One Dingz To Rule Them All

Det har plutselig gått opp for meg. Revolusjonen alle har pratet om i årevis er her faktisk! Jeg er usikker på hva det egentlig var som vippet vektskålen, men jeg mistenker at det var et lite program som tracker hvordan jeg sover om natten. I min lille verden, er nemlig spådommen om at det til slutt vil være en liten dings som gjør ALT, så og si fullbyrdet.

Smartphone VS

Smartphone VS

Vi snakker selvsagt om den moderne Smartphone’en. I mitt tilfelle en iPhone, i mange andres en Android, Nokia eller Palm. Felles for dem alle er at de har GPS, kompass, akselerometer, kamera og en kraftig prosessor. De er rett og slett små håndholdte datamaskiner, hvor det også er mulig å installere små programmer for nær sagt alle formål. Og akkurat her ligger mye av nøkkelen til både deres suksess og evne til å ta over for andre, mer tradisjonelle dingser.

iPhonen er foreløbig kongen på haugen hva mangfold av applikasjoner angår, og kan i skrivende stund skilte med 150 000 ulike “Apps”. Android Markets inneholder rundt 26.000, mens Palm App Catalog ved årsskiftet hadde rundt 1000 applikasjoner . Nokia har også entret banen og har lansert sin “Ovi Store”.

Smarttelefonen min har rett og slett tatt over for svært mange av de andre dingsene jeg tidligere hadde. Noen fornuftige, andre ikke fullt så fornuftige. I mitt tilfelle er den med meg hele døgnet, og er langt på vei blitt den “multi-dingsen” alle forståsegpåere for få år sa at den kom til å bli.

En vanlig dag

Jeg står opp til det iPhonen min mener er riktig tidspunkt med hjelp av SleepCycle. Når jeg koker egg til frokost er det ikke en egen egg-timer som avgjør når egget smiler, men iPhonens innebygde timer. På vei til jobb sørger navigasjons-softwaren TomTom for at jeg i ørska ikke glemmer fotoboksene langs Ring 2. 1881 har sørget for at jeg lett gjør oppslag i telefonkatalogen fra telefonen.

Skal det knipses kjappe bilder til bloggen, er det stort sett også telefonen som sørger for det. Så også med enkle videoer. Scanneren på jobb aner jeg ikke hvordan fungerer, men alle kvitteringene mine fra reiser scannes med DocScanner. Aldri skal jeg miste en kvittering igjen.

Værmeldingen leveres av yr.no i egen applikasjon, mens voice-recorderen sørger for at alt fra intervjuer til personlige huskelapper også lagres i telefonen. Kveldens skitur i nordmarka trackes med RunKeeper, som også holder treningsdagbok for meg. Mine kompiser som er hakket mer nevedyktig enn meg påstår de bruker vaterapplikasjonen når de skal være handy-men, jeg for min del koker middag med med iPhonen ved min side. Utallige kokebøker er lastet ned. Det står en haug i hylla også. Men de står mer og mer i ro.  Diskusjon rundt verdensproblemer over en øl på Løkka avgjøres oftere og oftere ved hjelp av applikasjonen fra Wikipedia. Før jeg tar kvelden tar jeg en runde gjennom et par tre spill. Fortsatt på samme mobiltelefon. Jeg har en PSP og en Nintendo DS liggende i en skuff et eller annet sted…

Så var det på’n igjen med SleepCycle. Natta!

I tillegg til alt den har tatt over for, kommer en drøss med nye tjenester som jeg benytter meg av i tillegg

Hva så med mediabransjen?

Det er mulig vi lever inne i en teknologi-boble og derav er noe ekstrem i vår omgang med dingser, men også for flere og flere uten den ekstreme interessen for dingser blir mobiltelefonen en stadig mer sentral enhet. Også for alt annet en SMS og telefoni.

Telefonen min har også til en viss del tatt over for den tradisjonelle musikkbutikken, noe vel musikkbransjen kanskje endelig har skjønt?! Papiravisa egner seg også utmerket i det lille formatet. Nå har jeg plutselig fersk NY-Times på bussen, hele verdens videounivers, i form av YouTube, på do og P3 i bilen selv der det ikke er FM-dekning.

Hva skjer så videre? Tar Smartphone’en over for mediekonsum på TV og PC også?

Jeg synes noe av det mest spennende i så måte er lanseringen av iPad og tablets generelt. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bruke min smarttelefon til en brøkdel av det jeg faktisk bruker den til idag, og jeg lo nok litt i Sci-Fi-skjegget når de mest framtidsvisjonære påstod dette kun fem år tilbake.

