nrk.no

Mediebransjens svar på elg i solnedgang

Kategorier: Foto & Konferanser og messer


En av illustrasjonene som jeg har brukt mye i mine presentasjoner har etter hvert utviklet seg til å bli en klassiker. Som en kollega en gang påpekte: Et slags mediebransjens svar på elg i solnedgang. Høsten 2007 tok jeg et bilde i Birkelunden i Oslo. Et enkelt bilde av en park med trær, gressplen og asfaltert gangvei.

Men dette bildet er altså manipulert i Photoshop. Det så ikke slik ut der jeg stod og tok bildet. Mange mennesker velger å gå en helt annen vei enn det landskapsarkitekten hadde planlagt. Folk er late. Folk velger minste motstands vei. Vi må frem med det rene originalbildet. Det viser en klassisk situasjon. En fin asfaltert gangvei med en godt opptråkket sti på gresset ved siden av.

Jeg har brukt disse to bildene for å illustrere mange av utfordringene vi har på nettet. Internett er en åpen og fri medieplattform. Det har aldri vært så enkelt å flytte seg mellom konkurrenter som nå. Og ikke nok med det. Nettet gir folk muligheten til å ta saken i egne hender. De kan både produsere og distribuere helt selv. Dette stiller økte krav til enkelhet og brukervennlighet. Dersom ikke du er den beste tilbyderen av ditt eget innhold finner folk det et annet sted. Og om de ikke finner det et annet sted tar de tak i innholdet og publiserer det selv. Enklere og mer brukervennlig.

Når jeg vil være litt slem med egen arbeidgiver plasserer jeg vår egen Nett-TV på asfaltveien til høyre og YouTube på stien til venstre. Vår Nett-TV er svært populær, men den er ikke like enkel og brukervennlig som YouTube. Og vi ser at publikum støtt og stadig tar innhold ut av vår nett-tv og legger det på YouTube.

Hvordan kan vi løse dette? Øke den tekniske kvaliteten på vår Nett-TV? Nei. Vi må gjøre vår Nett-TV mer brukervennlig, lettere tilgjengelig, raskere og gi den bedre plattformstøtte. Det jobber vi med. Oslo kommune får ikke flere til å gå asfaltveien selv om de legger ny asfalt og gjør den veien litt mer attraktiv.

Jeg har brukt de samme bildene når jeg snakker om musikkindustrien. Butikkene som selger fysiske CD-plater til høyre og The Pirate Bay til venstre. De får ikke folk tilbake i platebutikken ved å utvikle Super Audio CD som har litt bedre lydkvalitet. De får ikke folk vekk fra Pirate Bay ved å sette opp skilt som sier «Ikke tråkk på plenen», eller «Piracy Kills Music» som de kaller det i den bransjen.

De må konkurrere ved å lage noe som er like lett tilgjengelig og brukervennlig. For ikke å si enda lettere tilgjengelig og langt mer brukervennlig. Det tok tid, men både iTunes, Amazons MP3-butikk og ikke minst Spotify er gode eksempler.

Den norske bokbransjen og filmindustrien er det verre med. De sitter fremdeles på asfalten og regner med at folk ikke tar snarveien.

Gode illustrasjoner skrur av hjernen

Når jeg har brukt disse bildene har jeg også blitt gjort oppmerksom på både andre eksempler og svakheter ved modellen. Bildet sier for eksempel ikke noe om hvor mange som fremdeles velger asfaltveien.

Sterke analogier er meget effektive for å få folk til å slutte å tenke selv. Det er viktig å fortsette å være kritisk. Men bildene fungerer som illustrasjon og tydelig forklaring på noe som er en stor utfordring på nettet uansett.

De fungerer også godt internasjonalt. Når jeg holder foredrag må jeg ta hensyn til kultur, språk, religion og tradisjoner. Men disse bildene har folk skjønt umiddelbart i alle de land og samlinger jeg har brukt dem.

Og illustrasjonen har vært så populær at den har blitt brukt av mange andre også. Men det slår meg at jeg ikke har publisert bildene tydelig og på en enkel måte slik at dere kan laste dem ned og bruke dem. Og det er jo pinlig, jeg har ikke fulgt rådet om å være den beste tilbyderen. Det er det nå slutt på. I denne artikkelen kan du klikke på bildet og få det opp i høyere oppløsning for bruk i presentasjoner. Eller du kan laste ned følgende:
PowerPoint med bilder av Birkelunden
KeyNote med bilder av Birkelunden

Bildene og presentasjonene er herved stemplet med følgende lisens: Creative Commons – By Attribution – Share Alike. Jeg har brukt bildene så mange steder og så mange ganger at sjansen for at mange har sett dem før er tilstede. Derfor kan det være lurt å huske å kreditere. Slik at dem som sitter i salen og har sett bildene før ikke sitter og tenker at du er en tyv. Du har herved tydelig fått lov til å bruke bildene!

Kom gjerne med innspill:

– Om dere bruker dem er det flott om dere legger igjen en kommentar om bruken
– Om dere har sett dem i en presentasjon tar vi gjerne imot deres historie om hvordan de ble brukt
– Om dere har andre eksempler i samme bane så fyr løs!

