Støy eller gøy: Sanntidswebbens dilemma

Sanntidswebben er over oss for full rulle. Hvert sekund overøses vi av statusoppdateringer fra et utall sosiale tjenester. Bare Facebook alene spyr ut 60 millioner statusmeldinger pr dag. Twitter ligger hakk i hel med sine 50 millioner Tweets pr dag, mens 300 000 sjekker inn på ulike steder på FourSquare hver dag. Hvordan skiller man det som er gøy, fra det som kanskje bare er støy?

Erik Lumer

Erik Lumer

Under SXSW var dette tema på en av sessionene holdt av Erik Lumer fra selskapet Cascaad. Lumer & Co jobber ut i fra teorien om at informasjonen fra de sosiale nettene må filtreres for at vi skal få noe som helst fornuftig ut av den. Hva interesserer akkurat du deg for, akkurat nå?!

Lumer har forsøkt å dele inn måten vi registrerer og tar til oss informasjon fra de ulike sosiale nettene på i fem ulike kategorier.

“Wisdom of the Few: Curators”

Robert Scoble

Robert Scoble

I denne kategorien havner folk som Robert Scoble, Kevin Rose, Michael Arrington og Guy Kawasaki. Superstjernene innen sosiale medier, som med sine anbefalinger og favoritter fungerer som en form for kuratorer rundt hva som er bra, viktig og riktig.

“Wisdom of the Crowd: Most Popular”

digg.com

digg.com

Tjenester som Digg, Delicious,og TweetMeme fungerer etter hvem-liker-hva-best-prinsippet, og har etter hvert fått en solid posisjon hva nettdagsorden angår. Havner du i toppsiktet på disse tjenestene med akkurat din historie, bør du sørge for å ha serverparken i orden.

“Wisdom of you friends: Social Search”

Google Social Search

Kort oppsummert er Social Search blandingen mellom tradisjonelle søk fra feks Google, men iblandet resultater fra dine venner i sosiale nettverk. Søker du på en produkt, og en av dine venner også har omtalt produktet vil dette tas med som en høyt prioritert bestanddel av søkeresultatet. Det har vært litt stille rundt Googles Social Search, som lenge var i eksperimentell fase, men Google Buzz, må ses på som et skritt i samme rettning.

Les videre »

Knappens historie

Monsterkonferansen South-by-South-West (SXSW) er i gang i Austin, Texas. Konferansen/festivalen som etter hvert har vokst fram som en av de største og viktigste både på web, musikk og film. SXSW startet med musikkdelen i 1987, mens “Interactive” og “Film” har vært på programmet siden 1994.

Bill DeRouchery

Bill DeRouchery

På konferansens første dag kunne man blant annet høre Bill DeRouchey foredra om “History of the Button”. En svært interessant oppsummering av hvordan knappen som konsept har formet måten vi navigerer på. Fra det som regnes som den første knappen i historien på en lommelykt i 1898, til dagens svært avanserte multi-touch-paneler.

Verdens første knapp

Verdens første knapp

DeRouchey tar oss med på en kjapp tur gjennom flere stadier av enkel interaksjon. På starten av 1900-tallet var knappen i utgangspunktet en bryter som slo av og på noe, for eksempel strømmen på en lommelykt, før den på 1930-tallet for første gang, med introduksjon av radio med “Presets”, representerte en måte å lagre noe på.

På 1980-tallet ble knappen virtuell med introduksjonen av den første Mac’en. Knappen ble noe man brukte til å styre noe på en skjerm. I 1984 kjørte Apple en gigantisk kampanje for å forklare folk hvordan de skulle bruke en mus med en knapp for å kontrollere objekter på skjermen. Det er ikke lengre enn 26 år siden.

Radio med "preset" knapp

Radio med "preset" knapp

Whats next?

DeRouchey forklare gjennom sitt foredrag at knappen har gått fra å være en bryter, til en tradisjonell knapp til dagens overflate (Surface). I dag er det ingen som reagerer på trykke på en glassplate. Å “Pinche” for å zoome i bilder, eller slide et bilde for å se det neste.

YouTube flommer formelig over med videoer av barn som bruker multitouch-skjermen på iPhonen:

Så hvor går ferden for knappen nå?

Skal vi tro DeRouchey er det neste på programmet for interaksjon det han beskriver som “Liquid”, eller “flytende” materiale, som responderer og endrer seg etter hvordan man bruker det.

