Se selv hva GM tenker:

Kanskje like interessant som å se og lese om teknologien, er å lese hva slags kommentarer som kommer – både hos Mashable og på YouTube-videoen. Der handler det mye om “fiks de $&$## motorene først” og “hva f… skal jeg med alt det der opp i ruta”. Hva tror du? Tenk deg en mobil i 1990 satt opp mot en mobil i 2010. Tenk deg så dette vi ser her med 20 års utvikling bak seg. Jeg tror det vil skje store ting.

Forklaring: Hva er augmented reality?
Oversikt: Alt vi har skrevet om augmented reality på NRKbeta

Vi har tidligere vist denne videoen fra BMW, som også vil være med på utviklingen:

Ta en titt på dette. VIV Mag driver og lager sitt første magasin for iPad, og det ser imponerende ut:

Together with co-directors Cory Strassburger and Ming Hsiung, we produced a motion magazine cover and feature spread for Viv Mag – an all digital magazine, which would allow us to create content that will be able to live on the iPad and other tablet devices where digital magazines can live.

Du kan teste ut magasinet (bortsett fra touch-funksjonaliteten) på Alexx Henrys nettside (store filer!).

I artikkelen “En totalopplevelse fra OL 2010 på nrk.no” kan du lese mer om teknologien som ble brukt:

Løsningen er basert på Silverlight-teknologien fra Microsoft og tilbyr omfattende videoinnhold med full PVR-funksjonalitet. Det betyr at du kan spole, pause og se innhold i “slow motion”. Kvaliteten justeres kontinuerlig og automatisk basert på nettverkshastigheten din. Med god nok linje får du se innholdet i HD. Eller for å være helt nøyaktig: det som kalles “HD-Ready” (1280×720).

Vi får for ordens skyld ta med det som vi skrev i den opprinnelige artikkelen, siden det alltid blir diskusjon og spørsmål om dette:

Valget av Deltatres løsning påvirker ikke NRKs arbeid med å få på plass en ny Nett-TV for vårt øvrige innhold. Det arbeidet går sin gang og det er besluttet at videoformatet i den nye løsningen skal være MPEG4/H.264. Vi jobber parallellt med både teknisk utvikling og rettighetsklarering. Vi håper at vi kan tilby så mye som mulig av vårt innhold både via streaming og nedlasting. Vi følger også nøye med på det som skjer rundt HTML5 og helt åpne videostandarder.

Mix10

Mix10 er Microsofts konferanse for utviklere, og foregår i Las Vegas akkurat nå. I en av keynotene ble NRKs OL-løsning nevnt. Dessverre er det ikke embed-koder på videoen så vi får ikke plassert den i artikkelen, men sjekk hva Scott Guthrie og Joe Belfiore viser på Mix10s nettsider. Biten om OL begynner på 28:20 og varer rundt 3 minutter.

(Takk til Arne M for tips! – tips oss gjerne om ting dere tror kan ha interesse for oss!)

Bruk Silverlight til egne streamingtjenester

De forteller også at teknologien bak nå kan lastes ned gratis fra Microsoft, og brukes til å bygge tilsvarende løsninger. Adressen er smf.codeplex.com.

(eller se videoen på YouTube)

Oppdatering: Dagbladet mener dette er Ben Folds, kjent fra Ben Folds Five. Jan Omdahl skriver:

Han synger som Ben Folds, han spiller piano som Ben Folds, og han ser ut som Ben Folds. Da er det er to muligheter: Enten er det Ben Folds, eller så er det en anonym begavelse som likner veldig på Ben Folds.

Se den fascinerende videoen her:

Dessverre er det bare et konsept utviklet av Julia Y. Tsao. Hun kaller det “Curious displays” og sier selv:

The project explores our relationship with devices and technology by examining the multi-dimensionality of communication and the complexity of social behavior and interaction. In its essence, the project functions as a piece of design fiction, considering the fluctuating nature of our present engagement with media technology and providing futurist imaginings of other ways of being.

og…

Curious Display “blocks” are tangible and tactile. They occupy and move through physical space, and are thus subject to the same spatial rules and limitations faced by any other physical objects. These constraints lend themselves to potentially interesting outcomes in terms of interactivity and negotiation. An abundance of questions quickly begin to surface–how do they move? How do they behave? Does this movement and behavior begin to allude to the development of a type of personality? How does one communicate with them? Where do they go when you’re not using them? What role do they take on in our daily lives?

Spennende og veldig kreativt. Jeg liker spesielt hvordan uttrykket “out of the box” nå faktisk er 100% sant. Les alt om “Curious displays” på Julias blogg. Og her er hva hun anbefaler om noen av klossene begynner å tøffe seg:

(eller se videoen på YouTube)

App’en heter “Everyday looper” og finnes i App Store.

Et godt spørsmål skrives i kommentarfeltet på YouTube:

I wonder who’ll be the first to introduce ’social reading’, e.g. enabling comments on pages in a book.

Se også hva Penguins CEO John Makinson sier om planene, fremtiden og bokbransjen:

Makinson ser for seg mye av Penguins innhold aldri blir bøker i ordets vanlig forstand, men heller applikasjoner. Og at selve definisjonen på hva en bok er, forandres:

So for the time being at least we’ll be creating a lot of our content as applications, for sale on app stores and HTML, rather than in ebooks. The definition of the book itself is up for grabs.

Han mener også at dette fører til at forlagene blir MER relevante, ikke mindre. Dette fordi forlagene selv kan teste ut prismodeller og nye formater. Og fordi de får mer informasjon om kundene.

Det er en utfordring også, og Mankinson mener forlagene må være villige til å ta sjanser, teste og prøve ut, og høre på hva publikum sier.

Her ligger meta i mange lag oppå hverandre, også i historien om hyllesten til XKCD. Den starter med en UTROLIG nydelig promo for Discovery Channel (jeg har laget promoer for NRKs programmer i åtte år, og hadde jeg lagd denne så hadde jeg tatt helg etterpå):

Så lager XKCD denne stripen:

Så lager NoamR denne videoen:

(Videoen har en CC-lisens, og sangen kan du også laste ned med CC-lisens)

Og til slutt (?) lager Olga Nunes og Elaine Doyle denne hyllesten…

…med en en rekke nettkjendiser, som Neil Gaiman, Wil Wheaton, Cory Doctorow
Lawrence Lessig, Bruce Schneier og Jason Kottke.

