Uka som gikk (42)

Uken som gir svaret på “life, the universe and everything” er over. Fra denne kanten begynte det hele med begeistring over hva vi fikk til med en ødelagt laptop og litt kode for å sørge for konstant press fra trafikktall på veggen.

IMG_9961-Edit

Og i serien om bruk av sosiale medier ga vi litt uspekulerte tips for suksess i den virituelle verden. Dessuten ønsker vi selv å få på plass et bedre kommentarsystem.

Programleder og produsent

Programleder og produsent

I den litt mer tradisjonelle delen av bransjen ble dere tatt med bak kamera under produksjonen av Mesternes Mester på Malta. Og innen nyere medieplattformer er det fremdeles sikkert at de fører til undergang og få muligheter.

jimmy wales

Uke 42 var også den som ble krydret med at wikipediagrunnlegger Jimmy Wales gjestet Norge. Han hadde mye bra å si på Litteraturhuset og der fikk også William Nygaard antydet at det står dårlig til med Store Norske.

NRK Brennpunkt har vært tøffe og om du skulle finne på å besøke hovedstaden i kongeriket blir du overvåket omtrent uansett hvor du går.

twitter-lists-2

Twitter rullet ut en ny funksjon med lister for et lite utvalg brukere. Ser spennende ut og er noe flere helt sikkert ønsker seg. Og apropos ønske seg. Den nydelige oversikten som Dechmanske Bibliotek gir deg i forhold til når det er mange folk på biblioteket er noe vi vil ha fra flere aktører. Kjøpesenter, vinmonopol, IKEA mm.

IMG_0093

Til slutt startet vi en artikkel som vi har tenkt å la leve en stund. Den vil oppdateres og fikses. Og hele tiden gi deg en liste over de beste teknologikonferansene der ute.

De beste konferansene

Det finnes tusenvis av videoer, nettsider og og dokumenter som forteller om hvordan nettet utvikler seg. Men få ting slår det å samles med andre likestilte, høre godt forberedte foredrag og presentasjoner, diskutere hva du har hørt og sosialisere med smarte folk om kveldene. Vi snakker konferanser!

Hvor skal du dra? Hva er bra og hva er dårlig? Vi reiser på endel konferanser og har samlet en liste over hva vi synes er bra. Sammen med dere kan vi lage en kvalitetssikret og aktuell liste.

Vi vil prøve å holde denne artikkelen løpende oppdatert. Og ber om hjelp fra dere til både forslag om andre bra konferanser og kommentarer til dem vi har nevnt. Listen skal ikke være en komplett liste over alle konferanser innen teknologi, design og web. Det skal være en komplett liste over de beste konferansene innen feltet.

IMG_1408

Mine personlige favoritter: DLD, Monaco Media Forum, Siggraph og Open Video Conference. Alle er nevnt med detaljer og linker i listen under. Kommentarfeltet er åpent for dine favoritter, dine skrekkhistorier fra dårlige konferanser og innspill på de vi har tatt med. Kom også gjerne med linker til artikler dere har skrevet om de nevnte konferansene.

CES – Consumer electronic show

img_8733Sted: Las Vegas
Web: http://www.cesweb.org/
Linker: Reportasjer fra NRKbeta

En av verdens største konsumentelektronikkmesser.

IBC

Sted: Amsterdam
Web: http://www.ibc.org/

Konferanse og utstilling. Profesjonelt kringkastingsutstyr.

NAB

Sted: Las Vegas
Web: http://www.nabshow.com

Den amerikanske versjonen av IBC.

IFA

IMG_6036Sted: Berlin
Web: http://www.ifa-berlin.de
Linker: Artikler fra NRKbeta

Den europeiske versjonen av CES.

Fint for å få oversikt over de siste trendene innen forbrukerelektronikk. Noe man bare får når man ser alle leverandørene vise seg frem side-om-side. Stort. Av og til presentasjon og “hands-on” på viktige nyheter. Bra for å møte øvrig teknologipresse fra Norge.

Stikkord: forbrukerelektronikk, hvitevarer, gadgets, mobiltelefoner, set top bokser, TV-apparat.

Les videre »

Publikumsvennlig bibliotek

Her er et lite Hurra! for Deichmanske Bibliotek filial Majorstuen. I utlånsskranken der ligger nemlig en liten A5-lapp som forteller hvor mange besøkende de har pr time:

filialmaj

Teksten er så forbilledlig at den her gjengis in extenso:

Kom når du vil!

