NRKbeta

Dei siste åra har såkalla “phishing-angrep” blitt meir og meir utbreidd. Ordet “phishing” kjem frå det engelske “fishing”, og tydar akkurat dét: Å fiske etter informasjon – ofte sensitiv informasjon – som kredittkortnummer, brukarnamn og passord.

Korleis eit tradisjonelt phishing-angrep fungerar

Ein vanleg taktikk er å sende deg ein epost, der ein utgjev seg for å vere ei teneste du brukar. PayPal er ei teneste som har blitt mykje utsatt for phishing, då brukarane ofte har kredittkorta sine lagra i systemet.

Du kan då motta ein epost kor det f.eks. står at kontoen din har blitt satt inaktiv, og at du må logge inn på nytt for å sikre at kontoen ikkje vert sletta. I eposten er det også supplert ei lenkje med teksten “Log on to your PayPal account”. Når du så trykkjer på denne lenkja blir du sendt til ei side som til forveksling er identisk med den tradisjonelle påloggingssida til PayPal. Einaste forskjellen kan vere at URL-en i adressefeltet er http://paypal2.com/ i staden for http://paypal.com/. Når du så fyller inn brukarnamn og passord, blir dette ikkje sendt til PayPal, men til fiskarane i staden.

Tabnabbing

Tabnabbing er det siste som har kome ut i frå “phishing-verda”. I staden for at du via ein epost får servert ei lenkje, utnyttar tabnabbing fiffig JavaScript-funksjonalitet som er tilstades i dei fleste av dagens nettlesarar.

La oss seie at du søkjer etter “plywood” på Google. Du finn så ein lang artikkel om kryssfinér, og bestemmer deg for å ha fana oppe, slik at du lett kan finne fram seinare, når du vil lese. Du hoppar tilbake til f.eks. NRK.no, og les ei sak der. Når du etter kvart prøver å finne fram til artikkelen om kryssfinér, er den ingen stad å sjå. I staden står det no “Gmail: Email from Google” i fanelinja di, og nettsida du blir presentert med er identisk med den du er så vant til å sjå.

Sida har rett og slett lagt merke til at du har hatt fokus på ei anna fane, og i mellomtida bytta ut både tittellinja, nettstadsikonet og innhaldet med ei teneste som dei via CSS History Hack veit at du brukar.

Aza Raskin legg i bloggen sin fram teknikken bak dette angrepet på ein veldig lettleseleg måte, og har i tillegg både laga ein video for å demonstrere, samt implementert teknikken. Så om du besøkjer “A New Type of Phishing Attack, hopper tilbake hit i nokre sekunder, og så går tilbake, vil du bli presentert med ein overraskelse.

Enhver som måtte begi seg ut mot Fornebu Arena i disse dager er heldig nok til å få oppleve en av Norgeshistoriens største TV-produksjoner på nært hold. Kun OL på Lillehammer i 1994 har vært større, og området rundt arenaen bærer tydelig preg av den teknologiske galskapen som utspiller seg her ute.

ESC: Didrik på scenen med steady-cam operatører

Ivar Sundal har fått den nokså tungtveiende tittelen “Technical Manager”, noe som i praksis betyr at han har ansvaret for at alt det tekniske spiller som det skal. Kilometervis med kabel, to HD-produksjonsbusser, 23 kameraer, en lysrigg fra himmelen, 48 kommentatorbokser, mikrofonlogistikk og greenroom er bare noen av ingrediensene i Eurovision-suppa.

- Jeg har jobbet med dette siden August nå, så det er et svært omfattende prosjekt, sier Sundal.
Les videre »

Da Steve Jobs i vinter annonserte eplefirmaets siste nyvinning fulgte vi nøye med. Den karismatiske toppsjefen stod på scenen og lovet en revolusjonerende og magisk opplevelse.

Jeg kan ikke si at jeg var utelukkende imponert og entusiastisk over det faktum at Apple valgte å lansere en litt stor iPod touch som svar på teknologiverdens skyhøye forventninger om en fantastisk datamaskin med berøringsskjerm. Men så har jeg heldigvis aldri satt som krav at jeg må være utelukkende imponert og entusiastisk for å forsvare innkjøp av en ny elektronisk dings.

Via venner i USA klarte jeg til slutt å skaffe meg et eksemplar av denne nye og vanskelig tilgjengelige maskinen. Og har nå hatt den litt over en måned. Da er det på tide med en oppsummering. Kan virkelig en stor iPod touch være magisk og revolusjonerende?

Førsteinntrykket

Ser lekker ut. Føles solid og kvalitetsmessig bygget. Størrelsen føles riktig. Litt tung.