Hva kan mer man si? Vi elsker internett, og vi elsker XKCD. Alle sammen nå: Boom de yada, boom de yada…

PS. Opp med en hånd de som på et eller annet tidspunkt har vurdert dette…

Likevel er det ingen av konkurrentene våre som lenker til øvelsene når de omtaler OL. Er dette rart – eller forståelig?

Marit Bjørgens OL-gull kan du se på NRKs OL-sider i 30 dager.

Spurte først på Twitter

Jeg spurte på Twitter for en time siden, og har fått mange svar alt. Dette er en såpass interessant diskusjon at den fortjener lengre enn 140 tegn. Derfor følges den opp her på NRKbeta. Først – her er noen av svarene fra Twitter – med lenker til dem om du vil diskutere videre med den som sier noe.

Marius Jørgenrud: De frykter kanskje for konkurransen? Jeg mener det er synd. Både VG og Db kunne med fordel lenket langt mer enn de gjør.

Geir Aasen: Forståelig, enten så vil ikke nettavisene at trafikken skal “stikke videre” eller så veit de bare ikke at det er lov å linke.

John Erik Riley: Rart. Forstår ikke hvorfor huffpost-løsningen ikke er mer utbredt i norske medier. Slik skaper man et hjemsted, et sted man stoler på.

Andreas H. Lunde: Forstålig. jeg hadde ikke lenkt, eller reklamert for nrk nett-tv i en sak uten at det var en god grunn. at “det er der”, er ikke nok. og Mulig at journalisten ikke er klar over tilbudet?

Jon Lien: Forståelig fra et old-mediaperspektiv. Men fra et new-mediaperspektiv burde man kunne embedde videoene. Men kunne de hatt videoen, gjerne klart merket NRK på egen side ville det vært større linkeinsentiv.

Kenneth D. Nordahl: Hvis en lesere av f.eks. VG trykker for å se videoen på nrk.no kan det hende de følger resten av OL der siden det er en bedre side.

Andreas H. Opsvik: Eg vil seie forståeleg, sidan NRK i utg.pkt. er ein konkurrent. Dersom det hadde vore på YouTube (sjølv utan embedding) hadde dei gjort det.

Oda Rygh: RART! Frykten for de eksterne lenkene i nettaviser er da noe vi er kommet forbi..? og Skjønner frykten for å miste trafikk, men den måten der å drive journalistikk på fikk meg til å navigere MER vekk, ikke mindre.

Thordur Arnason: NRK er en innholdsprodusent, det er avisene også. Å ikke lenke til hverandre er å tro konsumenten er dum. #dinosaurer #walledgarden

Gunnar Lium: Er forståelig, men ikke riktig, så klart. På tide at alle mediehusene åpner portene og våger å linke til konkurrenter.

Hva er det folk vil se når de leser om jubelen?

Og til slutt – og denne jeg mener trumfer alle andre forklaringer:

Anders Løvstad: Jeg synes det er rart. Vil man se Bjørgen juble, eller vil man lese en beskrivelse av jubelen. Svaret sier seg selv.

Jeg mener personlig at nettavisene er – som Thordur sier over – dinosaurer som prøver å stenge folk inne i egne lukkede hager. Det gjelder også oss i NRK. Daglig finner du artikler om ting som er referert fra andre steder, uten å lenke til kilden.

Nå under OL mener jeg det er spesielt merkelig at jeg ennå ikke har funnet en eneste lenke til videoer av øvelsene hos de tre største konkurrentene (og korriger meg gjerne om jeg tar feil!). Jeg mener det er dårlig journalistikk når VG for eksempel omtaler Sveriges hockeykamp i natt, og ikke lenker til selve kampen som finnes i sin helhet på NRKs OL-sider.

Eller når Dagbladet forteller at Shani Davis forsvarte 1000-meter gullet, men ikke lenker til hele 1000-meteren som ligger på NRKs OL-sider. Det finnes en haug med slike eksempler. VG har for eksempel oversikt over dagens øvelser, med oversikt over norske utøvere – men forutsetter da at folk skal se alt på tv. Ikke noen lenker til selve øvelsene – som alt ligger ute.

Penger å tape

Jeg skjønner veldig veldig godt argumentet om at det å lenke til NRK fra VG og Dagbladet er å gi bort trafikk og dermed inntekter. Og det er enkelt for meg å sitte her i NRK med faste inntekter og snakke om hva konkurrenter som må tjene penger bør gjøre. Absolutt.

Kan det likevel være mulig å diskutere dette på et prinsipielt grunnlag? Jeg gjentar at jeg synes det er dårlig journalistikk å omtale noe som leserne dine faktisk kan se, men at du lar være å lenke til det. Selv om det ligger hos en konkurrent av den avisen du jobber i.

Morten Josefsen kommer med en betimelig tanke: Flott at NRK vil bruke utstrakt lenking til TV2 og Premier League til høsten.

Der er jeg med Morten; om TV2 legger ut kampene på nett uten å ha en betalingsløsning mener jeg at vi i NRK bør lenke til dem hver gang vi omtaler kampene. Jeg tror derimot ikke TV2 kommer til å legge ut kampene på nett uten abonnement, og jeg synes det er dårlig journalistikk å lenke til sider som er stengt inne bak betalingsløsninger.

Vidar Falkenberg spør også godt: Tror du avisene hadde lenket mer til NRK hvis sidene var reklamefrie?

Det er et bra poeng; å sende trafikk til NRKs sider kan i ytterste instans være med å minske egen inntjening på reklame.

Lukkede murer

Oda Rygh sier hun trodde at den tiden var over da man ikke lenket ut av egen avis? Jeg mener den ikke er over, og OL er et godt eksempel på at norske journalister ikke lenker til konkurrenter. @Orjas får nest siste ord:

Elin Ørjasæter: Interessant spørsmål. Jeg tror det hadde vært strategisk lurt å lenke rått og ubehersket.

Enig.

Hva synes du?

Så hva kan vi i NRK f. eks. bruke dette til? Jo, tenk deg at det skjer noe viktig et sted, og noen der ute sender live med mobilen sin. Da kan vi legge på live video fra stedet på andre bilder fra stedet, slik at folk kan få et større bilde over hvordan det ser ut. Selv om brukerne der ute filmer bare et lite utsnitt, kan vi vise det “store” bildet.

I videoen viser han dette med bare en live video inn i systemet, men ganske kjapt vil det komme mulighet for å legge inn flere videoer på direkten, noe som gjør at vi kan bygge opp et stort bilde av det som skjer, selv om hver enkelt mobil bare filmer en liten del av hendelsen.

