Revolusjonerende måte å styre spill på

Project Natal er en av de ti mest omtalte setningene på Twitter i dag, og nå har Microsoft lagt ut en video på YouTube som beskriver hvordan dette skal fungere.

(eller se videoen på YouTube)

Project Natal

Prosjektet kalles altså Project Natal, og er en ny måte å kontrollere spill på ved hjelp av et kamera som oppfatter bevegelser i et tredimensjonalt rom. Det betyr at du kan spille uten å bruke en tradisjonell spillkontroller. Så om du spiller fotball kan du sparke i lufta, du kan bokse i lufta i slåss-spill, du kan svinge et lyssverd, styre en bil eller skyte med et våpen – alt bare ved å bruke kroppen din.

Prosjektet kalles Natal fordi et av medlemmene i teamet hos Microsoft er fra byen Natal i Brasil. Ordet Natal betyr dessuten “fødsel” – og Shane Kim, som er (ta fart!) “corporate vice president for strategy and business development i Microsofts spilldivisjon” (puuuh) sier til Venture Beat at dette er starten på en helt ny generasjon innen hjemmeunderholdning.

Det finnes ikke noe ferdig produkt knyttet til dette, og Shane Kim er tydelig på at det ikke vil komme noe dette året, kanskje ikke før i slutten av 2010.

Helt ny måte å bruke data på

Uansett så er det et revolusjonerende konsept som vil forandre mye på måten vi spiller på. Men også hvordan vi generelt oppfører oss i forhold til datamaskiner i hjemmet og på jobben. Med sensorer som skjønner hvordan vi beveger oss og hvordan ansiktet vårt ser ut, så kan vi lage helt andre metoder for å jobbe med data. Du kan sikkert tenke deg hvordan dette kan brukes til å slå av og på lys, dimming, lydkontroller, alarmer etc.

Les også omtale på NRKs spiller.no.

Når Linda Thompson vil spille inn en ny plate…

Linda Thompson var en av de mest interessante folk-artistene på 70-tallet (en stund gift med Richard Thompson fra det originale Fairport Convention) . Som de fleste andre, har også hun blitt rammet av endringene i musikkbransjen. (Selv ikke en så dyktig artist får platekontrakt i dag!) Hun planlegger å spille inn et nytt album men trenger hjelp til å finansiere prosjektet. Hun tilbyr derfor fansen å bli med og investere, fra $10 til $100.000 gjennom The Hector Fund. Hvis noen skulle være så greie å spytte i $100.000, lover Linda Thompson at hun ikke skal spille inn albumet det første året:

“For $100,000 I won’t make the record at all – in fact, I won’t make a record for the next year. You can say you’re responsible! Hell, I’ll even tell everyone you’re responsible. Imagine the rush, the power, the heady trip! It will be like being a record executive in the eighties all over again!”

Les mer her: Linda Thompson og The Hector Fund

Her kan du også laste ned gratis en av hennes nye sanger :)

NRKs fagdag 2009

Innovasjon og nyskapning er viktig for en stor mediebedrift som NRK. Vi trenger å holde oss oppdaterte og bli inspirerte av folk som gjør og tenker smarte ting. Derfor arrangerer vi en gang i året det vi kaller fagdagen.

Fagdagen er en intern dag hvor svært mange av NRKs ansatte samles i noen av de store studioene våre på Marienlyst, og hører på foredrag og presentasjoner.

Årets program er bedre enn noen gang, med toppfolk som Cory Doctorow fra Boingboing, Jodi Williams som jobbet med valgkampen for Obama, suksesshistorier fra BBC og DR, og sesjoner med kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, om Melodi Grand Prix og “det Norske”.

Fagdagen har et eget nettsted: nrk-fagdagen.net

Der kan du lese om årets presentasjoner, og finne det detaljerte programmet for dagen. Vi har valgt å legge all informasjon utenfor vårt eget intranett fordi vi tror mye av dette kan være interessant for andre enn oss i NRK.

Selv om fagdagen er et internt arrangement har vi tenkt å åpne opp mot verden på to måter.

Streaming

Vi kommer til å streame de fleste presentasjonene i de to største studioene (Studio 1 og Studio 2) direkte i NRKs nett-tv. Vi legger opp lenker her og i egen artikkel når vi har adressene klare. Vi kommer også til å legge ut presentasjonene på et vis som gjør at du kan embedde dem på eget nettsted eller laste dem ned i etterkant. Detaljene rundt dette har vi ikke klare ennå.

