Stykkevis og delt – kamera som byggesett

De fleste av oss har nok lekt med LEGO som barn, og vet hvilke fantastiske muligheter som ligger i det å ha en rekke byggeklosser tilgjengelig når man skal lage noe. Det fantastiske med LEGO, er at man tar de klossene man trenger og setter dem sammen til det man ønsker å lage akkurat der og da.

Legokamera. Foto: Flickr/somegeekintn

Legokamera. Foto: Flickr/somegeekintn

At både store og små kameraprodusenter ser ut til å følge samme filosofi i den digitale verden, er både overraskende og gledelig.

Storebror var først ute

RED var tidlig ut med å bygge sine kameraer rundt byggesettfilosofien. Mye av tankegangen til RED er hentet fra tradisjonell 35mm-filmproduksjon, hvor man alltid har jobbet ut ifra et modulbasert tankesett.

Kjøp et enkelt kamerahus, velg hvilke objektiver, batteri, lagringsmedium, viewfindere og forsatser du selv trenger til kameraet ditt. Sett så sammen disse slik at de passer til den jobben du skal gjøre.

Red.com

Red.com

Mye av fordelen for den som skal starte med innkjøp av slikt utstyr, er at man har muligheten til å starte i det små også bygge ut kameraet sitt etter hvert. Det er selvsagt også lett å trekke paraleller til SLR-kameraer, selv om det som kan byttes på kameraet der, stort sett begrenser seg til objektiver og batteripakker. Les videre »

FM – en suksesshistorie, til slutt

Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon. Målet er å få mest mulig informasjon på bordet, slik at vi bedre kan se hvordan vårt tilbud til publikum skal kunne bli best mulig også i fremtiden.

Øyvind Vasaasen er distribusjonssjef i NRK og styreleder i Digitalradio Norge AS. Han er utdannet historiker.

Det er søndag kveld i New York. 31.januar 1954 for å være nøyaktig. Oppfinneren Edwin H. Armstrong kikker ned på gaten fra sitt vindu i fjortende etasje. Så hopper han. I 20 år har han arbeidet for å få etablert FM som radiostandard. I 20 år har han slåss om patentrettigheter og opplevd å bli motarbeidet av de store AM-monopolene i USA som ikke så noen fordel med flere kanaler og økt konkurranse. Det skulle gå ytterligere 25 år før FM oppnådde over femti prosent av radiolyttingen i USA.

FM først på Voss

Samme år blir den første FM-senderen satt i drift på Hanguren på Voss. Støyen fra de nye elektriske togene forbi Voss, overdøvet AM-sendingene. Ingen radioapparater kunne imidlertid motta FM, så det ble montert et adapter på AM-radioene. I Norge gikk det også 25 år før FM ble den dominerende radioteknologien.

Kan vi lære noe av historien om overgangen fra AM til FM når vi nå skal sluttføre radiodigitaliseringen? Ja, først og fremst at det tar tid og at det er mye å tjene på en styrt overgang.

Skulle FM vært gravlagt i 1945?

Les videre »

Løpsk datatrafikk – hundrelappene fløy…

Det kan virke som om enkelte telefoner til tider gjør masse datakommunikasjon i bakgrunnen uten at brukeren har oversikt over hva som foregår. I helgen kom jeg i skade for å krysse svenskegrensen noen timer. Telefonen min lå i sekken og som vanlig kom velkomstmeldingen fra Telenor med priser og info da telefonen byttet fra Telenor i Norge til Telenor SE.

Jeg har datakommunikasjonen påslått på telefonen min. Også når jeg er utenlands. For å kunne sjekke mail, motta MMS og gjøre andre enkle nettoppgaver. Jeg har god forståelse for hva som drar mye datatrafikk og er svært sparsommelig med video, lyd og tyngre nettsider. Jeg reiser ganske mye og har hatt god oversikt over databruken min så langt.

Jeg lot telefonen ligge i sekken og tok den ikke frem før jeg kom hjem til Norge. Da legger jeg merke til et par meldinger fra Telenor.

I løpet av den første halvtimen av mitt opphold har telefonen brent 200 kroner på 100 MB data. Kort tid etter runder den 320 kroner. Så kommer meldingen om at datatrafikk i utlandet er stoppet til jeg bekrefter med en SMS.


Les videre »

Kommentar: Er DAB fremtiden?

Red. anm:
Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon. Målet er å få mest mulig informasjon på bordet, slik at vi bedre kan se hvordan vårt tilbud til publikum skal kunne bli best mulig også i fremtiden.

Denne saken er skrevet av Anders Hofseth, en av NRKbetas faste skribenter. I tillegg til å skrive for NRKbeta, driver Anders med strategisk analyse for NRKs avdeling for nye medier.

Overgangen til DAB Digitalradio har vært et yndet lunchtema i NRKbeta i årevis. En overgang som dette er kompleks og med mange ukjente faktorer: Det er langt inn i fremtiden, andre ting utviklinger seg parallelt, det er myndigheter, publikum og ulike aktører involvert, vi er ikke det eneste landet i verden osv. Derfor er det heller ikke rart at det bildet den ene ser overhodet ikke likner det en annen ser, slik som med elefanten i rommet, der én føler en tømmerstokk mens en annen føler et tau.

Les dette:

HVORFOR MÅ RADIOEN BLI DIGITAL?

Radioen var en gang det eneste elektroniske massemediet. Konkurransen om tiden vår var derfor meget begrenset.

