Her er del tre i vår serie som tar dere bak kulissene til Himmelblå. Denne gang går vi gjennom hvordan lydopptakene på Ylvingen foregår. Lydansvarlig Jan Dalehaug fra Nrk og bomoperatør Kjetil Trøan fra News On Request, står for opptakene av dialogen til skuespillerene, kontentum (som er omgivelseslyd eller atmosfære) i tillegg til andre lydkilder som er synlige i bildet. Musikken og effektlyder legges på i lydetterarbeidet, noe vi kommer tilbake til i en senere artikkel.

De aller fleste opptakene gjøres samtidig som kameraene går, men noen lyder må tas for seg i tillegg. Det gjelder for eksempel kontentum for hver av scenene, og lydkilder som er synlige i bildet. Disse trengs separat fra dialogopptakene for å enklere kunne klippe sammen materialet senere.

Primært gjøres opptakene med retningstyrte mikrofoner , og ikke med mygger på skuespillerene. Det er først og fremt fordi de retningstyrte mikrofonene har langt bedre lydkvalitet, men også at skuespillerne skal få mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om rollen sin, og ikke trenge å bekymre seg for å skrape borti mikrofonen eller å snakke i feil retning. For å komme tett på skuespillerene med de retningstyrte mikrofonene, uten at de synes i bildet, festes de på lange bommer som de to lydteknikerene bruker til å følge lydkildene. Mikrofonene som brukes på Himmelblå er av typen Shoeps CMIT* 5 U.

Jan Dalehaug med en Shoeps CMIT* 5 U

Signalene fra de to mikrofonene går så som analoge mikrofonsignaler via ballanserte mikrofonkabler med XLR-kontakter til de to første sporene på en Aaton Cantar X Audio bærbar 8-spors mikser / harddiskopptaker. Her forsterkes mikrofonsignalene opp til linjenivå, digitaliseres med 24 bits oppløsning og med 48KHz samplingfrekvens og spilles inn til to mono broadcast wave filer på disken.

Aaton Cantar X Audio 8-spors mikser / harddiskopptaker.

For at lyden skal kunne brukes til logging og klipping i Apple Final Cut Pro blir alle opptakene nedkonvertert til 16 bit, 48 KHz filer på Aatonens spor 7 og 8, etter hver tagning. Orginallyden med 24 bit oppløsning, lagres for senere og hentes opp igjen når episoden er ferdig klippet og lydetterarbeidet starter.

Kjetil Trøan med Shoepsmikrofonen i vindbeskyttelse

Utendørs pakkes Shoeps mikrofonene i en zepeliner med pels for å unngå vindstøy.

Synkronisering og tidskode

Siden lyd og video spilles inn hver for seg må alle opptakene spilles inn med synkronisert tidskode, for å kunne settes sammen igjen i eterarbeidet. Tidskoden kommer fra selvgående Clockit bokser som festes på hvert kamera og på Aaton hardiskopptageren.

Clockit tidskodeboks

Boksene synkroniseres hver morgen, noe som gir dem nøyaktighet nok til å holde synkroniseringen gjennom en dag med opptak.

Mona Kahn ved regikonsollen, tidkoden fra kameraene vises nederst på skjermene

Tidskoden vises også på kameramonitorene på regikonsollen, der den brukes av script Mona Kahn i scriptrapportene. Rapportene er papirene som følger opptaksfilene videre i prosessen, og de beskriver hvilke scener som er tatt, hvilke tagninger som fungererer, kommentarer fra regisør med mer. Alt markert med tidskoderefferanser til filene fra kameraer og lydoptak.

I neste artikkel i denne serien vil vi se på hva som skjer videre i prosessen, når opptakene kommer i land i Brønnøysund.

Alle bildene i denne serien er tilgjengelig i høyere oppløsning med en CC-lisens på flickr.com/photos/nrkbeta

I del to i vår serie som tar dere bak kulissene til Himmelblå skal vi se nærmere på de tekniske løsningene som brukes til lys og foto under opptakene på Ylvingen.

