NRKbeta

Vi har i lengre tid jobbet med et nytt design for NRKbeta.no. Både mentalt, og på tegneblokka. Våre brukere, altså Dere, har opp gjennom det siste to årene siden vi sist endret designet gitt oss masse nyttige innspill og tips til forbedringer. Det er disse innspillene, samt en rekke opplagte forbedringer rundt temaet vårt i WordPress vi nå har fixet opp i.

Nytt NRKbeta design

Og for å si det først som sist. Det er ikke store endringer vi nå har gjort. Det er mer snakk om en evolusjon, enn en revolusjon. Vi beholder “blogg-formen” på siden vår da vi vet det er det dere foretrekker. Mer Magasin-aktig form har vært diskutert, men enn så lenge kjører vi altså den gode gamle bloggformen. Vi benytter fortsatt et klassisk tospaltes bloggtema med sidebar til høyre, men vi har gått litt opp på bredden på den venstre innholdskollonnen fra 570px til 640px. Det er tross alt innholdet som står i fokus på NRKbeta Dette gjør at bredden på NRKbeta totalt går fra 940px til 975px

Vi vil fortsatt ha relativt mange artikler (ti stykk) på forsiden, noe som i følge vår utvikler, Henrik Lied, gjør oss «tyngre enn VG», men det tror vi dere tåler.

Den høyre “sidebaren” er der vi kommer til å eksperimentere litt framover, og innspill på hvilke innholdselementer dere savner der, mottas med takk. I første omgang har vi mer rydda opp i gammel ræl, enn å pøst må på ny funksjonalitet.

Kommentarer

Siste fem kommentarer

Mange har etterspurt en oversikt over antall kommentarer og mulighet til å kommentere når man kommer til bunnen av artikkelen på forsiden. Vi har nå lagt på en nydelig liten AJAX-funksjon, som gir det mulighet til å se de fem-siste kommentarene uten å bytte side, og en enkelt gå videre til selve artikkelkommenteringen.

Du kan nå svare på kommentarer – på riktig vis!

En annen ting vi (endelig) har fått implementert er “threaded comments”. Nå kan du enkelt svare på en kommentar ved å trykke på “Svar på denne kommentaren”, også vil din kommentar bli plassert direkte nedenfor.

Andre elementer

Et av grepene vi har gjort for å “bryte” opp bloggen litt er et nytt element vi har satt inn en “Mest kommenterte/Siste fra”-boks mellom artikkel nummer to og tre. Innspill til flere elementer av samme slag som bryter litt opp er vi veldig mottakelige for.

Mest kommenterte/siste-fra boks

I tillegg til de nye elementene er det også ryddet opp i endel designmessige ting, samt at vi har fått på plass den obligatoriske NRK-toppstripa. Dette gjør at vi ikke er helt fornøyd med toppen vår enda, og ser på flere muligheter til å endre designet på denne. (Vi vurderte lenge å ha en slik liten 90-talls-mann med “Under-construction-skilt” der oppe, men det ble stemt ned med minst mulig margin)

Toppstripa

Helt i bunnen har vi også lagt til en litt mer innholdsrik og ryddig “footer”:

Ny footer

Systemet er fortsatt WordPress, og programmering og theme er utført av Henrik Lied. Til designet har vi fått hjelp av Simon Bognø.

Finpuss

Det gjenstår nok fortsatt en del finpuss. Og dere finner helt sikkert litt feil her og der. Det kan godt hende du må slette cache-en i nettleseren din. Men alt i alt er vi veldig fornøyde med det nye designet. Hva synes du?

Unge utviklere i jobb. Bildet henta tatt frå Flickr, og har ein Creative Commons-lisens

Internett er under stadig forandring, noko som fører til at du som utviklar også stadig må fornye deg, og tilegne deg ny informasjon.
Kva for slags teknologier blir viktige å kunne i 2010?

