Chatroulette.com

Enkelhet, kjapt og anonymt

Konseptet er bortimot så enkelt som det er mulig å få det. Du går til en webside, takker ja til å skru på web-kameraet ditt, og på alt for få sekunder har du et godt gammeldags kikke-hull rett inn i sjela på The Interwebs år 2010:

Et chatvindu.

En NEXT-knapp.

Ditt web-kamera.

En vilkårlig fremmeds webkamera.

Liker du ikke det du ser trykker du NEXT, og du blir serverte neste usensurerte livevideo fra webben. Og her finnes altså det meste av de fleste. Emo-kids fra Kina med bleiket hår. En dansende bamse. Et kollektiv i et land uten snø, med Chatroulette på bordet under frokosten. En asiat som vinker og smiler til meg. Mest sannsynligvis fra den andre siden av planeten. Noen lover å donere $10 til Haiti om du viser puppene dine. Så langt har de fått se tolv pupper. Seks par.

At 90 prosent av deltakerne er menn, er hevet over enhver tvil. At de samme 90 prosentene er på jakt etter jenter når de trykker NEXT, er det også liten tvil om.

Med lysets hastighet

På Internettet i 2010 går ting med lysets hastighet. Minst. En gjennomsnitts “samtale” varer kanskje i 3 sekunder. Maks.

Kamera på. Gutt i mørket. NEXT. Gutt i lyset. NEXT. Vinkende asiat. Jeg vinker tilbake. Pinlig stillhet. NEXT. Jente med utringning. NEXT (Ikke mitt trykk). Svært mørkt men jeg skimter en penis. NEEEXT. Asiatisk jente. Jeg forsøker å være morsom. Hun er morsom tilbake. Smil. Krysser øyne. Hun gjemmer seg bak panneluggen sin. Morsomt. NEXT (faen)

Ti tusen personer er logget på Chatroulette denne tirsdag formiddagen. Ti tusen stykker som er villige til å gi deg en direktekanal inn i deres liv. Internett ala 2010 handler mye om å vise seg fram. De unge leder ann.

Chatroulette har destillert hastigheten og ekshibisjonismen på internett og tilpasset den slik at den passer perfekt til Generation-NEXT. Og de trykker og trykker. NEXT. NEXT. NEXT. Chatroulette er allerede i ferd med å bli det nye store på vorspiel og fest skal man tro “de unge”.

Et lite stykke Norge

Midt inne i en av mine Roulette-sessions dukker det opp ei blond ung jente som spør om jeg er fra Norge. Noe jeg jo må innrømme at jeg er. Jeg får diss for at jeg sitter med Chatroulette på jobben. I bakgrunnen fnises det og hoies. Videregående skole tenker jeg. Storefri. Før jeg får introdusert meg høflig med navn, alder og intensjon er jeg offer for Generation-NEXTs utålmodighet. Neste som dukker opp er en fyr med grått hår bak en pult i noe som ser ut som et bibliotek. NEXT!

Not Safe For Work

Det er kanskje greit å nevne det for de av dere som fortsatt sitter å lurer på hvordan dette kan være så fryktelig NSFW: Noen, eller, en god del faktisk, av disse 90 prosentene menn har nemlig fått det for seg at de skal ligge nakne foran kameraet med lemmet sitt i hånden.

Det er her Rulett-delen av Chatroulette kommer inn i bildet. Og som i all annen rulett gjelder regelen “The House Always Wins”, noe som i sin tur betyr at du taper… Ikke aner jeg hva disse mennene får ut av dette, og oppgaven med å besvare akkurat det bør kanskje overlates til faggrupper med vesentlig mer kompetanse på Freud og sinnets mysterier enn det jeg innehar.

En moderne “Åpen Linje”

Det minner om flere ting man har sett før. Fra helt tilbake til 80-tallets store slager “Åpen Linje”, til en form for SpeedDating på metamfetamin.

Chatroulette representerer et ganske facinerende tverrsnitt av Internett. De fleste her inne er unge, det er flest menn, de har ingen ting mot å by på seg selv (på godt og vondt) og det koster dem ikke en kalori og ditche deg om du ikke er interessant nok. Det er kjapt, uforpliktende, moro, ekkelt, sært og anonymt.

Vi fyra opp et videokamera og dokumenterte vår ferd gjennom ruletten. Vi gjorde flere forksjellige forsøk med Chatroulette, og noe av det mest morsomme var kanskje og kjapt kle seg ut som “The Gimp” fra Pulp Fiction:

Er du ikke tøff nok i trynet til å både se andre eller by på deg selv, kan alltids tjenesten Omegle tilfredstille mye av de samme behovene. Eneste forkjellen er at det her ikke er noe webkamera involvert.

Bare rett og slett en mulighet til å chatte med tilfeldig mennesker.

Kulturnytt hadde en sak om dette i går og vi er selvfølgelig interessert i å vite hva dere mener. Direktelink til MP3.

Kulturnytt om filmpremiere på nett by NRKbeta

Høres ut som om noen faktisk ønsker å gi fansen det de vil ha?

Les også hva NRKbeta skrev om “Gratulerer med våte bukser” under Pirate Bay-saken i 2009:

Jeg kan fortsatt ikke kjøpe amerikanske serier selv om jeg betaler flesk her i Norge. Jeg kan fortsatt ikke streame amerikanske filmer på bokser fra f. eks. Get eller Apple før uker etter at filmene har kommet i USA. Jeg må fortsatt vente til filmene er ferdig på kino før jeg kan se dem hjemme. Hva er det for en merkelig tankegang? Hvorfor er det ok at jeg betaler 100 kroner for å se en premierefilm på en kino, der det er flere ledd mellom de som lager filmen og meg, mens det ikke er mulig å betale 100 kroner for å se samme filmen lovlig hjemme? Det henger ikke sammen i det hele tatt. (Det er dessuten lite miljøvennlig fordi jeg må reise til kinoen og dessuten kjøper unødvendig snop og blir usunn).

Kaaaaaaanskje det etterhvert skjer en forandring?

Oppdatering:

Det dreier seg ikke bare om Oslo og Bergen, men om Oslo, Drammen, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger og Bergen, samt en del veier mellom disse stedene.


View Larger Map

-og for de som husker vårt bilde av bilen fra i fjor, her er bildet Google tok av vår bil.



View Larger Map

Oppdatering:
Jeg fant nok en gang meg selv i Street View
-Noen andre som har funnet seg selv?


View Larger Map

Bilde av Gisela Giardino – med en Creativ Commons-lisens.

Med i programmet er psykolog Hedvig Montgomery, komiker Jon Niklas Rønning og artist og blogger Elisabeth Carew.

I over 10 år har Hedvig Montgomery vært med i uttak og oppfølging av reality-deltakere til ulike programmer. Hun kan gi råd til foreldre som bekymrer seg over barnas nettbruk, og vet mye om hva som er “for mye” i denne sammenheng.

Jon Niklas Rønning er kjent fra duoen Bye og Rønning. Har skrevet boka «Generasjon Facebook», der han ironiserer over sin egen generasjon – som har 2000 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med.

Elisabeth Carew debuterte som artist i 2008 med låta «Rocketfuel». Har sin egen blogg, og er ikke redd for å legge ut bilder og informasjon om privatlivet sitt.

Nye fallgruver

Blant temaene som tas opp er hva som kan skje når man ikke har et gjennomtenkt forhold til hva som legges ut av informasjon. Psykolog Hedvig Montgomery mener nye medier har gitt både nye muligheter og nye fallgruver – og at vi må slutte å forholde oss til sosiale medier som et moralsk spørsmål. Vi må heller se på det som en mulighet som ligger der, som noen velger å bruke og andre ikke.

Ureflekterte 40-åringer

Som vi har meldt tidligere i dag, viser en Sintef-undersøkelse at 40-åringene er de som gjør flest “feil” i sosiale medier.

De trodde gjerne de delte med en liten krets med venner, men så viser det seg at de har delt med halve Norge og flere til.

…sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF til Puls.

Blogger om kreft

Møt også Maren-Sofie Solberg som blogger om kreftsykdommen sin. Da hun var 20 år, hadde hun vært slapp, svimmel og gått ned i vekt over en lengre periode. I oktober 2006 fikk hun beskjed fra legen om at hun mest sannsynlig hadde blodkreft. Hun startet Maren-Sofies blogg hvor hun skriver om “hverdagen min med kreft, redselen, tanker og følelser, glede og sorg.”

Det som i utgangspunktet var informasjon til familie og venner, ble til et sted flere fant fram til. Gjennom bloggen fikk Maren-Sofie kontakt med andre som også var syke.

Det å kunne snakke med andre som var syke, betydde veldig mye. Vi forsto hverandre på et helt annet plan.

Les mer om Maren-Sofie på Puls’ nettsider, eller besøk bloggen hennes.

Nettmøte

Har du tanker eller spørsmål til de som deltar i programmet, kan du delta i nettmøte på nrk.no. Du kan også kommentere i kommentarfeltet under, eller lenke til bloggen din om du vil si noe på dine egne sider. På twitter er firkantemnet #semeg.

Jeg deltar selv i del 2 av programmet kl. 21.30 og hvis du har noen spørsmål eller tanker om blogging kan du kontakte meg på oyvind@nrkbeta.no eller til @osol på Twitter.

Link til video på YouTube.