Twitre med NRK

Vi kommer også til å vise respons fra dere på skjermer i studioene. Vi kommer til å sette opp en løsning med CoveritLive der alle meldinger med emneordet #fagdag09 kommer med. Mange NRK-folk bruker allerede Twitter (du husker vel at du kan se de fleste av dem hos brukeren sosialenrk på Twitter?), og vi arrangerer dessuten kurs før fagdagen slik at enda flere lærer seg dette.

Underveis på fagdagen ønsker vi oss tilbakemeldinger, spørsmål og kommentarer.

Som sagt så er dette et internt NRK-arrangement. Men vi trenger 2-3 stykker til å hjelpe til med å holde orden på Twitter-meldingene som kommer inn. Om du har brukt CoveritLive og Twitter, og har lyst til å få med deg Fagdagen på innsiden, så send en mail til tips@nrkbeta.no med hvorfor akkurat du bør få komme. Det er dessverre ingen betaling, men du får gratis lunsj, får se minst en kjendis (kanskje tre) og får høre 2/3 av foredragene siden vi håper å kunne fordele dette på tre personer.

Idéer?

Vi vil gjerne høre om du har idéer om hvordan vi skal gjøre fremtidige fagdager. Hvordan skal vi streame, hva skal vi legge ut etterpå, hvordan ta i mot respons underveis osv.

PS. Våre engelske samarbeidspartnere ler godt av tittelen fagdag, og synes det er kostelig at “NRK have a special fagday once a year…”

Platekompaniet med salg av musikkfiler


I går lanserte Platekompaniet som første store norske musikk-kjede en web-basert musikkbutikk med muligheten for å laste ned DRM-fri musikk.

Ved hjelp av enten mobilnummer eller kredittkort har du nå muligheten for å kjøpe musikk lovlig fra Norges største platebutikk.

Lanseringen av den web-baserte musikkbutikken er forløperen til samarbeidsprosjektet “Wimp” som også inkluderer Telenor DJuice og Aspiro. Vi har tidligere tatt en grundigere kikk på Wimp og konkurrenten Spotify.

“Wimp” skal etter planen lanseres i en lukket Beta i midten av Juni 2009.

I går hadde Kulturnytt på NRK P2 en sak om lanseringen av Platekompaniets nye butikk, hvor NRKbeta fikk forfekte sitt syn på saken.

[audio:kulturnytt190509.mp3]

TechPilot: Release Candidate

Etter utallige timer overtid og mange våkenetter er endelig TechPilot ferdig. Mange har kommet med innspill og vi er evig takknemlig for alt, vi kunne ikke gjennomført prosjektet uten dere. Vi har laget et eget nettsted for techpilot produksjonen, techpilot.no. Denne er fortsatt under utvikling og spesielt brukere av Internet Explorer 7 kan oppleve noen morsomme visuelle bugs de nærmeste dagene.

Denne videoen har oppløsning 640 x 360. Det finnes også en mp4 720p versjon som kan lastes ned her, i tillegg til å jobbe med en 720p matroska-versjon med undertekst på norsk og engelsk, samt undertekst til mp4 filene i .srt format. i tillegg til norsk- og engelsk undertekst i .srt format.

For de av dere som ønsker denne episoden i andre formater, feks dirac, vil vi legge ut en versjon med bra nok kvalitet til rekomprimering. Ukomprimert kan bli litt vanskelig i og med at vi kun har 10gb igjen på web-området vårt. Kom med innspill om hvordan komprimering dere kan tenke dere på denne.

Video er lisensiert med Creative Common v3. Det betyr at hvem som helst kan laste ned, dele den og tukle videre. Råmaterialet er også fritt tilgjengelig på utviklingssidene våre, med samme lisens.

Dette er å betrakte som en release candidate, skulle det være ønsker om endringer er det fortsatt ikke for sent. Kom med innspill i kommentarfeltet.