Med en tabletskjerm som er ca fire ganger så stor som den skjermen jeg idag bruker på iPhonen, er jeg helt sikker på at nye muligheter og bruksområder vil åpenbare seg. Ganske sikkert på bekostning av noe.

Kanskje blir det også mulig å begynne å bruke smarttelefonene opp mot andre enheter. Det var mye hype rundt akkurat denne muligheten da Apple slapp 3.0 versjonen av iPhone OS’et. Blodtrykksmålere, insulinmålere og alskens annet eksternt dilldall ble forespeilt oss. Der har det vært kjedelig stille.

Personlig ønsker jeg meg en pulsmåler til iPhonen som snakker med RunKeeper. Men dette har vi jo ønsket oss leeeenge her i NRKbeta…

Hva mer ønsker du deg av din smartphone?

Bak kulissene: OL i Vancouver

OL er over, og NRKs folk i Canada driver og pakker sammen utstyr for å reise hjem. Mange er interesserte i hvordan produksjonene foregår så her er en titt bak kulissene om hvordan OL har blitt produsert.

Om du trenger en nærmere forklaring på produktnavn og forkortelser, så ligger det en ordliste nederst i artikkelen. Bildene ligger også i full oppløsning på min Flickr-side.

NRKs OL-team i Vancouver besto av nesten 100 tekniske og redaksjonelle medarbeidere, fordelt på ca 60 i Whistler og ca 40 i Vancouver. Dette var fordelt på fem produksjonssteder og sju ENG-team.

Produksjonssteder

Vancouver: Studio, kamera, regikontroll, EVS og Final Cut-redigering
Whistler: Kamera, liten regikontroll og Final Cut-redigering
Skiskyting/langrennsarena: Fullt bemannet OB-enhet på med redigering på Quantel Newsbox + kontorfasiliteter
Alpint og hopp: Mixed-zone kamera

Vancouver

Studioet i Vancouver hadde to kamera og var bemannet med producer, script, grafikkavvikler, bildemikser, vb/evs operatør, fotograf, teknisk leder/kamerakontroll og lyd.

Inn til regikontrollen i Vancouver fikk vi HD-videolinjer fra alle de andre produksjonsstedene samt videolinjer fra alle arenaer, og linje (fiber) videre fra Vancouver til Oslo. Fiberlinjen mellom Vancouver og Oslo hadde en total kapasitet på 80mbit/s, der 60mbit/s var dedikert HD-videosignal og 20mbit/s er dedikert data/telefoni. Dette sambandet kalles for FiNE, og er en tjeneste som leveres av EBU.

Konvertering 60Hz / 50Hz

Hele produksjonen fra Vancouver ble gjort i 1080i60. Dette betyr at det måtte gjøres en frameratekonvertering før det kan sendes på lufta i Norge siden sendeformatet vårt er 50Hz. Dette gjøres med en Alchemist Ph.C HD.

Signalet ble konvertert fra 1080i60 til 1080i50 før det ble sendt til Oslo. Ut fra HK ble signalet igjen konvertert til 720p50. Les ellers mer om NRK1 i HD her.

Redigering

Sju ENG-team var i sving i Vancouver og Whistler, der alle hadde hver sin mac med Final Cut Pro. Opptakene ble gjort i XDCamHD, 1920x1080i. Redigering og avviklingsformat var dvcprohd 100. I Vancouver og Whistler var det satt opp et nettverk med xStore-servere, der alt råstoff ble kopiert inn. Det gjorde at alle redigeringsstasjonene hadde tilgang til samme råstoff.

Ferdig redigerte saker ble lagt tilbake i en watch-folder-mappe på xStore, som gjør at sakene automatisk ble kopiert inn til EVS for avvikling. Saker kunne også filoverføres inn til denne watch-folderen via ftp. Det betyr at man kunne sitte på hotellrommet og overføre saker via ftp rett inn til EVSen!

Grafikk

Når vi produserte sendingene fra Vancouver, ble det lagt på grafikk, for eksempel navn på reportere og navn på intervjuobjekter. Men siden man ville ha et rent signal hjem til oslo uten grafikk for arkiv, så fjernstyrte man en grafikkmaskin i Oslo fra regikontrollen i Vancouver. Det betyr at vi kunne gjøre opptak av såkalt “cleanfeed” i Oslo. Til dette brukes VizRT.

Vi hadde en VizRT lokalt i Vancouver, og en viz i Oslo. Viz’en i Vancouver var kun for påsyn.

Ordliste

ENG: Electronic News Gathering, altså “innsamling av nyheter”, lette team som drar rundt og lager reportasjer etc.

EVS: I NRK betyr dette som oftest de boksene som tar opp video for oss i stedet for videospillere. Er et firma som lager en rekke produkter rundt dette.