Selv om de fleste scenene i serien spilles inn på øya Ylvingen, er det for mange forskjellige opptakssteder til at det er mulig å rigge faste lyssettinger. Hver scene må derfor lyssettes for seg, så for sjefsfotograf Christine Heitmann og lysansvarlig Johan Alvebris starter arbeidsdagene rett etter frokosten med en gjennomgang av dreieboken for dagens scener. På møtet blir de enige om hovedtrekkene for lyssettingene for dagens scener, og på bakgrunn av dette kan lysansvarlig fordele ressursene sine, slik at lys-staben hele tiden kan ligge i forkant med rigging på de ulike opptaksstedene.

Bjørn Gjennestad i lysbilen.

Totalt er det tre personer som jobber med lys på produksjonen. Lysansvarlig Johan Alvebris, lysassistent Håvard Gosse Bergseth fra News Om Request og Bjørn Gjennestad fra Nrk. De disponerer en lastebil full av lamper, stativer, filtre, difusere, reflektorer, skjøteledinger og mye mye mer som må til for å skape de lyssettingene som skal til for å få den rette stemningene i bildene.

Arri 2.5 KiloWatts HMI-lampe

I tillegg til en mengde mindre lamper har de en 6KW, to 4KW to 2,5KW og to 1,5KW Arri HMI-lamper. For å redusere bruken av aggregater, er et er satt opp skap med tilstrekkelig effekt til alt lyset, ved de mest brukte opptaksstedene.

Day for night med Arri HMI-lamper utenfor vinduene

Det hender at den store logistikkabalen med skuespillere, arbeidstid og forflytninger gjør at dagscener må tas opp om kvelden, eller nattscener på dagtid. Lysstaben må da ved hjelp av blending, filtre og lamper skape de illusjonene som er nødvendige for å gjøre natt til dag, eller dag til natt for kameraene.

Håvard Gosse Bergseth rigger et telt foran vinduet i annen etage for å illudere at det er natt der inne

Når lyset er ferdig med grunnriggen, kan kameraene og regikonsollen settes på plass.

Bomoperatør Kjetil Trøan og kameraassistent Tommy Almenning setter opp regikonsollen

Den transportable regikonsollen inneholder en HD-SDI-monitor pr. kamera, et oscilloskop for å kontrollere eksponering, hodetelefoner samt DV-opptagere som brukes av scripten for å sjekke kontinuiteten mellom ulike tagninger.

Sjefsfotograf Christine Heitmann komponerer bildet før opptak

Når alt utstyret er på plass finjusteres lys, posisjoner og utsnitt før opptak.

Regisør Eva Dahr ved regikonsollen, monitorene viser bilder fra hver av de to kameraene.

Under opptakene sitter sjefsfotograf Christine Heitmann sammen med regissør og script ved regikonsollen. Her gir hun bilderegi til de to kameraoperatørene, og følger med på at komposisjon, lys og eksponering blir som det skal.

Kameraoperatør Ole Fredrik Haug fra Nrk

Kameraene om brukes er Panasonic AJ-HPX3000 med Canon 21x HD-zoom som har brennvidde fra 7.5mm til 158mm.

Kameraoperatør Mathis Ståle Mathisen fra News On Request

Opptakene gjøres i 1080p25 med AVC-intra 100 kompresjon til ett 64GB og ett 32GB P2-kort samt til lavkvalitets mp4-filer for påsyn til et 8GB SD-kort.

Et av to Panasonic AJ-HPX3000 Solid State HD-Kameraer på settet

Kameraassistent Tommy Almenning er ansvarlig for det daglige vedlikeholdet av kameraene og å klargjøre dem før hver ny opptaksdag. I tillegg hjelper han til med å rigging på settet, samt hjelp med fokus ved behov. Sistnevnte er det som kalles “focus pulling” på fagspråket. Det finnes fremdeles ikke autofokus-systemer som er nøyaktige nok og intelligente nok til automatisk styring av fokus under opptak. Derfor gjøres fokusering manuelt i profesjonelle sammenhenger. Ofte klarer fotografen denne jobben selv, men i avanserte scener der man skal følge bevegelser og kanskje bevege både kamera og elementer i scenen samtidig trenger fotografen hjelp til fokuseringen.