Temasendingen fra NRK2:

Link til video på YouTube.

OL på NRK.no

Tjenesten inneholder foreløpig, av naturlige årsaker, mest arkivstoff fra tidligere OL, men også nyheter fra NRKsport.no vedrørende OL. Straks sirkuset er igang i Canada, vil tjenesten fylles opp med rykende ferskt OL-stoff.

Siden vi hadde en fin og rik debatt i etterkant av den originale artikkelen om tjenesten her på NRKbeta, har vi stengt kommentarene på artikkelen du nå leser. I artikkelen “En totalopplevelse fra OL 2010 på nrk.no” er allerede mange spørsmål rundt tjenesten besvart. Ris, Ros, skamskryt, frustrasjon og andre OL-følelser, vil derfor forsatt foregå her.

Les mer om tjenesten på NRKsport.no

Datatilsynet vil ha myndighet til å slette informasjon som foreldre legger ut om sine barn på internett. Og Petter Bae Brantzæg fra SINTEF har avslørt at det ikke er unge, men velvoksne mennesker som er mest uforsiktige med hva de legger ut av informasjon om seg selv. Hele saken finner dere under.

Foreldre legger ut sensitiv informasjon og voksne er uforsiktige på nett by NRKbeta

Direktelink til klippet som MP3.

Mer om voksnes uforsiktige omgang med nettet hos NRK Puls.

Og til slutt: er det interesse for slik videreformidlig av stoff her på NRKbeta? Når vi har meninger og ytterlige kommentarer er det selvfølgelig naturlig å skrive utdypende her også, men denne gangen har jeg bare videreformidlet en sak som vi fant relevant. Skal vi fortsette med det?

(Foto: Wikimedia Commons/Sahador)

Senest i mandatet for mediestøtteutvalget kan vi lese følgende:

“Internett har i dag tiltatt seg en sentral posisjon innenfor nyhetsformidling og samfunnsdebatt. I tillegg har den nye generasjonen sosiale medier gitt nye muligheter for aktiv deltagelse fra brukerne, både innenfor og utenfor rammene av massemediene. De sosiale mediene endrer publikums rolle og utfordrer de tradisjonelle massemediene”.

Og i en kronikk av medieviterne Vilde Schanke Sundet og Espen Ytreberg i Dagens Nærlingsliv i september 06 , siteres daværende sjef for NRKs nye medier Bjarne Andre Myklebust:

”Jeg tror folk er født til å delta på en eller annen måte, folk har i utgangspunktet et engasjement. Man henvender seg egentlig til en primalgreie når man ber folk være interaktive. Det ser man også på blogging og typiske ting på nettet. Når verktøyet er der og det er enkelt står det ikke på viljen; folk vil gjerne ytre meninger, si hva de mener, vise seg frem [...].”

Også Rune Røsten, som da jobbet i Dagbladet argumenterte i samme retning:

”Grunnleggende har vi en tro på at brukerne har et kommunikasjonsbehov og et sosialt behov.”

Men via hovedstrømsmediene?

Det vanskelig å være uenig i at vi som mennesker er opptatt av å delta, og å være sosiale, men at det er et bredt ønske om at denne deltakelsen skal foregå mediert, og helst via hovedstrømsmediene, det er det ikke lett å finne empirisk belegg for.

Senest i desember gjorde NRK Analyse en undersøkelse, hvor vi blant mye annet spurte respondentene en rekke spørsmål om ikke-profesjonell deltakelse.

Undersøkelsen er gjennomført av Synovate med 1030 respondenter, og er representativ for nettbrukere i alderen 15+.

Vi synes resultatene derfra er såpass interessante at vi deler dem her:

Som det går frem er det mange som bruker Facebook, og laster opp bilder og videoer, mens deltakelse i tradisjonelle medier er mer begrenset. Det samme gjelder blogg- og Twitter-bruk.

Det er for eksempel bare 7 prosent av befolkningen som månedlig skriver kommentarer i nettaviser, og om man bryter ned det tallet på kjønn, er dekningen dobbelt så stor blant menn som kvinner med henholdsvis 4 og 10 prosent.

Jeg tror vi kan forstå dataene i retning at folk liker å dele, og liker å delta, men først og fremst i sosiale sammenhenger. Det er kanskje ikke så veldig overraskende?

Andre undersøkelser gir noe varierende svar på lignende spørsmål, men tendensen ser ut til å være den samme.

Terrenget eller kartet?

En vanlig innvending når vi presenterer data av denne typen, er at mediene enda ikke har klart å tilby tjenester som er gode nok, eller brukervennlige nok, for bred publikumsdeltakelse. Det kan være.

Men når terrenget stadig ikke passer med kartet, er det alltid terrenget det er noe galt med?

Jeg tror det er flere mulige årsaker til at myten om den aktive amatøren lever i beste velgående, trass begrenset empirisk belegg.

For det første har vi som jobber i mediebransjen, lett for å tro at det vi driver med er verdens viktigste jobb. Og at andre folk, som har valgt andre utdanningsløp og andre jobber, egentlig har lyst til å drive med det samme som oss. Noe annet passer ikke så godt i vårt skjema.

For det andre preges mediebransjen av en generell teknologioptimisme, slik den ofte også kommer til utrykk her på NRKbeta. Ja, massemediene selv er jo produkter av teknologisk utvikling, og teknologisk kompetanse er både etterspurt og gjerne sentralt plassert i medieorganisasjonene.

For det tredje er en del av den ikke-profesjonelle deltakelsen veldig godt eksponert i hovedstrømsmediene, og fremstilles gjerne som uhyre populær. TV-programmer som Idol, X-factor og Norske talenter bruker mye tid på å vise lange køer og ivrige deltakere, som kjemper om en plass i manesjen, og de øvrige mediene bruker kilometer av spalteplass på å dekke sirkuset.

Demokratisering av samtalen, men for hvem?

Det finnes likevel gode resonnementer for hvorfor ikke-profesjonell deltakelse i mediene er viktig. Mange vil hevde at det fører til en demokratisering av den offentlige samtalen, og at dette er viktig for politisk deltakelse, og legitimering av systemet. Men enn så lenge deltakelsen er begrenset og dertil ikke-representativ, og valgdeltakelsen er stadig like lav, hva er det egentlig som legitimeres?

“It is bewildering—and darkly humorous—to see white, male bloggers with Ivy League degrees writing about how the Internet is empowering “ordinary citizens.” What they really mean by this is that the Internet
is empowering people like themselves”.

– Matthew Hindman

Iacob Christian Prebensen er medieanalytiker i NRK Analyse

Twitter.com/iacob

Hvorfor skjer dette? Hva slags tankegang er det som ligger bak? Og hvorfor er dette en strategi som vil feile?

Bilde av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.

Steve Rubel har sett på to enkle fakta:

1) Mennesker produserer mer og mer informasjon. Andreas Weigend i Harvard Business Review hevder at enkeltmennesker i 2009 produserte mer data enn hele menneskeheten produserte til og med 2008. Stopp opp og tenk litt over dette.

2) Menneskelig oppmerksomhet er derimot omtrent den samme som den alltid har vært. Vi kan ikke konsumere alt dette.

Så hvordan skal et firma, en organisasjon, en person klare å bli synlige i dette?

Steve Rubel mener det bare er en løsning: Å la alle ansatte få være med:

I believe the best way to accomplish this is scale. This means every business must become a social business by deeply integrating their often decoupled employee engagement and digital engagement initiatives.

Lederne må begynne å stole på de ansatte. Stole på at de ikke kaster bort tiden. Stole på at de bruker sine evner i bedriftens beste. Stole på at de klarer å gjøre de riktige beslutningene.

Om all kommunikasjon skal gå gjennom ledelsen så taper du. Rett og slett. Du blir en liten bil på en motorvei med 25 felt. Fyll opp en buss med alle dine ansatte og du øker oddsen din for hvert kontaktpunkt ut på det sosiale nettet.

En ny verden

Jeg skal være så ærlig og hevde at her i NRK er det en herlig blanding. Jeg mener at vi i NRKbeta har satt en ny standard for hvordan åpenhet kan fungere i praksis. Vi vil fortelle dere hvordan vi jobber, hva vi jobber med, hva vi får til og hva vi ikke får til. Det er krevende. Men sykt lærerikt. Det vinner NRK på i det lange løp.

Vår tidligere sjef Bjarne Andre Myklebust trodde på prosjektet, og dagens ledelse – både i egen avdeling og på toppen – har tro på NRKbeta og den kulturen vi står for.

I den andre enden derimot har du NRK-sjefer og -ansatte som vil ha på bånd på de ansatte. Som vil ha strengere regler for hva vi ansatte skriver på Twitter, Facebook, blogger og kommentarfelt. Som ønsker at sjefer skal godkjenne de som blir sagt ut, at infoflyten skal sentraliseres. Noen vil bare at vi skal skrive om de vellykkede prosjektene, og snurper igjen når vi vil skrive om det som ikke har fungert. Det er synd.

Min stemme går til Steve Rubel. Han er presis og argumenterer godt for hvorfor dette er en blindvei inn i fremtiden:

However, the reality there are very few companies understand this. Most are still taking a campaign approach to social networks where it’s the brand, not the people, that are the voice – and there’s usually only one. If you don’t get your employees on buses, your competition will and it will be harder to covet attention. This is every business’ challenge in 2010 and beyond.

Amen.