Final Cut: Apple programvare for redigering av video. All videoredigering i NRK foregår på Final Cut Pro, med unntak av endel nyhetsredigering hvor det brukes Quantel-produkter.

Quantel Newsbox: Redigeringssystem for video som bruker i NRK av Nyhetsavdelingen og NRK Sport.

OB: Nei, ikke sanitærprodukt men Outdoor broadcasting. I praksis betyr det store busser med egen regikontroll, lyd, kamerakontroll, kameraer og video.

Mixed Zone: Det området på et stadion der pressen kan intervjue utøverne. Kollega Marius Arnesen lagde videoen “Kaos i Mixed Zone” i forbindelse med VM i alpint i 2009.

Vizrt: Norsk firma som leverer grafikk, 3D- og videoløsninger til fjernsyn og nett.

Spørsmål?

Har du ellers spørsmål så er kommentarfeltet åpent! Vi har tidligere lagt ut artikler merket “bak kullisene” fra Himmelblå, Mesternes mester og innspillingen av promo for OL:

YouTube – Eventyrlig femåring

14. februar 2005 ble domenet www.youtube.com registrert av Chad Hurley, Steve Chen og Jawed Karim. De hadde sett seg lei på at det ikke var noen enkel måte å publisere video på internett og hadde planer om å gjøre noe med det.

I ukene som fulgte utviklet de YouTube og den første videoen, “Me at the Zoo” ble lastet opp av Jawed Karim 23. april 2005.

YouTube ble åpnet for betatesting i mai 2005 og ble offisielt lansert som tjeneste i november samme år. Etter dette fulgte en eventyrlig vekst og mindre enn et år etter lansering ble YouTube kjøpt av Google for 1,65 milliarder dollar.

(Chad Hurley på DLD i 2009, Foto: Eirik Solheim, Creative Commons))

Noe som selvfølgelig blir annonsert av Steve og Chad på YouTubes offisielle kanal. I en video der de nesten klarer å skjule at de nettop har blitt mangemillionærer…

Dagens estimater sier at ca 20 timer ny video blir lastet opp til YouTube hvert minutt, at nettbruken til YouTube alene i 2007 var den samme som for hele internett i 2000. Og at YouTube i mars 2008 hadde en million dollar pr. dag i båndbreddskostnader.

Oppdatering:
Som Vebb nevner i kommentarfeltet: det finnes også teorier som tyder på at YouTube har sånn ca. null dollar i båndbreddekostnader.

Nøkkelen til suksess

Det er umulig å si helt nøyaktig hvorfor akkurat YouTube vant krigen om videodominans på nettet. Men noen faktorer er ganske tydelige. Og en av dem er rett og slett navnet. YouTube er et bra navn. Lett å huske og beskrivende uten å være overtydelig. Men et godt navn er ikke nok.

Google lanserte selv “Google Videos” i januar 2005. Og ledet med andre ord rent tidsmessig over YouTube. Men endte med å måtte betale 1,65 milliarder dollar for konkurrenten likevel.

Google baserte sin første utgave av Google Videos på et eget videoformat, en egen videoplayer og en egen plugin som du måtte installere for avspilling. Mens YouTube baserte seg på Adobe Flash for avspilling. Noe som også krever en plugin i nettleseren til brukerne, men Flash var selv i 2005 en plugin veldig mange allerede hadde installert.

Dessuten satset Google på forhåndsmoderering av alle videoer. Du lastet opp og måtte så vente på godkjenning før videoen din ble publisert. Mens YouTube dunret ut alle videoer så fort maskinene klarte å få dem på nett.

Mens Google satset på teknisk kvalitet og moderert trygghet satset YouTube på tilgjengelighet, brukervennlighet og hurtighet. Google endret senere avspillingsformatet til Flash og fjernet også forhåndsmodereringen. Men da var det for sent. YouTube hadde allerede vunnet.

I november 2005 ble også en tjeneste ved navn “Revver” lansert. Funksjonsmessig ganske identisk med YouTube. Revver lar folk enkelt publisere video på nett. Denne tjenesten hadde også teknisk sett bedre kvalitet enn YouTube da de startet. Men baserte seg på avspilling gjennom QuickTime. Det var heller ikke tilgjengelig nok. Og selv om Revver fra første dag delte reklameinntektene med brukerne var ikke det nok. Det ble for lav tilgjengelighet med QuickTime og da Revver byttet til Flash var det for sent for dem også. De er fremdeles i live, men traff ikke på noen måte like bra som YouTube.