“Dynamic Tactile Surface” kalles konseptet, og var veldig i vinden i forbindelse med ryktene rundt Apples iPad lansering.

Kravlende display

Jeg trodde egentlig at 3D TV var det jeg ønsket meg, men så feil kan man ta. Jeg vil mye heller ha et display som kravler rundt som det selv vil, som hjelper meg å passe tiden, finne nøkler og holde det ryddig. Og som freaker ut gjester på besøk.

Se den fascinerende videoen her:

Dessverre er det bare et konsept utviklet av Julia Y. Tsao. Hun kaller det “Curious displays” og sier selv:

The project explores our relationship with devices and technology by examining the multi-dimensionality of communication and the complexity of social behavior and interaction. In its essence, the project functions as a piece of design fiction, considering the fluctuating nature of our present engagement with media technology and providing futurist imaginings of other ways of being.

og…

Curious Display “blocks” are tangible and tactile. They occupy and move through physical space, and are thus subject to the same spatial rules and limitations faced by any other physical objects. These constraints lend themselves to potentially interesting outcomes in terms of interactivity and negotiation. An abundance of questions quickly begin to surface–how do they move? How do they behave? Does this movement and behavior begin to allude to the development of a type of personality? How does one communicate with them? Where do they go when you’re not using them? What role do they take on in our daily lives?

Spennende og veldig kreativt. Jeg liker spesielt hvordan uttrykket “out of the box” nå faktisk er 100% sant. Les alt om “Curious displays” på Julias blogg. Og her er hva hun anbefaler om noen av klossene begynner å tøffe seg:

Nettavis på dugnad

Digital Journal er en internasjonal nettavis som drives på lønnet dugnad.

Vi snublet over Digital Journal på jakt etter noe annet. Det er et sosialt nyhetsnettsted som har holdt på i denne formen siden 2006, ifølge eget utsagn.

Som man ser av skjermskuddet under, kan man abonnere på enkeltjournalister, man kan bidra med bedre bilder til andres saker osv.

Utdrag av artikkelside Digital Journal

Ved første blikk virker dette spennende. Vi har ikke kapasitet til å se nærmere på kvaliteten akkurat nå, men nå vet dere ihvertfall at den finnes.

Sminke – Nå også i HD

Det er ikke bare kamera og redigeringsutstyret som må oppgraderes når vi går over fra standardoppløsning til fine og sylskarpe HD-bilder. Alle som jobber med de visuelle delene av en produksjon får nye utfordringer. Rekvisitørene må være ekstra nøye med tingene de henter inn. Scenografene må være ekstra nøye med malingslag, bakgrunner og dekor.

Også dem som har ansvar for at alle folkene i studio skal se våkne, pene og friske ut får nye utfordringer. HD-bildene avslører nye detaljer og viser selve sminken på en annen måte.

Hanne Kari Fossum som vi her i NRKbeta kjenner fra Tekno kom innom en tur i dag fordi hun er på besøk på Marienlyst. Og en av oppdragene var å lære mer om HD-sminke. Siden dette i første omgang kunne høres ut som en aprilspøk allerede i mars hang vi oss på og ble med bort for å ta en rask titt på disse avanserte flaskene med farge, silikon og haugevis av andre ingredienser som får selv oss her i redaksjonen til å se friske og våkne ut når vi blir skremt inn foran kamera.
Les videre »

En videobloggers bestevenn?

De kalles gjerne “Pocket camcorders”, “YouTube cameras” eller rett og slett “Mini cameras”. Felles for dem alle er at de er små, billige og svært enkle og bruke. Visjonen til produsentene er at de skal være for alle, og at det skal være svært enkelt å publisere video ut på Internettet.

Pocket Camcorders

Pocket Camcorders

Siste generasjon av disse kameraene popper nå ut med muligheten til å ta opp FullHD. Kodak, Pure Digital, Creative og Sony har alle fått disse smårollingene inn i kamerafamiliene sine.

Noe av hovedfokuset fra alle produsentene er enkelhet. Enkelhet, enkelhet og atter enkelthet. Det skal være enkelt å ta opp video, enkelt å spille  av, og ikke minst enkelt å publisere. Felles for de fleste av kameraene er at de har en utskyvbar USB-plugg som går rett i PC eller Mac’en, og oppfører seg som en minnepinne.