PS. Heldigvis er det noen som lærer. Det er lov å gjøre om på tidligere dumme avgjørelser, og det er en moderne leder som kan si at dette var en feil avgjørelse og vi har lært at det ikke fungerer som vi trodde.

Bilde av gbaku – med en Creative Commons-lisens.

Blindtester er en metode for å finne frem til kvalitetsforskjeller på produkter uten at testdeltakerne vet hvilke produkter man tester. Innen forskning brukes det ofte, innenfor journalistikk ikke like ofte og det med god grunn. For blindtester kan fort ende opp som underholdning uten særlig journalistisk substans hvis man ikke gjør det på den rette måten.
 
I fjor blindtestet vi dagligvarenes billigvarer såkalte private label-varer opp mot kjente merkevarer.
 
I år kunne vi tenke oss å blindteste tv-skjermer. Det er liten tvil om at man får mer og mer for pengene ved kjøp av nye tver, men hvor store er kvalitetsforskjellene på de man har å velge mellom?
 
FBI ønsker å plukke ut noen tv-modeller og kamuflere de så kun skjermen vises for testdeltakerne. Det betyr at viktige faktorer ved tv-kjøp som design, brukervennlighet,  tilkoblingsmuligheter og lyd ikke blir vurdert. Denne gangen er det kun selve opplevelsen av tv-bildet vi ønsker å blindteste. Men også det kan gjøres på mange ulike måter.
 
Først må det gjøres et utvalg av tv-modeller som skal testes mot hverandre. Hvilke størrelser skal man velge, hva slags skjermteknologi skal man plukke ut, i hvilken prisklasse bør de ligge i og hvilke konkrete modeller er det som er mest interessant å ha med?
 
Så handler det om hva som skal vises på skjermen for testdeltakerne. Skal de se klipp fra film, sport, spillgrafikk, nyheter og i hva slags oppløsning?
 
Og hvem skal plukkes ut til å være testpanel? Eksperter, high end-brukere, low end-brukere eller en blanding?
 
Flott om de som har meninger om dette gir en tilbakemelding på denne artikkelen, enten du synes blindtest av tver er en god eller dårlig ide.
 

Oppdatering:
Det er Synovate som har gjennomført undersøkelsen på et representativt utvalg nettbrukere. Og de fine ordskyene er laget ved hjelp av nettverktøyet Wordle.net.

Oppdatering 2:
Her er et Google Spreadsheet med rådataene, for dem som ønsker å kikke litt dypere i det eller bruke det i undervisning. Kan brukes fritt, forutsatt kildeangivelse: “Kilde: Synovate for NRK”

Her er noen av resultatene som ordskyer. Store ord blir nevnt mange ganger. Små blir nevnt få ganger.

Facebook

Ikke grupper, Farmville, poke og quiz. Men enkelt og greit venner.

YouTube

Yepp. Lolcats og folk som faller på morsomme måter.

NRK.no

Og der har du oss…

Twitter

Ja, Twitter er fremdeles en smal og sær liten greie. Som det er skikkelig vanskelig å skjønne nytten av.

Og for nye lesere: nei, Twitter er ikke ukjent og uinteressant for NRKbetaredaksjonen. Vi er forlengst hekta og for oss er Twitter nyttig og interessant.

Eirik må med andre ord bygge skinner på verandaen for neste års video…

Eller se den på Vimeo. Via Kottke.

Skaperen av videoen sier at det er en videreutvikling av en teknikk han kaller “still moving”.

I drift, half awake, half asleep. Moving through the city I recall but have never been to. This film was made using a digital stills camera to create a stop motion animation. This video is an evolution of an earlier work/technique called Still Moving.

Vi skal snart komme oss ut av applesjefens berømte “reality distortion field” vi også, men må nok plage dere med noen konklusjoner fra redaksjonen før vi gir oss.

Vi er generelt ganske enige, men for å kunne synse i vei helt fritt deler vi det inn slik at det blir tydelig hvem som er avsender for de forskjellige tankene.

Eirik Solheim:

I første omgang må jeg si meg enig i noe så lite menneskelig som Apples aksjekurs. Den dalte jevnt under presentasjonen av iPad for så å gjøre et hopp da prisen ble avslørt. 499 dollar for den rimeligste modellen var lavere enn det folk hadde trodd. Og en svært viktig faktor for å kunne avgjøre om iPad kommer til å bli en suksess eller ikke.

Det er ingen tvil om at denne nye lille datamaskinen er estetisk lekker. Og i forhold til ytelsen og skjermstørrelsen er et løfte om 10 timer levetid på batteriet ganske imponerende.

Brukeropplevelsen baserer seg på det enkle og intuivite berøringsgrensesnittet som vi kjenner fra iPhone. Et grensesnitt som har endret måten vi behandler informasjon på bærbare enheter.

Mangler

Men som så mange andre tar jeg meg selv i å reagere på akkurat samme måte som da den første iPhone ble lansert. Jeg blir skeptisk fordi den mangler en del funksjonalitet som vi egentlig tar som en selvfølge:
- den har ikke kamera
- den kan ikke kjøre flere programmer samtidig
- den spiller ikke Adobe Flash
- den har ikke kortleser eller enkel tilkoblingsmulighet for ekstra lagring
- all programvare må godkjennes av Apple

Men iPhone ble en gedigen suksess selv om den ble lansert med et latterlig dårlig kamera, ikke mulighet for videoinnspilling, ingen GPS, ingen MMS, ikke støtte for Flash og relativt dårlig batterikapasitet.

Mye av dette har blitt bedre med nye versjoner av iPhone og nye versjoner av operativsystemet. Men iPhone ble en suksess før disse teknsike manglene ble rettet opp.

Fordi grensesnittet og enkelheten førte til at folk var villige til å droppe teknisk funksjonalitet til fordel for en mye bedre brukeropplevelse.

Hvor passer den inn?

I mitt store dingsregnskap gikk derfor iPhone rett inn og erstattet en annen dings jeg hadde slept med meg de siste årene. Nokia N95 røk ut av lommen og iPhone kom inn.

Men iPad skal ikke inn og erstatte en av dingsene jeg har. Den kan ikke på noen måte erstatte telefonen min. Og den kan ikke på noen måte erstatte laptopen min. Den skal komme i tillegg.

For meg personlig ville iPad i første omgang komme til å bli en veldig hendig liten dings til å ha liggende hjemme på bordet. For enda raskere og enklere tilgang til media. Nyheter, magasiner, bøker, musikk og video.

Grensesnittet på min iPhone er til tider så enkelt og intuitivt at jeg tar meg selv i å plukke opp telefonen for å sjekke Facebook og Twitter selv mens jeg sitter foran laptopen. Hadde det ligget en iPad på bordet der hjemme hadde jeg nok plukket opp den fremfor å sette meg ned foran en av de tilgjengelige stasjonære eller en av laptopene som slenger rundt i leiligheten.

Barnemaskinen

Og så er jeg veldig enig med Ida Aalen. Dette er en ypperlig maskin for barn. Det finnes et vell av underholdning og opplæring for de små til iPhone allerede. Og med sin store skjerm og kraftigere prosessor vil iPad være enda bedre egnet til video, spill, kreativ utfoldelse og opplæring.

Brukbar på scenen?

Som nevnt dalte min interesse i takt med aksjekursen under presentasjonen i går. Fordi jeg ikke helt klarte å se hvor iPad skulle passe inn mellom eksisterende dingser. Og fordi jeg ikke kunne se at den i noen som helst sammenheng kunne erstatte min laptop. Men i tillegg til prisen var det en annen greie som vakte min interesse. iWork og muligheten for å koble til en overgang slik at jeg kan kjøre presentasjonene mine fra iPad.

På korte presentasjonsoppdrag vil iPad kunne erstatte min store og tunge MacBook Pro. Jeg kan gjøre akkurat det jeg trenger. Sitte i taxi eller på tog og kikke gjennom presentasjonen. Endre litt på rekkefølgen. Rette små skrivefeil.

I den sammenheng vil jeg også kunne sette pris på at Apple har laget en overgang for å kunne koble digitalkamera til iPad slik at jeg eventuelt kan slenge inn et bilde eller to også mens jeg er på farten.

Så kan jeg avvikle det hele fra den samme dingsen. For kritiske presentasjoner kan den eventuelt ligge i sekken sammen med MacBook Pro som en sikkerhet dersom den store maskinen skulle få sammenbrudd.

Men hva med Ola og Kari Nordmann?

Hvordan blir det der ute i den store verden for folk flest? Det er ikke alle som krever full HD-videoredigering, håndtering av tusenvis av høyoppløselige bilder, videokonferanse og avansert behandling av grafikk. For dem vil kanskje iPad kunne erstatte en laptop?

Jeg kan nok desverre ikke uttale meg skråsikkert om hvorvidt denne lekre, brukervennlige, teknisk begrensede og programvaremessig lukkede dingsen kommer til å bli en suksess som endrer medieverden før jeg har prøvd den selv. Det var ikke før jeg testet iPhone skikkelig at jeg skjønte at jeg ikke trengte så godt kamera, MMS og video på min telefon.

Kanskje jeg er villig til å inngå flere kompromiss i forhold til laptopen min også, og ender opp med iPad i sekken oftere enn jeg skulle tro.