Meldingskøer

Eksempel på korleis eit køsystem kan avlaste registreringsprosessen i ein applikasjon

Eit godt eksempel på dette er registreringsprosessen som dei fleste nettsider har. Scenarioet er vanlegvis som følgjer:

1. Bruker fyller ut eit registreringsskjema, skriv inn brukernamn, passord og epost-adresse
2. Brukeren blir sendt til ei ny side med informasjon om at kontoen blir oppretta, og at ein aktiveringsepost snart er å finne i brukerens innboks

For dei fleste små sider går det vanlegvis fint å integrere heile logikken med oppretting av konto, utsending av aktiveringsepost osb. direkte i applikasjonen. Men kva om sida di havner på Digg, Reddit, Slashdot eller liknande sider, og tusenvis av brukarar byrjer å registrere seg?

Sannsynlegvis byrjer databasen din å kjenne trykket. Så får SMTP-serveren din ein stor baklogg. Konsekvensen av dette er at brukaren kjem til å oppleve sida di som forferdelig treig.

Ved å avlaste registrerings- og verifiseringsprosessen til eit eksternt ledd, får serveren din moglegheita til å bearbeide informasjonen i eit tempo som er passande for den. Og brukaren får inntrykket av at tjenesta di er kjapp og påliteleg.

Dei to mest kjende meldingskøserverane er antaglegvis Apache ActiveMQ og RabbitMQ, som inneheld det meste av funksjoner ein måtte trenge – for applikasjoner av alle størrelser. Du har óg meldingskøer som er litt lettare i vekt, som Resque, Gearman og Beanstalk, så du finn heilt sikkert noko som passer din applikasjon og dine ressurser.

Eit serverside-rammeverk

Veldig få applikasjoner blir i dag bygd opp frå bunnen med blanke ark i Java/PHP/Ruby/Python/ditt-språk-her. Dei aller fleste er avhengig av eit rammeverk som forenkler prosesser som er aktuelle i sammenheng med nettet (enten det måtte være databaseabstraksjon, REST-mønstre, serialisering av objekter osb…). Kvart språk har eit rammeverk som er meir populært enn konkurransen. Python har Django, PHP har Symfony, Java har Spring, og så vidare.

memcached

Hjørnesteinen i einkvar kjapp applikasjon har dei siste åra vore memcached. Utvikla hos LiveJournal for å støtte den eksplosive veksten dei i si tid hadde på ganske begrensa ressurser. memcached er ei enkel, distribuert og minnebasert nøkkel-verdi-database som er lynrask. Berre spør Facebook, som har over 800 servere og 72 TB minne dedikert til memcached.

Ein bruker ofte memcached til lagring av ferdiggenererte HTML-snutter som er komponert av statisk og dynamisk data, for å sleppe at logikklaget må komponere dette på nytt for kvar sidevisning. Eit anna bruksområde som ein ofte finn (blant anna hos Twitter) er “Rate limiting“, for f.eks. å begrense antall ganger du kan oppdatere Twitter-profilen din pr. time.

Ikkje-relasjonelle databaser

Ei bølge av interessante databaser har dukka opp dei siste åra. Dei mest kjende er Cassandra, CouchDB, MongoDB og redis. Hovudforskjellen mellom tradisjonelle databaser, som MySQL, og dei ikkje-relasjonelle databasene som nevnt ovanfor, er at ein går lengre og lengre vekk i frå å beskrive datarelasjoner i databasen, og heller lar applikasjonslaget ta seg av denne prosessen. Store sider som Twitter og Digg har fram til heilt nylig brukt MySQL for å lagre alt av data, for å så laste mesteparten av dette i minne via memcached. Etter kvart innsåg dei at MySQL ikkje gav dei nokon form for fordel ovanfor ikkje-relasjonelle databaser, sidan informasjonen deira allereie var normalisert til eit punkt kor JOINs ikkje var aktuelt (eller fordelaktig ressursmessig).

Begge desse har no gått over på den kraftigaste av dei tidligare nevnte ikkje-relasjonelle databasene, nemleg Cassandra.