Når jeg så slår den på og tester den litt merker jeg umiddelbart at skjermen er skarp og klar og at maskinen er usedvanlig rask og responsiv.

Nettleseren

Noe av det første jeg tester er nettleseren. Og den er imponerende. Den er rask og navigeringen går som en lek. Et eller annet sted leste jeg at nettsurfing på iPad var “som å holde en nettside i hånden”. Og det er ganske riktig. Jeg skjønner fort at om ikke annet kan dette være en nydelig maskin å ha liggende konstant hjemme på bordet. For rask tilgang til nettsider, mail, twitter og facebook.
Les videre »

I år er det ti år siden vi her i NRK begynte de første planene med det som skulle bli NRK Nett-TV. I år 2000 var det fire år til YouTube skulle se dagens lys, MPEG-1 Streaming var det som rådet og Windows 98 var standard på de fleste datamaskiner. I år, ti år etter, er vi igang med en gigantisk omlegging av vår Nett-TV.

NRK Bredbåndspilot 2002

Vi får daglig tyn for vår Nett-TV. Dette til tross for at bruken er høyere enn noen gang, og pilene for nettbasert TV-seing fortsatt peker mot himmelen. Mye av dette er knyttet til vår bruk av Windows Media som videoformat.

Mye av det er berettiget, og det aller meste av det har en historisk forklaring.

Å finne et videosystem

Tankene om en Nett-TV løsning startet  altså allerede i år 2000, og ble så jobbet fram via ulike piloter til det ferdige produktet som så dagens lys i 2003. Et av de mest sentrale punktene i prosessen var hvilket system man skulle bruke for video.

De to gjeldene systemene som fantes på dette tidspunktet var Real Media fra RealNetworks og Windows Media fra Microsoft. I motsetning til de fleste som drev med internettvideo på mer eller mindre hobby-basis, hadde en organisasjon som NRK behov for et solid system som både kunne produsere, distribuere og spille av video på en robust og gjennomført måte.

Beregninger vi gjorde på den tiden, viste at hvis vi la ut mye av det vi hadde rettigheter til, ville vi kjapt bygge opp et mediaarkiv med flere hundre tusen videoklipp. Teknologien MPEG-4 var i støpeskjeen, og på kringkastingsmessene NAB og IBC ble ulike “proof of concept” vist fram.

NRK MPEG-4 Parma Pilot (2002)

I 2002 gjorde også NRK et pilotprosjekt med Franske Envivio rundt bruk av MPEG-4, både med tanke på video-avspilling og interaktivitet. Det er lett å se likhetstrekkene mellom hvordan man den gang så at MPEG-4 som åpen standard skulle løse absolutt alle aspekter rundt video og interaktivitet, og hvordan man i dag setter sin lit til at HTML5 skal være interaktivitetens redning på nettet.

MPEG-4 viste seg under vår pilot i 2002 å være langt fra så ferdig og klar til bruk som vi håpet på. Det var svært ustabilt, og det krevde, etter den tids forhold, en monstermaskin for å dekode både video og interaktivitet.

Historien har, heldigvis for oss, vist at den interaktiviteten som faktisk er mulig med MPEG-4, aldri ble en vinner.

Content Management System (CMS)

En annen utfordring vi stod ovenfor gjennom denne prosessen, var valg og etablering av et Content Management System for video. NRK hadde på det tidspunkt et egenutviklet system for organisering av bilder og tekst, men ikke noe skikkelig system for håndtering av videoinnhold.

Streambase GUI

Det fantes svært lite hyllevare for den slags tilgjengelig, og etter flere runder falt valget på et lite firma i Oslo som het FirstMover, og deres produkt Streambase. Streambase er, etter flere oppgraderinger, fortsatt i bruk som NRKs CMS for videoinnhold på nett.

Samarbeid med Telenor

I løpet av 2002/2003 inngikk NRK flere samarbeid med Telenor og deres iCanal for å teste hvordan vi best kunne tilby video på Internett. NRK stod for innhold og pakketering, som det heter i bransjespeak, mens Telenor sørget for distribusjon og testkunder som brukte tjenesten.

Telenor og NRK samarbeid 2002

Videoformatet var Windows Media, med Streambase som CMS-system. Dette ble også oppsettet da NRK lanserte første versjon av NRK Nett-TV slik vi kjenner det i dag. Året var 2003. Både Windows Media og Streambase ble altså valgt fordi de overlegent var de to beste alternativene da vi etablerte Nett-TV. Slik er det selvsagt ikke idag.