Det rosa markedet

amandavardet.blogg.se

amandavardet.blogg.se

Det er helt tydelig hvilket marked det her siktes etter. Videobloggerne, og gjerne de med en såkalt “rosablogg”, er de siktet er innstilt på. Framveksten av disse har vært enorm de siste årene og flere av dem bruker også video i sine blogger. Foreløpig har disse stort sett vært tatt opp ved hjelp av web-kameraet i datamaskinen, med mobiltelefon eller med små kompakt-kamera.

Mest profilert ble kanskje Amandavardet etter at hennes videoer, mer eller mindre frivillig, ble “superhits” på YouTube. Her hjemme på bjerget er kanskje Lars Tangen som har markert seg mest med sine videoer.

Det er altså her elektronikkprodusentene ser for seg at de nye kameraene både vil forenkle opptak og publisering, og samtidig øke kvaliteten på opptakene.

En Pocket Camcorder i bruk

Sony Bloggie

Sony Bloggie

Vi har tatt en titt på et av de siste kameraene på Pocket-Camcorder-stammen, Sonys Bloggie PM5.

Sony ser ut til å være på ballen hva dette segmentet angår, og har blant annet også en konkurranse gående hvor du kan være med i konkurransen om en tur til Hollywood for utvalgte bloggere. Videoblogger Lars Tangen ser ut til å være en av de som “have what it takes”, og har fått en Bloggie utdelt fra Sony for å være med på moroa.

Det har imidlertid vi også, og har fått lekt oss litt med saken den siste uka.

Sonys Bloggie er svært enkel i bruk. Fisk kameraet opp fra lomma. Drei den roterbare linsa i posisjon,  og kameraet slår seg automatisk på og er klar til bruk. Ett trykk på videoknappen og du er i gang med videoopptak. Vil du ta video av deg selv som prater, dreier du bare kameraet videre rundt, og vips så er du selv hovedpersonen i opptaket. Kameraet ligger godt i hånden og er enkelt og betjene.

So far so good.

Sony Bloggie

Sony Bloggie

Videokvalitet

Også videokvaliteten i godt lys imponerer. Kameraet er i stand til å ta video i oppløsningene “1920×1080, 30P”, “1280×720, 60P”, “1280×720, 30P” og “640×480, 30P”. De to siste oppløsningene gir deg også digital bildestabilisering. Ansiktsgjenkjennelse får du på alle oppløsningene, mens en ufattelig treg digital zoom kun er mulig når du ikke filmer i FullHD.

Kameraet har også en egen knapp på baksiden for digitalbilder. I nok lys fungerer 5Mpixel stillbildekameraet tilfredsstillende. I vanlig rom-belysning eller mørkere, er det så og si umulig å ta skarpe bilder. Lukkertiden blir rett og slett for lang.

Les videre »

Dugnad: Hvem er jeg? Hvor er jeg?

Den nye standarden HTML5 Det nye GeolocationAPI’et gjør det mulig for nettleseren å vite hvor du er. Hjelp oss å teste hvor godt det virker.


Jorden sett fra Mars, Courtesy: NASA/JPL/Cornell/Texas A&M

HTML5, den nyeste standarden for nettspråk, Et nytt tillegg til standarden for nettspråk gjør det mulig for nettleseren å vite hvor du er og bruke dette ganske smertefritt. Dette kan brukes til en rekke nyttige og unyttige ting – iPhone-eksemplene er kanskje mest kjent; app’er bruker GPS i kombinasjon med annet trylleri til å plassere fotos på kart, finne nærmeste buss-stopp, pranke venner osv.

Vi tror vi kan bruke nettleserposisjonering til mange fine ting. Førsteideen er å la yr.no vise frem værvarsel for der du er, i stedet for at du må velge sted selv. Sannsynligvis er det flere bruksområder.

Men så er det dette: Geolocation-tjenesten i HTML5 bruker ikke GPS som i smartphones. Den baserer seg på hvor nettleverandøren din sier at du er, av og til med litt WLAN-hjelp. Det har ikke samme presisjonsnivå. Vi vet ikke hvor godt denne posisjoneringen faktisk treffer. Derfor vil vi gjerne ha hjelp av dere til å kvalitetssjekke den rundt i landet.

Dette er en test på posisjonering fra maxheapsize.com. Den forutsetter nettleseren FireFox 3.1b3 eller senere (du kan evt laste ned siste versjon av Firefox her). HTML5-tjenesten spør om lov til å bruke posisjonen din øverst i vinduet før det skjer noe. Så du må med andre ord gi tillatelse til at dette skjer.

