatt av Kieran Connellan)

I dag er det stille fra svært mange amerikanske nettradioer. I protest mot en økning i lisensavgiftene for sending av musikk på nettet, har en rekke nettradioer valgt å skru av lyden i dag, 26. juni 2007. På SaveNetRadio.org forklarer de deltagende stasjonene hvorfor de gjør dette.

The future of Internet radio is in immediate danger. Royalty rates for webcasters have been drastically increased by a recent ruling and are due to go into effect on July 15 (retroactive to Jan 1, 2006!). To protest these rates and encourage the millions of net radio listeners to take action and contact their Congressional representatives, a national Day of Silence will be held June 26. Webcasters across the country will observe this day of silence in a number of ways, including dedicating entire programs to the campaign to save Internet Radio and broadcasting complete silence.

Blant de store som er med på denne kampanjen er Yahoo!, Live365, Rhapsody (som eies av Real), MTV Online, AccuRadio, Pandora og SHOUTcast (eid av AOL). Det betyr at endel norske lyttere ikke finner kanalene sine i dag.

Spørsmålet om prising av rettigheter på nett i forhold til andre medier, er i høyeste grad aktuelt i andre land enn USA. Både gamle og nye mediehus bruker mye tid på å finne ut av problemstillinger i forhold til rettigheter på nett, og prising av disse. Jeg tror ikke det er siste gang vi opplever aksjoner som “day of silence”.

YouTube kan være ganske treg av og til, så her er også en link til en QuickTime-versjon av videoen.

Det er også en egen seksjon med mp3-låter i høyere kvalitet, 320 kbits uten DRM. Det betyr at innhold fra f. eks. EMI er i høyere kvalitet hos 7digital enn samme låter hos iTunes. I hvertfall på papiret. iTunes selger EMIs musikk i AAC 256 kbits, mens 7digital selger i mp3 320 kbits. Mine egne erfaringer tilsier at AAC høres bedre ut enn tilsvarende bitrate i mp3. Jeg har musikken på iPoden i AAC 192 kbits, og det mener jeg høres bedre ut enn mp3 256 kbits.

Uansett er 7digital et interessant alternativ. Sjekk også ut avdelingen for gratis musikk.

Dynamikk. Det er hemmeligheten bak de fleste gode opplevelser. Musikk, film, konserter, mat, malerier ,foto, sex, ferier, sportsopplevelser, nettsider, arkitektur… Forskjeller, det er det hjernen vår er bygget for å trigges av.

Dessuten har Garr Reynolds som viste meg videoen første gang satt den i en sammengeng der han gir noen gode råd om presentasjonsteknikk.

Når du kjøper låter på iTunes uten kopisperre, så vil låtene ha navnet ditt inni dem. Det betyr at du kan spores tilbake om du legger dem ut på nettet. Eller gir dem til en venn som så legger dem ut på nettet. Som du ser på bildet over så ligger navnet mitt lagret i filen. Og også konto-navnet mitt på iTunes-butikken (som jeg har tatt bort på bildet siden det også er en e-post adresse).

Oppdatering: Mer enn bare navn?

EFF har funnet ekstra data i filer uten kopisperre:

We compared two DRM-free copies of the track Daftendirekt by Daft Punk. When decoded to PCM/WAV data, both copies produced an identical audio signal (the MD5sum is e40b006497f9b417760ca5015c3fa937). So there is no audio watermark. But one of the .m4a files is almost 360K larger than the other!

De skal følge opp saken, og vi skal rapportere om hva de finner ut.

Oppdatering 2

Falsk alarm? EFF har kommet litt nærmere et svar på hvorfor filene hadde forskjellig størrelse.

Tidligere har det vært slik at du ikke kan spille av låter kjøpt på iTunes på andre enheter enn iPod. Det er det slutt på med iTunes Plus, som Apple kaller det. All musikk i iTunes Plus er uten kopisperre, og i høyere kvalitet enn annen musikk i iTunes. Du kan kjøpe låtene i iTunes, og legge dem inn hvor du vil: På iPod, Creative, Zune, mobiltelefonen din, mediasenter, bilen osv. I ukene fremover kommer det ny musikk uten kopibeskyttelse.

Og det er ikke bare iTunes som kommer med dette denne uken. Nettstedet PayPlay.fm har 1,3 millioner låter av uavhengige band til salgs. Et utrolig utvalg. Og alt uten kopisperre.

Og om ikke lenge kommer Amazon til å begynne å selge musikk uten kopisperre.

Vi nevnte Last.fm forleden i forbindelse med de nye spennende applikasjonene på Facebook, siden det finnes en egen Last.fm applikasjon som viser hva du spiller i iTunes/Winamp i Facebook-profilen din.

I dag kunngjorde bloggen til Last.fm at de har blitt kjøpt opp av det amerikanske tv-selskapet CBS, for 280 millioner US dollar.