Da planlegger man nøye hvilke bevegelser som skal gjøres og hva som skal være i fokus gjennom hele scenen. Fotografen konsentrerer seg om utsnitt og eksponering. Så får han eller hun hjelp av en ekstra person for å holde fokus på riktig sted.

Tommy Almenning, Ole Fredrik Haug og Kjetil Trøan på Second unit opptak

Av og til er det hensiktsmessig å dele staben i to, og sende noen ut for å gjøre såkalte “second unit“-opptak med ett av kameraene. Som regel dreier dette seg om scener uten mye dialog eller spill, hvor det ikke er behov for at regisøren er til stede.

Kamerabatterier til lading

Når opptaksdagen er over, fraktes kamerautstyret tilbake på utstyrslageret, hvor batteriene settes til lading over natten. Hver av kameraene har fem batterier, som er nok til en dag med opptak.

64GB Panasonic P2 kort

Deretter tas P2-kortene med dagens opptak ut av kameraene og bilr med båten tilbake til Brønnøysund hvor de skal videre til backup, loggging og råklipp.

Den prosessen kommer vi tilbake til i en senere arikkel i denne serien som tar deg med bak kulissene til Himmelblå.

Alle bildene i denne serien er tilgjengelig i høyere oppløsning med en CC-lisens på flickr.com/photos/nrkbeta

For en stund siden spurte vi hva dere ville med NRKbeta. Et av gjennomgangs-temaene i kommentarfeltet var ønsket om mer innblikk i hvordan produksjonene våre blir til, og mer informasjon om de tekniske løsningene vi bruker.

Klapperen er fremdeles i bruk.

Så da vi fikk nyss om at opptakene til den tredje sesongen med Himmelblå nå nærmer seg slutten, benyttet vi anledningen til å reise til Brønnøysund for å ta en titt på de nyskapende tekniske løsningene som brukes for å lage den populære serien, som kommer på NRK1 til våren.

Først noen stemningsbilder fra opptakene på Ylvingen

Bak kulissene: Himmelblå from NRKbeta on Vimeo.

Sesong tre består av åtte episoder som har blitt produsert i bolker på to. For hver bolk har det kommet ny regissør og nytt team fra NRK, mens stabsmedlemene fra medprodusenten, det Bodøbaserte produksjonsselskapet News On Request, har vært faste gjennom alle åtte episoder.

News On Request har vært involvert i Himmelblåprosjektet helt fra starten, og stiller i denne runden med 20 av medarbeiderne til staben på rundt 30. Firmaet er bevisste på å rekruttere unge talenter fra landsdelen, og flere av stabsmedlemmene har også vært med på innspillingen av Død Snø.

Script Mona Kahn, sjefsfotograf Christine Heitmann og regissør Eva Dahr ved regikonsollen

For de to siste episodene har seriens konseptuerende regisør, Eva Dahr igjen hatt regien. Fra NRK har Christine Heitmann vært sjefsfotograf og Jan Dalehaug hatt lydansvaret. Frilanseren Johan Alvebris har hatt ansvaret for lyset.

Rorbuene hvor staben har vært innlosjert

Hele staben har vært innlosjert i det nedlagte rorbuferiesenteret Kystferie. Stedet som tidligere blant annet har fungert som asylmottak, har plass nok til kostymelager og har egen brygge hvor den innleide skyssbåten
VegaStar kan legge til når stab, skuespillere og statister skal til og fra Ylvingen.

Staben ankommer Ylvingen med Vegastar, klare for en ny opptaksdag.

Og det er nettop her på øya Ylvingen som ligger en drøy halvtimes båttur utenfor Brønnøysund at størstedelen av produksjonen har foregått. Det stadig skiftende været i området har til tider vært en utfordring. Men selv om sol kan skifte til regn, hagl eller snø i løpet av minutter, har de ikke mistet mer enn èn opptaksdag i løpet av de tre sesongene. Og den gangen var det rett og slett fordi båten ikke kunne gå ut.