Tjenesten treffer NRK på Marienlyst veldig godt. Men vi er mer opptatt av hvordan den funker rundt omkring i landet, for folk som sitter på bedriftsnettverk osv. Hvis noen av dere har lyst til å klikke på den, svare i en kommentar hvor godt den treffer (og gjerne skrive hvor i landet dere tester og hva slags nettverk dere sitter på), ville det vært veldig nyttig.

Her er det minst to ulike kudos å hente:
1) Kjør test, og skriv hvor godt den treffer. Sleng gjerne på postnummer.
2) Foreslå ting dere mener kunne blitt bedre på NRK.no om vi kjenner plasseringen din.

Oppdatering: Det går fort galt når utekniske folk skal prøve å skrive om tekniske finurligheter. Torbjørn har allerede nevnt det i kommentarfeltet og Trygve Lie fra NRKs polopolyteam har nå kommet med denne utdypingen:

GeolocationAPI‘et er en ny standard definert av W3C som flere nettelesere i dag har implementert, men er ikke en del av HTML 5. Det er mange ting rundt HTML 5 som “omtales” som HTML 5 uten å være det akkurat nå. Det er dumt både for HTML 5 og W3C, da folk sliter med å skille hva som er hva. HTML 5 er et greit samlebegrep for folk flest, men blant folk som kjenner standarden kommer man skjevt ut om man refererer feil – det står faktisk spesifikt i HTML 5-spesifikasjonen (som er en working draft) at GeoApi’et, med flere API, ikke er en del av HTML 5.

Det kommer nå flere nye standarder fra W3C som browsere implementerer. SVG er f.eks. også en standard som W3C håndhever i likhet med GeoApi’et. Man bør referere til api’et som et Geolocation API (definert av W3C) og ikke en HTML 5-funksjon. I bunn og grunn er dette javascriptfunksjoner gjort tilgjengelig av browseren man kan programere mot fra ting som kjører i browseren.

Nytt design på NRKbeta

Vi har i lengre tid jobbet med et nytt design for NRKbeta.no. Både mentalt, og på tegneblokka. Våre brukere, altså Dere, har opp gjennom det siste to årene siden vi sist endret designet gitt oss masse nyttige innspill og tips til forbedringer. Det er disse innspillene, samt en rekke opplagte forbedringer rundt temaet vårt i WordPress vi nå har fixet opp i.

Nytt NRKbeta design

Nytt NRKbeta design

Og for å si det først som sist. Det er ikke store endringer vi nå har gjort. Det er mer snakk om en evolusjon, enn en revolusjon. Vi beholder “blogg-formen” på siden vår da vi vet det er det dere foretrekker. Mer Magasin-aktig form har vært diskutert, men enn så lenge kjører vi altså den gode gamle bloggformen. Vi benytter fortsatt et klassisk tospaltes bloggtema med sidebar til høyre, men vi har gått litt opp på bredden på den venstre innholdskollonnen fra 570px til 640px. Det er tross alt innholdet som står i fokus på NRKbeta ;) Dette gjør at bredden på NRKbeta totalt går fra 940px til 975px

Vi vil fortsatt ha relativt mange artikler (ti stykk) på forsiden, noe som i følge vår utvikler, Henrik Lied, gjør oss «tyngre enn VG», men det tror vi dere tåler.

Den høyre “sidebaren” er der vi kommer til å eksperimentere litt framover, og innspill på hvilke innholdselementer dere savner der, mottas med takk. I første omgang har vi mer rydda opp i gammel ræl, enn å pøst må på ny funksjonalitet.

Kommentarer

Siste fem kommentarer

Siste fem kommentarer

Mange har etterspurt en oversikt over antall kommentarer og mulighet til å kommentere når man kommer til bunnen av artikkelen på forsiden. Vi har nå lagt på en nydelig liten AJAX-funksjon, som gir det mulighet til å se de fem-siste kommentarene uten å bytte side, og en enkelt gå videre til selve artikkelkommenteringen.

Du kan nå svare på kommentarer – på riktig vis!

En annen ting vi (endelig) har fått implementert er “threaded comments”. Nå kan du enkelt svare på en kommentar ved å trykke på “Svar på denne kommentaren”, også vil din kommentar bli plassert direkte nedenfor.