Da jeg lastet opp min første video på YouTube i desember 2005 var de akkurat like ukjente som Revver. Og videoen jeg ville vise på nett ble møysommelig lagt begge steder. På Revver så den lekker ut i god kvalitet og jeg fikk til og med noen dollar inn på PayPal-kontoen min etter hvert som folk tittet på den. Likevel husker jeg at jeg reagerte på den ekstreme enkelheten ved YouTube. Både selve publiseringen, avspillingen og muligheten for å legge videoen inn på min egen blogg.

Så mye av suksessen kan vi nok skrive av på kontoen for tydelighet, enkelhet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Faktorer som ikke kan fremheves nok i de fleste diskusjoner om nett og teknologi. Og faktorer som vi har diskutert tidligere på NRKbeta.

Jeg var innom Radioselskapet på P2 for å snakke om YouTubes eventyrlige suksess for to uker siden. Og som en liten ekstra bonus får dere den saken her.

Innslag fra Radioselskapet i anledning YouTubes femårsdag by NRKbeta

Direktelink til lydfil som MP3.

Vi elsker XKCD

Om du er like glad i nettet, programmering, geekete ting, forskning og verden som oss, så leser du helt sikkert tegneserien XKCD. Som får omtrent hver eneste stripe på forsiden av digg, og hvor binky79 alltid kommenterer på digg “this is the best xkcd ever”.

Her ligger meta i mange lag oppå hverandre, også i historien om hyllesten til XKCD. Den starter med en UTROLIG nydelig promo for Discovery Channel (jeg har laget promoer for NRKs programmer i åtte år, og hadde jeg lagd denne så hadde jeg tatt helg etterpå):

Så lager XKCD denne stripen:

Så lager NoamR denne videoen:

(Videoen har en CC-lisens, og sangen kan du også laste ned med CC-lisens)

Og til slutt (?) lager Olga Nunes og Elaine Doyle denne hyllesten

…med en en rekke nettkjendiser, som Neil Gaiman, Wil Wheaton, Cory Doctorow
Lawrence Lessig, Bruce Schneier og Jason Kottke.

Hva kan mer man si? Vi elsker internett, og vi elsker XKCD. Alle sammen nå: Boom de yada, boom de yada…

PS. Opp med en hånd de som på et eller annet tidspunkt har vurdert dette

Er det helt unaturlig å lenke til en konkurrent?

Nå under OL har NRK et digert tilbud på nett, hvor vi viser samtlige øvelser fra OL på nett. På det meste er det ni øvelser samtidig, og vi viser alt sammen på nett, både direkte og ved at det videoene ligger ute 30 dager etter OL. Siden NRK har rettighetene til OL, er vi det eneste norske nettstedet som kan vise video fra OL-øvelsene på nett.

Likevel er det ingen av konkurrentene våre som lenker til øvelsene når de omtaler OL. Er dette rart – eller forståelig?

Marit Bjørgens OL-gull kan du se på NRKs OL-sider i 30 dager.

Spurte først på Twitter

Jeg spurte på Twitter for en time siden, og har fått mange svar alt. Dette er en såpass interessant diskusjon at den fortjener lengre enn 140 tegn. Derfor følges den opp her på NRKbeta. Først – her er noen av svarene fra Twitter – med lenker til dem om du vil diskutere videre med den som sier noe.

Marius Jørgenrud: De frykter kanskje for konkurransen? Jeg mener det er synd. Både VG og Db kunne med fordel lenket langt mer enn de gjør.

Geir Aasen: Forståelig, enten så vil ikke nettavisene at trafikken skal “stikke videre” eller så veit de bare ikke at det er lov å linke.

John Erik Riley: Rart. Forstår ikke hvorfor huffpost-løsningen ikke er mer utbredt i norske medier. Slik skaper man et hjemsted, et sted man stoler på.

Andreas H. Lunde: Forstålig. jeg hadde ikke lenkt, eller reklamert for nrk nett-tv i en sak uten at det var en god grunn. at “det er der”, er ikke nok. og Mulig at journalisten ikke er klar over tilbudet?

Jon Lien: Forståelig fra et old-mediaperspektiv. Men fra et new-mediaperspektiv burde man kunne embedde videoene. Men kunne de hatt videoen, gjerne klart merket NRK på egen side ville det vært større linkeinsentiv.

Kenneth D. Nordahl: Hvis en lesere av f.eks. VG trykker for å se videoen på nrk.no kan det hende de følger resten av OL der siden det er en bedre side.

Andreas H. Opsvik: Eg vil seie forståeleg, sidan NRK i utg.pkt. er ein konkurrent. Dersom det hadde vore på YouTube (sjølv utan embedding) hadde dei gjort det.