Som den nerden jeg er kommer jeg selvfølgelig til å kjøpe en, men det er ikke nødvendigvis en indikasjon på at alle andre kommer til å gjøre det. Såpass selvinnsikt har en person som både eide en Apple Newton en gang i tiden og som har en AppleTV stående hjemme og støve.

Og iPad blir ikke en suksess med mindre den får stor utbredelse. Rent teknisk er den for svak til det. Men kombinasjonen av spennende programvare, brukervennlighet og enkel tilgang på innhold kan gjøre den til en vinner.

Martin Berglund:

Det skulle godt gjøres å ikke bli litt skuffet etter gårsdagens lansering. I forkant av Apples lansering, ble iPad «hypet» opp fra alle hold. Produktet skulle gjøre alt!

Mangler

Muligheten til å kjøre flere programmer samtidig er mitt største savn. Det hadde også vært kjekt med en USB-port, og mulighet til å utvide lagringskapasiteten med et SD-kort. Manglende støtte for Adobe Flash er et mye diskutert tema. Jeg tror ikke folk flest bryr seg om hvilken teknologi som brukes til å presentere innhold på nett, så lenge det fungerer fint for dem. Apple risikerer å miste en del potensielle kjøpere på grunn av sin avgjørelse omkring Adobe Flash. Samtidig går selskapet foran, sammen med aktører som YouTube og Vimeo, for å åpne opp nettet. Jeg tenker da på HTML5, CSS3, JavaScript og SVG.

Positive sider

iPad passer perfekt som sofakrok-, busstur-, eller møteprodukt. Jeg synes det er spesielt interessant å se hvor mye av brukergrensesnittet Apple har hentet fra kjente bruksmønstere i den analoge (papir)verden. Da tenker jeg på hvordan man blar i bøker, magasiner, adressebok og kalender. Apple har også kopiert biter av det analoge utseende i flere av sine programmer, som igjen skaper trygge rammer.

For meg kan iPad dekke en del av de enkle oppgavene jeg vanligvis bruker den stasjonære datamaskinen til. Den vil også kunne ta over mange oppgaver som jeg bruker iPhone til i dag. Med større skjerm, er det plass til mer.

Ønsker

I fremtiden håper jeg det dukker opp løsninger som lar meg bruke iPad som den ultimate fjernkontroll. Jeg vil styre TV, PS3, PVR og samtidig holde et øye med hva som foregår på iMacen. Tenk også på muligheten for å koble sammen digitalt speilrefleks- eller videokamera og iPad. Den store berøringsskjermen kan bli et uvurderlig hjelpemiddel for fjernstyring av en rekke ulike innstillinger.

Saken vil bli oppdatert med tanker fra andre kolleger i NRK.

Og som vanlig er vi veldig interessert i deres innspill. Fyr løs i kommentarfeltet.

Forventningene til iPad har vært enorme. Vi så på rykter og hva Apples nye tablet kan bety for forskjellige bransjer tidligere i dag.

Så langt har Steve Jobs og hans medarbeidere demonstrert nettaviser som ser mer ut som vanlige aviser enn noengang. De har vist spill som benytter seg av multitouchskjermen, og de har lansert applikasjonen iBooks for å selge bøker til iPad.

Prisen i Norge vet vi ikke ennå, men i USA vil den koste 499 for en 16 GB versjon med wifi/uten 3G – opp til 829 dollar for en 64 GB versjon med wifi og 3G. Omregnet etter dagens kurser er det altså mellom 3000 og 5000 kroner men det vil vel bli litt påslag.

Dagen derpå

Da har stormen lagt seg, nettet begynner å fungere igjen og folk strømmer frem med meninger om en av tidenes mest forhåndsomtalte duppeditter.

Spesifikasjonene ligger klare og tydelige på Apples egne nettsider og det folk lurer på nå er om denne dingsen har innfridd. Hva den kommer til å bety. Endrer den teknologiverden og medieverden slik enkelte hadde håpet på?

Hva sier folk der ute?

Jan Omdahl og Snorre Bryne i Dagbladet har oppsummert. Kathrine Hammerstad og Ida Anna Haugen i VG har snakket med eksperter og konkluderer med at iPad kan bli en ny slager .

Gizmodo er tydelige i hva de savner men har samtidig meninger om hvorfor denne nye dingsen kommer til å knuse eksisterende minilaptoper og lesebrett. Engadget har analysert hvilke rykter som stemte og kommentert iPad generelt fra redaksjonen.

Men hva mener NRKbeta?

Kjernen i NRKbeta-redaksjonen består av Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Marius Arnesen. Vi skal alle komme med våre kommentarer så fort vi får flyttet tanker fra hodet gjennom tastaturet og ut på nett.

Oppdatering:
Vi har begynt å publisere våre tanker.

Kl. 19.45 er vi dessuten med på NRK Forbrukerinspektørene på NRK1. Da ser vi på hva som ble lansert og hva dette eventuelt betyr.

Steve Jobs på scenen i San Francisco – her fra WWDC, Apples utviklerkonferanse.

Direkte rapportering

Vi kommer til å rapportere i Coveritlive under presentasjonen, og vil gjerne ha innspill fra deg. Du kan være anonym eller logge deg på ved hjelp av Facebook eller Twitter. Vi har også lagt inn i Coveritlive at vi følger firkantemnet #nytablet på Twitter – der vi diskuterer tableten på norsk. Følger du #apple

Forbrukerinspektørene på NRK1

Kl. 19.45 er vi dessuten med på NRK Forbrukerinspektørene, hvor vi ser på hva som ble lansert.

I en litt kryptisk presseinnbydelse forteller Apple at de skal vise fram noe nytt, og det har ikke akkurat manglet på spekulasjoner, bilder, rykter og lekkasjer. Hypingen har nesten nådd samme høyder som da Apple lanserte den første iPhone i januar for tre år siden.

Vi skal se på hva som finnes av informasjon og rykter, og tenke høyt om hva en såkalt tablet vil bety for forskjellige medier og produkter. Og vil vil mer enn gjerne ha din mening også! Du kan…

…si din mening i kommentarfeltet under
…skrive din egen sak og poste lenken i kommentarfeltet under
…skrive 140 tegn på Twitter og merke med #nytablet

Vi har lagd et eget “norsk” firkantemne fordi det sannsynligvis blir helt umulig å følge #apple i kveld. Da Apple hadde lansering av nye produkter på WWDC i fjor sommer var 9 av 10 trending topics på Twitter Apple-produkter eller -ord. Så teknologifolket bruker Twitter.

Hva kommer?

Nesten alle som spekulerer mener det kommer en tablet – eller tavle-pc som VG kalte det i går – med et operativsystem som er lignende som på iPhone. Det blir med andre ord multitouch – du har da ikke et tastatur men bruker fingrene til å skrive, peke, flytte og navigere. Størrelsen forventes å være rundt 10 tommer, betraktelig større enn dagens iPhone, ørlite mindre enn de minste PCene folk flest har med seg.

Bilde av designer Dustin Curtis

Bøker

I går kveld røpet sjefen i McGraw-Hill – et av USAs største forlag – at deres firma kommer til å levere bøker til Apples nye tablet og at den er basert på “the iPhone operating system”. Her kan du se videoen av hva som ble sagt:

Terry McGraw sa blant annet:

“Yeah, Very exciting. Yes, they’ll make their announcement tomorrow on this one. We have worked with Apple for quite a while. And the Tablet is going to be based on the iPhone operating system and so it will be transferable. So what you are going to be able to do now is we have a consortium of e-books. And we have 95% of all our materials that are in e-book format on that one. So now with the tablet you’re going to open up the higher education market, the professional market. The tablet is going to be just really terrific.”

Det han sier passer bra med det vi skrev om i går – at utdanningssektoren vil bli et svært viktig marked for en slik ny tablet.

TechCrunch skrev tidligere denne uken at nettbokhandelen Barnes & Noble vil samarbeide med Apple om bøker på den nye tableten, enten som en applikasjon som leverer bøker eller som en integrert del av iTunes:

We believe there is a good chance there will be a Barnes & Noble bookstore built into the Apple Tablet, either as one of the showcase apps which launches with the device, powering a new book section in iTunes, or integrated directly into the Tablet’s e-reader.

Siden det allerede finnes en Kindle-applikasjon til iPhone, er det svært sannsynlig at Amazons bøker også blir å finne på tableten. Amazon har stor suksess med sin Kindle bokleser, men vil få tøff konkurranse av Apple som har over 100 millioner kunder registrert med kredittkort i nettbutikken iTunes.

Geek and Poke gjør narr av all hypen rundt lanseringen av Apples nye tablet

Magasiner

Det er liten tvil om at magasiner vil få en radikal endring om folk flest begynner å bruke tablets. Ryktene sier at Apple blant annet har vært i samtaler med forlaget Conde Nast som blant annet gir ut Vodue, Wired, GQ og Vanity Fair. Man kan se for seg interaktive magasiner med fulle farger på en forholdsvis stor og bærbar skjerm. Bladene får vesentlig lavere distribusjons- og trykkeriutgifter, og dessuten nye annonsemuligheter. De kan lage interaktive annonser, annonser som baserer seg på kundens alder, bosted og vaner, de kan kjøre video i saker, lyd – og de kan oppdatere innhold via nett.