Dette er en interessant tendens: Mange brukere bidrar med små biter av informasjon. Takket være smarte systemer som f. eks. Photsynth, kan man sette sammen alle de små bitene til et stort bilde – og få ny forståelse av verden. Og kart – posisjonen din – er sentralt i dette. Kart og posisjon kommer til å være essensielt i det neste nettet.

Vi nevnte vel såvidt en kveld her for noen uker siden at Apple lanserte iPad, og hadde noen tanker om hvordan iPad vil være den første dingsen som gjør at vi begynner å lese – og kjøpe – magasiner på en skjerm.

Etter å ha sett hva Wired driver og lager i samarbeide med Adobe, så er vi ikke mindre entusiastiske. Dette ser veldig, veldig spennende ut. Og som det sies i videoen; hvis de klarer å lage et system som funker for Wired, så er det svært sannsynlig at det kan funke for mange andre også. Wired er kjent for sin design, sin historiefortelling. Se videoen og fortell oss om det ser ut som de klarer å flytte dette over fra papir til skjerm på en verdig måte (videoen forutsetter at du har Flash på maskinen din):

Personlig synes jeg dette ser veldig lovende ut. Du blar, zoomer, vrir og vender. Legg merke til annonsen der du kan snu på objektet det annonseres for. Du kan lagre tekst, legge til bokmerker, dele innhold på det sosiale nettet, se video og “skru” på illustrasjoner og grafer for å se andre data.

Jeg tror dette vil bli vanligere fortere enn vi forestiller oss. Adobe sier at de har laget et system der man designer for mange plattformer på en gang, slik at de ikke er mye ekstra arbeide å forandre et magasin designet for trykk til å passe både på dataskjermer og plater. Motore bak de interaktive magasinene er Adobes AIR, som kjører både på Windows, Mac og Linux. AIR vil også få støtte i Android, og Adobe har lagd et verktøy som gjør det enkelt å flytte innhold for AIR over til iPhone/iPad.

Igjen; hva tror dere? Vil bladkiosken få problemer? Eller er dette bare noe som geeks vil bli sett med? Hvilke datoer selger “Det Nye”, “KK” og “Se & Hør” flere eksemplarer på skjerm enn på papir?

Microsoft har nå lagt ut video av hvordan det kommende operativsystemet Windows Phone 7 skal se ut. (videoen er i Silverlight)

Du kan se mer om telefonen på windowsphone7series.com eller se reklamevideo på YouTube:

Dette ser ganske fint ut. Jeg tror kanskje animasjonene blir noe plagsomme etter å ha sett dem 500 ganger, men alt i alt ser det rent og pent ut. Spennende med integrasjon mot sosiale medier og Xbox live.

Tusenkroners-spørsmålet er om Microsoft klarer å ta tilbake forspranget som Apple, Google og Nokia har på smarte telefoner…

Det handler mye om selve operativsystemet på telefonene. Men enda mer om applikasjonene: Det som gjør at jeg mener iPhone er markedets beste telefon er de applikasjonene jeg kan kjøre på den, alt fra spill til produktivitet. Om Microsoft klarer å få mange til å programmere for Windows Phone, kan de kapre markeder. Hvis ikke, kommer de til å feile.

De samme spørsmålene som Marius Arnesen stilte i “Android vs iPhone – Det er her kampen skal stå!” – gjelder for Windows Phone:

Er Windows Phone godt nok for utviklerne?
Er det “lett nok” å tjene penger her?
Er det “lett nok” å bruke penger her?
Blir/er det nok applikasjoner her?

Hva tror dere?

De neste 14 dagene får du over 500 timer OL på NRKs kanaler, og sendingene på NRK1 er i HD.

Men hvordan får du inn NRK1 i HD? Her er oppskriften, og vi tar gjerne i mot spørsmål hvis det er noe du lurer på. Det er tre ting du trenger:

1. TV som støtter HD
2. En mottaker som kan ta i mot HD
3. HDMI-kabel

Her går vi gjennom detaljene for hvert av punktene:

1. TV som støtter HD

Først og fremst må du ha en tv som støtter HD. TV-apparatet ditt må være merket med “HD Ready” eller “Full HD” for at du skal kunne se HD-sendinger. De aller fleste tv-apparater på markedet har dette.

La oss fort se på hva de tre forskjellige formatene er et tv-apparat kan ha:

Standard oppløsning

“Vanlig tv” kaller vi på fagspråket SD – Standard Defininition – eller standard oppløsning på norsk. Oppløsningen er 720/768 x 576 piksler. Det er det de vi sender NRKs tv-kanaler i nå.

HD Ready

“HD Ready” er en betegnelse på tv-apparater som kan vise høyoppløselige signaler opptil 1280 x 720 piksler. Disse apparatene er altså gode nok til å vise NRK1 i HD fordi vi sender i nettopp denne oppløsningen, som vi kaller “720p” til daglig. “HD Ready” er altså betegnelsen på et apparat som kan vise en slik oppløsning, mens “720p” er betegnelsen på videoformatet som vi sender ut.

Full HD

“Full HD” er den beste oppløsningen du kan ha på tv’en. Opplsøningen er da 1920 × 1080 piksler. Du må regne med å betale litt mer for en flatskjerm med “Full HD” enn med “HD Ready”. En rask sjekk på nettet viser at du kan få “HD Ready” ned mot 3 000 kroner, mens en brukbar “Full HD” begynner på 5-6 000 kroner. Akkurat som i punktet over, så skiller vi mellom et apparat som kan vise HD, og videoformatet som sendes til apparatet. TV-apparatene som klarer dette merkes altså “Full HD”, mens videoformatet kalles “1080i”.

Skal du kjøpe ny tv i forbindelse med OL, så anbefaler vi å kjøpe en tv med “Full HD”. Dette er spesielt viktig hvis du skal se film i Blu-ray eller om du har en spillkonsoll som Playstation 3 eller Xbox 360. Disse maskinene leverer et signal som er i “Full HD”. De vil virke også på tv-apparater med SD og “HD Ready”, men du får bedre bilder med “Full HD”.

Hvorfor sender ikke NRK i Full HD?

NRK er medlem i EBU, den Europeiske Kringkastingsunionen, og de anbefaler oss å sende i 720p. De fleste kringkastere i Europa som sender i HD, bruker 720p. Et unntak er BBC som sender i 1080i. De fleste amerikanske HD-kanaler sender i 1080i.