Oda Rygh: RART! Frykten for de eksterne lenkene i nettaviser er da noe vi er kommet forbi..? og Skjønner frykten for å miste trafikk, men den måten der å drive journalistikk på fikk meg til å navigere MER vekk, ikke mindre.

Thordur Arnason: NRK er en innholdsprodusent, det er avisene også. Å ikke lenke til hverandre er å tro konsumenten er dum. #dinosaurer #walledgarden

Gunnar Lium: Er forståelig, men ikke riktig, så klart. På tide at alle mediehusene åpner portene og våger å linke til konkurrenter.

Hva er det folk vil se når de leser om jubelen?

Og til slutt – og denne jeg mener trumfer alle andre forklaringer:

Anders Løvstad: Jeg synes det er rart. Vil man se Bjørgen juble, eller vil man lese en beskrivelse av jubelen. Svaret sier seg selv.

Jeg mener personlig at nettavisene er – som Thordur sier over – dinosaurer som prøver å stenge folk inne i egne lukkede hager. Det gjelder også oss i NRK. Daglig finner du artikler om ting som er referert fra andre steder, uten å lenke til kilden.

Nå under OL mener jeg det er spesielt merkelig at jeg ennå ikke har funnet en eneste lenke til videoer av øvelsene hos de tre største konkurrentene (og korriger meg gjerne om jeg tar feil!). Jeg mener det er dårlig journalistikk når VG for eksempel omtaler Sveriges hockeykamp i natt, og ikke lenker til selve kampen som finnes i sin helhet på NRKs OL-sider.

Eller når Dagbladet forteller at Shani Davis forsvarte 1000-meter gullet, men ikke lenker til hele 1000-meteren som ligger på NRKs OL-sider. Det finnes en haug med slike eksempler. VG har for eksempel oversikt over dagens øvelser, med oversikt over norske utøvere – men forutsetter da at folk skal se alt på tv. Ikke noen lenker til selve øvelsene – som alt ligger ute.

Penger å tape

Jeg skjønner veldig veldig godt argumentet om at det å lenke til NRK fra VG og Dagbladet er å gi bort trafikk og dermed inntekter. Og det er enkelt for meg å sitte her i NRK med faste inntekter og snakke om hva konkurrenter som må tjene penger bør gjøre. Absolutt.

Kan det likevel være mulig å diskutere dette på et prinsipielt grunnlag? Jeg gjentar at jeg synes det er dårlig journalistikk å omtale noe som leserne dine faktisk kan se, men at du lar være å lenke til det. Selv om det ligger hos en konkurrent av den avisen du jobber i.

Morten Josefsen kommer med en betimelig tanke: Flott at NRK vil bruke utstrakt lenking til TV2 og Premier League til høsten.

Der er jeg med Morten; om TV2 legger ut kampene på nett uten å ha en betalingsløsning mener jeg at vi i NRK bør lenke til dem hver gang vi omtaler kampene. Jeg tror derimot ikke TV2 kommer til å legge ut kampene på nett uten abonnement, og jeg synes det er dårlig journalistikk å lenke til sider som er stengt inne bak betalingsløsninger.

Vidar Falkenberg spør også godt: Tror du avisene hadde lenket mer til NRK hvis sidene var reklamefrie?

Det er et bra poeng; å sende trafikk til NRKs sider kan i ytterste instans være med å minske egen inntjening på reklame.

Lukkede murer

Oda Rygh sier hun trodde at den tiden var over da man ikke lenket ut av egen avis? Jeg mener den ikke er over, og OL er et godt eksempel på at norske journalister ikke lenker til konkurrenter. @Orjas får nest siste ord:

Elin Ørjasæter: Interessant spørsmål. Jeg tror det hadde vært strategisk lurt å lenke rått og ubehersket.

Enig.

Hva synes du?

Kart og bilder og live video – alt i samme pakke

Kart er spennende, og nå begynner det å komme så mye data på nettet at kart virkelig tar av. Vi har skrevet om augmented reality før, og på TED-konferansen demonstrerer Blaise Agüera y Arcas fra Microsoft Live Labs at utviklingen har tatt enda et skritt fremover. Hvis du vil bli imponert, hopp til 04:50 og se hva som skjer når de sender live fra mobiltelefoner – og legger live video oppå en 3D-modell av stedet skapt av fotografier.

Så hva kan vi i NRK f. eks. bruke dette til? Jo, tenk deg at det skjer noe viktig et sted, og noen der ute sender live med mobilen sin. Da kan vi legge på live video fra stedet på andre bilder fra stedet, slik at folk kan få et større bilde over hvordan det ser ut. Selv om brukerne der ute filmer bare et lite utsnitt, kan vi vise det “store” bildet.

