Er det ikke snedig hvordan man på film og tv ALLTID kan forstørre bilder?
Og at forstørrelsen ALLTID er skarp og fin? Uansett om bildet er tatt av et webkamera i en mørk bakgård en kveld med mørke skyer og regn, så kan raske fingre zoome inn og avsløre slemmingene.
Her er 1 minutt og 43 sekunder med mennesker som forstørrer bilder – enhance – fra populære filmer og tv-serier.
Legg merke til øynene på nesten alle når de ser hva forstørrelsen avslører; svak mysing, så overraskelse. Herlig.
Bergensbanen ble årets mest uventede suksess på tv og nett. Hele 1,2 millioner var innom i løpet av den første sendingen på NRK2 fredag 27. november. Og på Twitter rant det bokstavelig over med #bergensbanen. Mange har spurt om de kan få laste ned programmet, så det er derfor med stor glede at vi kan si: Ja, vær så god – last ned Bergensbanen.
English version – see “Download Bergensbanen in HD”
Les om suksessen på NRK.no: Helgens store snakkis og Bergensbanen danket ut gullrekka på Twitter.
NRKs redaksjon i Bergen har redigert en spesiell versjon til dette formålet. Den består av bare kameraet som sto foran på toget hele turen, over 7 timer sammenhengende opptak i HD. Vi har valgt å ha med annonsering av stasjoner og tunneller, både med grafikk og på lydsiden. Sidekamera, videoer, musikk og intervjuer er derfor ikke med.
Opptaket er gjort med et Sony 700-kamera i XDCAM HD 1080 50i. Kameraet har et 30 sekunders minne som gjør at diskene kunne skiftes undervies uten brudd i opptaker. Dermed fikk vi et kontinuerlig opptak på over 7 timer.
For å laste ned filmen, må du bruke bittorrent. Om du aldri har gjort dette før, har vi en pedagogisk innføring her på NRKbeta; bittorrent for din bestemor. Vi anbefaler at du bruker programmet miro, som du finner på getmiro.com. Det er gratis og kan også brukes for å laste ned podkaster, f. eks. fra NRK som har et stort tilbud både for lyd og video.
Den opprinnelige filen var 165 GB så det ble litt mye for de fleste å laste ned. Derfor har vi kodet den om til 720 50P, 1280 x 720 piksler. Da er filen på 22 GB. Pass på at du har en disk som tåler filer på over 4 GB. Om du har en disk som er formatert med FAT32 filsystem (som de fleste eksterne disker du kjøper har), så vil du ikke kunne lagre hele filen på disken. Du må ha NTFS eller HFS+ eller annet som tillater store filstørrelser.
Direktelinken til torrentfilen finner du her.
For mer informasjon om bittorrent-tilbudet vårt, se nrkbeta.no/bittorrent
Så kommer rosinen i pølsa: For at dere skal få kunne finne på fine ting med opptaket, har vi valgt å lisensiere det med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:
http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/
Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.
Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).
Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:
“Bergensbanen” – NRK
http://nrkbeta.no/bergensbanen
Brudd på dette er brudd på lisensen.
Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.
Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.
Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.
Så den korte oppsummeringen er at du kan dele verket videre og bearbeide det selv – også kommersielt – så lenge du krediterer NRK og lenker til nrkbeta.no/bergensbanen og putter samme Creative Commons-lisens som oss på det du lager. Og som det står i lisensen: I forbindelse med all gjenbruk og spredning skal du gjøre lisensvilkårene for dette verket klart for andre.
(Og skulle vi ha misforstått noe med lisensene her, så sier dere sikkert fra)
For å oppmuntre til kreativ bruk av bergensbanen, arrangerer vi konkurranse for beste gjenbruk. Den som lager den beste nye versjonen vinner et HD videokamera til en verdi av ca. 8 000 kroner. Konkurransen er helt åpen for alle typer bidrag; video, nett, trykk, grafikk – hva som helst.
Eneste vilkår er at du må følge vilkårene i lisensen beskrevet ovenfor og skrive om bidraget ditt i kommentarfeltet under. Fristen er satt søndag 24. januar – akkurat en måned etter julaften. Så da har du romjul og mørke januardager til å lage fine ting.
Har du spørsmål, idéer eller kommentarer – så er kommentarfeltet åpent!
Vil også minne om at NRK2 sender Bergensbanen om igjen 1. juledag kl. 1027 – samme tidspunkt som den egentlige Bergensbanen kjører ut fra Bergen stasjon.