Her på NRKbeta har vi hatt to saker hvor forlagshus viser konsepter for hvordan de ser for seg slike magasiner. Svenske Bonnier har laget denne konseptskissen:

Og Sports Illustrated ser for seg noe lignende:

Ville du kjøpt magasiner på en 10″ skjerm? Jeg synes det ser veldig spennende og tipper Wired – teknofolkets bibel – vil være et av de første magasinene som havner i butikken på Apples tablet. David Rowan, redaktøren i Wired har sett på prototypene Wired jobber med, og er frelst:

I’ve been looking at a prototype of Wired designed for the tablet by Scott Dadich, US Wired’s creative director, and I’m in awe: infographics that are animated and interactive, Start items which you can click for multimedia enhancements, features you can read in standard magazine format or (turn the screen) as easy-on-the-eye text with a choice of picture displays. Sure, paper will endure. But the screen offers vast new possibilities.

Aviser

Mange aviser sliter med å tjene penger. Salget av papiraviser går ned og reklameinntektene på nett er ikke store nok til å dekke opp for manglende salg av fysiske aviser. Hvis avisene legger ut alt innholdet sitt på nett, mister de enda flere papirlesere. Og folk synes tydeligvis ikke det er altfor stas å laste ned pdf-utgaver av avisene.

Enkelte norske aviser har vært i samtaler med Kindle om å eventuelt levere sine aviser til Kindle, men foreløpig har ingenting konkret kommet ut av dette. Så spørs det om folk vil ønske å kjøpe aviser på tablets. Fordelene er mange: Ferske nyheter, farger, mulighet for video, lyd og samtale med leserne (kommentarer og chat) og annonser rettet mot spesielle grupper. Akkurat som med magasiner, kan den store fargeskjermen være det som forandrer folks oppfatning av hva som er en “brukanes” avis på en tablet.

En annen sak er betalingen. Apple har som sagt over 100 millioner kunder med kredittkort registrert i iTunes-butikken. Da vil det være enkelt å ta betaling for dagens avis til en tablet.

Spill

Jason Calacanis tuller på Twitter-kontoen sin i dag om at “Farmville for Apple tablet is a huge game changer.” Farmville har millioner av spillere på Facebook. Ut fra endel andre meldinger Calacanis kommer med, er det ikke så godt å si om han er alvorlig. Men mye kan være sannsynlig, som denne:

Apple tablet connects to other tablets over wifi for gaming. There will be LAN parties with these things, people playing first personshooters

Allerede med iPhone utfordrer Apple Sony og Nintendo på bærbare spill. Det er over 100 000 applikasjoner i App Store, og mange av disse er spill. De fleste store spillprodusentene lager spill for iPhone og iPod touch, og med en 10″ skjerm er det helt nye muligheter for hva som kan lages av spill. En produsent av kryssord for iPhone, har allerede meldt at de jobber med en versjon for den store skjermen.

Spådom: En bærbar maskin med en bra 10″ skjerm, akselometer, stor datakraft og Apples App Store, vil bli en utrolig spillmaskin. Det kommer til å gi Sony og Nintendo grå hår og være en grunn i seg selv for familier til å kjøpe tableten.

En ny måte å konsumere innhold

I en interessant kommentar på TechCrunch, skriver jason Kincaid at den nye tableten ikke bare handler om å få tak i innhold men måten du konsumerer innhold:

But the Tablet can break new ground. It won’t just be a new way to conveniently access content. It will be a new way to consume it. Last September, Gizmodo reported that Apple was urging publishers to create so-called hybridized content that “draws from audio, video and interactive graphics in books, magazines and newspapers, where paper layouts would be static.”

Vi rapporterte fra LeWeb i desember, hvor Gary Vaynerchuk snakket om nettet og måten det har forandret oss på. Han sa mye klokt – blant annet:

People get used to new stuff very fast.

Jeg tror – akkurat som Jason Kincaid – at lette, flate tablets, med multitouch og nettilgang vil forandre radikalt måten vi konsumerer innhold.

Men det forutsetter at de som leverer innholdet skjønner at det må tilpasses til nye måter å oppleve det på. Når man ser hvor utrolig tregt det har gått med musikkbransjen, hvor sidrumpa filmbransjen er – og hvor avventende bokbransjen er, så er jeg ikke 100% optimist ennå.

Det er mye styr og skriverier rundt Apple i dag. Det handler ikke bare om smart markedsføring, men om produkter som kan forandre radikalt måten forskjellige bransjer fungerer. Og det er det verdt å følge med på!

FBI – 19.45 på NRK1 i kveld

Hvis du vil se og høre hva Apple faktisk lanserte, sjekk innom NRKbeta i kveld eller slå på Forbrukerinspektørene på NRK1 rett etter Dagsrevyen, kl. 19.45 til 20.15 på NRK1. Vil du følge med hva som skjer underveis så er Engadget alltid kvasse på live oppdateringer.

Konkurransen er helt åpen for alle typer bidrag; video, nett, trykk, grafikk – hva som helst. Vi håper også å presentere vinnere og deltagere på tv og å gi dere oppmerksomhet her på NRKbeta og NRK.no.

Eneste vilkår er at du må følge vilkårene i lisensen beskrevet nedenfor og skrive om bidraget ditt i kommentarfeltet under. Fristen var opprinnelig satt til søndag 24. januar – men fordi vi nå har lagt ut 246 GB i Full HD, så utvider vi fristen en måned.

Siste frist for å levere inn bidrag er mandag 1. mars kl. 01.03 om natten.
01030103 sant?

Vi drar på såpass mye fordi det nok kommer til å ta litt tid å laste ned for mange.

Her kan du laste ned en versjon på 22 GB, og her kan du laste ned en versjon i Full HD – på 246 GB.

Alle artikler om Bergensbanen på NRKbeta.no:

Vi har fått mange bidrag allerede, og vi skal samle dem i kommentarfeltet under. Har du ditt eget bidrag så vil vi gjerne se det også der!

Creative Commons

Bergensbanen-videoen er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Du har lov til…

Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)

Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.

På følgende vilkår…

Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).

Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:

“Bergensbanen” – NRK

http://nrkbeta.no/bergensbanen

Brudd på dette er brudd på lisensen.

Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.

Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.

Kommersiell virksomhet

Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.

Facebook

Husk at du fortsatt kan bli tilhenger av “Bergensbanen minutt for minutt” på Facebook.

CourseSmart er stor leverandør av digitale lærebøker og har lagd en konseptvideo for hvordan de ser for seg at man jobber med en tablet i skolen. Litt amerikansk og “salespitch” men sier mye om hvordan tynne bærbare skjermer vil forandre masse hvordan vi forholder oss til både tekst, bilder, video og data i årene som kommer.

Hvis du vil kikke litt på hvordan bøkene er formatert, så ligger det ute eksempeler på CourseSmarts nettsider. Her er f. eks. “Java for everyone“.

Fornye pensum

Ved å ha digitale bøker, kan forlagene oppdatere hver gang det er ønskelig, også etter at en skole har kjøpt bøker. Skolen kan distribuere oppgaver og lekser via nett til alle elevene, og med egnet programvare kan man følge med på oppgaver gjort og beskjeder lest. Siden tablets’ene har skikkelige operativsystem, kan det programmeres applikasjoner til alle slags formål; demonstrasjon av fysiske fenomener, reiser gjennom kroppen, tre-dimensjonale DNA-kjeder og programmer for innsamling av andre data til tablets – f. eks. værstasjoner og biologi.

Mange har begynt å kjøpe bøker på Amazons leseplate Kindle. Den har en svart/hvitt skjerm som er veldig behagelig å se på, også i sollys. Men som må ha lys i mørket fordi den ikke har bakgrunnsbelysning slik en LED eller LCD-skjerm har. Dermed blir mye av det som er flott med moderne skolebøker borte på Kindle. De blir gråe og kjedelige, og skjermen reagerer ikke på det brukeren gjør. Med en skikkelig fargeskjerm kan ebøkene kjøre video, vise fulle fargebilder og multitouch gjør at man kan zoome inn og “skru” på grafer og statistikk.

Barn tar teknologien i multitouch-skjermer utrolig fort. De liker at man kan bla på nesten samme måte som man blar på en ordentlig bok, og de liker at man dra på ting, tegne, skrive og leke på skjermen. Og ganske raskt så blir alle de andre skjermene fryktelig gammeldagse…

Jeg tror dette er fremtidens lærebok – og at det kommer mye raskere enn vi tror. Vi må sørge for at skolene ikke igjen blir de siste som får ny teknologi. Alle parter tjener på dette: Færre bøker er bra for ryggene, for trærne og miljøet. Ebøker koster mindre å produsere og frakte enn vanlige bøker, så kanskje totalsummen for alle bøkene + tablet ikke blir så ille i forhold til totalkostnadene for dagens svære bokstabel.

Vi spurte dere om hvilket format dere ville ha. Vi fikk mange svar, og har valgt å legge ut filen i ProRes. Dette er et effektivt format som kan brukes til redigering.

Vi forkastet H.264 og AVCHD fordi det er formater som gjør det mye vanskeligere å redigere med, så da måtte dere kodet om før redigering. Vi har også valgt å legge alt i en stor bit, fordi vi tror det er det som flest ville ønsket seg. Det ville uansett bli en altfor stor jobb for oss å finne hvor vi skulle delt den opp osv.