Biblioteket er åpent mandag til lørdag, og du er hjertelig velkommen til å besøke oss når du ønsker i vår åpningstid.

Du har kanskje lagt merke til at det fra tid til annen er kø i utlånsskranken? Tabellen over viser hvor mange utlåns- og innleveringstransaksjoner vi hadde i gjennomsnitt fordelt på ukedag og klokkeslett i september. Når det nærmer seg 200 er det kø!

Hvis du har anledning til det, anbefaler vi deg å legge biblioteksbesøket til dager og tidspunkt på dagen da aktiviteten er lavere på biblioteket. Men – valget er naturligvis ditt, og du er velkommen uansett når du kommer. Kø eller ikke kø :)

Nestleder Mette Digerud forteller at de deler ut kom når du vil-lappen på de tidspunktene det er kø. Det er foreløpig for tidlig å si hvorvidt folk legger om vanene. Hun forteller videre at det er enkelt for dem å ta ut statistikk for alle “handlinger” knyttet til utlånssystemet. Tallmaterialet som er brukt gjelder antall innleveringer og utlån pr time pr ukedag i en gitt periode.

Hvem fler burde dele data?

Mange av systemene som brukes rundt omkring i det daglige logger slike ting – er det noen liknende knallideer som bør realiseres? Kom med ønskelisten!

Vår eneste mulighet…

Direktør i TONO, Cato Strøm sier følgende til VG i dag i forbindelse med saken mot Telenor og stenging av Pirate Bay for norske nettbrukere:

En rettssak er vår eneste mulighet til å begrense det enorme tapet musikk- og filmbransjen lider gjennom Telenors Pirate Bay-tilgang.

Har vi hørt dette før? Ja, mange ganger.

Var det sant forrige gang det ble sagt? Nei.

Blir det sant denne gangen. Nei.

gravplass

Bilde av Katharine Kuhl – med en Creative Commons-lisens

Ærlig talt, Cato Strøm. Begynn med å la oss faktisk få lov til å kjøpe produktene deres! Om det ikke funker så kan dere komme og klage igjen om et år eller tre. Foreslår at du og TONO leser de siste tre punktene i saken jeg skrev da Pirate Bay ble dømt i Sverige. De er:

1) Man KAN konkurrere med gratis
2) En verden – ikke 200 land
3) Nå. Ikke om en stund men NÅ.

Hele saken heter “Gratulerer med våte bukser”. Det er bare trist å se en bransje som skjønner så utrolig lite av hvordan nettet er skrudd sammen og hvordan forbrukerne tenker…

Stor tommel opp for Telenor som våger stå i mot dette tullet. Telenors pressetalsmann Atle Lessum sier til VG:

Vi og motparten er enige om at kunstnere og artister skal ha betalt for sine åndsverk, men vi er uenige om hvordan man best får bukt med ulovlig fildeling. Telenor mener det er feil vei å gå å pålegge Internettleverandører å sensurere Internett på denne måten.

Jeg er kraftig imot piratkopiering, men får ikke kjøpe filmer, serier, musikk på grunn av gammeldags tenkning i bransjen. I stedet vil de ha spesiallover som går langt utover det en rettsstat kan være bekjent av. Det er bare trist.

Twitter innfører lister

I går begynte Twitter å rulle ut en ny funksjon der man kan lage lister over folk. Kanskje du vil ha en liste over de du jobber sammen med, en for vennene dine og en for alle kjendisene du stalker? Det kan du snart.

Ganske få har fått funksjonen ennå. TechCrunchs journalister har fått lister, @NRKbeta har ikke fått, mens jeg har fått både på min norske @osol og den engelske kontoen min @oyvind. Utfra respons på Twitter ser det ut som det ikke er så mange norske som har fått dette ennå, men det er helt vanlig prosedyre når store sosiale nettverk skal innføre nye funksjoner. Det testes ut på noen brukere først, og så rulles det ut til alle sammen etterhvert.

Oppdatering: Det er visst ganske få som har fått dette, i følge en som jobber hos Twitter.