For de spesielt teknisk interesserte så er HD i NRK på 1,5 Gbit, som enten kan brukes til 720p50 (720 med 50 bilder pr sekund) eller til 1080i25 (1080 med 25 bilder pr sekund). NRK har pr i dag ikke produksjonsutstyr som greier 1080p50 som da blir 3 Gbit. Det er det heller ingen settopp bokser som greier. NRK har derfor valgt og produsere i 1080i25 og sende i 720p50, med konvertering i NRKs hovedkontroll, fordi vi mener dette gir det klart beste bildet på flatskjermene hjemme hos dere.

Ok, så da har du et tv-apparat som støtter HD, enten med “HD Ready” eller “Full HD”. Neste trinn er mottageren.

2. En mottaker som kan ta i mot HD

Noen tv-apparater har en innbygget mottaker som kan ta i mot Riks-TV i HD. Dette gjelder blant annet endel modeller fra Sony, Samsung og Grundig. Om tv-apparatet ditt ikke har en HD-mottaker innebygd, må du ha en egen boks for dette. Denne kan enten være for mottak visa satelitt eller kabel. Har du satelitt har du allerede en boks som har HD, siden begge de norske satelittselskapene gikk over til HD-mottagere for noen år siden.

Her er oversikt over hvordan du går fram for endel leverandører.

Riks-TV

Kanalen heter “NRK1″ og finnes på kanal 1. Informasjon fra Riks-TV om godkjente mottagere.

Canal Digital

Kanalen heter “NRK1 HD” og finnes på kanal 15 om du har satelitt eller på kanal 13 om du har kabel-tv fra Canal Digital. Informasjon fra Canal Digital om NRK1 i HD.

Viasat

Kanalen heter NRK1 og er på kanal 1. Informasjon om hvordan du får inn NRK1 HD hos Viasat.

Get

Kanalen heter NRK1 HD og ligger som kanal 158. Den kommer dog først opp om du trykker HD på fjernkontrollen. Du må ha en Get-mottaker som støtter HD. Informasjon fra Get om NRK1 i HD.

Altibox

Kanalen heter NRK1 HD og ligger på kanal -1, dvs at du trykker en kanal bakover fra kanal 1 på fjernkontrollen. Du må ha HD-mottaker fra Altibox for å kunne ta inn NRK1 i HD. Informasjon fra Altibox om deres tilbud i HD.

NextGenTel

NextGenTel tilbyr NRK1 i HD via sin tjeneste Next-TV. Mer informasjon fra NextGenTel. Takk for tips Morten og Christian!

Homebase

Homebase sender NRK1 i HD til sine kunder. NRK1 HD ligger på kanalplassen etter SVT2. Mer informasjon fra Homebase. Takk, Sigurd!

Andre selskaper

Om det er andre som leverer HD hjem til folk i Norge, som vi ikke har fått med her, så bruk kommentarfeltet. Da oppdaterer vi artikkelen.

3. HDMI-kabel

Det siste punktet er en HDMI-kabel mellom HD-mottageren og tv-mottageren. Det hjelper ingenting om du har grom flatskjerm og boks som tar inn HD om du ikke har en kabel som sender det fine signalet over. En Scart-kabel duger IKKE! På enkelte Riks-TV mottagerbokser vil ikke tv-apparatet ditt vise HD om Scart-kabelen står i. Så sett inn en HDMI-kabel og fjern Scart-kabelen for å få HD.

Er det noe du lurer på så spør gjerne her, så skal vi og andre som kan dette hjelpe til å besvare. Tekniske spørsmål angående kabelnettet eller satelittmottageren din er utenfor hva vi kan svare på, men du kan jo forsøke – så kanskje noen av våre flinke lesere har svaret!

Sendingene på NRK1 HD vil være både i SD og HD. Alle HD-sendingene vil bli merket med egen HD-logo i øvre høyre hjørne sammen med NRK1-logoen. Når det går distriktssendinger på NRK1 HD, vil vi vise Østlandssendingen i SD.

Les også om NRKs OL-tilbud på internett, hvor vi sender absolutt alt fra OL i HD på internett.

Bilde av Gisela Giardino – med en Creativ Commons-lisens.

Med i programmet er psykolog Hedvig Montgomery, komiker Jon Niklas Rønning og artist og blogger Elisabeth Carew.

I over 10 år har Hedvig Montgomery vært med i uttak og oppfølging av reality-deltakere til ulike programmer. Hun kan gi råd til foreldre som bekymrer seg over barnas nettbruk, og vet mye om hva som er “for mye” i denne sammenheng.

Jon Niklas Rønning er kjent fra duoen Bye og Rønning. Har skrevet boka «Generasjon Facebook», der han ironiserer over sin egen generasjon – som har 2000 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med.

Elisabeth Carew debuterte som artist i 2008 med låta «Rocketfuel». Har sin egen blogg, og er ikke redd for å legge ut bilder og informasjon om privatlivet sitt.

Nye fallgruver

Blant temaene som tas opp er hva som kan skje når man ikke har et gjennomtenkt forhold til hva som legges ut av informasjon. Psykolog Hedvig Montgomery mener nye medier har gitt både nye muligheter og nye fallgruver – og at vi må slutte å forholde oss til sosiale medier som et moralsk spørsmål. Vi må heller se på det som en mulighet som ligger der, som noen velger å bruke og andre ikke.

Ureflekterte 40-åringer

Som vi har meldt tidligere i dag, viser en Sintef-undersøkelse at 40-åringene er de som gjør flest “feil” i sosiale medier.

De trodde gjerne de delte med en liten krets med venner, men så viser det seg at de har delt med halve Norge og flere til.

…sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF til Puls.

Blogger om kreft

Møt også Maren-Sofie Solberg som blogger om kreftsykdommen sin. Da hun var 20 år, hadde hun vært slapp, svimmel og gått ned i vekt over en lengre periode. I oktober 2006 fikk hun beskjed fra legen om at hun mest sannsynlig hadde blodkreft. Hun startet Maren-Sofies blogg hvor hun skriver om “hverdagen min med kreft, redselen, tanker og følelser, glede og sorg.”

Det som i utgangspunktet var informasjon til familie og venner, ble til et sted flere fant fram til. Gjennom bloggen fikk Maren-Sofie kontakt med andre som også var syke.

Det å kunne snakke med andre som var syke, betydde veldig mye. Vi forsto hverandre på et helt annet plan.

Les mer om Maren-Sofie på Puls’ nettsider, eller besøk bloggen hennes.