Last ned med bittorrent

Den ligger ute som bittorrent, og her er direktelinken:
http://nl.nrk.no/torrent/bergensbanen/Bergensbanen.1080i50.ProRes422.Nrk.mov.torrent

Om du ikke kjenner til bittorrent, så finner du informasjon om det på NRKbeta sin bittorrentside. Du kan også sjekke ut oversikten over alt vi har lagt ut på bittorrent her på NRKbeta.

NB! Filen er på hele 246 GB. Mange harddisker har filsystemer som ikke kan lagre filer større enn 4 GB. Sjekk før du starter nedlastingen at harddisken din ikke har filsystemene FAT16 eller FAT32.

Legg merke til at filen fortsatt er Creative Commons – så dere kan gjøre hva dere vil med dette så lenge dere følger vilkårene.

Creative Commons

For at dere skal få kunne finne på fine ting med opptaket, har vi valgt å lisensiere det med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Du har lov til…

Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)

Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.

På følgende vilkår…

Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).

Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:

“Bergensbanen” – NRK

http://nrkbeta.no/bergensbanen

Brudd på dette er brudd på lisensen.

Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.

Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.

Kommersiell virksomhet

Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.

Oppsummering lisens

Så den korte oppsummeringen er at du kan dele verket videre og bearbeide det selv – også kommersielt – så lenge du krediterer NRK og lenker til nrkbeta.no/bergensbanen og putter samme Creative Commons-lisens som oss på det du lager. Og som det står i lisensen: I forbindelse med all gjenbruk og spredning skal du gjøre lisensvilkårene for dette verket klart for andre.

Konkurransen

Men hva med konkurransen? Vi utlyste en konkurranse om hvem som lagde det mest spennende produktet med innholdet vårt fra Bergensbanen. Denne konkurransen forlenger vi og kommer med en egen artikkel om dette straks. Det har kommet flere kjempespennende bidrag og vi ønsker å samle alle på et sted før vi avslutter konkurransen.

Andre artikler om Bergensbanen på NRKbeta:

Spørsmålet er om det funker? Kom gjerne med tilbakemeldinger! Gjerne med skjermbilder (hvis du gidder) – og gjerne med info om hvilken av plugins’ene som “slår inn” på akkurat din telefon.

PS. Du kan velge å se den “normale” forsiden. Du finner lenker for å slå over til normal sidevisning nederst i begge variantene.

Vi snakker om en dame som har levd så lenge at svært vesentlige oppfinnelser som for eksempel penicilin fort kunne nevnes. Men hun svarer at den viktigste oppfinnelsen de siste hundre år er internett.

Ricardo er sjef for den italienske versjonen av det velrenomerte teknologimagasinet Wired. Han blir imponert over den gamle kvinnens valg. Det får ham til å tenke.

Internett er ikke et nettverk av maskiner. Det er et nettverk av mennesker. Det er verdens første verktøy for massekonstruksjon. “A weapon of mass construction.” Det fører til kommunikasjon, forståelse og kreativitet. Faktorer som også fører til fred. Det slår Ricardo Luna at internett egentlig burde få fredsprisen. Og han mener alvor.

Han har en ekte lidenskap for prosjektet sitt, finansierer deler av det med penger fra egen lomme og har fått med seg personligheter som Nicholas Negroponte, Chris Anderson, creative commons-leder Joi Ito og fredsprisvinner Shirin Ebadi. Nylig var han i Oslo for å snakke med representanter fra Nobelinstituttet. Vi var heldige og fikk en prat med ham.

Men hvem skal få prisen?

Nettet har blit utviklet over lang tid og av mange mennesker. Fredsprisen kan kun gis til enkeltpersoner. I følge reglene faktisk opp til tre enkeltpersoner. Og som Luna nevner i videoen har de valgt å plukke ut tre representanter for nettet. Herrene Lawrence Roberts, Vint Cerf og Tim Berners-Lee.

Om du vil vite mer finner du informasjon på internetforpeace.org. Der kan du også registrere deg for å vise din støtte.

Kampanjen har også satt opp sin egen YouTube-kanal med flere videoer og mulighet for at alle der ute kan bidra med historier.

Hva syntes dere? Fortjenet internett en fredspris? Ville gamle Nobel bli stolt over et slikt valg?

Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons lisensen “Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge“

Bare 11 timer etter lansering lå NRK Radio-appen på førsteplass i iTunes App Store for Norge, med NRK P3-appen på andreplass. De to applikasjonene har blitt lastet ned 40 000 ganger, fordelt på 25 000 på NRK Radio og 15 000 for NRK P3.

Vi var ikke de første med slike mobilapplikasjoner – men de første som har et tilbud for tre ulike plattformer. Vi vil utvikle applikasjonene videre og ber fortsatt om tilbakemeldinger på hva dere liker eller ikke liker. Mest etterspurt til nå er en versjon for Windows Mobile, mulighet for å legge inn favorittstasjon og å endre på rekkefølgen og ikke minst bedre lyd. Det siste får vi til våren da vi vil få vesentlig bedre lyd. De andre tingene ser vi på sammen med utvikleren av applikasjonen.

Mange har hørt på, og i uke 3 var det over 500 000 strømmer som ble startet fra serverne de streames fra. Vi jobber med å forbedre statistikk for antall minutter dere hører på.

Vi minner også om at dere kan se våre tre tv-kanaler direkte fra mobil, på m.nrk.no. Husk bare på at hvis du har et abonnement der du betaler for datatrafikken din, kan det bli dyrt både og streame radio og tv. Bruk trådløse nett så slipper du overraskelser på mobilregningen…

Men vi tabbet oss…

Bilde av psyberartist – med en Creative Commons-lisens.

14. januar lanserte vi to nye applikasjoner å høre radio på mobil. Applikasjonene har en funksjonalitet som gir brukerne rask tilgang på våre mobilsider. Av hensyn til brukervennlighet viser det seg at leverandøren automatisk laster våre mobilsider i bakgrunnen hver gang applikasjonen starter. Dette registeres som et treff til våre mobilsider, noe som gjør at mobiltallene til NRK denne uken (og neste uke) vil være feilrapportert. TNS Gallup er informert, og feilen vil bli fikset.

Hjelp!

Vi ønsker selvsagt å ha så mange brukere innom vår mobiltjeneste som mulig, og tar mer enn gjerne innspill på hva dere ønsker dere av en mobiltjeneste. Hva bør en mobiltjeneste ha? Hva vil dere ha av innhold, hva er nyttig, og hva tror dere kan drive trafikk?

TL;DR (samandrag)

HTML5 innfører fleire nye elementer (ofte feilaktig referert til som ”tagger“) som kan hjelpe til å gjere nettet meir interaktivt og mindre avhengig av proprietær teknologi. Vi i NRK ser på mulighetene for enklere integrering av lyd, video og greotagging som spesielt interessant.

HTML5

W3C er organisasjonen som vanlegvis står for utviklinga av spesifikasjoner og protokoller retta mot nettet. Slik var det ikkje i oppstarten av Web Applications 1.0 (det tidligare navnet til HTML5). I juni 2004 starta nøkkelpersoner i Opera Software, Apple og Mozilla den lille standardiseringsgruppa WHATWG, som ein protest mot den byråkratiske og treige framgangen til W3C. Det første prosjektet dei la ut på var å forbetre den noverande HTML-spesifikasjonen. Etter kvart fekk W3C snusen i prosjektet, og tok over ansvaret for organiseringa av spesifikasjonen. Den har no “Editors draft-status”, som enkelt og greitt betyr at spesifikasjonen er i tidlig utviklingsfase. Dette betyr at ein god del fortsatt kan endre seg. Nedanfor fokuserer eg derfor på det som er “fastsatt” funksjonalitet.

Kva med XHTML2?

I 2002 byrja W3C arbeidet med XHTML2, som skulle bli etterkomaren til XHTML1.1. XHTML2 skulle bli revolusjonerande: Bryt med dagens standardiserte måter, og lag eit betre internett. HTMLs FORM-element skulle byttast ut med XForms, FRAMES skulle bort, DOM-modellen skulle byttast ut med ein XML-basert objektmodell. Absolutt ikkje bakoverkompatibelt.
…og det viste seg å være problemet. På denne tida hadde Internet Explorer og Netscape monopol i nettlesarkrigen (Firefox blei lansert seint i 2004), og dei hadde på ingen måte verken interesse eller moglegheit til å oppdatere nettlesarane sine til å støtte nye dei nye standardane. Dette førte til at nettutviklarar ikkje kunne implementere nyvinningane i XHTML2, då det ville “øydeleggje internett”.

Nyvinningar i HTML5

HTML5 har som mål å (for det meste) vere bakoverkompatibelt med tidligare versjoner av HTML. Ein eldre versjon av Internet Explorer skal kunne vise eit HTML5-dokument for brukaren uten for mykje tap av informasjon. Til tross for dette vil HTML5 by på ein del ny og interessant funksjonalitet:

Innebygd støtte for lyd og bilde

YouTube er (iflg. Alexa) den 4. største sida på nettet. Og dette til tross for at HTML pr. i dag ikkje har gode løysinger for visning av video. HTML5 innfører to nye elementer som er relevante for media: VIDEO og AUDIO. Å leggje inn ein video på ei nettside er no så enkelt som <video src="video.mp4" controls="controls">Din nettleser støtter ikkje HTML5</video>. Å leggje inn lyd er like enkelt.

For tida er det litt strid rundt kva videoformat som skal brukast (fyldig beskrivelse hos ArsTechnica), og det ser ut til at ein må støtte både Ogg Theora og H.264.