Andre elementer

Et av grepene vi har gjort for å “bryte” opp bloggen litt er et nytt element vi har satt inn en “Mest kommenterte/Siste fra”-boks mellom artikkel nummer to og tre. Innspill til flere elementer av samme slag som bryter litt opp er vi veldig mottakelige for.

Mest kommenterte boks

Mest kommenterte/siste-fra boks

I tillegg til de nye elementene er det også ryddet opp i endel designmessige ting, samt at vi har fått på plass den obligatoriske NRK-toppstripa. Dette gjør at vi ikke er helt fornøyd med toppen vår enda, og ser på flere muligheter til å endre designet på denne. (Vi vurderte lenge å ha en slik liten 90-talls-mann med “Under-construction-skilt” der oppe, men det ble stemt ned med minst mulig margin)

Toppstripa

Toppstripa

Helt i bunnen har vi også lagt til en litt mer innholdsrik og ryddig “footer”:

Ny footer

Ny footer

Systemet er fortsatt WordPress, og programmering og theme er utført av Henrik Lied. Til designet har vi fått hjelp av Simon Bognø.

Finpuss

Det gjenstår nok fortsatt en del finpuss. Og dere finner helt sikkert litt feil her og der. Det kan godt hende du må slette cache-en i nettleseren din. Men alt i alt er vi veldig fornøyde med det nye designet. Hva synes du?

Slett meg fra internett!

Datatilsynet lanserte i dag tjenesten SlettMeg. Den tar sikte på å hjelpe folk som vil ha informasjon, bilder og videoer slettet fra internett.

Vi deler informasjon som aldri før. Informasjon om jobb, venner, barn, uvenner, tidligere ektefeller, festdeltakere og alt som faller oss inn. Det blir enklere og enklere. Og raskere og raskere. Ved hjelp av mobiltelefonen kan du dele hva du måtte ønske akkurat når du vil. Og noen ganger deles informasjon som av forskjellige årsaker ikke burde ha havnet i offentlighetens lys.

Facebook, YouTube, Flickr, Twitter og alle de andre tjenestene vi bruker er på mesterlig vis laget svært brukervennlige når man vil publisere. Men ikke alltid like brukervennlige når man vil slette.

SlettMeg skal hovedsaklig være en informasjonstjeneste. Du skal kunne finne ut hvordan du går frem om du vil fjerne informasjon fra nettet. Enten du har lagt den ut selv eller det er andre som har publisert. NRK.no har mer informasjon om tjenesten.

I utgangspunktet et strålende tiltak. Om jeg sender en mail til min dårlige kompis som publiserte det dårlige bildet av meg fra den dårlige festen og pent ber ham fjerne det er det godt mulig at svaret går i retning av “dette er mitt bilde og min facebookprofil, jeg publiserer hva jeg vil!”.

Men om min henvendelse inneholder informasjon om hvilken norsk lov som blir brutt og hva strafferammen kan være kan det hende at svaret blir et annet. Mange ganger kan litt informasjon gjøre underverker. Og SlettMeg virker tydelig og oversiktlig. Den gir deg til og med gode muligheter til å faktisk få kommunisert med et helt ekte menneske også via telefon og mail.

Men oppgaven er formidabel. Mye informasjon er det ekstremt vanskelig å fjerne fra nettet. Uansett hvor mange lover, regler og kontaktpersoner man utstyrer seg med.

Datatilsynets nye tjeneste inneholder også informasjon om hvilket ansvar som hviler på deg når du publiserer. Og informasjon om hvordan du kan skjule nettsider for søkemotorer osv. Og dette er kanskje vel så viktig. SlettMeg er i hovedsak en reaktiv tjeneste. Mens det aller viktigste er å unngå at feil informasjon havner på feil sted i utgangspunktet.

SlettMeg fronter skrekkeksemplene. Men så må vi ikke glemme at all denne kommunikasjonen i all hovedsak er positiv. Vi treffer nye og gamle venner. Vi utvider vår horisont. Vi lærer om andre språk og kulturer. Vi får nye forretningsmuligheter. Vi kan samle mennesker rundt viktige saker. Og i beste fall skape en bedre verden.

Jeg var innom Radioselskapet på P2 og snakket litt med programleder Nina Stensrud Martin om datatilsynets nye tjeneste. Saken kan du lytte til nedenfor.

Radioselskapet: om tjenesten slettmeg.no  by  NRKbeta

Direktelink til MP3.