Nettmøte

Har du tanker eller spørsmål til de som deltar i programmet, kan du delta i nettmøte på nrk.no. Du kan også kommentere i kommentarfeltet under, eller lenke til bloggen din om du vil si noe på dine egne sider. På twitter er firkantemnet #semeg.

Jeg deltar selv i del 2 av programmet kl. 21.30 og hvis du har noen spørsmål eller tanker om blogging kan du kontakte meg på oyvind@nrkbeta.no eller til @osol på Twitter.

Link til video på YouTube.

Temasendingen fra NRK2:

Link til video på YouTube.

Hvorfor skjer dette? Hva slags tankegang er det som ligger bak? Og hvorfor er dette en strategi som vil feile?

Bilde av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.

Steve Rubel har sett på to enkle fakta:

1) Mennesker produserer mer og mer informasjon. Andreas Weigend i Harvard Business Review hevder at enkeltmennesker i 2009 produserte mer data enn hele menneskeheten produserte til og med 2008. Stopp opp og tenk litt over dette.

2) Menneskelig oppmerksomhet er derimot omtrent den samme som den alltid har vært. Vi kan ikke konsumere alt dette.

Så hvordan skal et firma, en organisasjon, en person klare å bli synlige i dette?

Steve Rubel mener det bare er en løsning: Å la alle ansatte få være med:

I believe the best way to accomplish this is scale. This means every business must become a social business by deeply integrating their often decoupled employee engagement and digital engagement initiatives.

Lederne må begynne å stole på de ansatte. Stole på at de ikke kaster bort tiden. Stole på at de bruker sine evner i bedriftens beste. Stole på at de klarer å gjøre de riktige beslutningene.

Om all kommunikasjon skal gå gjennom ledelsen så taper du. Rett og slett. Du blir en liten bil på en motorvei med 25 felt. Fyll opp en buss med alle dine ansatte og du øker oddsen din for hvert kontaktpunkt ut på det sosiale nettet.

En ny verden

Jeg skal være så ærlig og hevde at her i NRK er det en herlig blanding. Jeg mener at vi i NRKbeta har satt en ny standard for hvordan åpenhet kan fungere i praksis. Vi vil fortelle dere hvordan vi jobber, hva vi jobber med, hva vi får til og hva vi ikke får til. Det er krevende. Men sykt lærerikt. Det vinner NRK på i det lange løp.

Vår tidligere sjef Bjarne Andre Myklebust trodde på prosjektet, og dagens ledelse – både i egen avdeling og på toppen – har tro på NRKbeta og den kulturen vi står for.

I den andre enden derimot har du NRK-sjefer og -ansatte som vil ha på bånd på de ansatte. Som vil ha strengere regler for hva vi ansatte skriver på Twitter, Facebook, blogger og kommentarfelt. Som ønsker at sjefer skal godkjenne de som blir sagt ut, at infoflyten skal sentraliseres. Noen vil bare at vi skal skrive om de vellykkede prosjektene, og snurper igjen når vi vil skrive om det som ikke har fungert. Det er synd.

Min stemme går til Steve Rubel. Han er presis og argumenterer godt for hvorfor dette er en blindvei inn i fremtiden:

However, the reality there are very few companies understand this. Most are still taking a campaign approach to social networks where it’s the brand, not the people, that are the voice – and there’s usually only one. If you don’t get your employees on buses, your competition will and it will be harder to covet attention. This is every business’ challenge in 2010 and beyond.

Amen.

PS. Heldigvis er det noen som lærer. Det er lov å gjøre om på tidligere dumme avgjørelser, og det er en moderne leder som kan si at dette var en feil avgjørelse og vi har lært at det ikke fungerer som vi trodde.

Eirik må med andre ord bygge skinner på verandaen for neste års video…

Eller se den på Vimeo. Via Kottke.

Skaperen av videoen sier at det er en videreutvikling av en teknikk han kaller “still moving”.

I drift, half awake, half asleep. Moving through the city I recall but have never been to. This film was made using a digital stills camera to create a stop motion animation. This video is an evolution of an earlier work/technique called Still Moving.

Forventningene til iPad har vært enorme. Vi så på rykter og hva Apples nye tablet kan bety for forskjellige bransjer tidligere i dag.

Så langt har Steve Jobs og hans medarbeidere demonstrert nettaviser som ser mer ut som vanlige aviser enn noengang. De har vist spill som benytter seg av multitouchskjermen, og de har lansert applikasjonen iBooks for å selge bøker til iPad.

Prisen i Norge vet vi ikke ennå, men i USA vil den koste 499 for en 16 GB versjon med wifi/uten 3G – opp til 829 dollar for en 64 GB versjon med wifi og 3G. Omregnet etter dagens kurser er det altså mellom 3000 og 5000 kroner men det vil vel bli litt påslag.

Dagen derpå

Da har stormen lagt seg, nettet begynner å fungere igjen og folk strømmer frem med meninger om en av tidenes mest forhåndsomtalte duppeditter.

Spesifikasjonene ligger klare og tydelige på Apples egne nettsider og det folk lurer på nå er om denne dingsen har innfridd. Hva den kommer til å bety. Endrer den teknologiverden og medieverden slik enkelte hadde håpet på?

Hva sier folk der ute?

Jan Omdahl og Snorre Bryne i Dagbladet har oppsummert. Kathrine Hammerstad og Ida Anna Haugen i VG har snakket med eksperter og konkluderer med at iPad kan bli en ny slager .

Gizmodo er tydelige i hva de savner men har samtidig meninger om hvorfor denne nye dingsen kommer til å knuse eksisterende minilaptoper og lesebrett. Engadget har analysert hvilke rykter som stemte og kommentert iPad generelt fra redaksjonen.

Men hva mener NRKbeta?

Kjernen i NRKbeta-redaksjonen består av Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Marius Arnesen. Vi skal alle komme med våre kommentarer så fort vi får flyttet tanker fra hodet gjennom tastaturet og ut på nett.

Oppdatering:
Vi har begynt å publisere våre tanker.

Kl. 19.45 er vi dessuten med på NRK Forbrukerinspektørene på NRK1. Da ser vi på hva som ble lansert og hva dette eventuelt betyr.

Steve Jobs på scenen i San Francisco – her fra WWDC, Apples utviklerkonferanse.

