iPhone fra New York?

Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)

Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)

Lørdag 8. desember 1990 satt jeg på Barbeint med min venn Kai og tok en øl. Kjæresten min hadde bursdag dagen etter og jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på som gave, men noe fint måtte det være.

Plutselig kommer en fyr og settet seg ned hos oss, hilser hjertelig og snakker litt med Kai om noen folk som hadde spilt i et annet band i øvingslokalet ved siden av, hva de hadde gjort og ikke gjort og bla bla. Etter en stund sa han at han var litt stressa, for han og en kompis hadde vært i Sverige, brutt seg inn i en butikk og nå satt han kameraten borte på Palace Grill med en bag full av Nikon F4′er som han måtte kvitte seg med og hadde litt noia.
Les videre »

Hva bør Hoyd gjøre?

Hoyd skriver på Twitter:

@NRKbeta Skal kjøre 200mil (Tromsø-Kr.Sand) til helga, hva slags morro kan en gjøre med android/pc/kamera? Har tenkt på time-lapse video

Det er allerede kommet noen forslag på Twitter og å filme det i HD og legge det ut som torrent er selvfølgelig en mulighet – men er det flere muligheter? Eneste begrensning er at det ikke må være trafikkfarlig, vi har ingen lesere å miste.

Fyr løs med forslag!

Rens jackhullet i telefonen selv

Får du ikke inn pluggen i telefonen? Kanskje er en Chris-Stick redningen.

Om du, som oss, bærer telefonen i lommen, har du muligens merket at pluggen til øretelefonene med tiden blir vanskeligere og vanskeligere å få inn. Til slutt vil den ikke. Og da har du ikke lenger et bærbart underholdningssenter, men en mobiltelefon slik de var for 10-15 år siden. Den kan ringe og sende tekstmeldinger, men vil du høre på musikk, må disc-man’en frem.

En vanlig grunn til at kontakten blir slik, er at den slurper i seg lo og lommerusk gjennom minijack-hullet. Og har du vært så tankeløs at du har gått med telefonen i lommen på en ny bukse, kan det i løpet av bare en dag eller to bli så store dotter at det ikke lenger er mulig å få inn pluggen. Vi vet det. Vi har prøvd.

Det er flere i NRKbeta som har slitt med dette, men takket være Christoffer Edmunds’ glimrende oppfinnelse Chris-Stick‘en er det ikke noe stort problem. Og som den rause figur Christoffer er, har han ikke patentert oppfinnelsen, men gjort den fritt tilgjengelig for publikum*. La oss vise deg hvordan du lager og bruker en.
Les videre »

Den Store Hjernen er fantastisk

wordle over kommentarer

Dere får ha oss tilgitt om vi maser for mye om Den Store Hjernen, men vi klarer ikke å slutte å være fascinert av hvor godt den funker til en del ting.

Onsdag spurte vi dere: Fungerer cover flow?

Til nå har hepp, Didrik, Henrik, Dan, Jørn, Kenneth, Thomas, Torgeir, Knut Helge, Håvard, Martin, Fredrik, Fredrik, Erik, Pål, Håvard, Håkon, akarlsen, Kris, Vages, Magnus, Ken og Øyvind svart reflektert og velbegrunnet og allerede i går morges kunne vi beslutte at cover flow er ikke noe for Nett-TV. Det gikk altså mindre enn 24 timer fra vi satt med et ubesvart spørsmål til vi hadde et godt nok grunnlag til å ta en beslutning.
Les videre »

Send fysiske postkort fra mobilen i sommer

Fellesferien nærmer seg og høysesongen for noe så analogt som gode gammeldagse fysiske postkort er snart over oss. På en helgetur til Budapest tidligere i vår oppstod et velkjent problem: hvordan få tak i frimerker? I Ungarn selges det kun på postkontoret. Som ikke har spesielt omfattende åpningstider i helgen.

Resultatet ble som det ofte blir. Sende postkortene fra Norge etter å ha kommet hjem. Som den høyteknologiske familien vi er sender vi selvfølgelig også bilder på MMS, mail, til blogger og direkte til elektroniske billedrammer når vi er ute på reise. Men det er jo noe ekstra med dette skikkelige fysiske postkortet.

Og hva gjør man om man har et problem nå for tiden? Sjekker om det finnes en app. Jeg har nemlig lest på internett at “there’s an app for that”. Eller på godt norsk: det finnes noe programvare for mobiltelefonen din som kan løse problemet ditt. Les videre »

Bybanen i Bergen minutt for minutt.

Inspirert av suksessen med den syv timer og 16 minutter lange filmen om Bergensbanen, følger nå filmen om Bybanen i Bergen.