Se tidligere poster om prosjektet:
TechPilot: Råmateriale ute – med Creative Commons
NRKbeta samarbeider med OpenSource videoserie

TED.com på 40+ språk, oversatt av folket

(*og et par oversettelsesbyrå, kremt)

Jeg sitter nå og koser meg med et av Al Gores foredrag fra konferansen TED.com, tekstet på finsk. Nei, arabisk faktisk! Nei, Swahili nå. Hvorfor? Fordi jeg kan selvfølgelig, men mest fordi TED i går sendte ut en åpen invitasjon til alle sine fans og brukere om å komme til sidene, registrere seg som oversetter, og gjøre jobben med å transkribere og oversette alle de fabelaktige foredragene de har liggende på sidene sine.

Beklageligvis har ikke TED rullet ut en shareplayer med tekst-funksjon ennå, men her er et screenshot:

Al Gore oversatt til Swahili på Ted.com

Al Gore oversatt til Swahili på Ted.com


Gå til Ted.com for å se videoen med subtitles.
Du kan velge mellom 22 språk, men ennå ikke bokmål, nynorsk, samisk eller bergensk, så det er bare å brette opp ermene folkens!

TED.com er fra før en herlig og generelt oppløftene nettside å besøke, jeg har sikkert tilbrakt mer tid på de sidene en på min egen mor, men når de nå legger ut teksting på sine engelsk-språklige foredrag, gjøre de innholdet sitt enda mer tilgjengelig. Som de sier selv, det er 4.5 billioner milliarder mennesker på planeten som “ikke er spesielt gode i engelsk”, og som nå får anledning til å lære av eksepsjonelt interessante og oppegående mennesker.

Crowdsourcing, eller det å bruke “nettflokken” (som Marius Eriksen foreslo på Twitter) til å få utført en tjeneste som man ellers normalt ville satt bort til for eksempel et oversettelsesbyrå er selvfølgelig ingen ny greie. Jeff Howe brukte begrepet første gang i Wired-artikkelen “The Rise of Crowdsourcing” i 2006, men vi trenger faktisk ikke gå utenlands for å finne en god kulturell forankring for begrepet, vi kan jo bare trekke frem det hel-norske konseptet dugnad, så skjønner alle hva det dreier seg om.

Men kunne vi gjort dette i NRK? Kunne vi laget et verktøy som lar folket hjelpe oss med å transkribere lyd og videoinnholdet vårt? Og til å beskrive innholdet bedre med emneord a la Flickr (og for så vidt ted.com)? Eller oversette til samisk, engelsk og urdu?

Tør vi det? Eller vil vi ende opp med noe a la “Sagan om de bannlysta” i nett-tven vår?

Jeg tror at med et solid system med peer review av det som legges inn, og en fin belønning til de som hjelper til, så kunne det funke!

Les mer om oversettelsesprosjektet på TED.com.

Har du tips til andre gode nettdugnads-prosjekter? Hvilke slike prosjekter har du deltatt i selv? Tips oss i kommentarfeltet…

Fordømte skyer

Vi har en tid bakset med følgende problem: Hvordan kan man på en enkel og liketil måte vise skyvarsel i meteogrammet på yr.no? Fordi vi ikke har funnet noen god løsning, har vi ikke noe enkelt grafisk skyvarsel.

Dersom du går til detaljert varsel time for time, ser du at vi regner ut varsel for flere ulike typer skyer og skyhøyder. Vi beregner i dag varsel for samlet skydekke, tåke, lave skyer, mellomhøye skyer og høye skyer. Og i tabellform går det greit å kommunisere. Det er vanskeligere å bruke symboler.

HVA SKAL MAN MED SKYVARSEL?

Det kan f.eks. være masse skyer, men likevel fint vær – fordi skyene er høyt oppe. Ved lave, regnfulle skyer, oppleves det som dårlig vær, selv om mengden skydekke godt kan være mindre.

Dette skulle vi gjerne kommunisert i meteogrammet.

Her er et ur-meteogram og en skisse som ikke nådde opp:

Som du ser, deler vi skyhøyde inn i flere høyder og viser ulike grader av skydekke pr høyde.

FORSLAG?

Har du en god idé? Kom med en skisse til bedre løsning!

Alle bidrag til løsning blir belønnet med en yr-paraply. Dersom vi velger å bruke noen av forslagene, spanderer vi i tillegg gratis opplysning om skyhøyde i meteogrammet for deg (og alle andre) i fremtiden. Også kan du få en Vi beklager teknisk feil-tskjorte -i fritt valgt størrelse.