Samle folk etter selvvalgt tema

Lister funger altså slik at du kan samle folk i en liste. En liste kan være privat eller offentlig, og du får et nytt felt ved siden av “following” og “followers” som viser hvor mange lister du er involvert i. Tallet viser summen av lister andre har puttet deg i. Her er hvordan det ser ut hos meg nå:

twitter-lists-1

Klikker du på lister får du to tab’er, en med de før nevnte listene andre har valgt å ta deg med i. Den andre tab’en er lister du selv har lagd:

twitter-lists-2

Så her er altså jeg lagt til fire lister, hvorav en er privat – den som bruvik kaller Norge. I og med at du ser hvilke lister du er med i, selv om de er private, lønner det seg å tenke seg om to ganger før gir listene dine navn. Ikke så lurt om jeg lager en liste som jeg kaller “skrotnisser” og putter halvparten av VG og TV2s twitrere i den. Hehe. Eller kanskje dette er den nye geekete måten å erte venner på Twitter… Bring it on…

Når du klikker på en liste får du rett og slett opp alle tweets til de som er med i listen. Og om du ikke alt følger denne listen, får du forespørsel om du vil følge denne listen. Slik som denne listen fra @holten som han kaller frikultur (lenken vil ikke funke om du ikke har fått lister på Twitter ennå).

twitter-lists-3

Som dere ser, viser sidefeltet til høyre både hvor mange som er med i listen og hvor mange som følger denne listen. I skrivende stund er det altså bare @holten selv (og om to sekunder jeg).

Gjør det lettere å sortere informasjon

Jeg synes dette er helt genialt og en funksjon som jeg kommer til å bruke mye! Nå kan jeg samle folk etter tema (Twitter, markedsføring, NRK, Mac, padling, toppfolk osv). Og jeg kan finne lister som andre har lagd for å få info fra en bestemt gruppe mennesker. To eksempler på dette; Twitters egen liste over folk som jobber i og med Twitter. Lenken vil da ikke funke om du ikke har lister ennå.

http://twitter.com/twitter/team

twitter-lists-twitter

Eller denne listen fra TechCrunch over TechCrunchs journalister:

http://twitter.com/TechCrunch/team

Jeg har lagd en liten test med NRKbetas folk i:

http://twitter.com/osol/nrkbeta

…og skal lage denne på nytt når @NRKbeta får lister selv og da også legge inn alle som skriver for NRKbeta i en annen liste.

Følg folk du ikke følger

En annen kul ting med lister er at du kan se hva en gruppe mennesker du normalt ikke følger på Twitter gjør. Jeg følger for eksempel ikke mer enn 10-12 av de som jobber hos Twitter. Men når jeg ser på listen over Twitter-teamet over, vil jeg likevel se hva alle 108 på lista har twitret. Det gjør at du kan “slippe” å følge så mange folk og heller samle de du er aller mest interessert i på din egen following.

Administrere lister

Siden dette er helt nytt er det selvsagt mangler. Måten du legger til folk i lister er skikkelig 1980. Du må gå inn på din egen “follower”-side og bla deg gjennom alle du følger for å legge de til i en liste. Nnnnnnnngh. T-u-n-g-v-i-n-t. Her må det selvsagt komme søk og bedre måter å legge til folk. Som at du kan søke på folk og legge til du finner.

twitter-lists-4

Oppdatering: Ser jo nå (etter tips fra Carl Mathisen på Twitter) at jeg kan gå direkte til en persons profil på Twitter og legge til henne i lister jeg har derfra. Det gjør det jo endel enklere. Her er et eksempel:

twitter-lists-5

Men ønsker meg fortsatt metoden som Facebook bruker ved å skrive første bokstaven og bare velge blant de som kommer opp.

Jeg vil gjerne også ha såkalte smarte lister som du kjenner de fra iTunes og annen programvare. Det vil si lister som oppdaterer seg automatisk basert på kriterier du setter. Et eksempel kunne være lister som inkluderer alle som har ordet “NRK” i bio’en sin på Twitter.

Det hadde også vært spennende med delte lister, slik vi kjenner det fra Spotify. Det betyr at du kunne autorisere andre til å være med på å redigere en liste, og dermed kunne holde den bedre oppdatert. Det kunne for eksempel være “norske kjendiser på Twitter”, “deltagere i Tour de France” osv.