Og en utfordring:

Noen fortalte meg en gang om en arkitekt som designet en park uten stier. Hun ventet så til vinteren kom og så hvordan folk da hadde gått i snøen. For så å ta et bilde og legge opp stiene etter hvor folk hadde gått. Noen som har linker til det prosjektet? Mulig at det var i Canada et sted.

Oppdatering:
I følge observante mennesker prøvde Oslo kommune for to år siden å fylle på jord og plante nytt gress der publikum hadde laget en alternativ sti. Så tok det ikke lang tid før en ny sti var tråkket opp. Nå melder Espen i kommentarfeltet at de har hengt opp sperrebånd for å tvinge folk til å gå på asfalten. Han legger ved følgende bilde:

Hvor lang tid tar det før sperrebåndet er revet ned? Vi vet jo at det eneste som kan stoppe folks latskap i slike tilfeller er piggtråd eller tornebusker. Den fysiske verdens svar på kryptering og rettighetshåndtering (DRM).

23 kommentarer

  1. eirik solheim:

    > Noen fortalte meg en gang om en arkitekt som designet
    > en park uten stier. Hun ventet så til vinteren kom og
    > så hvordan folk da hadde gått i snøen. For så å ta
    > et bilde og legge opp stiene etter hvor folk hadde
    > gått.»

    jammen bra at man ikke velger denne metoden når barn skal få navn – tenk så mange «nurket», «gullet» og «småtta» vi hadde hatt da… tjihi!

    moral: forslag faller av og til i god jord, av og til på steingrunn…. men i det lange løp bidrar de uansett til større diversitet.

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Solstad

    Denne «noen» var din kollega Øyvind – som leste det i en bok jeg hadde kjøpt på Amazon. Men siden jeg ikke har (de fleste) bøkene på en dings men i en (riktignok enormt fet) bokhylle hjemme – så har jeg ikke funnet det tilbake – selv om jeg har grublet på det i årevis…

    Svar på denne kommentaren

  3. Hørte på denne presentasjonen av Jeremy Keith, om begrepet «Paving the Cowpaths». Begrepet ble brukt om designprinsippene i html5, men begrepet stammer visstnok fra arkitekturmiljøet. Prinsippet blir brukt bl.a før en asfalterer en universitetscampus, så ser man hvor stiene dannes, før en legger asfalt.

    Begrepet har i vistnok oppstått fra byplanleggingen av Boston, hvor man bokstavelig talt la veier langs krøtterstier… (fant ingen lenker som bekrefter dette…)

    Svar på denne kommentaren

  4. Fredrik Antonsen

    Denne casen til bruk i IA-sammenheng er ganske gammel. Jeg hørte dette caset første gang på konferansen Information Architecture 2000 i San Jose, California. Der var det en fyr som het Peter Merholtz fra et firma som heter Adaptive path (merk navnet ifht. teorien!!!) Han presentere foredraget How Websites Learn: Information Architecture that Adapts to Use. Presentasjonen fra foredraget finnes her: peterme.com/ia2000/adaptia_files/frame.htm og den aktuell slide er her: peterme.com/ia2000/adaptia_files/frame.htm#slide0089.htm

    Eksemplet med bilder han viste var fra Berkeley University of California og tatt av en fyr som heter Kevin Fox 10.6.2000 og finnes her: fury.com/berkeleypaths/

    Svar på denne kommentaren

  5. Tore Sinding Bekkedal

    > «Vår Nett-TV er svært populær, men den er ikke like enkel og brukervennlig som YouTube.»

    Jeg er som vanlig rykende uenig med dere. 🙂

    Jeg kunne funnet på å laste noe opp til YouTube fordi:

    – Det fungerer på alle plattformer (jeg kjører Linux og Mac, og NRK nett-tv er en hodepine der)
    – Det fungerer når det er dårlig nett (YouTube kan man pause, og da cacher den resten av videoen. På skolen pleide det å ta minst 40 minutter å se et 20 minutters innslag fra NRK Nett-TV, fordi vi måtte pause og bufre og…, og det er ingen provisjon for å lagre filene lokalt).
    – Det er bedre provisjoner for deling på sosiale medier.
    – Videomateriale slettes ikke etter kort tid (spesielt irriterende når det er snakk om historisk materiale, som Tilbake til 60-tallet!)

    Men at det er like enkelt og brukervennlig? Jeg kan ikke se hvordan det skal være tilfelle?

    Videokvaliteten er mye dårligere på YouTube, det er reklame, videoer blir stykket opp i flere biter og man må trykke seg igjennom til neste del flere ganger, det er intet logisk katalogiseringssystem som passer NRKs programmer.

    Jeg tør tippe at majoriteten av NRKs videoer som er på YouTube er videoer som enten aldri har vært på NRK Nett-TV, eller som var der og har blitt fjernet og ble savnet – eller korte videosnutter som kanskje ikke helt passer inn i NRK Nett-TVs paradigme uansett, som feks. «Tabber i NRK»-videoen.