I går kveld gikk programmet på Nrk 1, og skal vi tro seertallene, er bybanen med sine ca: 400.000 seere mer poulær enn fotball-VM i Sør-Afrika.

Her kan du lese mer om historien bak bybanen.

Nå som sist, tilbyr vi dere frontkameraet fra hele turen via bittorrent med CC-lisens, så dere kan gjøre nesten hva dere vil med den.

Torrenten finner du her.

For å laste ned filmen, må du bruke bittorrent. Om du aldri har gjort dette før, har vi en pedagogisk innføring her på NRKbeta; bittorrent for din bestemor.


Dugnad: Digital ferie-huskeliste

I de gode gamle dager (for 10-20 år siden), kunne huskelisten foran ferien se omtrent slik ut:

Noen av disse tingene har dødd ut av seg selv. Man får aldri papirpost lenger og film til kameraet er erstattet av lyse sommerkvelder kastet bort foran laptopen med å slette de 150 dårligste av dagens bilder.

Men det har kommet til nye ting, slik som:

1. Backup

Husk å ta en ordentlig backup og oppbevar den et annet sted enn hjemme hos deg selv, i tilfelle innbrudd. I gamle dager orket sjelden tyvene å ta med seg fotoalbumene, platesamlingen og Hjemmets Mappe der alle viktige dokumenter lå samlet, men nå følger alt dette med på kjøpet idet de tar en 2-kilos laptop under armen og løper ut av vinduet.

2. Sync musikk

Husk å lage noen svære offlinespillelister og synkronisere musikkstreamingtjenesten mens du fortsatt er koblet til hjemmenettverket – det blir MYE dyrere å gjøre det over 3G på Rivieraen. Har du ingen passende spillelister, kan du f.eks. prøve noen av disse: Spillelister fra alle NRKs radiokanaler, inkl. Spotify-lister. Selv har jeg med Spotifylisten Mr Sandman 2.0, som jeg lagde i 40-årsgave til en venn av meg og jevnlig fyller opp med ting som måtte passe.

3. – 99. Her trenger vi deres hjelp

…og sannsynligvis er det mye mer å passe på. Derfor vil vi gjerne koble opp Den Store Hjernen (dere) og samle inn alle de gode husk før ferien-tipsene. Det beste tipset vil bli premiert med en T-skjorte fra NRK. Resten av tipsene premieres med at vi alle sammen får en god liste over ting vi må huske før sommeren er igang og vi sitter der på toget, slår oss for pannen og tenker Oh, nooooo!

Gode ting til huskelisten og pakkelisten mottas med takk og glede i kommentarfeltet!

Fungerer cover flow?

Vi skal bygge en ny og bedre nett-TV. Men den er ikke ferdig i tide til reklamen fjernes fra nrk.no i høst en gang og vi må derfor gjøre noe småflikking på den gamle løsningen fordi det blir et hull etter reklamebannerne.

En ting vi har snakket litt frem og tilbake om, er en såkalt Cover Flow der man kan bla i videoene slik som hos SVTplay. Noen av oss liker det, andre ikke, men det blir mer synsing enn faktabasert diskusjon. Vi har sett litt på hva som sies om horisontal navigasjon på den ene side og det at endel synes apple-liknende navigasjon er tiltrekkende på den annen side, men har ikke klart å oppdrive den ene, store grundige analysen.

Kjenner dere til noen gode analyser av cover flows brukbarhet i interaksjonsdesign?

Hva brukertester sier?

Har dere noen synspunkter selv?

NRK har en nettstrategi og oppfyller oppdraget

Journalist Sven Egil Omdal publiserte 16. juni en omfattende artikkel på VOX Publica med overskriften “NRK mangler nettstrategi”. NRKs nettsjef Sindre Østgårds gir Omdal tilsvar både på VOX Publica og her på NRKbeta.

Takk Sven Egil Omdal for et spennende innlegg!

Kritikken er springende og favner vidt, men jeg skal møte innspillene og forslagene der jeg kan.

Først av alt er det friskt med en stemme som savner mer innsats og tilstedeværelse fra NRK på nett, i en debatt hvor mange helst har villet redusere NRKs rolle og handlingsrom av egne kommersielle hensyn.

Jeg opplever at Omdal overordnet tar utgangspunkt i publikums behov, og ikke i behov og ønsker hos aktører i medieindustrien. Der er vi helt på linje.

NRKs vedtekter tydeliggjør våre forpliktelser på nett og nye medier, med nye krav i tillegg til vår tradisjonelle virksomhet på radio og tv. Vi oppfatter oppdraget slik det nå er formulert som medienøytralt, ambisiøst og utfordrende.