I videoen viser han dette med bare en live video inn i systemet, men ganske kjapt vil det komme mulighet for å legge inn flere videoer på direkten, noe som gjør at vi kan bygge opp et stort bilde av det som skjer, selv om hver enkelt mobil bare filmer en liten del av hendelsen.

Dette er en interessant tendens: Mange brukere bidrar med små biter av informasjon. Takket være smarte systemer som f. eks. Photsynth, kan man sette sammen alle de små bitene til et stort bilde – og få ny forståelse av verden. Og kart – posisjonen din – er sentralt i dette. Kart og posisjon kommer til å være essensielt i det neste nettet.

Wired på en plate

Vi i NRKbeta har vært forholdsvis opmistiske på vegne av kombinasjonen “gromm leseplate” + “interaktivt magasin”. Vi har sett på hvordan Sports Illustrated ser for seg at dette skal se ut, og hvordan Bonnier i Sverige har tenkt.

Vi nevnte vel såvidt en kveld her for noen uker siden at Apple lanserte iPad, og hadde noen tanker om hvordan iPad vil være den første dingsen som gjør at vi begynner å lese – og kjøpe – magasiner på en skjerm.

Etter å ha sett hva Wired driver og lager i samarbeide med Adobe, så er vi ikke mindre entusiastiske. Dette ser veldig, veldig spennende ut. Og som det sies i videoen; hvis de klarer å lage et system som funker for Wired, så er det svært sannsynlig at det kan funke for mange andre også. Wired er kjent for sin design, sin historiefortelling. Se videoen og fortell oss om det ser ut som de klarer å flytte dette over fra papir til skjerm på en verdig måte (videoen forutsetter at du har Flash på maskinen din):

Personlig synes jeg dette ser veldig lovende ut. Du blar, zoomer, vrir og vender. Legg merke til annonsen der du kan snu på objektet det annonseres for. Du kan lagre tekst, legge til bokmerker, dele innhold på det sosiale nettet, se video og “skru” på illustrasjoner og grafer for å se andre data.

Jeg tror dette vil bli vanligere fortere enn vi forestiller oss. Adobe sier at de har laget et system der man designer for mange plattformer på en gang, slik at de ikke er mye ekstra arbeide å forandre et magasin designet for trykk til å passe både på dataskjermer og plater. Motore bak de interaktive magasinene er Adobes AIR, som kjører både på Windows, Mac og Linux. AIR vil også få støtte i Android, og Adobe har lagd et verktøy som gjør det enkelt å flytte innhold for AIR over til iPhone/iPad.

Igjen; hva tror dere? Vil bladkiosken få problemer? Eller er dette bare noe som geeks vil bli sett med? Hvilke datoer selger “Det Nye”, “KK” og “Se & Hør” flere eksemplarer på skjerm enn på papir?

Når døden skiller oss ad

Du har bygget deg opp en stor og fet personlighet på nett. Med masse venner på Facebook, haugevis av folk som følger deg på Twitter og store mengder bilder, videoer og informasjon på blogger. Gjennom epostboksen din har du kontakt med hundrevis av mennesker i hele verden. Så faller du fra. Dør. Legger på røret.

Og der ute stopper plutselig et stort imperium bygget rundt deg som person. Hva skjer da? Folk savner deg. Meldinger til deg får plutselig en helt annen mening. En del informasjon, bilder og videoer passer kanskje ikke så godt lenger etter at du er borte.

Harddiskplass er såpass billig at de fleste nettsteder lar profilen din ligge veldig lenge før de stempler den som inaktiv og fjerner den.

Her tar tjenesten mywebwill.com sikte på å løse utfordringene. Du legger enkelt og greit igjen ditt digitale testamente hos MyWebWill og de rydder opp etter deg når du faller fra. Fjerner det du har bedt dem ta vekk, legger igjen en siste melding til dine facebookvenner, sender ut en mail til alle dine kontakter osv.

Dette er en tjeneste som de fleste av oss ikke har så lyst til å ta stilling til med det første. Men at livet på nett kan føre til enkelte utfordringer for etterlatte og venner etter at man er død er det ingen tvil om. MyWebWill er absolutt inne på noe.

Likevel ser jeg noen utfordringer for dem også. Hvordan får de vite at du har falt fra? Vil ikke et selskap som lever av å ta vare på innlogging til alle dine tjenester bli veldig attraktive for hackere? Og om man så skal være skikkelig føre var og legger igjen sitt testamente i en alder av 20. Så må man satse på at MyWebWill som tjeneste lever i sånn ca 70 år? Og hvem skal sjekke at de har gjort det du ba dem om?