Mye har skjedd

NRK P3's Brightcove Backend

På de syv årene som har gått siden første versjon av Nett-TV ble lansert, har det skjedd flere revolusjoner innen Web-TV. Både på videoformat og codec-fronten, og på CMS-siden, har det skjedd mye. MPEG-4 vokste etter hvert fram som den foretrukne standarden, enten som selvstendig format, eller pakket inn i Flash-visning. Dette er nok den største enkeltendringen, selv om Microsoft har forsøkt å kontre denne utviklingen ved å tilby Window Media gjennom Silverlight, og dermed nå plattformer hvor Windows Media tradisjonelt sett spiller dårlig.

n

NRKbetas YouTube-konto

For folk flest ble YouTube synonymt med video på nett, og den nå Google-eide nettsiden har beholdt sin ledende posisjon siden starten i 2005.

CMS-løsninger som Ooyala, Brightcove og The Platform har vokst fram fra det etter hvert svært så modne “video-på-nett-markedet”, og vi ser en stadig profesjonalisering av både tjenester og innhold på området.

Vi her i NRK har også pusset på den eksisterende Nett-TVen vår. Ny funksjonalitet er lagt til, distribusjonssystemene våre for å få video fra oss til dere er oppgradert kraftig, og Streambase-systemet har etterhvert blitt som et lappeteppe av ulike fikser og tilpasninger.

iPlayer

For rundt et år siden startet vi en dialog med BBC og deres iPlayer gruppe. Tanken var at NRK  kunne kjøpe seg inn i bruken av deres Catch-Up-tjeneste ved navn iPlayer.

Dette krevde i sin tur at BBC fikk godkjennelse fra sitt kontrollorgan, BBC Trust, for å skille ut en kommersiell variant av iPlayer, på papiret kalt “Open iPlayer”. Planen fra BBCs side var at denne kommersielle versjonen skulle selges til andre kringkastere.

BBC iPlayer

Det skulle imidlertid vise seg at BBC Trust ikke godkjente at BBC skilte ut iPlayer og solgte den videre, og med denne stoppen ble også vi i NRK nødt til å se oss om etter andre varianter.

Les mer om hvordan Open iPlayer strandet hos The Guardian

Veien framover for NRK

Titusenkroners-spørsmålet i denne sammenheng er selvsagt hva NRK gjør videre med sin Nett-TV. Vi lanserte akkurat en ny, oppusset versjon av fronten på Nett-TV, uten at vi i denne omgang gjorde noe med den bakenforliggende teknologien.

Ny Nett-TV ut på anbud

I løpet av 2010/2011 er planen at vi nå skal oppgradere vår infrastruktur helt fra de interne systemene og fram til sluttbrukeropplevelsen. Dette vil også bety et bytte av teknologi fra Windows Media, over til åpne standarder. Målet er selvsagt at NRKs innhold skal være tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av teknologisk plattform.

Vi har valgt å sette ut denne jobben til en ekstern aktør og i skrivende stund er en såkalt “tender” ute på EU-anbud. NRK er underlagt innkjøpsreglene til det offentlige, og må gå ut med anbudsutlysing på jobber av denne størrelsesorden. I første omgang sonderer vi terrenget etter hvilke firmaer, som gjennom en såkalt “prekvalifisering”, kan være aktuelle for å løse de forskjellige utfordringene vi har.

Prosessen med å skifte ut både de bakenforliggende systemene i NRKs produksjonsinfrastruktur, etablere et nytt CMS system, etablere ny distribusjon og utforme en ny brukeropplevelse mot publikum er, for å si det pent, kompleks.

Å få tradisjonelle TV-systemer til å levere metadata og media som kreves av en moderne Nett-TV, fordrer at både teknologi og arbeidsrutiner endres. Dagens Nett-TV ligger, tross det siste uttrykksmessig løfet, et stykke bak der vi ønsker å være både på teknologi, brukeropplevelse og design. Spesielt rundt sosiale funksjoner som deling, kommentering og brukerskapt metadata ønsker vi å bli mye bedre. Plattformbredde, stabilitet og et åpnere videoformat, er også sentrale områder i en ny Nett-TV-satsning.

I denne prosessen finnes det flere gode løsninger der ute som vi henter inspirasjon fra. Både SVT Play, Hulu og iPlayer er moderne Nett-TV-løsninger med mye av den funksjonaliteten vi er på jakt etter.

Både Nett-TV og Nett-Radio er omfattet av denne oppgraderingen, og går alt etter planen vil vi kunne presentere noe nytt i løpet av 2011.

Endelige valg rundt visningsteknologi, streamingteknologi og plattformer, tas i løpet av prosjektet og i samråd med den aktøren som får oppdraget. Vi skal holde dere oppdatert.