Friday November 27th, over 1,2 million Norwegians watched parts of “Bergensbanen” on NRK2. The longest documentary ever? At least the longest we have made, almost 7 1/2 hours, showing every minute of the scenic train ride between Bergen on the Norwegian west coast, crossing the mountains to the capital of Oslo.
Bergensbanen is 100 years in 2009, and the documentary was a wild idea from NRK staff that came through, and was, surprisingly, a big success.
On Twitter, this became the thing to talk about in Norway. Over 1 000 tweets with #bergensbanen were posted, and even more when we ran the program again two days later.
Norwegian version – see “Bergensbanen – klar for avgang”
Now we want to give the material to our viewers, the whole thing, for download.
The documentary had picture-in-picture clips with videos about Bergensbanen, a reporter interviewing people on the train, music and two cameras pointing to the sides of the train. Because of rights, we had to remove the music and many videoclips, so we decided to make a clean front camera version for this download. It’s recorded on a Sony 700 camera in XDCAM HD 1080 50i. The camera has a 30 seconds buffer, making it possible to switch disks when needed. So we have a continuous recording of 7 hours.
The original file was 165 GB, too much for most people to download. We coded a 720 50P, 1280×720 version, resulting in a 22 GB file. You need a filesystem on your drive that takes files bigger than 4 GB. Most external drives have a FAT32 filesystem, which has a limit of 4 GB. NTFS and HFS+ works fine.
Download the torrentfile here.
We have published a HUGE 246 GB file. The article describing it is only in Norwegian, but the basics are: It’s an Apple ProRes file, it’s 246 GB and the adress to the torrentfile is:
http://nl.nrk.no/torrent/bergensbanen/Bergensbanen.1080i50.ProRes422.Nrk.mov.torrent
Les videre »
Vi fortsetter å eksperimentere med distribusjon av enkelte programmer via BitTorrent. Og får sakte men sikkert på plass ny funksjonalitet. For å gjøre det enklere for dere som ønsker å laste ned alt vi legger ut har vi nå fått opp en egen RSS-feed som automatisk publiserer alt vi legger på trackeren vår: http://video.nrkbeta.no/torrents/feed
Og dersom du vil plukke enkeltfiler vil denne siden også oppdateres automatisk: http://video.nrkbeta.no/torrents/
Vi jobber også med en ny og fin side som skal gi dere mer informasjon, bilder fra alle programmene og mulighet til å sette opp abonnement via RSS på enkeltserier.
Men, dette blir ikke moro uten innhold. Og denne gangen er det Safari som har sørget for rettigheter og innhold av høy kvalitet.
Tirsdagens Safari ble i sin helhet viet kunstneren Anne Katrine Dolven. Dolven har stor internasjonal suksess og er stilt ut i over 30 land rundt om i verden. I år har hun laget sitt første selvportrett etter at hun fant en gjenglemt filmrull i en skuff.
På filmen var det festet konturer av hud. Filmen ble tatt opp en vinterdag i 1989, da hun sto naken på en balkong rett ved grensen til Øst-Tyskland. Vakter med maskingevær bivånet det hele.
I år, 20 år seinere, filmet hun seg selv naken i på toppen av et fjell i Lofoten. Disse filmene satt sammen ble ett selvportrett.
Dere kan laste ned hele programmet i HD via BitTorrent: http://nl.nrk.no/torrent/safari/Safari.Dolven.1920×1080.h264.NRK.mp4.torrent
Safari har filmet alle innslag i HD i et år allerede, men har konvertert det til SD allerede i redigeringsprosessen. Dette for å ha mulighet til å beskjære HD-bildene. Så dette er første Safariprogram i historien som er mastret til HD. Safari bruker XDCam EX1 og Sony Z5, dette programmet er skutt i sin helhet i med Sony z5.
The Beatles er et bra band. Led Zeppelin også. Og AC DC. Jeg hører aldri på noen av dem lenger.
“Beatles Information Design” av shockds på Flickr under Creative Commons-lisens.
Eirik Solheim fortalte igår om hvordan han erstattet platehyllen med iTunes og deretter Spotify. Han er ikke alene. En undersøkelse BI presenterte denne uken, viser at 31% i aldersgruppen 15-29 år har benyttet tjenester som Spotify i første halvår 2009.
