Slik kan man få til formidling som holder høyt faglig nivå, men som likevel er spennende, tilgjengelig (og kanskje til og med sexy…). Det burde jo ikke handle om å finne den vinklingen som genererer mest mulig klikk (FLÅTTALARM), men om å dele av sin kunnskap, å fortelle hva forskere jobber med og hvorfor.

Litt selvskryt: jeg er redaktør i tidsskriftet Argument, som i sin tid (2006) nettopp ble opprettet for å tilby en arena for skrivetrening til studenter og unge forskere som har lyst til å snakke om faget sitt og delta i samfunnsdebatten. Et annet, veldig bra, initiativ er at UiO nå tilbyr et kurs om vitenskapsjournalistikk og forskningsformidling til studenter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. På bloggen deres ligger det mange gode podcaster som tar for seg nettopp dette. Jeg kan for eksempel varmt anbefale Francis Lundhs foredrag om den journalistiske metoden, og Dag O. Hessen om formidling sett fra forskerperspektiv. http://forskningsformidling.wordpress.com/podcast/

Det virker på meg som en del artikler i norsk presse ender opp med å gi mange feilinntrykk, fordi artiklene ser ut til å motsi hverandre uten å oppgi hvorfor, fordi det bedrives sensasjonjournalistikk, benyttes klisjeer, osv. Mange har lest gjentatte ganger at forskere “kan ha løst kreftgåten”, men til tross for at publikum har lest titalls slike artikler er det få som egentlig sitter igjen med kunnskap og en forståelse for hva som egentlig blir omtalt. At noe kalles for klisjeer som “kreftgåten” er også ekstremt misvisende. “Gåte” er vel ikke akkurat et veldig beskrivende ord, og det gir inntrykk av at det er ett problem som jobbes med, og alltid har blitt jobbet med, som om kreftforskning aldri går videre.

Norske journalister er også alt for dårlige til å inkludere statistikk, sannsynlighet og skille tydelig mellom engelske ord som “can” og “may”. På norsk skrives det alltid “kan”, til tross for at “can” og “may” ikke betyr det samme. Journalister som prøver å være balanserte gir altfor ofte inntrykk av at temaer er omstridt, selv når de ikke er det, fordi det finnes et fåtall motstridende artikler. Klimaforandringer presenteres som noe “usikkert”, og formidles som om lesere selv kan ta stilling og vurdere hva de tror på, basert på en magefølelse og kommentarfeltanekdoter, framfor vitenskapen.

Livestreaming lyd på tv.nrk.no og radio.nrk.no er HE-AAC 64 eller 128kbps (avhengig av total bitrate), 48kHz stereo.

Hilsen Marte

“The Nazi cipher was called Enigma, and they used a little mechanical computer called an Enigma Machine to scramble and unscramble the messages they got. Every sub and boat and station needed one of these, so it was inevitable that eventually the Allies would get their hands on one.

When they did, they cracked it. That work was led by my personal all-time hero, a guy named Alan Turing, who pretty much invented computers as we know them today. Unfortunately for him, he was gay, so after the war ended, the stupid British government forced him to get shot up with hormones to “cure” his homosexuality and he killed himself.”

– christian

Enigma: How the German Machine Cipher Was Broken, and How It Was Read by the Allies in World War Two

Àlvaro Solache skapte 2010 Comunitats i Spanien, hvor folk betaler med tid. For arbeidsløse det eneste de har nok av, plus deres ubrukte kompetanse – og dem som jobber, mangler tid… Mye mer nyttig system.
I Tyskland, Østrike og Sveits ble for mange år siden grunnlagt en hel rekke regionale alternative valuta, som folk handler med daglig. Bare i Sørtyskland er der nå 200 mindre byer og landsbyer sluttet sammen med egne penge. Den lokale Sparekasse gikk inn i samarbeidet og veksler til og fra Euroen. Andre store byer som Berlin er fulgt etter med egne pengesedler og mynter. Også i Kjøpenhavn har de en mynt som kalles 1 løn. Det som viser seg nå, er at dette regionale penge er mye mer stabil, enn Euroen, som henger på en veldig tynn tråd og blir uthulet av kjøp av dyr olje og råvarer, og Kinas aggressive markedsføring av billige produkter.
Det nyeste tiltak av en europeisk befolkning er Ovolos i Grekenland, som Nikos Bogonikos har satt i system. Det vokser daglig og gir mennesker igjen håp om stabilitet. Grekerne får ikke lån i noen banker mer, det får de med Ovolos – uten Renter!