SosialeNRK

Inntil det kommer kan du sjekke ut brukeren @sosialeNRK som vi har lagd på Twitter. Denne brukeren følger bare NRK-programmer, redaksjoner, feeder eller ansatte. Så om du kikker på @sosialeNRK sine following, er det bare NRK. Det er opprettet en egen kort-URL for dette også:

http://bit.ly/sosialenrk

…og du kan finne info om det på en egen side her på NRKbeta. Du finner den i toppbanneret ved å parkere over ordet Twitter:

http://nrkbeta.no/twitter/sosiale-nrk/

Lister i applikasjoner

Mange bruker programmer/applikasjoner for Twitter. Jeg bruker f. eks. Tweetie 2 for iPhone, og der vil det komme listefunksjonalitet så snart Twitter har rullet dette ut for de fleste brukerne. Det samme gjelder applikasjoner som Tweetdeck, Twitterific osv.

Favorittlister?

Siden det ikke er så mange som har fått dette ennå, er dette muligens litt tidlig. Men uansett: Har du noen favorittlister? Putt dem i kommentarfeltet med en begrunnelse. Si gjerne også noe om hva du synes om lister på Twitter og om du har ideer for hvordan de kan bli enda bedre!

Snart slutt for Store Norske Leksikon?

Dagsavisen skriver i dag at det går mot slutten for Store Norske Leksikon (SNL) på nett. Hvorfor har det gått galt med dette prosjektet?

library

Bilde av Alexandre Duret-Lutz med en Creative Commons-lisens

I følge Dagsavisen hadde SNL budsjettert med 5,6 millioner i annonseinntekter, men har bare fått under en halv million. Investeringene på 18 millioner kan være tapt hvis ikke SNL får 8 millioner i støtte før nyttår.

Hva gikk galt?

Da vi omtalte SNL første gang i september 2008 skrev jeg følgende:

Når Store Norske Leksikon har vært sperret inne bak en abonnementsordning, så har de tapt. Det finnes såpass mange alternativer som er nesten like gode, at folk har gått andre steder. Det er modig grep de gjør, og jeg tror de vil lykkes.

Jeg tok feil. Og jeg har ombestemt meg. Jeg mente dette kunne funke, men ser nå at det har gått galt både med prinsipper og utførelsen.

SNL har helt fra starten av måtte konkurrere med Wikipedia og Google. Informasjon som den man finner på SNL, finner du drøssevis av andre steder. Bokmålutgaven av Wikipedia har allerede 230 000 artikler som er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner nordmenn.

Feil #1: Informasjonen finnes andre steder

SNL måtte ha reklame for å overleve. Var dette en smart forretningsmodell? Jeg mener nei. Jeg vil da ikke ha reklame i leksikonet! Enkelte skolebøker delfinansieres med reklame bakerst i bøkene, men på SNL er det reklame på alle sidene. Reklamene er både dårlig plassert og irrelevante for innholdet de kobles til. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten.

Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell

Man pleier å spøke med at “Internett er en samling av lenker”, som det er en fin sannhet i. SNL er lite “internettsk”, fordi det ikke lenkes i artiklene. I SNLs artikkel om Astrid Lindgren er det ikke lenker til Sverige, ikke til Pippi, ikke til Ronja. Det er heller ikke lenker til datoene, årstallene, stedene – slik det er i tilsvarende artikkel om Astrid Lindgren i Wikipedia. SNL blir da en blindgate som ikke leder videre. Ja, det er noen få lenker ved siden av artikkelen men der satt utenfor kontekst og fungerer dårlig i praksis.

Feil #3: Lite “internettsk”

Mange av artiklene er av høy kvalitet fordi SNL tross alt har brukt kompetente folk til å skrive dem. Men det betyr ikke at alt er fantastisk av den grunn. Om du tar artiklene om Astrid Lindgren i eksempelet over så er min personlige mening at Wikipedia-artikkelen er på høyden, om ikke bedre enn SNL-artikkelen. Og Wikipedia-artikkelen sender deg lettere videre som nevnt over. Innen teknologi og nett er det et enkelt prinsipp som gjelder: Skal du få kundene over på noe nytt og bedre, må det være vesentlig bedre eller vesentlig annerledes. Folk skiftet ikke f. eks. ikke fra CD til SACD fordi de fikk enda bedre CD-lyd.

Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder

Og sist men ikke minst: For sent. Hele prosjektet minner om brannslokking, og de burde ha involvert brukerne for mange år siden.