    Svar på denne kommentaren

  6. Denne var veldig bra! Og nok et eksempel på at landskapsarkitekter har visjoner som ikke passer inn i virkeligheten: Jeg bodde i et borettslag der det ble anlagt en fontene, en liten bekk og et vann. Bekken hadde en liten krøll på seg, i en oppoverbakke, og merkelig nok, vannet fulgte ikke bekken, så vi måtte legge den om til å følge tyngdeloven. En annen genial greie var jo at sandkassa var rett i nærheten, og dere som har barn skjønner at kombinasjonen vann-sand-barn er en sikker vinner for barna (men ikke foreldrene).

    Visjoner er viktige, men det er også viktig å ikke glemme virkeligheten og brukerne. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Her er det mange vandrehistorier ute og går 🙂

    Å legge fast dekke på en allerede oppgått sti er vel ikke noen oppfinnelse som kan knyttes til en eller annen person. Det er jo slik veier oppsto, og det faste dekket er bare en forbedring av underlaget.

    At folk bak skrivebordene etter hvert kom til å bestemme hvor veier skulle gå er en del av fremmedgjøringen (et begrep som bør oftere fram i lyset).

    Den første gangen jeg hørte en variant av denne vandrehistorien var av en tidligere sjef, tidlig på 80-tallet. Han hadde bodd i Danmark en god stund og forklarte at danskene ikke lot arkitektene bestemme gangveier i nye boligområder. De ventet til folk hadde gått opp stiene, så la de fast dekke der.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Solstad (svar til Brynjulf Blix)

      Med fare for å avspore bittelitt fra det som normalt er tema på NRKbeta, så er den såkalte Gråbeinsletta på Sagene i Oslo et utmerket sted å studere akkurat det fenomenet vi diskuterer her. Det er den lille parken foran Sagene kirke.

      goo.gl/maps/i59V

      På satelittbildet ser dere tydelig hvordan de først lagde masse stier som folk konsekvent ikke bruker, og hvordan det har kommet en ny sti på tvers over alle de andre – nemlig den som går fra boligområdene i nærheten til busstoppet i enden av parken.

      Hadde de som lagde parken fulgt malen med å vente til første vinter, sette opp pinner som markerer hvor folk faktisk gikk, så hadde de hatt stier som er der folk går.

      I nettsammenheng så kan man selvsagt dra mange konklusjoner av dette. En oversett konsekvens er å stokke om på menyer utfra hva folk klikker mest på. En annen er å følge med på hva man får flest treff inn fra søk, og så plassere poppis artikler mer prominent.

    • turn.self.off (svar til Øyvind Solstad)

      Microsoft har vel fått en del pepper for menyene dem innførte i XP og office hvor bare dem mest brukte var synlige. Største problemet var vel at det gikk i mot muskelminne, siden ting flyttet på seg hele tiden (på det tidspunkt hadde jeg vurdert å lære meg alt+bokstavrekka for menyvalget).

  8. Jeg synes dere glemmer at mange veier/stier legges der de legges av estetiske årsaker: symetri, hensyn til omgivelsene etc. Finnes nok ikke så rent få landskapsarkitekter som vil ha litt problemer med å svelge stoltheten og bare tegne inn «minste motsands vei». Men det burde det, for _kunden_ (som oftest kommunen?) burde jo være tjent med at veier brukes og ikke altarnative, «høst-jørmete» stier.

    Historier om veier som legges etter observasjon av bevegelsesmønster: mener å huske at deler av veiene på Haakonsvern i Bergen ble lagt slik. Men har ingen dokumentasjon på det, var et befal i førstegangstjenesten som påpekte det.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg har lest denne historien i Bjørn Rybakkens bok Visuell Identitet. Side 37. En liten historie om Fakestory Park. Et kvartal i London ble under krigen lagt i ruiner og det ble senere bestemt at det skulle anleggese en park der osv osv. Rybakken innrømmer at han har diktet opp historien. Han bruker historien som et bilde på at det kan være lurt å følge folkeviljen, forsterke den enegien som allerede ligger latent i markedet. Så da er det kanskje 2 historier. En om at denne metoden brukes eller ikke faktisk brukes av landskapsarkiteter i planlegging av parker og plasser. Og en annen om historien brukt som metafor å forstå kunder og brukeres.

    Svar på denne kommentaren

  10. Piggtråd i solnedgang – og løsningen

    […] styre folk dit de vil. I den fysiske verden er piggtråd et av virkemidlene. For noen uker siden postet jeg to bilder som jeg har brukt mye i mine presentasjoner. Utgangspunktet er et bilde fra en park i Oslo. Der folk tydelig velger å gå egne veier fremfor […]

    Svar på denne kommentaren

  11. Kommentar: Er DAB fremtiden?

    […] hellelagte stien ikke fungerer godt nok, for å låne en metafor fra Eirik Solheims nær klassiske parkbilde. Dermed har folk endel av tilleggstjenestene tilgjengelig allerede via PC og mobil. Skulle det […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.