Jeg har gjort det samme og dette har ført til noen endringer i hva jeg hører på:
I gamle dager sto jeg foran platehyllen og kikket litt frem og tilbake før jeg bestemte meg for hva jeg ville høre på. Av og til plukket jeg noe helt annet enn det jeg først hadde planlagt, fordi blikket mitt streifet en plate jeg plutselig fikk lyst til å høre på. Den fysiske hyllen, og måten musikken var organisert på i den, fikk derfor lov å være med å bestemme hva jeg endte opp med å høre på. Slik er det fortsatt…
Nå står ikke lenger The Beatles i platehyllen mellom The Beasts of Bourbon og Better Than Ezra. De står faktisk ikke noe sted i det hele tatt. For Apple Records, som forvalter rettighetene til musikken, har sett seg best tjent med at The Beatles ikke er tilgjengelig online. Det er kanskje trist. Men det er ikke tilstrekkelig trist til at jeg slår av Spotify for å høre på In My Life. Dermed viskes langsomt sporene etter John Lennon, George Harrison, Ringo Starr og Paul McCartney ut i mitt hjem -og antagelig i hjemmene til svært mange andre som ikke er Spesielt Interessert.
Ettersom The Beatles ikke lenger finnes i den platehyllen jeg bruker, har de rett og slett falt ut av finne-noe-å-høre-på-loopen min — de har, i likhet med andre storselgere som har bestemt seg for at de har det best offline, langsomt glidd av radaren og blitt borte for meg. Savnet er dog ikke spesielt langvarig i min ende. Musikk er så lett tilgjengelig at det alltid er noe annet som fyller hullet godt nok. Kanskje er problemet større for The Beatles.
En gjetning: Høyere omsetning. Og større kontroll.
Limited Edition USB-eple fra The Official Beatles Shop
Gjennom å gjøre musikken ikke alt for tilgjengelig, kan rettighetshaverne maksimere inntektene ved å prioritere et betalingsvillig og interessert kjernepublikum og gi dem produkter som epleformede USB-pinner med eksklusivt innhold til £ 200 (ca 1900 kroner). Sannsynligvis veier det også inn at forretningsmodellene for streaming av musikk og dominansen av enkelt-låtsalg i forhold til hele album kaster for dårlig av seg utifra det bildet de ser.
Angus Young fra AC/DC sa dette til Telegraph i 2008 om hvorfor AC/DC ikke var på iTunes:
We don’t make singles, we make albums. Way back in the Seventies, we drew these figures on the back of an envelope for our record company. We showed them how much they earned from us if we sold one million singles and how much they earned if we sold one million albums. The difference was staggering. That was to get them off our back because we only very grudgingly release singles. Our real reason is that we honestly believe the songs on any of our albums belong together. If we were on iTunes, we know a certain percentage of people would only download two or three songs from the album – and we don’t think that represents us musically.
En spådom: På sikt vil det spesielt interesserte kjernepublikummet som er villig til å betale ekstra og leve med tekniske hindringer falle fra. Samtidig går andre artister inn og fyller plassen i ørene, hjertene og hjernene på oss halvinteresserte. Vi som (mer eller mindre) like godt kan høre på noe annet. Uten en jevn fornyelse av fanbasen, vil musikken til artistene som har vanskeligere tilgjengelige utgivelser langsomt kunne marginaliseres, bli obskur og risikere å dø ut.
Sett fra utsiden vil jeg tro det er viktigere for en artist å fortsatt være aktuell enn å maksimere den kortsiktige fortjenesten av utgivelsene. Selvfølgelig for den mer langsiktige økonomien i det, men først og fremst for at selve musikken skal få leve videre.
Det økonomiske aspektet er nok lett å feilvurdere for en som ikke trenger leve av musikk, så jeg sendte følgende mail til en venn av meg som har levd av musikk de siste 20 årene:
Jeg holder på å skrive en sak på NRKbeta om artister som velger å ikke være på tjenester som Spotify, iTunes etc – de mest prominente er vel The Beatles, AC/DC, Led Zeppelin osv – og diskuterer om de er tjent med dette eller ikke; om de risikerer obskuritet over tid på å ikke være tilgjengelige.
Men jeg lever jo ikke av musikk, så jeg har sikkert en annen innstilling til det enn en som har en nær kobling mellom sin kunst og sitt matfat.
Derfor vil jeg gjerne spørre deg om hva du tenker om (tabloid sett) berømmelse stilt opp mot rikdom: Er det viktigst for deg at åndsverket ditt er godt beskyttet, eller at det er husket om la oss si 100 år?
Han svarte:
For meg er det viktigere å bli hørt enn å tjene penger på plater. Hele den pengegreia – det er jo helt sjukt. Vi har levd i en liten luke i musikkhistorien på 40-50 år hvor man har solgt innbringende album i milliontall. Men man kan ikke sitte og tviholde på sånne ting.