Internett med i eller I

Vi er noen som er full gang med å diskutere om internett skal skrives med stor eller liten I.

I følge Språkrådet skal det skrives med stor I. Tanken er at det bare er et internett, derfor er det et egetnavn og skal skrives med stor I. Vi i NRK må følge Språkrådets vedtak.

Personlig synes jeg det er helt merkelig, og tenkte jeg skulle lufte debatten her. Jeg vil gjerne høre hva dere tenker om dette. Jeg mener store bokstaver skal forbeholdes egennavn. Når noen sier internett så tenker jeg ikke på internett som et egennavn? Internett er et medium på linje med radio og tv. I starten skrev vi TV med store bokstaver, det er veldig få som gjør lengre.

Men før jeg argumenterer for mye, vil jeg gjerne høre hva dere synes. Kjør debatt.

Oppdatering: Her er lengre vurdering publisert av Språkrådet, og her er en kort forklaring på hvorfor Internett skal skrives med stor I.

Overraskelse: Svineinfluensa er overhypet

Svineinfluensa – eller H1N1 som er det offisielle navnet – er fullstendig overrapportert i media. Både norske og utenlandske medier har gått fullstendig av skaftet i rapporteringen. Dette har den kjente svenske forskeren Hans Rosling tatt for seg. Han jobber ved Karolinska Institutet, og er kjent for sine opptredener på TED-konferansen. Vi har tidligere også presentert Hans Röslings presentasjon ved LeWeb i Paris i 2007.

Rosling har sett på hvordan media rapporterer om svineinfluensa, og ignorerer andre smittsomme sykdommer som tar livet av tusenvis.

During the last 13 days, up to May 6, WHO has confirmed that 25 countries are affected by Swine flu and 31 persons have died from Swine flu. WHO data indicates that about 60 000 persons died from TB during the same period. By a rough comparison with the number of news reports found by Google news search, Hans Rosling calculates a News/Death ratio and issue an alert for a media hype on Swine flu and a neglect of tuberculosis.

(eller se videoen på YouTube)

Selvsagt skal media rapportere om potensielt veldig farlige epidemier/pandemier som svineinfluensa. Men det er interessant å se hvordan alt annet glemmes i iveren etter å male fanden på veggen.

Brukernes Nytt på nytt

Blogger og spaltist i Journalisten, fr.Martinsen, inviterer venner til å chatte til P2-programmet Dagsnytt 18 på bloggen hennes. Deltakerne i diskusjonen kaller småpratingen som deres eget Nytt på nytt.

Flere dager i uka inviterer fr.Martinsen venner, blogglesere og følgere på Twitter til «losing» gjennom Dagsnytt 18. Det betyr at bloggeren oppretter et diskusjonsrom på coveritlive.com, som er en nett-tjeneste som lar fr.Martinsen integrere diskusjonsrommet på hennes egen blogg. I timen mellom klokka 18 og 19 diskuterer et titalls deltakere radioprogrammet Dagsnytt 18.

Mye humor

– Vi starter gjerne med å etablere settingen vi er i, for eksempel «hjemme, fiskekaker og tv» eller «fortsatt på jobb, Pepsi Max og nettradio». Så gjetter vi på hvilke saker som kommer, skriver fr.Martinsen i en e-post.

Da fr.Martinsen under en diskusjon spurte sine meddebattanter om hvordan de ser på Coveritlive, omtale en av deltagerne diskusjonen som «brukernes eget Nytt på nytt».

– Man lærer litt av Dagsnytt 18, litt av de andre på Coveritlive, også er det mye humor og tulleting som er en viktig ingrediens. Det er gøy å sjekke om man har fulgt med i nyhetsbildet, om man mener det samme som andre eller ikke, også er det moro å henge seg opp i ting som hårsveis, klær, talemåte og å snakke om folk leverer eller ikke, skriver debattanten Inj, ifølge fr.Martinsen.

Fr.Martinsen sier at diskusjonene handler om å vase seg gjennom nyhetene, med morsomt utenomsnakk, refleksjoner, synspunkter og å føle et fellesskap fordi man er sammen om noe.

– Det er gøy å legge merke til at hva andre stusser på er påfallende likt det jeg stusser på.

Diskusjoner som live fokusgrupper

Fr.Martinsen mener at de involverte i programmet burde sett hva publikum diskuterer rundt sendingen.