Feil #5: For sent

Jeg har registrert meg på SNL og får derfor e-post fra tid til annen. De har vært ufokuserte og ganske stygge (av utseende). De har handlet om russefeiring, Færderseilasen og hermetikk. Det har vært rare quiz’er og til og med en konkurranse der man kunne vinne leksikonet på papir. Det er strengt tatt ikke så vesentlig for om SNL ble en suksess eller ikke, men har i hvertfall ikke for mitt vedkommende gitt noe bra inntrykk av nettstedet.

Redigeringen og designet synes jeg heller ikke er bra.

Hva med Wikipedia?

Når alt dette er sagt, så er det utfordringer i kø for Wikipedia også. Jeg har nevnt dette såvidt før, og synes Jill Walker Rettberg er inne på noe vesentlig i artikkelen “Wikipedia Academy talk”, det at nettsamfunnet og menneskene som er der.

I love the Wikipedia, and I hate the Wikipedia. Most of what I hate about it is the bickering, the ignorance and the hidden agendas camouflaged by acronyms and templates and bragging about superior knowledge of the rules of Wikipedia. What I love about it is the content, the articles, and the freedom. I want to be able to read an article about anything I’m curious about. I’m thrilled to finally have access to a copy of something very close to “The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”.

Dette er verdt en egen artikkel en gang; hvordan skal man skape et miljø der de som føler seg proffe får være det, og de som er nybegynnere får lov til å være nybegynnere. Ingen lett balansegang.

Innholdet

SNLs skjebne er ikke avgjort ennå, men i løpet av noen måneder vet vi hva som skjer. Under debatten om fritt innhold på Litteraturhuset snakket William Nygaard om hvor dyrt det er publisere SNL, og at de kanskje måtte legge ned nettutgaven.

William Nygaard og Jan Omdahl

William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.

Jimmy Wales i Wikipedia hadde løsningen: Publiser på Wikipedia, det er gratis.

Oppfordringen til William Nygaard er å ta Wales på ordet. Om det skulle skje at SNL ikke kan fortsette er det synd om alt innholdet blir borte. Da synes jeg vi rett og slett skal lage en dugnad for å kopiere alt innholdet på Store Norske Leksikon over til Wikipedia. Det er faktisk ikke slik William Nygaard sier til Dagsavisen:

Det vil være en stor tragedie for Norge om den mer enn hundre år gamle leksikalske tradisjonen vår nå går heden.

Tradisjonen med at et enkelt forlag har all denne informasjonen samlet vil kanskje forsvinne. Men om Nygaard gjør noen riktige valg vil det leksikalske i høyeste grad leve videre!

Oppdatering: Jan Omdahl kommenterer dette i Dagbladets nettutgave på fredag. I artikkelen “Nygaard versus nettet” sier Omdahl blant annet:

…når Store Norske Leksikon nå kan være i ferd med å tape i kampen mot det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia, er det ikke et tegn på global forflatning. Det er en følge av at nettkulturen har skapt en spektkulær kvalitetssuksess med det kollektive kunnskapsprosjektet, og av at Nygaard og hans folk i Kunnskapsforlaget og Store Norske Leksikon rett og slett ikke har evnet å møte denne konkurransen med et produkt av tilsvarende eller høyere kvalitet. Det er det heller ingen andre i verden som har klart. Det er den individuelle og kollektive kompetansens seier over kunnskapsindustrien. Det er, som professor i rettsinformatikk Jon Bing påpeker overfor Dagsavisen, et tegn på at vi har fått en ny kunnskapsindustri, basert på et helt annet rammeverk enn det bokindustrien er vant med.

Og konkluderer med at “…det smaker av en ny verden, men ikke akkurat av forflatning og globalisert monokultur.”

Hvert skritt i Oslo overvåkes

En undersøkelse ved Universitetet i Ås viser at det nesten er umulig å bevege seg i Oslo sentrum uten å bli overvåket. Om EUs Datalagringsdirektiv blir implementert i Norge, vil du knapt kunne bevege deg innenfor Ring 2 i Oslo uten å bli sett.

Som kjent har Regjeringen sittet lenge på gjerdet med hensyn til spørsmålet om Norge skal implementere EUs Datalagringsdirektiv – eller om man skal benytte vetoretten i EØS-avtalen. Vi vet ennå ikke hva regjeringens standpunkt er.