Dokumentstruktur

Eksempel på dokumentstruktur for eit HTML5-dokument

Betre FORMs

type-attributten til INPUT-elementet støttar no langt fleire verdiar. Om du set den til date skal du få opp ein “datepicker”, datalist gjev deg ein interaktiv SELECT-boks, email krever ei gyldig epost-adresse osv… Du kan lese om alle dei nye verdiane i spesifikasjonen.

Lokal lagring og WebSockets

Dette er utan tvil det eg er mest interessert i. HTML5 spesifiserer ein standard for lokal lagring av data hos brukaren. Du kan dermed f.eks. jobbe med innhald lokalt, for å så synkronisere det mot databasen på nettet seinare. Ein finfin JavaScript-API er også definert.

WebSockets er XMLHttpRequest (populært kalla AJAX) på speed. WebSockets definerer ein ny protokoll for overføring av asynkron informasjon i nettlesaren. XMLHttpRequest støttar kun henting av informasjon frå samme domene som forespørselen blei sendt frå, mens WebSockets fungerer på tvers av domener. WebSockets har også langt mindre overhead for kvar request-response-syklus (0.1k mot AJAX sin 5k), som fører til at du får sendt og motteke informasjon kjappare. Komprimering er enno ikkje ein del av WebSockets, men dette står på planen.

CANVAS, DOCTYPE, Web Workers og mykje meir

HTML5 blir absolutt spennande. Om dette vekka interessa di, vil eg anbefale å sjekke ut oversikta over nye spesifikasjoner relatert til HTML5: http://dev.w3.org/html5/workers/.

Innspel

Har du nokre innspel til kva vi burde sjå nærare på? Er det noko du finn spesielt interessant med HTML5? Diskutér!

Oppdatering:
Artikkelens innhold er justert etter publisering for å korrigere status for bruk av HTML5 i NRKs arbeid med ny Nett-TV.

––––––

Ressurser

• Dive into HTML5 – fortsatt veldig under utvikling, men Mark Pilgrims stil og tone gjer HTML5 veldig lettforståelig.
• HTML5 hos WHATWG – ferskaste utgåva av spesifikasjonen finn du alltid hos WHATWG
• blog.whatwg – WHATWG sin offisielle blogg

––––––

En reklamefilm for et tv-program kalles på fagspråket for en promo. En promo er ofte en kort liten reklamefilm, som har som oppgave å “selge” tv-programmet til publikum i ukene og dagene før selve programmet går på lufta. Selv om selve promoen sjelden er lengre enn et minutt, ligger det en formidabel jobb bak.

Sportpromo innspilling

I forbindelse med NRK’s OL-sendinger fikk et team fra NRKs promoavdeling oppdraget med å lage reklamefilmen for sendingene. En svært så intensiv dag ved filmparken på Jar, resulterte i de 40 sekundene med promofilm som fra og med i kveld skal surrer og går på tv-skjermer over det ganske land.

Bak regissørspakene har Magnus Overå Bjerve sittet, han kan fortelle om en svært lang og intens dag på settet:

- I dag har vi en 18 timers lang dag hvor vi skyter scenene i denne gangen og det vi skal ha inne i stua etterpå. Deretter er det postproduksjonsjobbing i to til tre uker i etterkant hvor alle digitale effekter legges på, forteller regissøren oss på innspillingsdagen.

Stort team

Det er et omfattende team av folk som er i sving inne i Studio C på Jar. Fotograf, B-fotograf, regissør, kranoperatør, rekvisitører, sminkører, lysfolk, assistenter og enda flere assistenter. Med jevne mellomrom roper innspillingsleder korte, men svært så konsise kommandoer gjennom rommet,  folk inntar plassene sine og gjør klar for et nytt opptak.

Opptakene gjøres ved hjelp av et Arri HD kamera, som sender signalet ned til en Sony HD opptaker. I tillegg til HD tapen gjøres det også opptak på en liten flashminnebasert opptaker som brukes til å gi regissøren “replay” på opptaket man akkurat gjorde.

Dette gjør at man kjapt kan se om opptaket faktisk ble slik man ønsket det, eller om man må gjøre det på nytt.

Mye skal klaffe når så mange folk er i sving, og det faktum at hele produksjonen gjøres i løpet av en dag i studio, setter også enorme krav til gjengen som jobber, både når det kommer til effektivitet og gjennomføring av plaene som er lagt på forhånd.

Regissør Bjerve forklarer hva tanken bak filmen er:

Nøye planlagt

Hvert eneste av de ulike bildene den vel 40 sekunder lange filmen skal bestå av er planlagt på forhånd. I storyboardet er hvert bilde skisset ut og nøye gjennomarbeidet. Mye av promofilmen for OL er skutt mot en såkalt grønnvegg, som først i etterarbeidet erstattes med de endelige innholdselementene.

Å jobbe med grønnvegger kan være både en lettelse og en utfordring på samme tid:

- Det er litt skummel fordi du ikke vet hvordan det ender opp, men samtidig er det en bekymring jeg ikke trenger å ta nå. Jeg kan heller sitte å erge meg over det om to uker nå vi kommer til det problemet i etterarbeidet, sier Bjerve.

En verden i 3D

Etter at maratonopptaksdagen i studioet på Jar er ferdig, lastes alt materialet over til etterarbeid. Post-producer Pål Gustav Widerberg sørger for at alt av grafiske 3D elementer legges inn, og at det som tidligere var en grønnvegg transformeres over til et vakkert vinterlandskap.

Post-producer og regissør i etterarbeid

Ved hjelp av softwaren “Adobe After Effects“, “Autodesk Combustion” og “Autodesk 3D Studio Max” kjører Widerberg rundt på virtuelle kamera og skaper spesialeffekter, som blant annet en curlingkule, en ishockeypuck og et komplett vinterlandskap hvor det tidligere kun var grønne vegger.

Jobben starter med å “3D-tracke” scenene som ble skutt i studio. Deretter legges det på 3D-lag med omgivelser, skiløperer plasseres inn i bildet og de data-animerte delene blandes med video av ekte snø. Utallige “layers” og timer senere sitter man igjen med et resultat hvor video fra studioet, utendørsopptak og 3D-objekter spiller sammen i det ferdige produktet.

Et av objektene teamet har jobbet ekstra mye med, er en 3D-animert curlingstein som knuser seg gjennom en dør og nesten treffer hovedrolleinnehaveren. Selve curlingsteinen er lagd i 3D og animert i en virtuell gang, slik at den deretter kan legges inn i bildet som det ble gjort opptak av i studioet.

Lysbrytning, skygger, små detaljer i bevegelsene, samt timing er noe teamet har jobbet mye med for å få steinen til å se så ekte ut som mulig.

Lyd

Lyden spiller også en sentral rolle i en promo. I en liten lydredigeringssuite sitter Marius Hansen og gjør siste finpuss på lydsporet, og kun små endringer og finpuss gjenstår før lyd og bilde kan smelte sammen til det endelige produktet.

NRKs OL-promo skal på lufta første gang i kveld i pausen mellom “Nytt på Nytt” og Skavlan. Så da er det bare å benke seg foran TVen og få med seg 40 sekunder med en godt gjennomarbeidet promo.

Update: Her er den ferdige promoen

De gode nyhetene først. Vi har nå lagt ut episode 25-36. I full kvalitet til nedlasting via BitTorrent. Dere finner enkeltlenker til episodene i denne listen. Og full RSS med alle de nye episodene. Så de dårlige nyhetene. På grunn av rettighetsbegrensninger får vi bare lov til å ha episodene liggende ute 30 dager fra i dag. Så last ned av hjertens lyst med en gang.

Den samme begrensningen betyr dessverre også at episode 1-24 ikke lenger er tilgjengelig.

Vi jobber med et bedre system både for presentasjon av hva som er tilgjengelig for nedlasting på BitTorrent og tydeliggjøring av hvor lenge filene ligger ute. Vi prøver så langt det er mulig å produsere slik at vi har rettigheter til å la innholdet ligge ute til evig tid, men dette er ikke realistisk på absolutt alt innhold. Selv om det er rene NRK-produksjoner det er snakk om, er rettighetsavklaringene ganske komplekse. Musikk, formater, skuespillere, dukkemakere, tekstere, regissører og andre involverte gjør at vi desverre ikke uten videre kan distribuere alt NRK produserer helt fritt.

Dette er hakket kvassere enn satsingen i USA, der data.gov ble åpnet kort tid etter at Obama tok over som president.

Vi har skrevet endel om dette med frigjøring av data, og håper norske politikere ikke bare kopierer Obama – men også Storbritannia. Her i Norge går det i riktig retning i forhold til åpne formater i kommunikasjon med borgerne. Men dataene er fortsatt forholdsvis låst inn, og frigjøringen av kart fra Statens Kartverk er foreløpig bare et testprosjekt.

Vox Publica har samlet en rekke artikler om frigjøring av data, og har nylig skrevet om en forskningsrapprt fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne tar for seg datakilder i offentlig sektor, og er resultat av en kartlegging som en prosjektgruppe ved instituttet har utført fra august 2009 til januar i år. Rapporten kan lastes ned her.

