Vi vet hvor du er, Andreas!

CellSpy og liknende iPhone-applikasjoner solgte en del i iPhone’ns barndom. Der taster du inn telefonnummeret til en venn og får opp et kart som med mye effekter forteller at den scanner og viser mer og mer nøyaktig hvor han er, inntil et trådkors med skremmende presisjon treffer ham AKKURAT DER HAN ER! Uæææh, Storebror ser deg! Bortsett fra at det er en spøk, da. App’en viser hvor DIN telefon er – han er samme sted som deg og din telefons posisjon utgis for å være hans.

Men bildet over er ikke fra en practical joke-app for folk med 6 kroner å kaste bort. Det er fra Google Latitude og viser at kollega Andreas denne søndagsformiddagen er hjemme hos seg selv på Bislet. Og denne gangen ER det telefonen til Andreas vi holder øye med, selv om laptop’en hans via nær sagt hvilket som helst WiFi i tettbygd strøk også kan gi oss en god posisjon. Da Google var ute med Google-bilen og tok bilder av landets gater til Google Street View, snoopet de nemlig opp posisjonen til alle trådløse nettverk, likegyldig om de var åpent kringkastende eller hadde skjult SSID som kollega Ståles hjemmenettverk, og plasserte dem på kartet. Dermed kan maskiner med trådløst nettverk plasseres med forbløffende nøyaktighet på kartet, selv når de er koblet med kabel, fant vi ut da dere hjalp oss med posisjoneringstesten.

Det første scenariet med jukse-app’en til iPhone presterer ifølge egnereklamen å skremme vannet av personen i den andre enden av vitsen, det andre scenariet møtes stort sett med skuldertrekk eller halvinteressert mumling for eller imot.

EDIT: Andreas og jeg kjenner hverandre og han har gitt Google Latitude tillatelse til å fortelle meg hvor han er. Som andre tjenester som bruker posisjonering, spør Latitude pent om lov. Det er likevel noen mulige hull i dette som er blitt tatt opp bl.a. her. Googles systematiske innsamling av informasjon om private nettverk og kobling av dem med kart har laget endel bølger i Europa, bl.a. i Tyskland og UK, der Google i utgangspunktet ble pålagt å slette alt. I Norge har det vært ganske rolig og de personvernmessige spørsmålene målt opp mot den ubestridelige nytteverdien for publikum gjør at det ikke er bare lett å si hurra eller æsj.

Hva tenker dere?

Fredagsmoro

Litt fredagsmoro – eller, mer fredagsvakkert enn moro, men uansett: PS22-koret fra Staten Island er verdens mest kjente barneskole-kor iflg Wikipedia.

Reportoaret består først og fremst pop- og rockhits i barnekorversjon, de er “underpriviligerte” som det heter på fint og er ikke spesielt vanskelige å like.

Dettte har gjort dem til en YouTube-hit og sikret dem også en Webby Award her om dagen; Webby Special Achievement Award: Artist of The Year, ved siden av mer bloggede ting som OK Go og Chatroulette

Spennende foredrag fra toppfolk streames på nett i dag

Som vi har nevnt tidligere foregår NRKs fagdag 2010 torsdag 17. juni. Eller, om du leser dette ikke alt for lenge etter at det ble publisert: i dag.

I år hadde vi noen ekstra plasser til eksterne som raskt ble fyllt opp. Men frykt ikke. Vi skal prøve å dele så mye som mulig likevel. Nettsiden for fagdagen vil bli oppdatert fortløpende. Likevel kan vi her på NRKbeta gi dere direktelinkene til der livestreamingen vil starte for noen av de mest spennende sesjonene allerede nå:

08:40 – 09:55 Åpning og presentasjon: Morgendagens mediebedrift
Med Michael T. Jones, Google
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645434

09:56 – 10:55 Paneldiskusjon: Hvordan omstiller mediehusene seg for nettframtida?
Med Michael T. Jones, Jo Christian Oterhals og Sindre Østgård. Moderator: Eirik Solheim
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645439/

12:50 – 13:55 Trenger vi rusen?
Hans-Tore Bjerkaas, Anne Lindmo, Grete Strøm og psykologen Fanny Duckert tar diskusjonen på Trygdekontoret hos Thomas Seltzer.
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645115

13:56 – 15:00 ESC Oslo 2010 – Share the Moment
Hva var visjonen og planene? Hvordan gikk det? Og hvilke refleksjoner gjør prosjektlederne seg i ettertid?
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645114

14:56 – 16:10 Internettmangfold og autoritet
Med David Weinberger
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645123

Hva er HTML5 video?

