Medietrening for nerder

Vi i NRKbetaredaksjonen blir fra tid til annen invitert til radio- eller TV-programmer for å komme med faglige uttalelser rundt det vi arbeider med til daglig. Vi er alle sammen personer som har valgt å ta lange og kompliserte utdannelser for å holde oss bak kamera.

Vi er ikke alltid like komfortable med å befinne oss på andre siden. Men om du hopper i det og tar utfordringen går det forbausende bra. Her er noen tips vi har plukket opp underveis.

Vi får flere og flere mediekanaler og journalistene leter stadig etter nye stemmer som kan uttale seg. Så enten du er en ekspert på et fag, en markedssjef, en student som har gjort deg bemerket eller en tilfeldig forbipasserende: Sjansen for at du får et kamera i ansiktet er større enn noensinne.

Så her er noen selvlærte tips fra en gjeng nerder. Kanskje kan de hjelpe noen av dere andre som heller ikke drømmer om å melde dere på BigBrother, men som likevel havner i det berømte søkelyset – foran et kamera.

1. Si ja
Det første du tenker når du får en litt skremmende forespørsel, er jo selvfølgelig å enkelt og greit si: nei. Finne en unnskyldning for hvorfor du ikke kan stille. Vår erfaring er at det likevel lønner seg å si ja. Det er da du kommer deg videre. Når du takker ja til ting som er et stykke utenfor din egen komfortsone, lærer du mye – og fort. Og medieopptreden har en rask læringskurve. Tro oss, du blir forbausende fort mer komfortabel og trygg.
Les videre »

Fredagsmoro: Interaktiv musikkvideo

Det svenske bandetFulkultur (antonymet til finkultur) har en danse-musikkvideo der du som publikummer både styrer hvordan personen på skjermen danser og hvordan vedkommende ser ut: Det er nemlig mulig å laste opp bilde av seg selv til videoen, og derved styre seg selv som dansende, noe endel av oss i NRKbeta aldri helt har fått til på et vanlig dansegulv. Prøv selv!

Klok kommentar: Slik unngår du suksess på nett

NRKbeta-leser Helge Brekke har sagt noe i kommentarfeltet som er såpass klokt at det fortjener å løftes frem. Tema er Google Wave og hvorfor det aldri ble noen suksess:

Med tanke på hva man leser i kommentarene over her, og egen erfaring (både med beta-testing uten noen å teste det med, samt idémyldring med venner da de fikk invites og senere grafiske samarbeidsprosjekter) ville en bedre lansering av google wave vært å dele ut invites til en og en bedrift, en og en skole; folk som trenger å ha idémyldringen digitalt.

Hadde de spredd det på en slik måte, per bedrift og skole, med muligheter for å invitere folk inn for å se og delta i chatten, ville man fått et større fokus på hvordan produktet kunne brukes effektivt, og mindre forvirring om hvordan det ikke er et sosialt medie.

For å si det med et klart bilde;

Du åpner ikke et Hotell & Konferansesenter ved å gi enkeltpersoner en øl og be dem gå rundt og se på hotellrom og store tomme konferansesaler alene.

Det virker (som mange andre gode tanker) nærmest selvinnlysende når man ser det skrevet, men dette er en feil som gjøres om og om igjen når ting lanseres og det er på en måte hyggelig å se at også giganter som Google roter det til for seg selv.

Ting på nett må få vokse og spre seg organisk.

Vi har tidligere vært inne på liknende ting her på NRKbeta, blant annet i Hvem definerer formen på nettet og Kommentarene og den store festen.

Gi alle ting et liv og en historie – på internett

Vi er svake for tjenester som kombinerer den fine fysiske verden rundt oss med det fine elektroniske livet på internett. Geocaching er et godt eksempel.

Og noen ganger oppdager vi tjenester som er så enkle og geniale men samtidig så komplekse at vi ikke har peiling på hvor de kommer til å ende. The Tales of Things er en slik tjeneste. Den er i og for seg meget enkel:

Finn en ting, et hus, et sted eller egentlig hva som helst. Ta et bilde eller lag en film av det. Gi tingen din et navn og en innledende historie og registrer den på talesofthings.com

Der får tingen sin egen lille plass og sin egen kode. En kode som du kan printe på et papir og som kan leses automatisk ved hjelp av for eksempel en mobiltelefon.
Les videre »

Barneprogram på radio taper lyttere

Barn bruker fortsatt radio, men de lytter mindre og mindre til radioprogrammer som er laget spesielt for dem. Hvordan skal NRK forholde seg til en slik utvikling?