Visuelt er hele serien inspirert av fotografiene til kunstneren Rune Johansen fra Bodø. Han har arbeidet mye med å fotografere nordnorske mennesker og hjem.

Ved å bruke autentiske locations, rekvisitter og kostymer, samt å la kameraene etterligne Johansens flate, todimensjonale stil – ved å ta bilder rett mot veggene i stedet for på skrå – forsøker man å gjenskape stemningen fra hans fotografier i scenene.

Et lite utdrag fra dreieboken til sjefsfotograf Christine Heitmann.

Med disse visuelle idealene i bakhodet, lager sjefsfotografen i samarbeid med regissøren dreieboken, som er planen for hvordan manuset skal billedlegges.

Og hvordan staben arbeider på settet, får du mer innblikk i når våre artikler om lys, foto, lyd, “log, råklipp og backup”, klipp, lydetterarbeid og fargekorrigering blir publisert.

Inntil det skjer kan de som er interessert lese mer på seriens egne sider eller se noe av det eksisterende bakomstoffet i Nrk Nett-TV.

Sjeffotograf Helge Semb fotograferer "Himmelblå" med Panasonic AJ-HPX2100

Himmelblå er NRKs første filbaserte dramaproduksjon. Alle opptak er skutt med digitale Panasonic HD-kamera, lagret på minnekort og redigert digitalt i Final Cut Pro. Den sendes ikke i HD, men den gode bildekvaliteten kommer til sin rett når serien kommer på DVD etter jul.

Kamera

Mesteparten av bildene ble skutt på øya Ylvingen på Helgelandskysten. I forkant ble det gjort et grundig arbeid for å velge det best egnede kameraet, og lage en produksjonsflyt som fungerte. Panasonic AJ-HPX2100 ble brukt fordi det er mer robuste og mekanisk enklere kameraer.

- Dessuten har Panasonic en stofflighet i bildene som mange mener likner mer på film enn digital video, sier Himmelblås sjeffotograf Helge Semb.

Opptakene ble lagret på 8GB flash minnebrikker. Hvert kamera har plass til fem slike kort, og kapasiteten er ett minutt pr GB. Man brukte ca 20 kort pr dag. Videoformatet var Panasonic DVCPRO-HD, 100Mbits, 1080p25.

Lyd

En Aaton Cantar X Audio 8-sporopptaker sikret at man hadde en stereomiks med trådløs overføring til kameraene. Det ble laget en egen versjon for redigering på fastlandet. Disse opptakene ble det også gjort backup av på Firewiredisker og lastet inn sammen med bildene, før det ble sendt til Oslo hver måned.

Fra innspillingen av Himmelblå på øya Ylvingen utenfor Brønnøysund.

Redigering

Etter opptak ble materialet logget via en P2 kortleser og logget, tilført metadata, og lastet inn i Final Cut Pro – som nå er NRKs standard for redigering av video. Episodene ble grovredigert i Brønnøysund, og det ble tatt backup av opptakene på egne RAID-harddisker og datatape.

Hver uke ble en harddisk med FCP-prosjekter og logget materiale sendt med fly til Oslo. Backupdiskene fikk stå i en måned, før de måtte ta samme turen sørover.

Hver episode i Himmelblå er på 45 minutter, og det ble brukt seks uker til redigering av hver av dem. To klippere har redigert sammen annenhver episode, totalt 16 episoder.

Etter at hver episode er ferdig redigert sendes den til fargekorrigering og mastring på HDSR-bånd. Titler, grafikk og lyd gjøres i samme omgang, før episoden er klar til visning.

Foreløpig brukes ikke HD-formatet til TV-sendinger i Norge. Derfor overspilles HD-båndene til standardformat for de ordinære visningene.

Spørsmål?