Vi tjener ingenting på iTunes. Det er snakk om noen tikroninger i året. Men det er viktigere at vi blir hørt, så får vi heller finne ut av hvor vi skal tjene pengene. Uansett – vi har alltid tjent mer på konserter enn platesalg og sånn er det for de fleste i Norge. Har man en låt som plutselig slår, får man tenke på det mer som PR for konserter, og heller selge andre ting.
Bransjen driver for eksempel og spyr ut luksusutgaver av alt mulig nå. AC/DC kom nylig med en boks til 200 dollar i et begrenset opplag på 50 000 som ble revet bort i løpet av en uke. Det er en omsetning på 50 millioner kroner – en fin årslønn for å resirkulere gamle greier, men det er vel et spørsmål om tid før markedet for sånt dør ut.
En annen musiker vi i NRKbeta har snakket med, sa “på 90-tallet spilte vi konserter for å selge plater, nå gir vi ut musikk for å få folk til å komme og se oss spille”.
Ser man på tallene fra Norsk Mediabarometer 2008, ser man at det primært er eldre folk som kjøper CD’er, mens yngre folk bruker ulike filbaserte løsninger.
Jeg skal ikke plage dere med alt for mange grafer basert på disse tallene, men jeg synes denne er ganske talende — hvordan tid brukt til musikklytting faller med alder:
Ettersom yngre mennesker hører mest på musikk, går mest på konserter og skal henge rundt lengst, kan det hende at en strategi som ekskluderer plattformene de bruker for å kunne melke et voksent og betalingsvilling publikum ikke er det mest langsiktige.
PS
Konkurranse for The Beatles, Led Zeppelin, AC/DC og Pink Floyd: Den første av dere som angrer og ombestemmer seg, skal få en Spotify-invitasjon av meg! Jeg har bare en igjen.
EDIT: The Beatles har nå inngått spesialavtale med iTunes, slik at det ihvertfall er mulig å kjøpe musikken deres i nedlastbar form. Vi venter fortsatt på Spotify-versjonen.
Les også: Gi fansen det de vil ha, og de vil betale for det om igjen og om igjen
NRK satser stort under OL 2010 i Vancouver og kommer til å sende direkte i opptil ni kanaler på nett.
(Bilde: Tim Gillin, Creative Commons)
Absolutt alle konkurranser blir vist direkte og alle sendinger/kanaler blir forløpende koblet sammen med en svært omfattende resultatservice og høydepunkter fra konkurransene.
Det betyr at mens du for eksempel ser en ishockeykamp, så kan du når som helst velge å pause, stoppe opp eller se reprise fra et tidligere mål eller utvisning i kampen. Eller; under hopprennet kan du når som helst gå tilbake til en tidligere hopper for å sammenligne.
Dette er helt unikt og NRK har ikke tidligere gjort noe lignende.
I tillegg kan du se alle NRK1- og NRK2-sendingene direkte eller i reprise. Alt innhold blir gjort tilgjengelig ”on demand” rett etter at konkurransen er slutt. Alt blir direkte og gratis på nrk.no.
Innhold fra store sportsarrangement som for eksempel OL har som oftest svært strenge regler for bruk. I NRK arbeider vi for distribusjon via åpne standarder og via plattformnøytral teknologi med universell tilgjengelighet. Men det er ikke alltid det er mulig. Både på grunn av hvilke opphavsrettigheter vi kan oppnå og på grunn av rene teknologiske utfordringer.
For å kunne gi et best mulig tilbud til publikum under OL i Vancouver har NRK valgt å kjøpe en ferdig løsning som er godkjent for denne typen innhold. Den er levert av det italienske selskapet Deltatres. Deres løsning blir også brukt av andre store kringkastere under OL.
Løsningen er basert på Silverlight-teknologien fra Microsoft og tilbyr omfattende videoinnhold med full PVR-funksjonalitet. Det betyr at du kan spole, pause og se innhold i “slow motion”. Kvaliteten justeres kontinuerlig og automatisk basert på nettverkshastigheten din. Med god nok linje får du se innholdet i HD. Eller for å være helt nøyaktig: det som kalles “HD-Ready” (1280×720).
Åpningsseremonien er den 12. februar og OL avsluttes den 28. februar. Innholdet vil ligge som en arkivløsning i 30 dager etter dette. Når det nærmer seg vil nrk.no oppdateres med mer informasjon.