Jeg var innom Radioselskapet på NRK P2 forrige uke og snakket litt om MyWebWill. Innslaget finner du nedenfor.

Innslag fra Radioselskapet: MyWebWill by NRKbeta

Direktelink til MP3.

Oppdatering:
Sak fra HowStuffWorks: What happens to all my social networking information when I die?

Windows Phone 7

Vi har tidligere sagt at slaget om de mobile skjermene kommer til å stå mellom Apple og Google. Men det har såvisst ikke Microsoft tenkt å høre på! Heldigvis, hadde jeg nær sagt, for bransjen trenger konkurranse for skape innovasjon.

Microsoft har nå lagt ut video av hvordan det kommende operativsystemet Windows Phone 7 skal se ut. (videoen er i Silverlight)


Get Microsoft Silverlight

Du kan se mer om telefonen på windowsphone7series.com eller se reklamevideo på YouTube:

Dette ser ganske fint ut. Jeg tror kanskje animasjonene blir noe plagsomme etter å ha sett dem 500 ganger, men alt i alt ser det rent og pent ut. Spennende med integrasjon mot sosiale medier og Xbox live.

Tusenkroners-spørsmålet er om Microsoft klarer å ta tilbake forspranget som Apple, Google og Nokia har på smarte telefoner…

Det handler mye om selve operativsystemet på telefonene. Men enda mer om applikasjonene: Det som gjør at jeg mener iPhone er markedets beste telefon er de applikasjonene jeg kan kjøre på den, alt fra spill til produktivitet. Om Microsoft klarer å få mange til å programmere for Windows Phone, kan de kapre markeder. Hvis ikke, kommer de til å feile.

De samme spørsmålene som Marius Arnesen stilte i “Android vs iPhone – Det er her kampen skal stå!” – gjelder for Windows Phone:

Er Windows Phone godt nok for utviklerne?
Er det “lett nok” å tjene penger her?
Er det “lett nok” å bruke penger her?
Blir/er det nok applikasjoner her?

Hva tror dere?

Slik ser du NRK1 i HD

Fra og med i kveld, fredag 12. februar kl. 20.05 kan du se NRK1 i HD. Som vi tidligere har skrevet om vil NRK nå begynne å sende NRK1 i HD på enkelte sendinger. I første omgang er det OL i Vancouver.

De neste 14 dagene får du over 500 timer OL på NRKs kanaler, og sendingene på NRK1 er i HD.

Men hvordan får du inn NRK1 i HD? Her er oppskriften, og vi tar gjerne i mot spørsmål hvis det er noe du lurer på. Det er tre ting du trenger:

1. TV som støtter HD
2. En mottaker som kan ta i mot HD
3. HDMI-kabel

Her går vi gjennom detaljene for hvert av punktene:

1. TV som støtter HD

Først og fremst må du ha en tv som støtter HD. TV-apparatet ditt må være merket med “HD Ready” eller “Full HD” for at du skal kunne se HD-sendinger. De aller fleste tv-apparater på markedet har dette.

La oss fort se på hva de tre forskjellige formatene er et tv-apparat kan ha:

Standard oppløsning

“Vanlig tv” kaller vi på fagspråket SD – Standard Defininition – eller standard oppløsning på norsk. Oppløsningen er 720/768 x 576 piksler. Det er det de vi sender NRKs tv-kanaler i nå.

HD Ready

“HD Ready” er en betegnelse på tv-apparater som kan vise høyoppløselige signaler opptil 1280 x 720 piksler. Disse apparatene er altså gode nok til å vise NRK1 i HD fordi vi sender i nettopp denne oppløsningen, som vi kaller “720p” til daglig. “HD Ready” er altså betegnelsen på et apparat som kan vise en slik oppløsning, mens “720p” er betegnelsen på videoformatet som vi sender ut.

Full HD

“Full HD” er den beste oppløsningen du kan ha på tv’en. Opplsøningen er da 1920 × 1080 piksler. Du må regne med å betale litt mer for en flatskjerm med “Full HD” enn med “HD Ready”. En rask sjekk på nettet viser at du kan få “HD Ready” ned mot 3 000 kroner, mens en brukbar “Full HD” begynner på 5-6 000 kroner. Akkurat som i punktet over, så skiller vi mellom et apparat som kan vise HD, og videoformatet som sendes til apparatet. TV-apparatene som klarer dette merkes altså “Full HD”, mens videoformatet kalles “1080i”.

Skal du kjøpe ny tv i forbindelse med OL, så anbefaler vi å kjøpe en tv med “Full HD”. Dette er spesielt viktig hvis du skal se film i Blu-ray eller om du har en spillkonsoll som Playstation 3 eller Xbox 360. Disse maskinene leverer et signal som er i “Full HD”. De vil virke også på tv-apparater med SD og “HD Ready”, men du får bedre bilder med “Full HD”.