Det sies bl.a i vedtektene (§13d ) at vi skal utvikle tjenester på alle viktige medieplattformer. Kravet kan tolkes vidt og det utfordrer oss på å prioritere ressursene best mulig for publikums beste.

Hensikten må være å lage et bredt og relevant NRK-tilbud som gjør at minst fire av fem nordmenn bruker det hver dag, uavhengig av plattform.

Omdals hovedpostulat om at NRK mangler en nettstrategi stemmer ikke. NRK.no-strategien speiler oppdraget vårt slik det er formulert av Stortinget. Medietilsynets sier også i sin tilsynsrapport for 2009 at NRK innfrir kravene om å ha et attraktivt innholdstilbud på Internett. Deres vurdering bygger blant annet på Elgesem-rapporten fra Universitetet i Bergen.

Det siste snaue året er NRK.no-strategien forankret på alle nivåer i hele organisasjonen:

Vår strategi er å være et førstevalg for oppdatering og nyheter som speiler verden og hele landet (nrk.no) – tilby våre radio-og tv programmer når og hvor folk ønsker å avspille dem (nett-tv inkludert arkiv), og utvikle nyttetjenester innenfor NRKs oppdrag. yr.no er et godt eksempel på et samarbeidsprosjekt med Meteorologisk institutt som bygger videre på flerfoldige tiår med NRK som hovedkringkaster av værvarsler. Her inntar NRK en rolle som tilrettelegger av viktig og nyttig samfunnsinformasjon/data på en publikumsvennlig måte.

Tjenestene er en viktig del av tilbudet fra NRK og vi arbeider aktivt for at flere statsinstitusjoner skal frigi dataene sine på liknende måte. I tillegg tar strategien opp i seg forpliktelsene og utfordringene som ligger i å utvikle godt ”nisje-”nettinnhold for barn og unge, eksempelvis nrksuper.no og p3.no.

NRK har tradisjonelt sett klart seg godt i radio- og tv-konkurransen i europeisk sammenheng, og har som mål å også være et ledende innholdsnettsted på nett. Nesten ni av ti nordmenn bruker nå ett eller flere NRK-tilbud hver dag, og nettilbudet er avgjørende for å nå unge og unge voksne. Historien fra ulike allmennkringkastere i Europa viser at det kanskje ikke er så viktig å være stor i seg selv, men at det er avgjørende å være stor nok for å bli opplevd som viktig.

Omdals kritikk peker også på manglende kvalitet og originale nyheter på nett med bakgrunn i Elgesem-rapporten.

Her er fakta viktig. NRK.no er en av de største nyhetspublisistene i Norge. Omdal henter løse poeng fra UiBs rapport om NRKs nyhetstilbud på internett, uten å ta hensyn til at NRK sannsynligvis publiserer et langt høyere antall nyhetssaker enn de fleste andre norske mediebedrifter.

Men vi har, som Omdal, lest rapporten nøye og vil bruke den konstruktivt i egen vurdering og videreutvikling av nettilbudet vårt. NRK har vært åpne og aktive i å tilgjengeliggjøre data for at vurderingen fra UiB skulle være mest mulig presis og nyttig. Undersøkelsens svakhet, som rapporten selv peker på, er at den er gjennomført i en periode med store omlegginger og restrukturering av nettilbudet i NRK.

For oss bekrefter rapporten mest av alt beveggrunnene for de prosessene vi allerede har satt i gang. Vi bør satse videre på å skape et dypere nettilbud, der brukerne kan få ny kunnskap knyttet til aktuelle nyhetssaker. Elgesem-rapporten aktualiserer at ambisjonsnivået for nett i NRK må heves, og at det må prioriteres innenfor eksisterende rammer. Slik sett har Omdal et generelt poeng om at internett historisk sett er behandlet av NRK som et ”underernært stebarn”, men barnet er nå et fullverdig medlem av NRK-familien som får sunn mat, kunnskap, mosjon og utfordringer.

Det er ikke slik som Omdal påstår, at nettnyhetene i NRK nærmest må anses som venstrehåndsnyheter fra radio- og tv-redaksjonene. NRK har en egen dedikert nyhetsavdeling for nett som både driver oppdateringsnyheter og skaper egensaker på lik linje med nettredaksjonene i de andre norske mediehusene.

