I en verden og bransje der ordet “nedlasting” snart bare forbindes med ulovligheter og copyrightbrudd er det fint å kunne komme med noen unntak.
Pioneer One er en lavbudsjettserie som produseres for nett og distribueres via nedlasting og streaming. Du kan se hele første episode på for eksempel YouTube. Eller laste den ned i HD via BitTorrent. Og de av oss i NRKbetaredaksjonen som har sett første episode er imponert.
Pioneer One har en Creative Common-lisens og første episode ble produsert for 6000 dollar. De tre neste episodene er allerede sikret finansiering ved at folk som har sett den første har donert penger.
Pioneer One kan ikke sammenlignes med store amerikanske serier som 24, Heroes, Lost og andre greier som produseres med millionbudsjett. Og det kreves mye av fiksjon og drama for at det ikke bare skal virke teit og billig. Men både historien og dialogen i Pioneer One er bra. Jeg ble revet med og så hele første episode uten avbrudd. Og gleder meg stort til de neste episodene. Du kan selvfølgelig se at de ikke har hatt budsjett til de fete effektene, store lysriggene og de aller dyreste skuespillerne, men det savner du ikke fordi historie, dialog og det meste annet sitter som et skudd.
Du kan laste ned og donere via Pioneer Ones hovednettsted. Eller følge bakomfilmer og informasjon via Pioneerone.tv.
Og om du ikke har tid til å laste ned i HD kan du se hele første episode på YouTube.
Oppdatering:
Som jeg nevner i artikkelen: man kan se at episoden er billig, men jeg likte den. Og som vanlig kommer det mye fornuftig frem i kommentarene her på NRKbeta. Paul K. Egell-Johnsen er sterkt uenig i at Pioneer One fungerer spesielt bra. Og for å gjenspeile mangfoldigheten løfter jeg likegodt hele hans kommentar opp hit. Egentlig enda en grunn til å ta en titt på Pioneer One:
Kommentar av Paul K. Egell-Johnsen
Jeg må dissentere sterkt i lovprisningen av denne pilotepisoden.
Først kom en ulidelig lang voiceover lest av en uinspirert voiceover-artist, hvis beste kvaliteter er at han var tydelig og lett å forstå.
Episoden er preget av mye prat som hverken bygde rollepersonene eller driver handlingen fremover.
Dialogen skjemmes av selvfølgeligheter, slik som når en blir overrasket over at den i andre enden har skjønt seg på Caller ID…
Det mest positive med serien er at den foregår i kontorlokaler som er gjenkjennelig norske, ikke store luftige kontorlandskap og store hjørnekontor, det løfter troverdigheten.
Konflikten mellom hovedpersonen og hans overordnede virker veldig tilspisset på et tidlig stadium i etterforskningen, når man vanligvis skal være åpen og følge alle spor til de stopper.
Lydmessig kunne det gjort seg med en del arbeid, en foley artist anbefales sterkt.
Kameraføringen er håndholdt flere steder, uten at det bringer nerve eller nærhet til rollepersonene. Noen ganger var den heller forstyrrende.
Klippingen var slapp og nærmest ikke eksisterende; noe som kunne vært flott om det hadde vært en kunstnerisk mening i å lage scenene sammenhengende. Slik det utarter seg er det mer preg av å fylle tiden enn av å bruke den til å bringe handlingen framover.
Lyssettingen er faktisk okay.
Pilotepisoden bærer preg av å være billig, og det lave målet de har satt seg i dollarverdi for å lage tre episoder til lover ikke godt.
Det merkelige er at produsentene også har stått bak en annen serie som er sluppet på web, og som har fått mye god omtale. Jeg er heller skeptisk til å prøve meg på den.
Foto: 
