NRKbeta

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingene på yr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Før sommeren klagde vi vår nød på NRKbeta:

Vi har en tid bakset med følgende problem: Hvordan kan man på en enkel og liketil måte vise skyvarsel i meteogrammet på yr.no? Fordi vi ikke har funnet noen god løsning, har vi ikke noe enkelt grafisk skyvarsel.

Uansett hvor mye vi hadde prøvd selv, knekket vi aldri nøtten “Hvordan vise mengde skydekke time for time i tre ulike høyder (pluss tåke) på en intuitivt forståelig måte sammen med masse annen informasjon”. Det var med god grunn posten het Fordømte skyer.

Heldigvis fikk vi god respons og mange NRKbeta-lesere bidro. Flere tok seg til og med bryet med å tegne og forklare når vi ikke forsto. I alt er det 40 kommentarer på artikkelen fra dere der ute – 2,8 ganger så mange som vi pleier å få.

Mengden spisskompetanse som er samlet blant våre lesere og rausheten de bidrar med hele veien kommer ikke som noe stort sjokk på oss, men denne gangen var innsatsen utenom det vanlige og flere av bidragene kunne sannsynligvis løst kommunikasjonsutfordringen.

Bidraget som gjorde at vi sluttet å lete, kom fra Tom J Halsør. Han skrev han hadde kommet i tanker om Theme River, som både er organisk vakkert og godt illustrerer komplekse datamengder langs tidsakser. Tom viste til et eksempel der New York Times hadde tatt for seg billettinntektene for filmer over tid (som egentlig er verdt en NRKbetapost i seg selv). Eksemplet var vakkert og fungerte godt for tallnerds, men det var ikke hver manns kost og tallmaterialet fra billettinntekter liknet muligens ikke nok på skyer til å selge inn ideen hos tvilerne.

Men det var ikke noe problem, for Tom hadde til og med lagt ved en prinsippskisse over hvordan det kunne ta seg ut med skydekke øverst i et meteogram som overbeviste de fleste tvilerne:

Den siste tvileren kom litt slukøret på jobb for noen uker siden og sa: “Jeg har ombestemt meg. Det ble ganske fint” da vi endelig hadde fått inn reelle skydata.

Nå har meteorologene godkjent visningen som meteorologifaglig OK og den er live fra litt utpå dagen tirsdag 6. oktober under “Time for time” > “detaljert time for time”.

Vi vil veldig gjerne takke dere alle sammen for at dere har vært med på dette – vi har en følelse at ideer som denne ikke så lett lar seg kjøpe for penger, men kan oppstå når mange nok -og de rette- er samlet rundt et leirbål og deler sine tanker og erfaringer.

Takk.

Denne er deres!

under Et innblikk i NRKbetas trafikktall skrev @sssaus her om dagen:

Hva med en leserundersøkelse? Hadde vært morsomt å se alders/kjønnsfordeling. Har vel for så vidt allerede et bilde av hvordan det ville arte seg.

Det bildet av hvordan det ville arte seg har vi sikkert alle sammen, men la oss gå vitenskapelig til verks:

[edits:] Leser du via RSS, må du gå inn i posten for å komme til poll’en.

Til dem som måtte undres over bruken av gutt/jente helt opp i aldersklassene, skyldes det en kombinasjon av latskap etter at halve poll’en var ferdigskrevet og usikkerhet rundt hvor skillet burde gått. Les gjerne herre/dame fra et passende innslagspunkt om gutt/jente forvirrer.

Aldersklassene skulle vært 20-29, 30-39 osv. Kan dessverre ikke rettes uten å nullstille tellingen, men nå vet dere altså, dere som er 20, 30, 40 osv…

Lydopptak og synkronisering

Her er del tre i vår serie som tar dere bak kulissene til Himmelblå. Denne gang går vi gjennom hvordan lydopptakene på Ylvingen foregår. Lydansvarlig Jan Dalehaug fra Nrk og bomoperatør Kjetil Trøan fra News On Request, står for opptakene av dialogen til skuespillerene, kontentum (som er omgivelseslyd eller atmosfære) i tillegg til andre lydkilder som er synlige i bildet. Musikken og effektlyder legges på i lydetterarbeidet, noe vi kommer tilbake til i en senere artikkel.

De aller fleste opptakene gjøres samtidig som kameraene går, men noen lyder må tas for seg i tillegg. Det gjelder for eksempel kontentum for hver av scenene, og lydkilder som er synlige i bildet. Disse trengs separat fra dialogopptakene for å enklere kunne klippe sammen materialet senere.

Primært gjøres opptakene med retningstyrte mikrofoner , og ikke med mygger på skuespillerene. Det er først og fremt fordi de retningstyrte mikrofonene har langt bedre lydkvalitet, men også at skuespillerne skal få mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om rollen sin, og ikke trenge å bekymre seg for å skrape borti mikrofonen eller å snakke i feil retning. For å komme tett på skuespillerene med de retningstyrte mikrofonene, uten at de synes i bildet, festes de på lange bommer som de to lydteknikerene bruker til å følge lydkildene. Mikrofonene som brukes på Himmelblå er av typen Shoeps CMIT* 5 U.