Direkte rapportering

Vi kommer til å rapportere i Coveritlive under presentasjonen, og vil gjerne ha innspill fra deg. Du kan være anonym eller logge deg på ved hjelp av Facebook eller Twitter. Vi har også lagt inn i Coveritlive at vi følger firkantemnet #nytablet på Twitter – der vi diskuterer tableten på norsk. Følger du #apple

Forbrukerinspektørene på NRK1

Kl. 19.45 er vi dessuten med på NRK Forbrukerinspektørene, hvor vi ser på hva som ble lansert.

I en litt kryptisk presseinnbydelse forteller Apple at de skal vise fram noe nytt, og det har ikke akkurat manglet på spekulasjoner, bilder, rykter og lekkasjer. Hypingen har nesten nådd samme høyder som da Apple lanserte den første iPhone i januar for tre år siden.

Vi skal se på hva som finnes av informasjon og rykter, og tenke høyt om hva en såkalt tablet vil bety for forskjellige medier og produkter. Og vil vil mer enn gjerne ha din mening også! Du kan…

…si din mening i kommentarfeltet under
…skrive din egen sak og poste lenken i kommentarfeltet under
…skrive 140 tegn på Twitter og merke med #nytablet

Vi har lagd et eget “norsk” firkantemne fordi det sannsynligvis blir helt umulig å følge #apple i kveld. Da Apple hadde lansering av nye produkter på WWDC i fjor sommer var 9 av 10 trending topics på Twitter Apple-produkter eller -ord. Så teknologifolket bruker Twitter.

Hva kommer?

Nesten alle som spekulerer mener det kommer en tablet – eller tavle-pc som VG kalte det i går – med et operativsystem som er lignende som på iPhone. Det blir med andre ord multitouch – du har da ikke et tastatur men bruker fingrene til å skrive, peke, flytte og navigere. Størrelsen forventes å være rundt 10 tommer, betraktelig større enn dagens iPhone, ørlite mindre enn de minste PCene folk flest har med seg.

Bilde av designer Dustin Curtis

Bøker

I går kveld røpet sjefen i McGraw-Hill – et av USAs største forlag – at deres firma kommer til å levere bøker til Apples nye tablet og at den er basert på “the iPhone operating system”. Her kan du se videoen av hva som ble sagt:

Terry McGraw sa blant annet:

“Yeah, Very exciting. Yes, they’ll make their announcement tomorrow on this one. We have worked with Apple for quite a while. And the Tablet is going to be based on the iPhone operating system and so it will be transferable. So what you are going to be able to do now is we have a consortium of e-books. And we have 95% of all our materials that are in e-book format on that one. So now with the tablet you’re going to open up the higher education market, the professional market. The tablet is going to be just really terrific.”

Det han sier passer bra med det vi skrev om i går – at utdanningssektoren vil bli et svært viktig marked for en slik ny tablet.

TechCrunch skrev tidligere denne uken at nettbokhandelen Barnes & Noble vil samarbeide med Apple om bøker på den nye tableten, enten som en applikasjon som leverer bøker eller som en integrert del av iTunes:

We believe there is a good chance there will be a Barnes & Noble bookstore built into the Apple Tablet, either as one of the showcase apps which launches with the device, powering a new book section in iTunes, or integrated directly into the Tablet’s e-reader.

Siden det allerede finnes en Kindle-applikasjon til iPhone, er det svært sannsynlig at Amazons bøker også blir å finne på tableten. Amazon har stor suksess med sin Kindle bokleser, men vil få tøff konkurranse av Apple som har over 100 millioner kunder registrert med kredittkort i nettbutikken iTunes.

Geek and Poke gjør narr av all hypen rundt lanseringen av Apples nye tablet

Magasiner

Det er liten tvil om at magasiner vil få en radikal endring om folk flest begynner å bruke tablets. Ryktene sier at Apple blant annet har vært i samtaler med forlaget Conde Nast som blant annet gir ut Vodue, Wired, GQ og Vanity Fair. Man kan se for seg interaktive magasiner med fulle farger på en forholdsvis stor og bærbar skjerm. Bladene får vesentlig lavere distribusjons- og trykkeriutgifter, og dessuten nye annonsemuligheter. De kan lage interaktive annonser, annonser som baserer seg på kundens alder, bosted og vaner, de kan kjøre video i saker, lyd – og de kan oppdatere innhold via nett.

Her på NRKbeta har vi hatt to saker hvor forlagshus viser konsepter for hvordan de ser for seg slike magasiner. Svenske Bonnier har laget denne konseptskissen:

Og Sports Illustrated ser for seg noe lignende:

Ville du kjøpt magasiner på en 10″ skjerm? Jeg synes det ser veldig spennende og tipper Wired – teknofolkets bibel – vil være et av de første magasinene som havner i butikken på Apples tablet. David Rowan, redaktøren i Wired har sett på prototypene Wired jobber med, og er frelst:

I’ve been looking at a prototype of Wired designed for the tablet by Scott Dadich, US Wired’s creative director, and I’m in awe: infographics that are animated and interactive, Start items which you can click for multimedia enhancements, features you can read in standard magazine format or (turn the screen) as easy-on-the-eye text with a choice of picture displays. Sure, paper will endure. But the screen offers vast new possibilities.

Aviser

Mange aviser sliter med å tjene penger. Salget av papiraviser går ned og reklameinntektene på nett er ikke store nok til å dekke opp for manglende salg av fysiske aviser. Hvis avisene legger ut alt innholdet sitt på nett, mister de enda flere papirlesere. Og folk synes tydeligvis ikke det er altfor stas å laste ned pdf-utgaver av avisene.

Enkelte norske aviser har vært i samtaler med Kindle om å eventuelt levere sine aviser til Kindle, men foreløpig har ingenting konkret kommet ut av dette. Så spørs det om folk vil ønske å kjøpe aviser på tablets. Fordelene er mange: Ferske nyheter, farger, mulighet for video, lyd og samtale med leserne (kommentarer og chat) og annonser rettet mot spesielle grupper. Akkurat som med magasiner, kan den store fargeskjermen være det som forandrer folks oppfatning av hva som er en “brukanes” avis på en tablet.

En annen sak er betalingen. Apple har som sagt over 100 millioner kunder med kredittkort registrert i iTunes-butikken. Da vil det være enkelt å ta betaling for dagens avis til en tablet.

