Vi tester hardcases: hvilken beskytter tingene dine best?

Skal du beskytte krystallglassene, kameraet eller objektivene dine på reise kan en koffert i hard plast være løsningen. Men hvilken skal du velge? 

To kofferter i sort stående på en stein over en bekk.

Hva skal du velge? Den billige, eller den dyre? Både Clas Ohlson og Pelican lover solide kofferter, men til en vidt forskjellig pris. Foto: Sindre Skrede

Det finnes flere forskjellige “profesjonelle” kofferter i hardplast. Produktene fra Pelican er svært utbredt, og “hardcase” har i mange tilfeller blitt synonymt med “pelicase”. Solide låser, hengsler og hard plast har sørget for at glass, mikrofoner og datamaskiner har overlevd transport, fall og drukning i mange år. Prisen for slike kofferter er derimot stiv, spesielt om du ikke konstant reiser rundt på turné med det tekniske utstyret ditt.

Flere andre produsenter har også begynt å lage kofferter i hard plast, men mange er fortsatt ganske dyre. Hos Clas Ohlson selger de derimot kofferter i hard plast til en billig penge. Men er de like gode som sine dyrere venner? Kan du komme like godt ut av det med en koffert fra Clas Ohlson, som med en koffert fra Pelican? Og hvor mye tåler de, egentlig?

Vi bestemte oss for å teste, og har sjekket hvor godt de gjør det med tanke på brukervennlighet, vanntetthet og støtsikkerhet. 

Og litt sprengstoff, da, så klart. 

Les videre »

Sommer’n sammen: hva vil du vite?

I sommer skal NRK seile langs kysten av Norge. Vi jobber med å få på plass alt som må på plass, og nå lurer vi på hva du vil lese, se og høre om på våre nettsider. 

Med på ferden, som starter 21. juni, er først og fremst “Sommeråpent”, men underveis vil andre fra både TV, radio og nett være med på toktet i kortere eller lengre perioder. For eksempel skal ut.no være med, samt blant annet “Kveldsåpent” og NRKs distriktskontorer. Nøyaktig hva, hvem og når er ikke fastlagt, men vi jobber med saken. Vi jobber også med å få på plass alt av nettsider, tekniske løsninger og ting vi har lyst til å gjøre, og du kan hjelpe oss!

MS «Sjøkurs», tidligere MS «Ragnvald Jarl», blir flytende NRK-studio og hovedkvarter fra 22. juni til 10. august. Foto: "Jarvin", Wikimedia Commons.

MS «Sjøkurs», tidligere MS «Ragnvald Jarl», blir flytende NRK-studio og hovedkvarter fra 22. juni til 10. august. Foto: “Jarvin”, Wikimedia Commons.

Les videre »

I helikopter over flaumen

Flaumbileta vi har sett frå bakken er sterke, men det er først når ein kjem opp i lufta ein ser kor massive øydeleggingane faktisk er. Simon Solheim er journalist i NRK Dagsrevyen og videojournalist i NRK Nyheter BETA. Førre veke sendte han direkte frå helikopter.

Flom 1

Fugleperspektivet

Den siste veka har flaumen satt sitt preg på store delar av Austlandet, og tusenvis av menneske er råka. Det er gjort store øydeleggingar; hus er knust og vegar og jernbane har rast ut i vatnet. Både onsdag, torsdag og fredag var eg i helikopter over flaumområdene. Fredag bestemte vi oss for å prøve noko vi ikke hadde gjort før; å sende direkte frå helikopter i timesvis via mobilnett. Les videre »

DUGNAD: Er bananskall faktisk supersleipe skli-feller?

Kjære kloke, innovative, undrende, hjelpsomme NRKbeta-lesere. Vi trenger deres hjelp med å komme til bunns i om bananskall faktisk er glatte eller ei.

Slipping on a Bananas Peel - Joe Sola and Michael Webster - Bananas at the Hammer av Marshall Astor på Flickr CC BY-SA

Slipping on a Bananas Peel – Joe Sola and Michael Webster – Bananas at the Hammer av Marshall Astor på Flickr CC BY-SA

Her er en utfordring: Idag er det Geek Pride Day – dagen vi skal feire at vi er nysgjerrige mennesker som er opptatt av ting andre kanskje synes er uvesentlige. Og på akkurat denne dagen lurer NRKbeta på noe vi trenger deres hjelp for å finne ut av: Les videre »

Full kontroll på inneklimaet

Hvor mye bråker egentlig en barnebursdag? Er inneklimaet på jobben bra nok? Når bør du lufte ut hjemme? Som så ofte ellers: nymotens teknologi kan gi deg svaret.

IMG_5443

Vi sitter rundt middagsbordet med gjester en lørdagskveld. Litt utpå kvelden melder telefonen min at CO2-nivået i stuen begynner å bli høyt. Jeg går rolig bort og åpner vinduet. Så litt senere, i god tid før vi begynner å bli kalde og plaget av det åpne vinduet, melder telefonen fra på nytt: CO2-nivået er bra igjen. Jeg kan lukke vinduet.