Valget av Deltatres løsning påvirker ikke NRKs arbeid med å få på plass en ny Nett-TV for vårt øvrige innhold.
Det arbeidet går sin gang og det er besluttet at videoformatet i den nye løsningen skal være MPEG4/H.264. Vi jobber parallellt med både teknisk utvikling og rettighetsklarering. Vi håper at vi kan tilby så mye som mulig av vårt innhold både via streaming og nedlasting. Vi følger også nøye med på det som skjer rundt HTML5 og helt åpne videostandarder.
For noen dager siden kikket vi på hvordan Sports Illustrated ser for seg at fremtidens magasin vil se ut. De er ikke alene om å drodle. Svenske Bonnier har også tenkt, og har lagt ut denne videoen om hvordan de ser for seg fremtidens magasiner – på lesebrett.
Om videoen sier de blant annet følgende:
The purpose of publishing this concept video is first and foremost to spark a discussion around the digital reading experience in general, and digital reading platforms in particular. Thus, we would be more than happy to hear what you have to say regarding the concept and ideas expressed in the video: the magazine reading experience, digital browsing, text versus images, as well as hear about your own digital reading experiences and thoughts. We are all ears.
Spennende – og jeg liker at Bonnier ber om tilbakemelding på nettsidene sine.
Vi vil også høre hva dere synes!
Personlig har jeg stor tro på at både ukeblader, magasiner – spesielt nisjemagasiner innen teknologi, livsstil, sport og design – og kataloger vil få en renessanse når denne teknologien kommer vår vei. Jeg vil gjerne ha Wired, Wallpaper, FutureMusic og Monocle etc. i farger på lesebrettet – med videoer, søkefunksjon og notatlapper! Ditto med Chlas Ohlson og IKEA-katalogen. Stakkars Narvesen…
Hva vil du ha?
Våre venner i SVT er kreative om dagen: I går lanserte de nye sider for SVT Play på mobil. Samtidig kunngjorde de at Play kommer som egen app for iPhone, og i den forbindelse har SVT laget mininettstedet dearstevejobs.com.
Her oppfordrer de Applesjef Steve Jobs om å godkjenne SVTs nye Play-applikasjon så fort som mulig. Genialt markedsføringstrekk, hvor hele 90 000 har “signert” på litt over et døgn. Til og med store nettsteder som TechCrunch har gått fem på. Etter en stund måtte de komme med en oppdatering hvor de erkjenner at dette bare er markedsføring og at SVTs Play-applikasjon bare hadde ligget i kø for godkjenning i et døgn.
Applaus for markedsføringen og applaus for SVT Play som sådan. Play er merkevaren på SVTs nett-tv, og vi er har både flott design, bra innhold og god funksjonalitet. På hovedsiden finner du det meste av egetprodusert innhold fra SVT, mens nyhetsnettstedet Playrapport.se viser de siste nyhessakene til enhver tid (tidligere omtalt på NRKbeta).
På svtplay.se/mobil finner du den mobil utgaven av Play. Den tilbyr video i et format som kan brukes på de fleste mobiltelefoner, men merkelig nok fungerer den ikke på iPhone. Der er det bare en reklame for applikasjonen som da ennå ikke har kommet ut.
Svenskene har uansett fått masse reklame, iPhone eller annen telefon, og vil få mange brukere til sine mobile videosider. Bransjen hyller kampanjen som noe av det smarteste som er lagd på lenge:
SVT har med sin Dear Steve Jobs fått med allt som krävs för att få maximal effekt och genomslag i alla större sociala nätverk, utan att det känns krystat eller sökt. Facebook, Twitter och YouTube finns alla med i mixen och exponeras på kampanjsajten. Att sända live från Apples huvudkontor i Cupertino är ett strålande drag det med.
Det er heller ikke lenge siden SVT hadde kjempesuksess med Tackfilm, hvor du kunne få skamros for å ha betalt lisensen. Her er min film. Bra trøkk på SVT for tiden!
Her er videoen som viser hvordan den nye SVT Play applikasjonen skal bli:
Og i den forbindelse er det verdt å nevne igjen at NRKs Nett-TV nå også finnes på mobil – sjekk ut m.nrk.no hvor du kan se Nett-TV direkte og se på klippene fra mobil. Pass bare på mobilregningen din om du ikke her en fri dataplan eller wifi. Så du slipper denne julegaven…
Siden mange spør: NRK har pr i dag ingen konkrete planer om egen iPhone-applikasjon for videoinnholdet vårt. Det kommer ganske enkelt av at vi har så sykt mye innhold på serverne våre som må fikses over i et nytt publiserings- og visningsystem for video før vi kan begynne å tilrettelegge for applikasjoner. Men du kan altså bruke iPhonen din – og de fleste andre moderne mobiltelefoner – til å se på NRKs Nett-TV på m.nrk.no.