(for min eigen del er MongoDB svært interessant: JavaScript-basert, innebygd MapReduce, innebygd 2D-matching, automatisk sharding av data, og JSON som datautvekslingsformat)

jQuery

Ja, eg skreiv jQuery i staden for “eit JavaScript-rammeverk”, då jQuery har posisjonert seg ovenfor konkurransen. Ingen andre JavaScript-rammeverk er meir brukt enn jQuery, og sannsynet er stort for at din noverande eller neste arbeidsgivar bruker det over f.eks. Prototype.js eller MooTools. jQuery har blitt like de facto for JavaScript som WordPress er for PHP (berre med bedre kodebase, he he), og skal ha mykje av æra for å bringe JavaScript til den kvardagslege nettutviklaren.

Basisforståing for HTML5

I natt publiserte W3C ein ny versjon av dokumentet som spesifiserer kva som er nytt i HTML5, så denne er ganske enkel. Dette dokumentet forklarer fint kva for slags omstillinger du må gjere for å oppdatere koden din til den femte revisjonen av HTML.

Har vi gløymd noko?

Er det noko du savner frå denne lista? Fyll opp!

Se for deg verdens største dovegg. I cyberspace. Et sted hvor alle kan skrive samtidig, hva man vil, hvor man vil. Det er mulig det ikke akkurat er en drøm, men det finnes. Bli med en tur inn i  Your World of Text‘s fantastiske verden(er).

Your World of Text

Dovegg-litteraturen er i seg selv et fascinerende fenomen, også i den virkelige verden, og det blir ikke mindre fascinerende på Internet. Dikt, små ASCII-tegneserier, “samtaler”, banning, griseprat og morsomheter. Akkurat som på virkelighetens dovegg.

Det er ikke mulig å lime inn tekst, ei heller å holde inn back-space. Man kan slette eller overskrive hva andre har skrevet, og det er selvsagt ikke mulig å moderere på noe vis for den som har opprettet siden. For å navigere rundt i dovegg-verden klikker du og drar siden, og rent teknologisk ser det ut til å være skrudd sammen i HTML og jQuery.

NRKbeta doveggen

Hoved-doveggen ligger på roten av http://yourworldoftext.com/, men man kan opprette sin egen do-vegg ved å rett og slett skrive en tekst etter adressen. Er ikke akkurat den veggen tatt av noen andre, blir den “din”

Vi har derfor æren av å ønske dere velkommen til NRKbeta doveggen, med ønske om at dere bidrar med alskens rariteter på denne fredagen

The Next Web kaller dette “the ccolest ting I’ve seen the iPhone do”, og det er ikke vanskelig å være enig. Krever endel talent såklart men dette var knalltøft.

(eller se videoen på YouTube)

App’en heter “Everyday looper” og finnes i App Store.

Det britiske forlaget Penguin driver og tester ut prototyper på hvordan fremtidens bøker skal se ut. Eller fremtidens, her snakker vi vel i grunnen om nært forestående ting. Allerede i mars/april kommer iPad på markedet, og slik ser Penguin for seg at noen av deres bøker skal fungere på en iPad.

Et godt spørsmål skrives i kommentarfeltet på YouTube:

I wonder who’ll be the first to introduce ‘social reading’, e.g. enabling comments on pages in a book.

Se også hva Penguins CEO John Makinson sier om planene, fremtiden og bokbransjen:

Makinson ser for seg mye av Penguins innhold aldri blir bøker i ordets vanlig forstand, men heller applikasjoner. Og at selve definisjonen på hva en bok er, forandres:

So for the time being at least we’ll be creating a lot of our content as applications, for sale on app stores and HTML, rather than in ebooks. The definition of the book itself is up for grabs.

Han mener også at dette fører til at forlagene blir MER relevante, ikke mindre. Dette fordi forlagene selv kan teste ut prismodeller og nye formater. Og fordi de får mer informasjon om kundene.

Det er en utfordring også, og Mankinson mener forlagene må være villige til å ta sjanser, teste og prøve ut, og høre på hva publikum sier.