Kent Andersen er student ved Interactive Media, London College of Communication. Han har en Bachelor i Medieproduksjon fra Høgskolen i Gjøvik og har tidligere skrevet om Techpilot-prosjektet her på NRKbeta. I forbindelse med sin mastergrad i Interactive Media har han gjennomført et to ukers forskningsprosjekt rundt HTML5s VIDEO-element, og han har fått tillatelse til å gjengi rapporten på norsk her på NRKbeta.

—————

HTML5 introduserer nå en ny måte å spille av video på nett. Dette er et forsøk på å frigjøre video fra plugins som feks, Adobe Flash. Dessverre har ikke nettleser-produsentene klart å bli enige om et felles format. Google lanserte tidligere denne måneden sitt nye videoformat, WebM, i et forsøk på å tilby et patentfritt åpent alternativ til H.264.

Hvordan har nettvideo utviklet seg opp gjennom tidene, og hvorfor kan dette bli avgjørende for neste generasjons video på nett?

HTML5 video (CC). spieri_sf (via flickr)

Historie

Tim Berners-Lee foreslo HTML og The World Wide Web i 1989 som en løsning på et internt problem ved forskningssenteret CERN i Genève. De ansatte kom fra ulike institusjoner, og hadde med seg datamaskiner med ulike operativsystemer. Det fantes ingen standardmetode for å få tilgang til informasjon på de forskjellige maskinene.

Etterhvert som nettets popularitet vokste, kom også ønsket om å presentere informasjon i andre former enn bare ren tekst. Bredbåndsutbygging åpnet for nettdistribusjon av video, men den eneste avspillingsmetoden var via ulike plugins. Apple Quicktime, Real og Windows Media var mest utbredt. Hvorvidt videoen klarte å spille av, var avhengig av operativsystem, nettleser og videospiller.

I 2002 åpnet Macromedia (nå Adobe) for videoavspilling gjennom Flash Player 6. Denne spilleren fungerte uavhengig av nettleser eller operativsystem. Video på nett tok virkelig av, og nettsteder med hovedfokus på videodistribusjon blomstret opp.

Selv om Flash revolusjonerte video på web, var den mye kritisert for den lukkede måten den håndterte innholdet på. Videoene ble pakket inn og krevde Adobe Flash Player for å kunne spille av.

Les videre »

Supermario + Lego = sant

En mariofigur, en 3D-scanner, avansert programvare og masse tålmodighet.

…så får du den perfekte leken for en som liker både Mario og Lego.

Keith Brogan bestemte seg for å gjøre noen eksperiment med en 3D-scanner og modelleringsprogramvaren Modo. Etter scanning og litt avansert analyse av 3D-modellen endte han opp med en stor fin legofigur. Han har beskrevet litt mer av prosessen i forumet til produsenten av Modo-programvaren.

Førstemann til mølla – får møte Googlesjef på torsdag

Googles Chief Technology Advocate Michael T. Jones kommer til NRKs Fagdag 17. juni for å holde foredrag og diskutere mediehus i omstilling med nye mediersjefene til VG og NRK.

Det er sesjoner vi visste det ville være stor interesse for – både i og utenfor NRK. Derfor leide vi Storsalen i Chateau Neuf. Tilstrømningen har vært rekordstor. Nå tilbyr vi 100 plasser som blir annonser her via NRKbeta og enkelte andre steder på nettet.

Det er gratis adgang – og de 100 første som melder seg med “FD2010 etternavn, fornavn” i emnefeltet på mail til fagdag2010@nrk.no kommer med.

På programmet:

* 0830 Registrering
* 0845 Åpning – dørene stenges.
* 0900 Morgendagens mediebedrift – hvilke utfordringer må den takle?
Michael T. Jones, Googles Chief Technology Advocate tenker høyt om medieutviklingen fram mot 2025.
* 1000 Hvordan omstiller mediehusene seg for nettframtida?
Paneldebatt med Michael T. Jones, Google, adm. dir. Jo Christian Oterhals, VG-nett
og Sindre Østgård, sjef for nye medier i NRK. Moderator er Eirik Solheim, redaktør
for bloggen NRKbeta.
* 1100 NRK-sjefens time med utdeling av NRKs journalistpris
Ved kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Sesjonene fra lunsj og utover er smekkfulle og forbeholdt NRKs ansatte.