There is quite a sense of achievement at Last.fm HQ today, we see this is as a huge boost for Last.fm and we are confident that together with CBS we have the wherewithall to change the music industry, and way people interact with music for good. Now we are all going for a slap up vietnamese lunch at the Viet Hoa. We’ll be back in an hour to finish off our facebook app

Så de er travelt opptatt med Facebook de også. Haha. Det blir interessant å se hva CBS skal bruke Last.fm til. Av alle tjenester som har denne funksjonalitet er Last.fm den klart største, med rundt 1,4 millioner unike brukere i måneden. CBS kjøpte også videobloggen Wallstrip tidligere denne måneden, og skal tydeligvis inn på det brukerstyrte nettet for fullt.

Og så vet du hvordan du kan ta vare på jorda…

På en eller annen merkelig måte har jeg det best når jeg lager sånt som jeg IKKE får betalt for, hvor penger ikke er hovedsaken.

Kanskje det er det Jane Siberry (les mer på engelsk Wikipedia) tenkte på da de bestemte systemet for betaling på nettbutikken hennes, Sheeba.ca. Der betaler du det du vil. Noe sier meg at det ikke nødvendigvis hadde funket alle steder i samfunnet, men slik er det i hvertfall på sheeba.ca. Når du skal betale, kommer denne menyen opp:

Så velger du selv, ta imot musikken gratis, betale litt, betale mye, og du velger også om du vil betale nå eller senere en gang. Du får for ordens skyld vite hva “folk flest” betaler, så kan du kanskje betale litt mer enn andre for å forbedre karmaen din:

Forklaringen på hvorfor det er slik fortelles det om her:

Life is out there waiting. I am making a choice to work this way and take full responsibility for whatever it may bring to me. You make your own decision and stand by it, too. This is not a guilt trip. Feel no pressure. The most important thing is that the music flow out to where it could bring enjoyment. And THAT is the best thing you could give me.

Amazon.com today announced it will launch a digital music store later this year offering millions of songs in the DRM-free MP3 format from more than 12,000 record labels. EMI Music’s digital catalog is the latest addition to the store. Every song and album in the Amazon.com digital music store will be available exclusively in the MP3 format without digital rights management (DRM) software. Amazon’s DRM-free MP3s will free customers to play their music on virtually any of their personal devices — including PCs, Macs(TM), iPods(TM), Zunes(TM), Zens(TM) — and to burn songs to CDs for personal use.

“Our MP3-only strategy means all the music that customers buy on Amazon is always DRM-free and plays on any device,” said Jeff Bezos, Amazon.com founder and CEO. “We’re excited to have EMI joining us in this effort and look forward to offering our customers MP3s from amazing artists like Coldplay, Norah Jones and Joss Stone.”

12 000 plateselskaper?? Dette høres helt utrolig ut, og det betyr at alle de andre som selger musikk med kopisperre må gå tilbake til tenkeboksen. Siden det bare er EMI som nevnes med navn, går jeg ut fra at alle de andre store plateselskapene fortsatt “tenker”. Utpå høsten så vil du altså kunne kjøpe musikk uten kopisperre både fra Amazon og iTunes. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de andre butikkene – og plateselskapene – blir nødt til å følge etter for ikke å miste kundene.

Let’s get this straight – we love vinyl. We all DJ with it, collect it, spend too much money on it, and waste days in cold charity shops looking for it.

Men noen ganger trenger man rene, fine digitale filer å herje med. Så nå kommer alle LP-plater med DigiWax (som de kaller det), med en kode som gir deg tilgang til å laste ned hele platen som digital fil.

So, proper sized artwork on beautiful vinyl, and a copy to bump on your iPod.

Smart? Så neste uke får du “Romlingene” og “Pompel og Pilt” på Betamax fra NRK, med kode til å laste dem ned digitalt på slutten av videoen (har jeg hørt i hvertfall, mulig jeg misforsto litt).

Etter å ha fått i overkant mye diss etter lansering, var det fulle av skepsis vi dristet oss bort til Microsoft standen her på CES2007 for å ta Zune i nærmere ettersyn.

Etter å ha fikklet med Zune i noen minutter er det iallefall 3 ting vi er helt sikre på:

1. DRM krypteringen av musikken som du kan sende imellom 2 Zuner må BORT.
2. Neste versjon må ha en formfaktor som tillater en 16:9 skjerm.
3. 30 GB må minst bli 100 GB.

Ut over disse tre (relativt store) skavankene, fungerer egentlig Zune overraskende bra. Kvaliteten på skjermen er det første som stikker seg ut. Krystallklare bilder, video og grafikk, gjør at den visuelle opplevelsen av Zune, er relativt imponerende.

Navigasjonen til Zune er i prinsipp lik den man finner på Windows Vista’s Mediacenter. Her foregår navigasjonen i to akser. Hovedmenyen går vertikalt, mens de ulike undermenyene ligger horisontalt. Det er uvant til å begynne med, men vesentlig mer intuitivt på Zune enn det er på Mediacenteret.

Vi festet vår lille hyrdestund med Zune til tape slik at du kan bedømme selv hva du synes ved å spille av videoen i toppen av artikkelen.