Både NRK P1, P4 og Radio Norge opplever nedgang i antall barn som hører på kanalens barneprogram. Eneste unntak er Popcorn på Radio Norge.

Fremtidens mediebrukere

Barn og unge er den gruppen som raskest endrer medievaner, og det er derfor ekstra interessant å følge med på hvordan de bruker medier. Ved å følge barnas medievaner, kan vi få en indikasjon på hvordan fremtidens mediebrukere vil bli.

I følge den årlige barneundersøkelsen fra TNS Gallup lytter hvert tredje barn under 12 år på radio daglig. Barnas radiovaner følger de voksnes. De lytter til FM radio, ofte om morgen og ettermiddag, på kjøkkenet eller i bilen, og 70 prosent svarer at det er de voksne som bestemmer hva de skal høre på. P4 er den kanalen flest barn lytter til daglig. Musikk og opplesninger er det mest populære innholdet.

Tilgjengelighet

Barn har stadig flere medier tilgjengelig hjemme. Disse styres ikke av et sendeskjema. 95 % av de spurte har tilgang til spill hjemme – enten det er PC-spill, tv-spill eller små håndholdte spill som Gameboy, Nintendo og DS. Rundt halvparten av barna spiller daglig. Halvparten er på nettet daglig. Og så godt som alle barn – 92 prosent – ser tv hver dag.
Les videre »

Fremtidens bok: Gyldendal sitter på svar

For ikke lenge siden lanserte Gyldendal sin klassiske bok “Sikre sopper” i en ny utgave. Oppdatert og moderne. Som en egen applikasjon for iPhone. Og det er flere grunner til at akkurat denne utgivelsen kan gi en indikasjon på om det er håp for norske elektroniske bøker.

1. Selve produktet
Applikasjonen baserer seg på en eksisterende bok. Med andre ord har ikke innholdsproduksjonen vært spesielt dyr. Bilder må konverteres, tekst må tilpasses. Men det grunnleggende innholdet eksisterte.

Selve programvaren er gjennomarbeidet, men ikke unødvendig avansert eller overdådig. De har implementert bokens innhold i en enkel navigering. Og utvidet med en interaktiv guide for å finne frem til forskjellige sopptyper. I tillegg har de lagt inn mulighet for å merke av soppsteder basert på GPS-posisjonen i telefonen. Svært nyttig når du er ute og finner et nytt soppsted som du vil huske.

2. Plattformen
iPhone er en stor og moden plattform med et velutviklet betalingssystem.

3. Salgstallene
På kort tid har Gyldendals Soppguide klatret helt opp i toppen av salgslistene i iTunes. Den ligger i skrivende stund på andreplass under “paid apps”, bare slått av Angry Birds. Men enda viktigere: den ligger for tiden på førsteplass på listen over “top grossing”, som viser hvilke aplikasjoner som faktisk bringer inn penger.

Dette gir ikke oss utenfor Apple og Gyldendal noen konkrete salgstall. Men en tur innom topplistene betyr at den selger bra.

Svarene

Gyldendals Soppguide er ikke en elektronisk bok i ordets enkleste forstand. Det er ikke en ren elektronisk versjon av boken slik du finner dem i Apples bokbutikk eller Amazons Kindle. Det er en egen applikasjon der utgiver har lagt til ekstra funksjonalitet. Funksjonelt men ikke på noen måte revolusjonerende. Og med et innhold med en klart avgrenset målgruppe. Men kombinasjonen av en rimelig produksjon, en pris over gjennomsnittet for applikasjoner og brukbare salgstall: Om ikke denne enkle lille saken kan bringe inn noen penger i forlagskassen er er jeg redd det blir vanskelig å leve av norske kvalitetsverk i en elektronisk verden.