– Det blir ikke mer direkte tilbakemelding enn dette. Dessuten blir det tydelig når en sak ikke fenger lenger, for da går vi raskt over på frisyresnakk, skriver fr.Martinsen.

Medieanalytiker Iacob Prebensen i NRK Analyse deler Fr.Martinsens syn om at redaksjonene bør følge diskusjonene. Han omtaler diskusjonsrom hvor publikum diskuterer uten redaksjonens innblanding som «live fokusgrupper».

– Ved å følge med på slike diskusjoner fra redaksjonens side vil de lære hvordan disse lytterne oppfatter programmet, sier Prebensen.

Blir nyhetssmartere

Fr.Martinsen sier at motivasjonen for å lose venner og bloggelesere gjennom Dagsnytt 18 er at hun ønsker å dele opplevelsen med andre, samtidig som det er en mulighet til å teste redskapet Coveritlive.

– Men prosjektet har hatt en uventet effekt – jeg har blitt nyhetssmartere. Jeg lytter på en annen måte på Dagsnytt 18 nå, fordi når jeg formulerer noe jeg lurer på, eller et synspunkt, og skriver det ned, så rekker jeg å komme et skritt videre i hjernens bearbeiding av stoffet.

– Når Dagsnytt 18 er ferdig, jeg har avsluttet Coveritlive og går rett over på Dagsrevyen er jeg ganske nyhetsmør. Da kan det være noe jeg har okket meg over at de ikke har spurt om på Dagsnytt 18, som Dagsrevyen svarer på, og da er jeg virkelig klar for å få det svaret. Jeg mener at nyhetsjournalister overvurderer hvor mye lytterne kan fra før, og hvor konsentrerte vi er.

Etterlyser stormediene

Tjenesten Coveritlive mener fr.Martinsen passer godt når det fins en fellessituasjon, det vil si en hendelse eller et program som flere brukere kan følge sammen og snakke om samtidig.

– Jeg venter på at stormediene skal koble seg enda bedre til redskaper som dette, slik at min mulighet til å kommunisere med, og rundt programmet, ikke begrenser seg til at jeg kan sende en SMS til tv-programmet, plukket ut av redaksjonen til å passe profilen.

Interaktivitet mellom publikummere

Medieanalytiker Iacob Prebensen mener NRK burde legge mer til rette for lignende tjenester i stor skala, og viser til mulige applikasjoner på Facebook som eksempel. Under innsettelses-seremonien av USA-president Barack Obama lagde CNN en Facebook-applikasjon som gjorde det mulig å diskutere sendingen med andre venner som så seremonien på tv samtidig. Han sier også det er kjent at nett-trafikken blant nordmenn på store sosiale nettverk øker rundt tidspunkt når populære tv-programmer, som TV 2s Grey’s Anatomy, sendes. Derfor mener han at det ligger et potensial for NRK i å legge til rette for at publikummet kan diskutere tv- og radioprogrammer med hverandre samtidig som de kringkastes.

– Interaktivitet har vært et hett tema i NRK i mange år. Men den virkelig viktige dialogen, den som foregår publikum i mellom, slik vi ser det på Coveritlive, har vi kanskje ikke vært like flinke nok til å ta vare på, sier Prebensen og nevner sport, drama og Melodi Grand Prix som områder hvor NRK kunne lagt til rette for nettbaserte diskusjonsrom.

Samtidighet gir verdi

Medieanalytikeren trekker også fram samtidigheten som en viktig faktor når nettbrukere diskuterer et radioprogram.

– Vi vet at samtidighet gir medieopplevelsen en ekstra verdi. Med tjenester som Coveritlive blir samtidigheten ennå viktigere.

Kjernen av samfunnsoppdraget

Prebensen mener samtidig at det å legge til rette for publikumsdiskusjoner på internett ligger nært kjernen av samfunnsoppdraget til NRK.

– Det var et tidlig allmennkringkasterprinsipp at borgerne skulle gjøres i stand til å delta i samfunnsdebatten. Gjennom tjenester som Coveritlive ser vi at dette skjer. For samtalen i nettbaserte diskusjonsrom er nok i stor grad den samme som foregår i sofaen i de tusen hjem, sier Prebensen.

Følg brukerne på Twitter: @frmartinsen@iacob@glennsjo