En av de viktigste drivkreftene i medieutviklingen de senere årene, er bransjens overbevisning om at publikum ønsker å være aktive.
(Foto: Wikimedia Commons/Sahador)
Senest i mandatet for mediestøtteutvalget kan vi lese følgende:
“Internett har i dag tiltatt seg en sentral posisjon innenfor nyhetsformidling og samfunnsdebatt. I tillegg har den nye generasjonen sosiale medier gitt nye muligheter for aktiv deltagelse fra brukerne, både innenfor og utenfor rammene av massemediene. De sosiale mediene endrer publikums rolle og utfordrer de tradisjonelle massemediene”.
Og i en kronikk av medieviterne Vilde Schanke Sundet og Espen Ytreberg i Dagens Nærlingsliv i september 06 , siteres daværende sjef for NRKs nye medier Bjarne Andre Myklebust:
”Jeg tror folk er født til å delta på en eller annen måte, folk har i utgangspunktet et engasjement. Man henvender seg egentlig til en primalgreie når man ber folk være interaktive. Det ser man også på blogging og typiske ting på nettet. Når verktøyet er der og det er enkelt står det ikke på viljen; folk vil gjerne ytre meninger, si hva de mener, vise seg frem [...].”
Også Rune Røsten, som da jobbet i Dagbladet argumenterte i samme retning:
”Grunnleggende har vi en tro på at brukerne har et kommunikasjonsbehov og et sosialt behov.”
Men via hovedstrømsmediene?
Det vanskelig å være uenig i at vi som mennesker er opptatt av å delta, og å være sosiale, men at det er et bredt ønske om at denne deltakelsen skal foregå mediert, og helst via hovedstrømsmediene, det er det ikke lett å finne empirisk belegg for.
Senest i desember gjorde NRK Analyse en undersøkelse, hvor vi blant mye annet spurte respondentene en rekke spørsmål om ikke-profesjonell deltakelse.
Undersøkelsen er gjennomført av Synovate med 1030 respondenter, og er representativ for nettbrukere i alderen 15+.
Vi synes resultatene derfra er såpass interessante at vi deler dem her:
Som det går frem er det mange som bruker Facebook, og laster opp bilder og videoer, mens deltakelse i tradisjonelle medier er mer begrenset. Det samme gjelder blogg- og Twitter-bruk.
Det er for eksempel bare 7 prosent av befolkningen som månedlig skriver kommentarer i nettaviser, og om man bryter ned det tallet på kjønn, er dekningen dobbelt så stor blant menn som kvinner med henholdsvis 4 og 10 prosent.
Jeg tror vi kan forstå dataene i retning at folk liker å dele, og liker å delta, men først og fremst i sosiale sammenhenger. Det er kanskje ikke så veldig overraskende?
Andre undersøkelser gir noe varierende svar på lignende spørsmål, men tendensen ser ut til å være den samme.
Terrenget eller kartet?
En vanlig innvending når vi presenterer data av denne typen, er at mediene enda ikke har klart å tilby tjenester som er gode nok, eller brukervennlige nok, for bred publikumsdeltakelse. Det kan være.
Men når terrenget stadig ikke passer med kartet, er det alltid terrenget det er noe galt med?
Jeg tror det er flere mulige årsaker til at myten om den aktive amatøren lever i beste velgående, trass begrenset empirisk belegg.
For det første har vi som jobber i mediebransjen, lett for å tro at det vi driver med er verdens viktigste jobb. Og at andre folk, som har valgt andre utdanningsløp og andre jobber, egentlig har lyst til å drive med det samme som oss. Noe annet passer ikke så godt i vårt skjema.
For det andre preges mediebransjen av en generell teknologioptimisme, slik den ofte også kommer til utrykk her på NRKbeta. Ja, massemediene selv er jo produkter av teknologisk utvikling, og teknologisk kompetanse er både etterspurt og gjerne sentralt plassert i medieorganisasjonene.
For det tredje er en del av den ikke-profesjonelle deltakelsen veldig godt eksponert i hovedstrømsmediene, og fremstilles gjerne som uhyre populær. TV-programmer som Idol, X-factor og Norske talenter bruker mye tid på å vise lange køer og ivrige deltakere, som kjemper om en plass i manesjen, og de øvrige mediene bruker kilometer av spalteplass på å dekke sirkuset.
Demokratisering av samtalen, men for hvem?
Det finnes likevel gode resonnementer for hvorfor ikke-profesjonell deltakelse i mediene er viktig. Mange vil hevde at det fører til en demokratisering av den offentlige samtalen, og at dette er viktig for politisk deltakelse, og legitimering av systemet. Men enn så lenge deltakelsen er begrenset og dertil ikke-representativ, og valgdeltakelsen er stadig like lav, hva er det egentlig som legitimeres?
“It is bewildering—and darkly humorous—to see white, male bloggers with Ivy League degrees writing about how the Internet is empowering “ordinary citizens.” What they really mean by this is that the Internet
is empowering people like themselves”.
– Matthew Hindman
Iacob Christian Prebensen er medieanalytiker i NRK Analyse
Twitter.com/iacob