Her i landet er man skeptisk til alt utenfor den platte fabrikk tankegang fra 1900:
skeptisk til økologi, til klimaendringer, til vindmøller og solpaneler, til artsmangfold og ulv, til kortreist mat, elbiler og til alt som kan true det eksisterende fabrikks samfunn og tenkningen – dertil hører så klart også alternativer til pengesystemet.

Hvor rask Kronen kan fordampe, opplevde folk i Island. Over natta var alt oppspart penge borde og lønnen kunne ikke heves neste dagen og bankkortet kunne kastes. Da burde folk her kanskje også våkne og endre kurs. Men her er det den omvendte verden: lite skepsis mot såkalte spesialister ansatt i den nåværende finanssystem, lite skepsis mot sprøytegift, kunstgjødsel, genspeisning, kunstig oppdratt av fisk, og lite skepsis mot fabrikkstankegangen i helsevesenet, skolesystemet og matforsyningen. Lite skepsis mot, at én generasjon pumper opp alt olje og gir fingeren til miljøet og alle de 1000vis av generasjoner etter oss, som ikke får en dråpe olje, men må stabilisere igjen de voldsomme klimaendringer, vi fikk skapt i den korte tid vi var her… Det er tankegangen som er enorm kortsiktet hele tiden. Der er en grunn hvorfor Norge var Europas fattigste land, til man var så heldig og finne olje. En god gardner dyrker ulike planter som supplerer hverandre og trenger ulik næring og vann. En leder i en fabrikk må helst tenke på at alt er likt, samme vekt og størrelse – ingen avvik. Det har man ukritisk overført til skolesystemet og helsevesenet. Tusenvis av folk som kun tar seg av avvik, som på en Tupperware fabrikk….

Vi trenger en annen tankegang hvis vi skal kunne overleve. Hva skal vi med alle oljemilliarder, hvis tiden kommer, hvor 1 brød koster 5 billioner kroner eller børsen krakker igjen og alle milliarder i aksjer fordamper i løpet av ėn natt…?

Om du liker kobinasjonen av nerder og små ting som flyr, så er flitetest ett fint sted å hente inspirasjon. Jeg liker spesielt godt at de har fått David Windestål (rcexplorer, nerden bak det orginale tricopteret). Om elektronikk er ett tema for deg, så sjekk ut David Jones’ kanal EEVBlog og Mike’s electric stuff.

Og..

… it still has brains on it

Både denne gmail-kontoen, og de andre epostkontoene mine, har jeg forsøkt å unngå å spre for mye på det store, vide internett — uten at jeg nødvendigvis har lykkes så godt med det. Likevel er jeg ikke plaget med spam. Det verste jeg får er egentlig invitasjoner og reklame fra diverse norske selskaper som har fått epostadressen min gjennom foretaksregisteret i Brønnøysund. Her er eposten jeg har oppgitt offentlig informasjon (sammen med telefonnummeret), og kan dermed utnyttes (på godt og vondt) av hvem som helst. Dernest kommer nyhetsbrev jeg, enten frivillig eller ufrivillig, har meldt meg på. De fleste av disse tror jeg at jeg kunne blitt kvitt om jeg ønsket det, siden det stort sett er fra seriøse aktører som SAS eller X-Plane.com.
toptend

- Man må ha en spam-boks. Dette fører til bryderi og frustrasjon.
ting
- Noe spam fanges ikke opp av spam-filtre. Dette fører til bryderi og frustrasjon.

- Noen ønskede meldinger havner i spam-boksen. Dette kan fører til store problemer i tillegg til bryderi og frustrasjon.

I praksis må jeg se gjennom spammen før jeg sletter den, fordi det kan finnes ting jeg skal ha der.

Hvor mye tid, bryderi og frustrasjon koster dette meg hver dag? Et minutt eller tre med tid, pluss litt nedsatt produktivitet en stund som følge av nedsatt konsentrasjon? Det blir tragisk mange arbeidstimer i løpet av et år.

Det er tragisk at Staten krever at jeg oppgir e-mailadressen min ved registrering i Brønnøysundregistrene, og så gir det bort eller selger e-mailadressen min til forsøplingsfirmaer etterpå. Det blir tragisk mye søppel, forårsaket av at man oppfyller sin plikt til Staten.

I tillegg kommer alle tullinger som påstår at en ukjent person i Nigeria vil gi meg hundre millioner kroner hvis jeg sender ti tusen til dem.

Æsj.

Det er en grunn til at Facebook tar over for mail. Mange yngre har gitt opp ovenfor e-mail-spam, og bruker bare Facebook.

Desverre er det noen som slår til på søpletilbudene i søplepostene, så søplefirmaene får en god grunn til å fortsette å sende enda mer søppel.

Æsj.