Siden den gang har vi fått nye medier, og dermed nye alternativ til bruk av tiden vår. Særlig etter den digitale revolusjonen har konkurransen om lyttere og seere hardnet betraktelig. I dag er radioen det eneste store massemediet som fortsatt ikke er digitalt.

For å fortsatt kunne være et levende og interessant medium behøver radioen, som andre medier, å kunne by på noe for enhver smak. Veien dit går gjennom flere ulike kanaler enn vi har i dag.

FM-båndet er fullt utnyttet i Norge – det er ikke plass til flere kanaler. På internett kan vi få en mengde kanaler, men her er det ikke kapasitet til at alle kan lytte på samme kanal samtidig. Tilgjengeligheten er også begrenset. På DAB digitalradio er det ubegrenset antall samtidige lyttere og det er plass til langt flere radiokanaler enn på FM. I kampen med andre digitale medier må radioen beholde sine kjente fordeler (enkel bruk, lett tilgjengelig) når mangfoldet skal økes. Dette oppnår vi ved å kombinere flere digitale plattformer; internett, tv og DAB digitalradio. Sistnevnte vil være den mest direkte erstatteren til FM-radioen, og det vil derfor være avgjørende for radiofremtiden at den får overta som primær lytteplattform.

Digitalradio Norge i “Spørsmål og svar

Jeg lurer på om dette egentlig er tilfelle? Les videre »

Ja til internett!

Her på NRKbeta har vi hatt ekstra mye god diskusjon i kommentarfeltet vårt de siste dagene. Hovedsakelig fordi det uten tvil hersker uenighet om hva som er den riktige veien å gå for å få digitalisert radioen.

Vi ønsker gjennom en serie artikler og debatter å belyse denne utfordringen. For å få sett på problemstillingen fra så mange sider som mulig, slipper vi til aktører og eksperter som ellers ikke er en del av vår faste redaksjon.

For gjesteskribentene våre prøver vi etter beste evne å gi nødvendig bakgrunnsinformasjon ved hjelp av faktabokser i artiklene. Men for at diskusjonen skal bli så ryddig som mulig, gir vi her litt bakgrunn for hvordan NRKbeta fungerer og hvem som står bak nettstedet.

Henrik Lied, Jon Ståle Carlsen, Marius Arnesen, Eirik Solheim og Anders Hofseth. (Foto: Kim Erlandsen)

NRKbeta har en redaksjon som består av personer som er ansatt i NRKs avdeling for nye medier. Den faste redaksjonen består av Marius Arnesen, Jon Ståle Carlsen, Anders Hofseth, Henrik Lied og Eirik Solheim. I tillegg til å skrive artikler her jobber vi på andre prosjekter med nett i NRK, med opplæring, som strategiske rådgivere, analytikere og av og til spesielt inviterte eksperter og kommentatorer. Og vi har ikke planer om å rive oss helt løs fra produksjon og programmering. Så plutselig ser du oss bak et kamera, bak en loddestasjon eller med fem terminalvindu og et effektivt programmeringsspråk i editoren.

Rent journalistisk driver vi høy grad av eksperimentering på NRKbeta. Både i form av mediemiks med tekst, bilder og video. Men også i form av måten vi formulerer oss på, publiseringstakt og rettighetsprinsipper. Vi jobber mye med kommentarfeltene, trekker diskusjoner opp i artiklene og slipper til stemmer utenfra og fra andre avdelinger i NRK.
Les videre »

Readability relansert med ein kreativ forretningsmodell

Konsulentføretaket Arc90 lanserte for ei stund tilbake sidan eksperimentet Readability. Readability er ei teneste (i form av eit bokmerke), som har føremålet om å gjere det enklare å lese artiklar rundt om på nettet, sidan store deler dei populære nettstadane fortsatt har ganske dårleg typografi. Readability fjerner alt bortsett frå den faktiske artikkelteksten. Menyar, sidekolonner, kommentarfelt – og ikkje minst annonser – vert strippa frå synsfeltet ditt, slik at du får konsentrert deg heilt og totalt om innhaldet.

Les videre »

Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem

Red. anm:
Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon.

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Gunnar Garfors, som er administrerende direktør i Norges Mobil-TV AS og president i International DMB Advancement Group. Han jobber også i NRKs distribusjonsavdeling.

Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Det verkar som om ulike journalistar, ekspertar og konsulentar trur at Internett vil løyse alle problem når det gjeld distribusjon av alle typar innhald og tenester. Slike haldningar vert også spreidde av breibandsleverandørar og teleselskap som ønskjer seg meir bandvidde og større kontroll over fleire typar innhald og tenester. Denne typen feilinformasjon er eit problem då dei som bestemmer kan bli påverka av framstillinga om at Internett løyser ”alt.” Les videre »

Farvel FM – farvel radio?

Kulturdepartementet slapp idag Meld. St. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet, som bestemmer hvordan FM-nettet skal avvikles og erstattes av DAB.

Foto NRK P3 på Flickr, CC BY-NC-SA

I delen om når FM-nettet skal skrus av, sies det at: “Minst halvparten av radiolyttarane må per 1. januar 2015 dagleg nytte ei digital radioplattform for at styresmaktene kan gi tilsegn om avvikling av FM-sendingar i januar 2017. Dersom dette kravet ikkje er oppfylt, vil FM-sendingane bli endeleg avvikla i januar 2019.” Dette blir interessant når man ser det opp mot en ny TNSgallup-rapport (pdf), organisasjonen Digitalradio Norge publiserte utdrag av igår. Les videre »