Hvorfor sender ikke NRK i Full HD?

NRK er medlem i EBU, den Europeiske Kringkastingsunionen, og de anbefaler oss å sende i 720p. De fleste kringkastere i Europa som sender i HD, bruker 720p. Et unntak er BBC som sender i 1080i. De fleste amerikanske HD-kanaler sender i 1080i.

For de spesielt teknisk interesserte så er HD i NRK på 1,5 Gbit, som enten kan brukes til 720p50 (720 med 50 bilder pr sekund) eller til 1080i25 (1080 med 25 bilder pr sekund). NRK har pr i dag ikke produksjonsutstyr som greier 1080p50 som da blir 3 Gbit. Det er det heller ingen settopp bokser som greier. NRK har derfor valgt og produsere i 1080i25 og sende i 720p50, med konvertering i NRKs hovedkontroll, fordi vi mener dette gir det klart beste bildet på flatskjermene hjemme hos dere.

Ok, så da har du et tv-apparat som støtter HD, enten med “HD Ready” eller “Full HD”. Neste trinn er mottageren.

2. En mottaker som kan ta i mot HD

Noen tv-apparater har en innbygget mottaker som kan ta i mot Riks-TV i HD. Dette gjelder blant annet endel modeller fra Sony, Samsung og Grundig. Om tv-apparatet ditt ikke har en HD-mottaker innebygd, må du ha en egen boks for dette. Denne kan enten være for mottak visa satelitt eller kabel. Har du satelitt har du allerede en boks som har HD, siden begge de norske satelittselskapene gikk over til HD-mottagere for noen år siden.

Her er oversikt over hvordan du går fram for endel leverandører.

Riks-TV

Kanalen heter “NRK1″ og finnes på kanal 1. Informasjon fra Riks-TV om godkjente mottagere.

Canal Digital

Kanalen heter “NRK1 HD” og finnes på kanal 15 om du har satelitt eller på kanal 13 om du har kabel-tv fra Canal Digital. Informasjon fra Canal Digital om NRK1 i HD.

Viasat

Kanalen heter NRK1 og er på kanal 1. Informasjon om hvordan du får inn NRK1 HD hos Viasat.

Get

Kanalen heter NRK1 HD og ligger som kanal 158. Den kommer dog først opp om du trykker HD på fjernkontrollen. Du må ha en Get-mottaker som støtter HD. Informasjon fra Get om NRK1 i HD.

Altibox

Kanalen heter NRK1 HD og ligger på kanal -1, dvs at du trykker en kanal bakover fra kanal 1 på fjernkontrollen. Du må ha HD-mottaker fra Altibox for å kunne ta inn NRK1 i HD. Informasjon fra Altibox om deres tilbud i HD.

NextGenTel

NextGenTel tilbyr NRK1 i HD via sin tjeneste Next-TV. Mer informasjon fra NextGenTel. Takk for tips Morten og Christian!

Homebase

Homebase sender NRK1 i HD til sine kunder. NRK1 HD ligger på kanalplassen etter SVT2. Mer informasjon fra Homebase. Takk, Sigurd!

Andre selskaper

Om det er andre som leverer HD hjem til folk i Norge, som vi ikke har fått med her, så bruk kommentarfeltet. Da oppdaterer vi artikkelen.

3. HDMI-kabel

Det siste punktet er en HDMI-kabel mellom HD-mottageren og tv-mottageren. Det hjelper ingenting om du har grom flatskjerm og boks som tar inn HD om du ikke har en kabel som sender det fine signalet over. En Scart-kabel duger IKKE! På enkelte Riks-TV mottagerbokser vil ikke tv-apparatet ditt vise HD om Scart-kabelen står i. Så sett inn en HDMI-kabel og fjern Scart-kabelen for å få HD.

Er det noe du lurer på så spør gjerne her, så skal vi og andre som kan dette hjelpe til å besvare. Tekniske spørsmål angående kabelnettet eller satelittmottageren din er utenfor hva vi kan svare på, men du kan jo forsøke – så kanskje noen av våre flinke lesere har svaret!

Sendingene på NRK1 HD vil være både i SD og HD. Alle HD-sendingene vil bli merket med egen HD-logo i øvre høyre hjørne sammen med NRK1-logoen. Når det går distriktssendinger på NRK1 HD, vil vi vise Østlandssendingen i SD.

Les også om NRKs OL-tilbud på internett, hvor vi sender absolutt alt fra OL i HD på internett.