Dette er ikke en tenkt situasjon. Telefonen min vet faktisk hvilket CO2-nivå vi har i stuen. Den vet også hvor mye støy det er, luftfuktigheten, temperaturen og lufttrykket. Dessuten holder den orden på temperatur og fuktighet utendørs.

IMG_0002

Eneste sannhet med modifikasjoner her, er at det ikke er selve telefonen som holder orden på alle disse målingene. Det er vår nye venn NetAtmo. Et system som består av to moduler. En som du plasserer innendørs og en som du setter ut. Den som står inne får strøm fra veggen.

DSC04186

Den som står ute går på batteri som varer et par måneder. Og den sender utendørsdata trådløst til stasjonen inne. Utendørsmodulen bør plasseres fritt, men under tak. Får den for mye regn på seg, blir fuktighetsmåleren misfornøyd.

Hva får du?

På nett, telefon eller brett kan du raskt sjekke status. Du får apper for både iOS og Android. NetAtmo kombinerer sine egne data med lokal værmelding og måling av luftforurensning. Vipper du opp appen på telefonen får du dermed et raskt overblikk over status både inne og ute.

NRKbeta

Vi har blant annet lært at dersom folk klager over luftkvaliteten i redaksjonen, er det mest sansynlig fordi luften er for tørr og ikke fordi vi har for mye CO2 svevende rundt oss.

luftfuktighet

Barnebursdag

Innendørssensoren måler støynivået hjemme hos deg. Den legger sammen støyen over noen minutter og gir deg gjennomsnittet. Så du får ikke topper på kurven om noen sprekker en ballong. Men om noen fyrer opp støvsugeren ser du raskt at støyen stiger.

Da vi hadde barnebursdag hjemme i stuen med elleve ti-åringer, slo det meg på et tidspunkt at det kunne vært interessant å vite hvor mye støy denne gjengen faktisk lager. Da var det bare å vippe opp NetAtmo på telefonen. Les videre »

Kommentar: Hva er god forskningsjournalistikk?

Vårt samfunn har blitt til som et resultat av vitenskap og forskning. Evnen til å formidle ny viten er naturligvis viktig, men hvordan skal det egentlig foregå?

Å formidle forskning kan være utfordrende for en journalist. Et komplekst språk, forsiktige formuleringer og et fag journalisten ikke nødvendigvis kan så mye om, gjør det lett å styre unna akademikere når en ny artikkel skal skrives.

Kontakt med pressen kan på den annen side være vanskelig også for forskerne. De må ofte forholde seg til journalister som ikke kan så mye om det aktuelle fagfeltet, forskning som prosess eller vitenskap generelt. Det evige jaget etter lesere kan føre til sensasjonelle oppslag forskeren ikke kjenner seg igjen i.

et bilde som viser et blått forskningsskip hvor forskere står langs ripen og lårer et instrument ned i havet.

Hva er god forskningsjournalistikk? Der forskeren fortviler over unøyaktige oppslag sliter journalisten med kompleks fagterminologi og tidspress. Hvem har rett? På bildet undersøker oseanografer havområdene utenfor Grønland. Foto: Sindre Skrede

Når det ferdige produktet, enten det er en dokumentar, en artikkel eller en film, blir publisert, bør selvsagt begge parter være fornøyde — og aller helst publikum også. Publikum må skjønne hva det er som blir formidlet, hvorfor det blir formidlet, og aller helst sitte igjen med litt mer kunnskap enn da de begynte å lese, se eller lytte. Dessverre er det ikke alltid slik.

Les videre »

Slik knakk britene Nazi-Tysklands hemmelige kodemaskin

158 962 555 217 826 360 000 mulige kombinasjoner var ikke nok til å stanse de britiske kodeknekkerne (men det er jo ganske imponerende likevel).

Skjermskudd av Enigma-maskin; et skrivemaskinliknende apparat med store roterende tall-skiver

Lurer du på hvordan Enigma-maskinen virket? Eller hvordan et lag som inkluderte nerde-superhelt Alan Turing fant svakheten i koden, og slik – etter sigende – kortet ned 2. verdenskrig med etpar år? Les videre »

Lekker hyperlapse fra St. Petersburg

Foto av kirke i St.Petersburg

Vi snakket nylig om hyperlapse i (Nesten) Alle verdens veier (nesten) minutt for minutt. Her er en annen hyperlapse, denne gangen håndfotografert i stedet for programmert (spandér gjerne tiden det tar å klikke over til Vimeo og se den i full screen):

Hva er forskjellen på hyperlapse og timelapse?

Ifølge Hyperlapse Photography-artikkelen på KnowYourMeme, er forskjellen på gode gamle timelapse og det nymotens hyperlapse det bevegelige kameraet, gjerne låst mot et fast punkt.

En enkel og grei innføring i teknikken finner du i artikkelen Les videre »