Forbedringspotensial

Som et lite notat til slutt. Jeg skrev at applikasjonen er gjennomarbeidet. Det er den. Men den har absolutt forbedringspotensial. Bildene bør oppdateres til den høyoppløselige skjermen på iPhone 4. Jeg ønsker meg et vanlig fritekstsøk i tillegg til den interaktive “soppfinneren”. Og jeg ønsker mulighet til å lime inn GPS-koordinater for å legge inn soppsteder. Samt et sørre utvalg kartdata. For å nevne noe.

Evy er den nye jødedoen

Skjermskudd av iPhone

I tidligere tider hadde mobiltelefoner kun talltastaturet tilgjengelig for å skrive alle alfabetets tegn. Det lå da flere bokstaver pr tast, og man måtte trykke flere ganger på 3-tallet for å få frem en F, for eksempel. Dette gjorde det tungvint å skrive raskt, så etterhvert ble det innført såkalt T9-ordbokfunksjon som gjettet hva man prøvde å skrive. Dette fungerte stort sett greit, men av og til kom det vektinger av alternativer som ikke nødvendigvis stemte helt med normalfrekvens, slik at man feks fikk øl i stedet for OK. Og i tillegg fikk man besnærende nyord, som jødedo i stedet for loffen.

Disse merkelighetene er utrolig nok fortsatt med oss. Les videre »

En postkasse full av søppel

Uønsket post er et eldgammelt fenomen som gjelder både for den fysiske og for den elektroniske postkassen din. Og når du kommer hjem fra ferie er dette ekstra irriterende. Epostkassen har tålmodig og nøyaktig plukket opp alle de elektroniske meldingene dine mens du har vært borte.

Når du kommer på jobb igjen kan det være slitsomt nok å gå gjennom alle meldingene som faktisk er viktige. Og om ikke det var nok har din flinke elektroniske assistent også fylt opp med tull som du ikke er interessert i.

NRK Østlandssendingen har tatt opp problemet og i forrige uke var jeg innom for å diskutere elendigheten.

NRK Østlandssendingen om søppelpost by NRKbeta

Direktelink til MP3.

Folkene som sender ut søppelpost får adressen din blant annet gjennom scanning av nettsider, tyveri av medlemslister, overvåking av datakommunikasjon og enkel bombing av domener: de sender rett og slett mail til et domene med alle tenkelige potensielle mailadresser. Sender du en mail til foreksempel jan.johansen@etellerannetfirma.no er sansynligheten for at du faktisk når en person ganske høy.
Les videre »

Fredagsmoro på en torsdag: 2. Verdenskrig for fjortiser

Utdrag fra OMG WWII on Facebook

Utdrag fra OMG WWII on Facebook fra CollegeHumor.com

CollegeHumor’s OMG WWII on FACEBOOK! er “a modern adaptation of world war II for the american teenager.” Og det kunne vi jo trenge noen og enhver. Så enten du er en fjortis som ikke kan så mye om 2. Verdenskrig ennå, eller burde husket men trenger en liten oppfriskning anbefaler vi denne leksjonen.

Funnet via kollega Gro Narvestad, Mashable har en samling med fem andre.

Hvor er vennene dine nå?

Det finnes endel sosiale spill for mobil, der du konkurrerer med deg selv, vennene dine og fremmede om å ha “sjekket inn” på ulike steder flest mulig ganger via mobilen. Kollega Hege, som vel fortsatt kan kalles en ivrig Gowalla-bruker, skrev om det i Hva er vitsen med Gowalla her på NRKbeta for en måneds tid siden. I kommentarfeltet på den saken, bemerker Cassiel syrlig at Gowalla er en slags sosial “obsessive compulsive disorder”. Og for oss som ikke er bitt av basillen (og er i et ganske stort flertall) er det fort gjort å nikke gjenkjennende til det. Men kanskje ville det vært annerledes om flere bruker det.

For det kommer muligens flere til å gjøre ganske snart, når de 62% av Norges befolkning som ifølge Interbuss bruker Facebook ukentlig kan begynne å si “her er jeg”. Idag lanserte Facebook tjenesten Facebook Places, som lar folk med telefoner som støtter såkalt W3C geolocation (noe flere og flere smarttelefoner gjør) fortelle hvor de er.
Les videre »