Spill

Jason Calacanis tuller på Twitter-kontoen sin i dag om at “Farmville for Apple tablet is a huge game changer.” Farmville har millioner av spillere på Facebook. Ut fra endel andre meldinger Calacanis kommer med, er det ikke så godt å si om han er alvorlig. Men mye kan være sannsynlig, som denne:

Apple tablet connects to other tablets over wifi for gaming. There will be LAN parties with these things, people playing first personshooters

Allerede med iPhone utfordrer Apple Sony og Nintendo på bærbare spill. Det er over 100 000 applikasjoner i App Store, og mange av disse er spill. De fleste store spillprodusentene lager spill for iPhone og iPod touch, og med en 10″ skjerm er det helt nye muligheter for hva som kan lages av spill. En produsent av kryssord for iPhone, har allerede meldt at de jobber med en versjon for den store skjermen.

Spådom: En bærbar maskin med en bra 10″ skjerm, akselometer, stor datakraft og Apples App Store, vil bli en utrolig spillmaskin. Det kommer til å gi Sony og Nintendo grå hår og være en grunn i seg selv for familier til å kjøpe tableten.

En ny måte å konsumere innhold

I en interessant kommentar på TechCrunch, skriver jason Kincaid at den nye tableten ikke bare handler om å få tak i innhold men måten du konsumerer innhold:

But the Tablet can break new ground. It won’t just be a new way to conveniently access content. It will be a new way to consume it. Last September, Gizmodo reported that Apple was urging publishers to create so-called hybridized content that “draws from audio, video and interactive graphics in books, magazines and newspapers, where paper layouts would be static.”

Vi rapporterte fra LeWeb i desember, hvor Gary Vaynerchuk snakket om nettet og måten det har forandret oss på. Han sa mye klokt – blant annet:

People get used to new stuff very fast.

Jeg tror – akkurat som Jason Kincaid – at lette, flate tablets, med multitouch og nettilgang vil forandre radikalt måten vi konsumerer innhold.

Men det forutsetter at de som leverer innholdet skjønner at det må tilpasses til nye måter å oppleve det på. Når man ser hvor utrolig tregt det har gått med musikkbransjen, hvor sidrumpa filmbransjen er – og hvor avventende bokbransjen er, så er jeg ikke 100% optimist ennå.

Det er mye styr og skriverier rundt Apple i dag. Det handler ikke bare om smart markedsføring, men om produkter som kan forandre radikalt måten forskjellige bransjer fungerer. Og det er det verdt å følge med på!

FBI – 19.45 på NRK1 i kveld

Hvis du vil se og høre hva Apple faktisk lanserte, sjekk innom NRKbeta i kveld eller slå på Forbrukerinspektørene på NRK1 rett etter Dagsrevyen, kl. 19.45 til 20.15 på NRK1. Vil du følge med hva som skjer underveis så er Engadget alltid kvasse på live oppdateringer.

Konkurransen er helt åpen for alle typer bidrag; video, nett, trykk, grafikk – hva som helst. Vi håper også å presentere vinnere og deltagere på tv og å gi dere oppmerksomhet her på NRKbeta og NRK.no.

Eneste vilkår er at du må følge vilkårene i lisensen beskrevet nedenfor og skrive om bidraget ditt i kommentarfeltet under. Fristen var opprinnelig satt til søndag 24. januar – men fordi vi nå har lagt ut 246 GB i Full HD, så utvider vi fristen en måned.

Siste frist for å levere inn bidrag er mandag 1. mars kl. 01.03 om natten.
01030103 sant?

Vi drar på såpass mye fordi det nok kommer til å ta litt tid å laste ned for mange.

Her kan du laste ned en versjon på 22 GB, og her kan du laste ned en versjon i Full HD – på 246 GB.

Alle artikler om Bergensbanen på NRKbeta.no:

[seriesposts ]

Vi har fått mange bidrag allerede, og vi skal samle dem i kommentarfeltet under. Har du ditt eget bidrag så vil vi gjerne se det også der!

Creative Commons

Bergensbanen-videoen er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Du har lov til…

Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)

Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.

På følgende vilkår…

Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).

Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:

“Bergensbanen” – NRK

http://nrkbeta.no/bergensbanen

Brudd på dette er brudd på lisensen.

Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.

Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.

Kommersiell virksomhet

Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.

Facebook

Husk at du fortsatt kan bli tilhenger av “Bergensbanen minutt for minutt” på Facebook.

CourseSmart er stor leverandør av digitale lærebøker og har lagd en konseptvideo for hvordan de ser for seg at man jobber med en tablet i skolen. Litt amerikansk og “salespitch” men sier mye om hvordan tynne bærbare skjermer vil forandre masse hvordan vi forholder oss til både tekst, bilder, video og data i årene som kommer.

Hvis du vil kikke litt på hvordan bøkene er formatert, så ligger det ute eksempeler på CourseSmarts nettsider. Her er f. eks. “Java for everyone“.

Fornye pensum

Ved å ha digitale bøker, kan forlagene oppdatere hver gang det er ønskelig, også etter at en skole har kjøpt bøker. Skolen kan distribuere oppgaver og lekser via nett til alle elevene, og med egnet programvare kan man følge med på oppgaver gjort og beskjeder lest. Siden tablets’ene har skikkelige operativsystem, kan det programmeres applikasjoner til alle slags formål; demonstrasjon av fysiske fenomener, reiser gjennom kroppen, tre-dimensjonale DNA-kjeder og programmer for innsamling av andre data til tablets – f. eks. værstasjoner og biologi.

Mange har begynt å kjøpe bøker på Amazons leseplate Kindle. Den har en svart/hvitt skjerm som er veldig behagelig å se på, også i sollys. Men som må ha lys i mørket fordi den ikke har bakgrunnsbelysning slik en LED eller LCD-skjerm har. Dermed blir mye av det som er flott med moderne skolebøker borte på Kindle. De blir gråe og kjedelige, og skjermen reagerer ikke på det brukeren gjør. Med en skikkelig fargeskjerm kan ebøkene kjøre video, vise fulle fargebilder og multitouch gjør at man kan zoome inn og “skru” på grafer og statistikk.

Barn tar teknologien i multitouch-skjermer utrolig fort. De liker at man kan bla på nesten samme måte som man blar på en ordentlig bok, og de liker at man dra på ting, tegne, skrive og leke på skjermen. Og ganske raskt så blir alle de andre skjermene fryktelig gammeldagse…

Jeg tror dette er fremtidens lærebok – og at det kommer mye raskere enn vi tror. Vi må sørge for at skolene ikke igjen blir de siste som får ny teknologi. Alle parter tjener på dette: Færre bøker er bra for ryggene, for trærne og miljøet. Ebøker koster mindre å produsere og frakte enn vanlige bøker, så kanskje totalsummen for alle bøkene + tablet ikke blir så ille i forhold til totalkostnadene for dagens svære bokstabel.