Alle som melder seg til de åpne formiddagssesjonene, vil få en mail i retur med beskjed om de har kommet med eller ikke. De som kommer med, oppføres på en liste over påmeldte som sjekkes av ved inngangen.

Velkommen!

Turist-hotspots i Oslo


Locals and Tourists #60 (GTWA #51): Oslo av Eric Fischer på Flickr. Creative Commons

Eric Fischer lager informasjonskart om fotografering i storbyer. På grunnlag av info om hvor bilder på Flickr og Picasa er tatt, viser kartene hvilke steder det er mest populært å fotografere. I tillegg har han fargekodet det i turister (folk som bare har tatt bilder i området i mindre enn en måned og virker som de hører hjemme et annet sted) og fastboende (folk som har lengre fotohistorie i byen). I tillegg har du de gule som er usikre.

Hvor er turistene

Vi har beskåret kartet over ganske grovt for å klemme det inn på siden, men man ser tydelig Frognerparken øverst, Karl Johan på skrå, Operaen som mest populære spot, museums-siden av Bygdøy etc. De fastboende på sin side synes Huk-delen av Bygdøy er et foto verdt (nederst til venstre) og bruker mye mer av byen.

Klikker du på bildet over, kommer du til originalbildet og kan se hvor i Nordmarka hvem tar bilder for eksempel.

Flere byer

Det er selvfølgelig massevis. Foreløpig har han lagt ut 110 byer i settet
Locals and Tourists
.

Beijing er litt artig. Kjempesvær, men likevel liknende mønster som Oslo, med et ganske lavt antall hotspots og fastboende all over the place.

For å spare litt moro til dere, har vi latt være å sammenlikne hvor mange turistklynger det er i de ulike verdensbyene. Analyser er velkomne i kommentarfeltet og om du har lyst til å prøve deg på noe liknende selv finner du den tekniske forklaringen på hvordan han har gjort det her.

hurra for:

Vi fant dette prosjektet takket være denne artikkelen som Andreas H. Lunde twitret om. Cred til begge.

Facebooklureri, VGTV, vinyl og Wimp

Enkelt og greit – en oppsummering av noen teknologisaker fra resten av NRK-universet:

Slik blir du lurt på Facebook
Ny Facebook-trussel spres på nettet. Hundretusener har allerede gått i fella.

VGTV klar for vanlige TV-skjermer
VGTV tar nå skrittet fra å være en ren nettkanal til å kunne sees også på vanlige TV-skjermer.

Eksplosiv økning i vinylsalget
I fjor økte salget av vinylplater i Norge med 70 prosent. Vi kjøper dobbelt så mye vinyl som svenskene.

Wimp – nå også på iPhone
Nå kan også brukere av Wimp få tilgjengelig musikken sin på mobilen, uten å ha tilgjengelig nett.

Utfordrer Spotify og Wimp
Ny svensk streaming-tjeneste tar opp kampen om kundene til Spotify og Wimp.

Og så må dere ikke glemme at NRK.no/katta har mye stoff for dere som er over middels interessert i teknologi og vitenskap.

Som alltid et lite spørmål til slutt: er dette en brukbar artikkel i NRKbeta-sammenheng? At vi tar en liten runde og gir dere som følger NRKbeta tettere enn resten av NRK-universet en liten linksamling av det som kan ha interesse?

NRK podkast uten musikk fra nå

Fra forrige uke var det slutt på musikk i podkastene fra NRK. En del programmer forsvant fra tilbudet sammen med bit torrent-filene. Etter en reforhandlet avtale med IFPI ( som organiserer de største plateselskapene) er det nå enighet om at NRK i praksis ikke lenger betaler for noe musikkinnhold.

Fra en forsiktig start i 2005 med 15 programmer med kun verbalt innhold, utvidet vi til til en banebrytende avtale i 2009 med musikkrettighetshaverne som ga oss mulighet til å podkaste programmer med inntil 70 % musikkhold. Totalt ble det ca 110 podkaster. Så tok vi det ned til 50 % musikkinnhold fra november 2009.  Men nå har vi altså  justert tilbudet slik at det i praksis ikke lenger er musikk i podkastene våre. Det rammer særlig videopodkastene som jo er tv-produksjoner det musikk nesten alltid brukes for å fargelegge bildene. De lydpodkastene som vi mister er begrensa til rene musikkprogrammer og noen få andre der musikken er for tett integrert med innholdet eller der etterarbeidet blir mer enn redaksjonen er i stand til.