Jan Dalehaug med en Shoeps CMIT* 5 U

Signalene fra de to mikrofonene går så som analoge mikrofonsignaler via ballanserte mikrofonkabler med XLR-kontakter til de to første sporene på en Aaton Cantar X Audio bærbar 8-spors mikser / harddiskopptaker. Her forsterkes mikrofonsignalene opp til linjenivå, digitaliseres med 24 bits oppløsning og med 48KHz samplingfrekvens og spilles inn til to mono broadcast wave filer på disken.

Aaton Cantar X Audio 8-spors mikser / harddiskopptaker.

For at lyden skal kunne brukes til logging og klipping i Apple Final Cut Pro blir alle opptakene nedkonvertert til 16 bit, 48 KHz filer på Aatonens spor 7 og 8, etter hver tagning. Orginallyden med 24 bit oppløsning, lagres for senere og hentes opp igjen når episoden er ferdig klippet og lydetterarbeidet starter.

Kjetil Trøan med Shoepsmikrofonen i vindbeskyttelse

Utendørs pakkes Shoeps mikrofonene i en zepeliner med pels for å unngå vindstøy.

Synkronisering og tidskode

Siden lyd og video spilles inn hver for seg må alle opptakene spilles inn med synkronisert tidskode, for å kunne settes sammen igjen i eterarbeidet. Tidskoden kommer fra selvgående Clockit bokser som festes på hvert kamera og på Aaton hardiskopptageren.

Clockit tidskodeboks

Boksene synkroniseres hver morgen, noe som gir dem nøyaktighet nok til å holde synkroniseringen gjennom en dag med opptak.

Mona Kahn ved regikonsollen, tidkoden fra kameraene vises nederst på skjermene

Tidskoden vises også på kameramonitorene på regikonsollen, der den brukes av script Mona Kahn i scriptrapportene. Rapportene er papirene som følger opptaksfilene videre i prosessen, og de beskriver hvilke scener som er tatt, hvilke tagninger som fungererer, kommentarer fra regisør med mer. Alt markert med tidskoderefferanser til filene fra kameraer og lydoptak.

I neste artikkel i denne serien vil vi se på hva som skjer videre i prosessen, når opptakene kommer i land i Brønnøysund.

Alle bildene i denne serien er tilgjengelig i høyere oppløsning med en CC-lisens på flickr.com/photos/nrkbeta

I dag lanserte svenske Twingly en ny tjeneste som de kaller Twingly channels. På bloggen sin skriver de at verden aldri blir den samme igjen, som forsåvidt er riktig. Verden har det med å aldri bli den samme igjen…

Les tidligere artikler på NRKbeta om Twingly.

Kanaler etter tema

Twingly channels er innhold strukturert i kanaler ut fra temaer eller interesser. Et eksempel er kanalen entertainment hvor Twingly samler inn innhold rundt Hollywood og kjendiser. Innholdet kommer inn i kanalen gjennom RSS, og Twingly samler opp kommentarer som brukerne har til stoffet, enten som kommentarer på selve artiklene, på egne blogger eller på Twitter.

NRKbeta har i samarbeid med Twingly laget kanalen Teknologi og nye medier hvor vi skal samle det som er interessant å lese om… ja, nettopp; teknologi og nye medier på norske nettsteder. Foreløpig tenker vi at vi bare tar med norske…

http://www.twingly.com/tekno

Legg merke til at du kan skifte mellom “popular stories” og “incoming stories” i høyre marg.

Vi har lagt til endel kilder alt, men vil ha tips til flere. Vi har også fått 100 invitasjoner til betaen av Twingly channels, og du får selvsagt en om du vil ha. Les nederst i artikkelen!! Med en konto på Twingly channels kan du lage egne kanaler der og kommentere direkte på siden uten å måtte blogge eller twitre først. Du kan også foreslå nye lenker direkte inn i en kanal for å forbedre den.

Få en invitasjon til Twingly channels

Bruk kommentarfeltet under til å si noe om minst 2 av 3 følgende punkter.

1) Hva synes du om Twingly channels? Har dette noe for seg? Vi tar en Twitter og forlanger ca 140 tegn.

2) Hvilke andre kilder bør være med på kanalen Teknologi og nye medier? Gjerne blogger og eget nettsted om du bare skriver om slike temaer.

3) Ser du for deg en måte NRK kan gjøre lignende? Er det noen måte vi kan få inn mere diskusjon og interaktivitet rundt artikler og videoer på nrk.no? Kan vi blande vårt eget innhold med andres, for å gi et større bilde av et tema? Du trenger ikke ha ferdige løsninger; vi er bare interessert i å høre om det er noen tanker som kan bygges videre på og bli noe vi kan bruke sammen med dere.

Husk å legge igjen e-postadressen din i riktig felt når du legger inn en kommentar, ellers har vi ikke noen mulighet til å sende deg invitasjonen!

Oppdatering: Simon Sundén har en bra og lang oppsummering av Twingly channels på bloggen sin!

Oppdatering: Bruk ordet “nrkbetainvites” for å få adgang til betaen.