Studenter i informatikk ved Universitetet på Ås gjennomførte høsten 2008 en kartlegging av alle (offentlige og private) overvåkningskameraer som filmet gatebildet og andre offentlig tilgjengelige uteomoråder i Oslo sentrum (grovt sagt innenfor Ring 2), som ledd i et større prosjekt om prinsipper i informasjonsbehandling. Kartleggingsprosjektets resultater er presentert og kommentert av prosjektets leder, førsteamanuensis Hans Ekkehard Plesser, i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Lov & Data.

Funnene er mildt sagt oppsiktsvekkende – og skremmende!

I det kartlagte området ble det funnet hele 941 overvåkningskameraer! Som det fremgår av blant annet kartet i artikkelen, er disse ganske jevnt fordelt i området. I dette tallet har de ikke medregnet de 397 (!) kameraene som er plassert ved Oslo Sentralbanestasjon.

omraader-dekket-i-Oslo

Bilde fra artikkelen i Lov & Data: Figuren viser tetthet av overvåkingskameraer i det offentlige gaterom i Oslo: Områder med en til fem kameraer er merket gult, med seks til ti kameraer oransje og med flere enn ti kameraer rødt. Umerkede områder er enten fritt for kameraer eller ble ikke undersøkt. Luftbilde copyright DigitalGlobe og Google 2009; farget overlay copyright Hans E Plesser/UMB 2009.

Som Plesser oppsummerer, er det vanskelig å bevege seg gjennom sentrale Oslo, uten at ens bevegelser blir filmet.

Du blir sett overalt

Jeg tenker da: Hva hvis Norge på denne bakgrunn implementerer Datalagringsdirektivet? Hva slags kår får privatlivet da, for mennesker som bor og/eller lever i Oslo?

Bor du for eksempel på St. Hanshaugen og jobber et sted i Oslo sentrum, vil ikke bare alle trafikkdata om hvem du ringer til, når du ringte, hvor du var da du ringte og tilsvarende for e-post bli løpende registrert for lagring i minst seks måneder. I tillegg vil stort sett alle dine fysiske bevegelser utenfor boligen din bli fanget opp av flere av de rundt 1 000 overvåkningskameraene i bybildet.

Det eneste av privatlivet ditt som blir igjen da, er hva du foretar deg inne i ditt eget hjem – så lenge du ikke rører telefonen og pc’en mens du er hjemme. Og med mindre du blir romavlyttet av PST fordi du ga noen kroner til en organisasjon i Afrika som du trodde bare kjempet mot et korrupt diktatur, men som viser seg å være ført inn i listen over organisasjoner som noen stater i FN-systemet mener driver terrorvirksomhet…

Om forfatteren: Jon Wessel Aas jobber som advokat i NRK, med ytringsfrihet, personvern og medierett som spesialfelt. Denne artikkelen er tidligere publisert på bloggen hans; Uhuru.

Trafigura – NRK lot seg ikke kneble

Samarbeidet i Trafigura-saken mellom NRK, BBC, The Guardian og nederlandske Volkskrant har fått store internasjonale ringvirkninger. For første gang siden 1688 er britiske medier nektet å referere fra det britiske parlamentet.

trafigura-img650x367

Brennpunkt forteller den interessante historien om hvordan NRK publiserte den såkalte Minton-rapporten samt e-postene der Trafigura prøvde å stanse NRK. Det er stor aktivitet på firkantemnet #trafigura på Twitter, så dette er en sak som får mye oppmerksomhet internasjonalt.

Den mye omtalte Minton-rapporten kan du fortsatt laste ned (pdf-fil) fra nrk.no, med bakgrunn (på engelsk).

Jimmy Wales og de usikre menn

Mandag gjestet grunnleggeren av Wikipedia Oslo. I regi av friprogsenteret og Wikimedia Norge fikk en fullsatt sal i Litteraturhuset oppleve presentasjon og diskusjon. Jimmy Wales innledet og i panelet etterpå satt i tillegg til wikipediagründeren: William Nygaard fra Aschehoug, Jan Omdahl fra Dagbladet, Jo Christian Oterhals fra VG og Jørund Leknes fra fornyings- og administrasjonsdepartementet. Diskusjonen ble ledet av Torgeir Waterhouse fra IKT Norge.