Har du spørsmål om produksjonen av Himmelblå, post dem under i kommentarfeltet. Så skal vi besvare så godt vi kan.

Hvert år arrangerer NRK en intern konkurranse som kalles Nyskaperprisen. Det var så mange spennende kandidater, at vi ønsket å presentere dem for NRKbetas lesere også. I desember kan du lese om de nominerte – en hver dag. Det er ikke noen hemmelighet hvem som vant, men vi sier ikke noe om det før alle er presentert. Du finner en oversikt over alle bidragene her.

Produksjonen av dramaserien Himmelblå er banebrytande.

- Då vi starta opp var det ingen andre som hadde gjort ein HD-produksjon av ein slik storleik. Vi er blant dei første i verda, seier Helge Semb. Teamet blei nominert til Nyskaparprisen.

Då teamet skulle starte produksjonen av den nye dramaserien Himmelblå i vår, oppstod eit problem. Opptaka krasja med produksjonen av Kodenavn Hunter, og dei hadde for få kamera disponible.

Helge Semb i aksjon med nytt kamera.

- Vi var usikre på kva vi skulle gjere. Men vi enda opp med å kjøpe tre HD-kamera og tok eit stort hopp inn i ein kvardag vi ikkje kjente fullt ut, fortel fotograf Helge Semb.

Nye rutinar

Dei tok sats og var blant dei første i verda til å starte opp ein så stor HD-produksjon. Frå å ha tryggleik i teip, gjekk dei over til filbasert lagring utan noko handfast å stole på. Det førte til nye utfordringar og endring av rutinane.

- Den største utfordringa var å ta vare på data heile vegen. Datafiler krev andre tryggleiksrutinar. Det er til dømes ei utfordring å dagleg måtte laste inn stoff fordi korta må tømmast, seier Hans Terje Flatlandsmo.

Kamera har fem minnebrikker som kvar har ein lagringskapasitet på 8 minutt.

- Vi tok backup i Brønnøysund før vi sendte stoffet vidare til Oslo der vi har moglegheit til å gjenopprette, seier Flatlandsmo.

Systemet gjer at dei kan arbeide med same format gjennom heile produksjonen, noko som er ein stor fordel.

- I tillegg kan fleire arbeide med same stoff på same tid i redigeringa, seier redigerar Trond Nystedt.

Det å tore

Ein nominasjon til Nyskaparprisen blir sett pris på, men teamet presiserer at dei ikkje har funne opp noko nytt, berre utnytta teknologi som allereie finst.

- Det nyskapande ligg i å skape ein arbeidsflyt. Vi har ikkje funne opp noko nytt, men teke i bruk teknologien og sett ting i system. Det handlar om å tore og ta spranget ut i ei verd der det ikkje finst noko handfast sikring, seier Helge Semb.

- Vi kasta oss ut i ein filbasert produksjon tidlegare enn NRK hadde ønska. Men vi har lært utruleg mykje og har laga ein arbeidsflyt og ein mal som kan brukast i seinare produksjonar.

Frå innspelinga av Himmelblå på øya Ylvingen utanfor Brønnøysund.

Teamarbeid

Hans Terje Flatlandsmo presiserer at dette har vore eit omfattanda teamarbeid.

- For å klare å gjennomføre dette har vi måtte dra inn ressursar frå ulike delar av huset, og vi har hatt mange støttespelarar.

- Det har vore eit spennande prosjekt der vi har fått testa ut mykje. Dette er jo framtida, seier Flatlandsmo som er nøgd med systemet og arbeidsflyten dei har skapt.

- Det er framleis nokre barnesjukdommar og vi har gjort ein del justeringar undervegs, men systemet fungerer såpass bra at vi kan bruke det.

Ingen uhell

- Til no er vi ferdig med ¾ av produksjonen og vi har ikkje hatt eit einaste uhell opptaksmessig, legg Semb til.

Opptaka er ikkje ferdig, to rundar igjen på øya utanfor Brønnøysund står att etter jul, medan redigeringa er om lag halvvegs. Serien skal gå hausten 2008.