Det er redaksjonene  selv som publiserer og eventuelt redigerer podkastene. For noen er dette en enkel jobb med bare laste opp det originale programmet til podkasttjenesten. For andre kan podkastinga innebære større jobb for å klippe bort musikk og annet rettighetsbelagt materiale. Men de fleste gjør dette for å sikre seg at programmet også er tilgjengelig på nettet som nedlastbar fil .

Vi synes fortsatt NRKs podkasttilbudet er gedigent, med nesten 90 podkaster.

Det at podkastene nå igjen presenteres som verbalversjoner av programmene har vist seg å  ikke alltid være en ulempe. Snarere har musikkløse podkaster av radioprogrammene gitt nytt liv og til dels bredere publikum.  Både P3s Radioresepsjonen, P2s Studio Sokrates og P1s Herreavdelinga har alltid vært svært populære selv uten musikken fra programmet. For radioprodusenter som søker den perfekte balansen mellom plater og prat er jo dette en litt underlig erfaring. Men for brukerne betyr det kanskje at de lettere kan nyte kjerneinnholdet av programmene, og samtidig være klar over at det er en versjonering.

NRKs nettradio er fortsatt vårt hovedtilbud der så og si samtlige av NRKs radioprogram er tilgjengelig 30 dager etter sending.  NRKs nett-tv  har mye av det som blir sendt på de tre tv-kanalene. Forskjellen til podkasten er jo åpenbart at innholdet ikke lar seg laste ned eller på annen måte lett brukes uten at man sitter ved datamaskinen.

Noe av bakgrunnen for at vi har tatt podkasttilbudet litt ned er jo bl.a. at populariteten for podkast ikke har økt på samme måte som annen netttrafikk. Det er synd at ikke fler har oppdaget det geniale i denne måten å ha innhold lett tilgjengelig. Og pr i dag er det ingen streamingtjeneste som tilbyr samme enkle tilgang uavhengig av hvor du befinner deg.

På NRK Beta har det tidligere vært diskutert om hvor viktig nedlasting er kontra streaming. Vi hadde nok trodd at podkasting raskere skulle nå bredere ut til publikum enn det bruken tyder på. Kanskje er den tekniske terskelen for stor til at rss og podkasting blir et naturlig innhold i folks netthverdag.  For en førstegangsbruker som åpner en podkast i en nettleser ser det ikke særlig brukervennlig eller tiltalende ut. Det er vel noe av grunnen til at iTunes er den klienten med størst bruk for podkastene. Men de aller fleste mobiltelefoner har jo også podkastklient ferdig installert blant programmene, uten at det ser ut til å lede folk til større bruk av tjenesten.

For NRK er podkasttilbudet også den største døren inn til arkivinnholdet vårt. Dette vil vi jo gjerne at folk skal bruke så mye som mulig, og ved siden av nettradioen er podkastene den raskeste veien til det som er sendt. Vi har ingen planer nå om å stenge tjenesten eller redusere den ytterligere.

Men vi vil gjerne ha innspill som gjør at vi  kan få flere til å ta i bruk den enkle og geniale tenesten som podkasting er. Og evt tips til om det er andre måter vi skulle presentert arkivinnholdet vårt på for å skjerpe folks apetitt.

Paul Arvid Jørgensen, Prosjektleder podkasting.

iPhone 4: Det vi (ikke) visste fra før

I går stod nok engang teknologiverdens mest sagnomsuste leder på scenen for å lansere et nytt produkt. Denne gangen visste vi som følger ekstra godt med litt mer enn ellers. Fordi lekkasjene på forhånd var mer omfattende enn det vi har vært vant til fra det hemmelighetsfulle selskapet i One Infinite Loop.

Men selv om vi hadde sett det som etter all sansynlighet var selve maskinvaren til Apples nye telefon. Og selv om den nye versjonen av operativsystemet allerede har vært presentert og betatestet ble noen detaljer som vi ikke hadde full kontroll på fra før avslørt.