jimmy wales

Jimmy Wales gjorde en fin gjennomgang av både Wikipedia og sitt kommersielle prosjekt Wikia. Som et eksempel fra Wikia trakk han frem artiklene om The Muppet Show. Og han har nok rett i at vi alt for ofte prøver å sammenligne ny teknologi med det man hadde før. Og av og til glemmer at den nye teknologien bringer løsninger som vi aldri har sett maken til og som vi ikke kan sammenligne med det vi hadde før uansett. Eksemplifisert ved de nevnte Muppets og det faktum at publikum lager et oppslagsverk med over 18 000 artikler om kun dette temaet. Noe slikt har vi rett og slett aldri sett før…

jimmy wales wikipedia statistics

Ellers kunne han minne oss om at bokmålsversjonen av Wikipedia nå har mer enn 230 000 artikler og at det er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner som har dette som morsmål. Oversikten over trafikken på de forskjellige temaene i noen av Wikipedias versjoner var også litt tankevekkende. Japan er ekstremt opptatt av popkultur. Franskmenn er over middels interessert i kunst, mens de spanske leserne liker forskning og teknologi. En liten kuriositet som Wales stusset litt over selv var forøvrig fraværet av interesse for sex i både franske og spanske Wikipedia.

Hvor han med glimt i øyet hadde en teori om at Franskmenn og Spanjoler faktisk har sex, mens vi andre bare leser om det.

Likevel, hans statistikk var basert på hva som er mest lest. Dette preges jo også av hva wikipediaforfatterne faktisk har bidratt med. Det er jo fare for at der er en sammenheng. At japanske wikipedia inneholder usedvanlig mange artikler om popkultur osv.

Wales avsluttet sin presentasjon med å si at han ikke liker ordet “crowdsourcing”. Det antyder at vi prøver å få publikum til å gjøre arbeidet. Han mener vi må legge mer vekt på at vi øsnker å gi publikum verktøy, muligheter og makt.

Panelet

Noe som ble understreket i begynnelsen av paneldebatten etterpå. Jo Christian Oterhals nevnte at VG får hjelp av publikum til å kartlegge politikere. Hvorpå Jimmy Wales fort påpekte at VG burde ta utgangspunkt i brukeren. “Dere gir folk som er interessert i politikk mer makt.”

Ellers var det mye snakk om kvalitet. Uten at panelet på noen som helst måte tok diskusjonen om hva kvalitet egentlig er for noe. Selv om ord som relevans og tilgjengelighet ble trukket frem og antydet som faktorer rundt kvalitetsspørsmålet.

William Nygaard og Jan Omdahl

William Nygaard kom stadig tilbake til en litt ullen definert frykt. Hva blir effekten av alt dette gratisinnholdet? Mellom linjene klarte ikke jeg å lese annet enn en frykt for at både vårt språk, kultur og kunnskap står i fare dersom ikke de store forlagene og de profesjonelle forfatterne får fortsette slik de alltid har gjort. Med de samme forretningsmodellene og de samme rettighetslovene. Eller som det også ble antydet fra forlagssjefen: en enda sterkere og tydeligere rettighetslovgivning.

Jimmy Wales svarte delvis med spørsmålet “Hva tror du gavner lokal kultur best? Kringkasting eller deltakelse?”. Der det lå i kortene at William Nygaard driver med kringkasting og Jimmy Wales med deltakelse. Wales svarte delvis på sitt eget spørsmål ved at han fikk nevnt størrelsen på norske Wikipedia og alle versjonene på svært små og lokale språk.
Les videre »

Let the Peoples Sing – med 5.1-lyd på nett

Søndag 18. oktober bryter NRK og EBU nytt land teknologisk og mediemessig. Da sendes finalen i Den Europeiske Kringkastingsunionen korkonkurranse “Let the Peoples Sing” direkte på nett for første gang, med flerkamera tv-produksjon og 5.1-lyd på nett.

Det er første gang NRK arrangerer konkurransen, og spesielt for produksjonen er at ikke alle korene er i Oslo. Korene fra Tyskland, Østerrike, Finland, Slovenia, Estland og Norge er i Store Studio hos NRK, mens koren fra Polen, Latvia og Canada synger fra henholdsvis Poznan, Riga og Toronto.

Finalen kommer i nett-tv søndag 18. oktober kl. 20.05. 5.1-lyden finner du her når konserten starter. Les også mer på nrk.no, på norsk og på engelsk.

Kammerkoret NOVA på opptak for Let the Peoples Sing i Store Studio 9. januar. Foto: Anne Christine Bratt/NRK

Kammerkoret NOVA på opptak for Let the Peoples Sing i Store Studio 9. januar. Foto: Anne Christine Bratt/NRK