Eksempelvis har NRK.no vært ledende i Norge og i NRK hva angår avsløringene rundt den tidligere NHO-presidentens disponeringer som førte til hans avgang, NRK.no har også egne små nettredaksjoner som produserer innhold innenfor helse-, forbruker- og livststilssjangeren, samt kultur- og underholdningssjangeren. Disse redaksjonene er ikke programstøttende eller en del av en radio- og tv-produksjon som sådan, men produserer genuin nettjournalistikk og tjenester til glede for brukerne våre. I løpet av sommeren vil en teknologi- og vitenskapsredaksjon i NRK.no også se dagens lys.

I tillegg må vi som et stort mediehus med flere plattformer tenke synergier og samspill på tvers av mediene.

Nyhetsavdelingen i NRK har det siste året beveget seg motstrøms i mediemarkedet med utvidelse av Dagsrevyen. De har nedsatt eget prosjekt med fokus på originale nyheter, og er nå i prosess med å flytte fagredaksjoner, som utenriks og samfunn, nærmere nrk.no og har satt i gang egne prosjekter for undersøkende journalistikk på nett, gjennom blant annet Brennpunkt-redaksjonen. Brennpunkt har allerede vist hvordan en sak kan leve på flere plattformer. I forbindelse med tankeksplosjonen i Gulen i Sogn og Fjordane, lagde Brennpunkt i 2008 det prisbelønte tv-programmet ”Mitt skip er lastet med”. Dette er senere fulgt opp med en hel serie av egensaker på nrk.no i 2009.

NRK er til stede i hele Norge med store og små distrikts – og lokalkontor, men Omdal har rett i at vi ikke fyller alle funksjoner og nyhetsleveranser som en lokalavis gjør. Likevel jobber vi nå også med en egen lokalstrategi som i større grad enn i dag skal evne å gi brukeren nyheter, aktualitet og oppdatert nytteinformasjon basert på brukerens behov, ikke på hvilken side av en fylkesgrense vedkommende måtte bo. Samtidig bygges det opp spesialiserte nettjournalister på hvert eneste distriktskontor som både skal versjonere NRK-innhold, og skape genuin nettjournalistikk.

Vi jobber fortløpende med å gjøre hele tilbudet mer rikt på multimedia, mer interaktivt og mer åpent for både publikum og samarbeidspartnere. I tillegg ser vi på hvordan NRK med sine egensaker kan sette dagsorden og legge til rette for meningsfull kvalitetsdebatt på tvers av radio, tv og nett – og det norske samfunnet.

Jeg er helt enig med Omdal om at mye er uutforsket, og at NRK bør stå frem med nyskaping og kvalitetsutvikling med samme ambisjon og tradisjon som i radio- og tv-historien. Samtidig har NRK fortsatt en rekke grunnforpliktelser som gjør at vi må komme til målet gjennom omprioritering, kompetanseutvikling og fornuftig bruk av de ressursene vi allerede har. Vi skal likevel tørre å fritenke public service-begrepet fra tradisjon, kringkastingsteknologi og kanalfiksering innimellom.

Med internett som verktøy kan NRKs oppdrag i fremtiden gi helt nye muligheter og dertil ny mening.

Såpeopera 2.0

Denne reklamefilmen er såpass lang at det ville kostet en arm å sende den på TV. Men ettersom den er underholdende, med humor i slekt med Will It Blend og klassiske Tango Blackcurrant fra 1997, kan avsenderen basere seg på at den sprer seg av seg selv til de riktige menneskene og at disse sprer den videre fordi den har høy egenverdi.

I tillegg til at filmen ironiserer over facebook-grupper og trender i tiden, har de skapt en Felix-sjefkarakter ikke ulik de to sjefene vi ser i WillItBlend og Tango Blackcurrant, (førstnevnte ekte den andre skuespiller, såvidt vi vet - les mer om filmen her). Felix-sjefen kan i prinsippet bære en lengre serie om manusene holder.

I den andre enden av skalaen, har vi filmer som Dyson Air-filmen
der menneskene ikke synes, bare ideene deres.

Den er mer i Honda Cog-tradisjonen og prøver å late som den er laget for moro skyld, men for oss som driver med slikt, er det ganske lett å se at det har kostet MYE å lage den.

Begge typene filmer fører til at mange gjør seg selv (eller bedriftens teknologisandkasse i dette tilfellet) til lydige merkevarezombies og videresender reklamen til venner under radaren og guarden mange har oppe overfor ukjente avsendere.

Det blir på en måte reklamefinansiert underholdning, men med TV2 vasket vekk fra regnestykket og erstattet av forbrukeren selv. Og selve produktet er underholdningen. Akkurat dette siste er i og for seg ikke noe nytt, begrepet såpeopera stammer fra den gangen såpefirmaene selv lagde radioshowene – og det er 70-80 år siden.

Vi venter spent på den første norske webserien med et produkt midt i fortellingen.