Mange av NRKbetas lesere fulgte nok med på Engadgets liveoppdatering fra lanseringen. Og i går kveld rakk undertegnede å uttale seg til både moderskipet NRK.no og konkurrerende mediehus VG Nett. Som begge får oppsummert mye av det som ble presentert.

Apple får som vanlig mye oppmerksomhet rundt sine produktlanseringer. Og vi som følger med i teknologiverden kan fort føle oss overkjørt av ensporet dekning rettet mot et av mange spennende selskaper.

Men akkurat Apple har vist en forbausende god evne til å ligge litt foran og flytte listen høyere når det gjelder brukervennlighet og enkelhet. De tydeliggjør og forenkler eksisterende teknologi på en måte som gjør at flere begynner å bruke den. iPhone har revolusjonert måten vi bruker våre mobiltelefoner og satt en retning for bruk av mobilt internett. Derfor er det enten vi liker det eller ei litt viktig å følge med på hva de lanserer.

I teknologiverden er vi desperate etter et glimt av fremtiden. De fleste store teknologiselskaper er med på å gi oss slike glimt. Enten det er Google som revolusjonerer noe så veletablert som annonsering eller mail. Eller Nikon som putter video i en av sine speilreflekser og presser konkurrentene til å følge opp og dermed starter en liten videorevolusjon.

Men i går var det Apple som skulle gi oss et glimt av fremtiden. Og hva var det mest interessante?

Jeg tror den ekstremt høye oppløsningen på skjermen kan bli spennende. Den var enda bedre enn mange av oss hadde trodd. Selv om lekkasjene på forhånd antydet mye bedre skjerm. Og det faktum at Apple ikke har kastet seg på megapixel-racet og heller fokusert på bedre lysfølsomhet på kameraet er bra. Rent oppløsningsmessig er 5 megapixel helt greit til det man bruker et mobilkamera til. Og de aller fleste mobilbilder som blir dårlige blir ikke det fordi de har for lav oppløsning. Men fordi de gir for mye støy og krever for lang lukkertid i dårlig lys.

Bedre batterikapasitet er en helt nødvendig og åpenbar forbedring. Videoopptak i HD med det nye lysfølsomme kameraet kan også bli spennende. Og vi skal ikke undervurdere det faktum at Apple har lagt inn noe som ser ut som en ganske imponerende videoredigeringsprogramvare i telefonen. Selv om vi som vanlig må sitte og se på lansering av teknologi som fungerer absolutt best i USA og Japan. Skal vi bruke opptak fra iPhone 4 på TV i Norge må vi gjøre avansert konvertering fra 30 bilder pr. sekund til 25 bilder pr. sekund.

Og nytt design med antenner i selve dekselet kan bli en kjærkommen forbedring. iPhone har aldri vært kjent for å ha spesielt god antenne eller mottaksfølsomhet.

Ellers er inkluderingen av et gyroskop i tillegg til eksisterende bevegelsesensor og kompass spennende både mot spill og mot såkalt AR, “augmented reality”.

Når så Steve Jobs avslutter med “One more thing” og lanserer videosamtale som den reneste revolusjon og Star Trek-aktige fremtidsteknologi kan ikke vi her hjemme på bjerget annet enn å humre litt. Jeg husker ikke nøyaktig når, men mener at det nærmer seg ti år siden første gang jeg testet videosamtale med en mobil. Og da var det ikke en begrenset versjon som bare virker mot trådløse datanett, men en ekte videosamtale over mobilnettet.

Det sies at Steve Jobs omgir seg med et “reality distortion field”. Et felt som fordreier virkeligheten til alle i nærheten. Man blir sittende dypt imponert over en presentasjon som viser gammel og velprøvd teknologi. Ser man teknisk og objektivt på det hele fikk vi:

- Et batteri som varer mer enn en halv dag
- 5 megapixel kamera
- Videoredigering i telefonen
- Brukbar mottaker for 3G og WLAN
- Litt bedre bevegelsessensorer
- Høyere oppløsning på skjermen
- Videosamtale
- Multitasking

Men som med den litt større flate datamaskinen fra samme leverandør er det ikke den rent ingeniørmessige og tekniske tilnærmingen som er spennende. Det er helheten og måten alt er knyttet sammen. Det er detaljene i gjennomføringen. Så hvem vet? Kanskje Apple til og med kan få videosamtale til å bli noe vi begynner å bruke?