Nå har vi vært en tur  hos Østlandssendingen og pratet litt mer generelt om det samme fenomenet, og den litt rare 3D-printeren som vi også viet oppmerksomhet under CES. I god tradisjon kan du også høre innslaget her hos oss:

Både debatten i vår opprinnelige artikkel fra CES2010, og i artikkelen rundt “kjøpe eller ikke kjøpe TV nå” raser nå for fullt, så her er det er bare å slenge seg med

Bilde av Alessandro Valli – med en Creative Commons-lisens.

Eller…? For om bare noen måneder er den splitter nye flatskjermen din utdatert.

I løpet av sommeren kommer nemlig en rekke flatskjermer til å kunne vise 3D i stua di. Om du da har en Sony Playstation eller Blu-ray spiller med 3D, vil du kunne kjøpe filmer som “Avatar” og “Istid 3″ i 3D. På med brillene hjemme i stua, og helikopterne i “Avatar” suser rundt midt i stua di, mens bestemor presser seg opp i et hjørne i forbløffelse.

Bilde fra filmen “Avatar” som nå går i 3D på norske kinoer.

Den store forbrukermessen CES er akkurat avsluttet i Las Vegas i USA, og der var det naturlig nok flatskjermer overalt. Og de var større enn noen gang. Her er våre reportasjer og artikler fra messen.

I artikkelen “Livet etter Full HD” skriver Marius om Panasonic som introduserer en tv med noe som kanskje kan kalles “Ultra High Definition TV” og byr på en oppløsning på hele 4096 x 2160 piksler. Dette er en konsept-tv som kanskje kommer i salg, men uansett vil filmene du har på Blu-ray være “vanlig” HD. Så er et stykke fram før du og jeg kan se film i så høy oppløsning

En standard for 3D på vanlige TV-apparater

Det som derimot er en standard, som vil komme ganske snart OG som det finnes innhold til, er 3D på TV og Blu-ray. Det er da tre ting som skal til:

1. TV-skjermene

Der har produsentene faktisk blitt enige. Alle de store kommer til å bruke samme system, og både Sony, Panasonic, Samsung, LG, Toshiba og JVC har annonsert at det vil komme med modeller som støtter 3D i løpet av første halvdel av 2010. Nettstedet Marketsaw som skriver om filmproduksjon i 3D har en liste over modellene med 3D-støtte som annonsert på det amerikanske markedet. Wired har en artikkel om 3D-TV, med bilder av en rekke av modellene som kommer.

Legg spesielt merke til at Samsung – som nå selges med spesialtilbud hos både Elkjøp, Lefdal og Expert – kommer med 3D-støtte i både series 7, 8 og 9 i løpet av sommeren. Med andre ord: Kjøper du en Samsung flatskjerm nå, vil du ikke kunne se 3D-TV på den når filmene kommer på Blu-ray i løpet av året.

Dette er ikke en anbefaling om å ikke kjøpe flatskjerm nå. Som sagt i overskriften så skal NRK sende OL i HD, vi skal sende alle finalene i Eurovision Song Contest i HD, serier som Himmelblå og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” og en rekke filmer. En rekke av de andre kanalene sender i HD, og filmer på Blu-ray begynner endelig å få normale priser etter å ha vært idiotisk overpriset i over et år.

Så kjøp for all del flatskjerm nå, men vær da klar over at du ikke uten videre kan oppgradere den “nye” tv’en din til 3D. For i motsetning til datamaskiner og spillkonsoller så kan ikke tv-apparater oppgraderes via programvare. Veldig få tv-apparater har foreløpig tilkoblng til internett, og da får de ikke lastet ny programvare enkelt.

2. Avspillerne

Det er nemlig det som skal skje med Sonys Playstation 3. Der er det en Blu-ray spiller inni, og ved hjelp av en programvareoppdatering som kommer om en stund, vil du kunne spille av filmer i 3D på Blu-ray. Denne oppdateringen kan du laste ned senere i år om du kobler opp PS3′en til internett.

En rekke produsenter har annonsert at de vil komme med Blu-rayspillere som støtter 3D; nyheter fra Sony, Toshiba, Samsung, Panasonic, Panasonic med flere.

Legg forøvrig merke til at den vanlige DVD-standarden IKKE vil kunne spille av 3D-filmer. 3D krever høy opplsøning for å funke, så du må enten ha en oppgradert PS3 eller en ny Blu-ray spiller som støtter Blu-ray 3D. Du kan lese mer om de såkalte “3-D Blu-ray” spesifikasjonene på interesseorganisasjonen for Blu-ray sine nettsider.

Nvidia er verdens største produsent av grafikkort til datamaskiner, og de har også annonsert støtte for 3D i grafikkort. Kjøpe stor skjerm til PCen, nytt grafikkort, og slemmingen knyttneve eller Gønner-På-Størrelse-Med-En-Middels-Moped kommer rett opp i fjeset ditt.

Siden Playstation 3 får 3D-støtte snart, vil det ganske raskt komme spill til PS3 med 3D, mens Microsoft ikke har sagt noe ennå om hva de skal gjøre med Xbox 360 og 3D.

Oppdatering: Dagbladet skriver i dag om 3D og spill:

Spesielt arkadespillet «Super Stardust HD» skal ha imponert stort i 3D, der kosmiske eksplosjoner og fargerike lyseffekter syntes å sveve som fyrverkeri foran skjermen – noe som dro spillerne enda mer inn i spillet.

3. Filmene

Så hjelper det lite om du har tv som kan vise 3D og avspiller som kan spille av 3D, om du ikke har noe innhold å stappe inni spilleren! Da er mitt første tips:

Om du ennå ikke har sett en film i 3D på kino – kom deg opp av stolen!

Kom deg på kino og se Avatar eller en av de mange animasjonsfilmene som finnes i 3D. Dessverre finnes det ikke så mange kinosaler ennå som har 3D-visning (er det noen som vet om det finnes en komplett liste noen steder?). Men i de største byene er det muligheter. Gå på den største salen du kan finne, og plukk deg en plass litt foran, midt i salen om du kan. Da får du maks effekt av det.

Om du har sett teite 3D-forsøk før, med røde og grønne glass på brillene… Vel, dette er noe helt annet. Du får ikke følelsen av å være inni filmen, det er tross alt et firkantet lerret der foran, men du får følelsen av at objekter henger i lufta foran deg. Jeg tok meg i å strekke ut armen for å ta på et frø da jeg så filmen Avatar.

Avatar kommer på 3D Blu-ray i sommer, og da kommer det også en rekke Disney og Pixar-filmer i 3D. Det ryktes at de to kommende filmene om Hobbiten skal komme i 3D (noe annet ville vært rart spør du meg), og en rekke storfilmer som kommer vil ha 3D. Se den gromme listen hos Marketsaw.

I USA starter både DirecTV og ESPN opp HD-kanaler i 3D i år. Der vil det sendes filmer, sport, natur og underholdning. Idretter som basketball og baseball gjør seg bra i 3D og naturserier i 3D flytter dyrene helt opp i sofaen din.

4. Ditt eget innhold

Så kunne jeg egentlig stoppet der, da har du tv, avspiller og filmer. Men mange av oss vil lage ting selv! Panasonic har annonsert nye kameraer for opptak av 3D, som koster buksa. Kanskje vi må spille inn Bergensbanen en gang til – andre veien – denne gangen i 3D?

Det finnes også vage rykter at Canon jobber med kameraer for det øvre konsumentmarkedet som støtter opptak i 3D. Gi det et år så kan du kjøre ned bakkene med opptak i 3D.

Kjøperåd

Jeg vil bare gjenta et kjøperåd til slutt: Om du trenger en ny tv nå, kjøp en. Sjekk anmeldelser og kjøp en som passer deg nå. Og lukk øynene. Om noen måneder kommer samme tv til å koste mange tusen mindre, være lettere, finere og mer avansert.

I det hele tatt; kjøp elektronikk til heimen etter kjøttdeig-prinsippet:

Kjøp det du trenger når du trenger det.

Du kjøper ikke inn kjøttdeig mange dager før du trenger det, og du kjøper akkurat så mye du trenger og ikke mer.

Så om du lurer på å kjøpe ny fet tv til OL, så er det bra tilbud nå. Men om noen måneder er de uansett billigere, finere og bedre – og til sommeren har samme tv’en fått 3D.

Nettstedet Blippy åpnet for alle brukere i dag, og dermed kan du registrere deg med en konto, sette opp diverse kontoer mot Blippy, og verden ser hva du shopper. Du kan foreløpig koble til kontoer fra iTunes, Amazon (US), Audible, Threadless, en rekke amerikanske kredittkort og PayPal. Jeg har koblet til iTunes-kontoen min, så da kan du snoke på hva jeg kjøper i iTunes på blippy.com/oyvind.

Hva skal vi med dette?

Ja, det gjenstår å se? Hva tror du? Noen vil kanskje synes det er kjekt å se hva slags apps og musikk jeg kjøper, andre vil kanskje like å se hva Michael Arrington i TechCrunch kjøper (MBT sko??? Hæ???) eller å vite at Even Williams i Twitter kjøpte Gowalla-appen i går og liker Gossip Girl-serien.

Ashton Kutcher har tilsynelatende registrert seg – men har ikke begynt å shoppe ennå. Det kan jo bli humor…

For ordens skyld: Ja, du må legge igjen passordet ditt til iTunes eller Amazon etc. hos Blippy for at de skal få tilgang til dataene dine. Det er helt opp til deg om du stoler nok på Blippy til at du vil det.