Vi har en iPhone-applikasjon for yr.no, som stadig er høyt oppe på listen over mest nedlastede i Norge.
“We want to be the company that gives you access” sa Daniel Ek fra Spotify under Monaco Media Forum tidligere i høst.
De vil gi deg tilgang. I første omgang tilgang på musikk. Men hva er egentlig tilgang?
En gang i tiden hadde jeg en haug med CD-plater som jeg brukte da jeg skulle høre på musikk. Nøye organiserte plater av plastik i en hylle. Så snart datamaskinen min var i stand til å spille av lyd i høy kvalitet begynte jeg på jobben med å legge all musikken over på disk.
Årene gikk og til slutt ble all musikk avviklet fra en stillegående datamaskin som stod fast oppkoblet mot stereoanlegget i stuen. Nye innkjøp ble umiddelbart lagt inn på disk.
CD-platene havnet i en kasse i kjellerboden. Etter at iTunes sluttet med kryptering og fine alternativer som Amie Street dukket opp sluttet jeg helt med de lite miljøvennlige plastikplatene og gikk fullt og helt over til nedlasting direkte til min store musikkdisk.
Men så kom Spotify og Whimp. Jeg hadde fremdeles en følelse av at det å eie en kopi av musikken på min egen disk var viktig. Disse streamingtjenestene var et greit tillegg. Men det tok ikke lang tid før min musikkdisk også havnet nedstøvet og frakoblet i en skuff.
Det ble så utrolig behagelig å slippe backuprutiner, organisering, konvertering av formater og styr med cover-art osv. Det slo meg at så lenge noen gir meg tilgang er det utrolig fint å slippe å ha data liggende lokalt.
Samtidig har vi jobbet hardt for at NRK skal forhandle rettigheter slik at publikum kan laste ned innholdet vårt. Og vi ønsker fremdeles å forbedre og utvide våre tilbud både på podcast og nedlasting via BitTorrent.
Det finnes fremdeles gode argumenter for nedlasting og lagring lokalt. For video er kvalitet en viktig faktor. Båndbredde og maskineri må fremdeles forbedres litt før vi kan tilby den samme kvaliteten og stabiliteten på våre streamingtjenester som vi kan på filer dere laster ned.
Dessuten er vi fremdeles ikke tilkoblet høyhastighetsnett hele tiden. Dette er spesielt en utfordring når man beveger seg.
Derfor har tjenester som Spotify også brukt ressurser på å sørge for at du kan ha et utvalg av musikken liggende lokalt. Først i forhold til iPhone-aplikasjonen for mobile enheter, så i selve desktopaplikasjonen.
Når NRK forhandler rettigheter er nedlasting et viktig spørsmål. Og ofte et av de vanskeligste. Og selv om min egen musikkdisk støver i en skuff tror vi at publikum fremdeles ønsker å laste ned innhold.
Hva tror dere? Hvilken type innhold er det viktigst å tilby for nedlasting? Og hvorfor?
På Kulturnytt i går snakket programleder Turi Grønbech med undertegnede om to spennende trender i nettverden: At nettet går fortere og fortere – det vi ser på nettet er det som skjer akkurat nå – det såkalte “real time web”. Og at det kommer en rekke tjenester der du frivillig forteller hvor du er, og legger igjen informasjon om akkurat det stedet du besøker.
Dette forandrer hvordan vi finner informasjon på nettet, og hvordan de som skal lage innhold må jobbe for at folk skal finne innhold som er relevant for dem.
Som alltid når vi er andre steder enn her på NRKbeta, kan du høre innslaget her.
[audio:geo-og-realtime.mp3]
Kulturnytt i sin helhet kan du høre på NRK P2 hver ukedag kl. 16.03-17.00, i vår nettradio eller som nedlastbar podkast.
BingTweets er en av tjenestene som henter inn data i sann tid fra Twitter. Alt som twitres kan du umiddelbart finne og se hos Bing. Google har en lignende tjeneste.
Mere om sanntidsnettet og geografisk tagging av innhold finner du i våre artikler fra LeWeb 2009, og det kommer flere i dagene som kommer.