Vi spurte dere om hvilket format dere ville ha. Vi fikk mange svar, og har valgt å legge ut filen i ProRes. Dette er et effektivt format som kan brukes til redigering.

Vi forkastet H.264 og AVCHD fordi det er formater som gjør det mye vanskeligere å redigere med, så da måtte dere kodet om før redigering. Vi har også valgt å legge alt i en stor bit, fordi vi tror det er det som flest ville ønsket seg. Det ville uansett bli en altfor stor jobb for oss å finne hvor vi skulle delt den opp osv.

Last ned med bittorrent

Den ligger ute som bittorrent, og her er direktelinken:
http://nl.nrk.no/torrent/bergensbanen/Bergensbanen.1080i50.ProRes422.Nrk.mov.torrent

Om du ikke kjenner til bittorrent, så finner du informasjon om det på NRKbeta sin bittorrentside. Du kan også sjekke ut oversikten over alt vi har lagt ut på bittorrent her på NRKbeta.

NB! Filen er på hele 246 GB. Mange harddisker har filsystemer som ikke kan lagre filer større enn 4 GB. Sjekk før du starter nedlastingen at harddisken din ikke har filsystemene FAT16 eller FAT32.

Legg merke til at filen fortsatt er Creative Commons – så dere kan gjøre hva dere vil med dette så lenge dere følger vilkårene.

Creative Commons

For at dere skal få kunne finne på fine ting med opptaket, har vi valgt å lisensiere det med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Du har lov til…

Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)

Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.

På følgende vilkår…

Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).

Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:

“Bergensbanen” – NRK

http://nrkbeta.no/bergensbanen

Brudd på dette er brudd på lisensen.

Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.

Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.

Kommersiell virksomhet

Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.

Oppsummering lisens

Så den korte oppsummeringen er at du kan dele verket videre og bearbeide det selv – også kommersielt – så lenge du krediterer NRK og lenker til nrkbeta.no/bergensbanen og putter samme Creative Commons-lisens som oss på det du lager. Og som det står i lisensen: I forbindelse med all gjenbruk og spredning skal du gjøre lisensvilkårene for dette verket klart for andre.

Konkurransen

Men hva med konkurransen? Vi utlyste en konkurranse om hvem som lagde det mest spennende produktet med innholdet vårt fra Bergensbanen. Denne konkurransen forlenger vi og kommer med en egen artikkel om dette straks. Det har kommet flere kjempespennende bidrag og vi ønsker å samle alle på et sted før vi avslutter konkurransen.

Andre artikler om Bergensbanen på NRKbeta:

[seriesposts ]

Spørsmålet er om det funker? Kom gjerne med tilbakemeldinger! Gjerne med skjermbilder (hvis du gidder) – og gjerne med info om hvilken av plugins’ene som “slår inn” på akkurat din telefon.

PS. Du kan velge å se den “normale” forsiden. Du finner lenker for å slå over til normal sidevisning nederst i begge variantene.

Bare 11 timer etter lansering lå NRK Radio-appen på førsteplass i iTunes App Store for Norge, med NRK P3-appen på andreplass. De to applikasjonene har blitt lastet ned 40 000 ganger, fordelt på 25 000 på NRK Radio og 15 000 for NRK P3.

Vi var ikke de første med slike mobilapplikasjoner – men de første som har et tilbud for tre ulike plattformer. Vi vil utvikle applikasjonene videre og ber fortsatt om tilbakemeldinger på hva dere liker eller ikke liker. Mest etterspurt til nå er en versjon for Windows Mobile, mulighet for å legge inn favorittstasjon og å endre på rekkefølgen og ikke minst bedre lyd. Det siste får vi til våren da vi vil få vesentlig bedre lyd. De andre tingene ser vi på sammen med utvikleren av applikasjonen.

Mange har hørt på, og i uke 3 var det over 500 000 strømmer som ble startet fra serverne de streames fra. Vi jobber med å forbedre statistikk for antall minutter dere hører på.

Vi minner også om at dere kan se våre tre tv-kanaler direkte fra mobil, på m.nrk.no. Husk bare på at hvis du har et abonnement der du betaler for datatrafikken din, kan det bli dyrt både og streame radio og tv. Bruk trådløse nett så slipper du overraskelser på mobilregningen…

Dette er hakket kvassere enn satsingen i USA, der data.gov ble åpnet kort tid etter at Obama tok over som president.

Vi har skrevet endel om dette med frigjøring av data, og håper norske politikere ikke bare kopierer Obama – men også Storbritannia. Her i Norge går det i riktig retning i forhold til åpne formater i kommunikasjon med borgerne. Men dataene er fortsatt forholdsvis låst inn, og frigjøringen av kart fra Statens Kartverk er foreløpig bare et testprosjekt.

Vox Publica har samlet en rekke artikler om frigjøring av data, og har nylig skrevet om en forskningsrapprt fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne tar for seg datakilder i offentlig sektor, og er resultat av en kartlegging som en prosjektgruppe ved instituttet har utført fra august 2009 til januar i år. Rapporten kan lastes ned her.

Bilde av Alessandro Valli – med en Creative Commons-lisens.

Eller…? For om bare noen måneder er den splitter nye flatskjermen din utdatert.

I løpet av sommeren kommer nemlig en rekke flatskjermer til å kunne vise 3D i stua di. Om du da har en Sony Playstation eller Blu-ray spiller med 3D, vil du kunne kjøpe filmer som “Avatar” og “Istid 3″ i 3D. På med brillene hjemme i stua, og helikopterne i “Avatar” suser rundt midt i stua di, mens bestemor presser seg opp i et hjørne i forbløffelse.

Bilde fra filmen “Avatar” som nå går i 3D på norske kinoer.

Den store forbrukermessen CES er akkurat avsluttet i Las Vegas i USA, og der var det naturlig nok flatskjermer overalt. Og de var større enn noen gang. Her er våre reportasjer og artikler fra messen.

[seriesposts ]

I artikkelen “Livet etter Full HD” skriver Marius om Panasonic som introduserer en tv med noe som kanskje kan kalles “Ultra High Definition TV” og byr på en oppløsning på hele 4096 x 2160 piksler. Dette er en konsept-tv som kanskje kommer i salg, men uansett vil filmene du har på Blu-ray være “vanlig” HD. Så er et stykke fram før du og jeg kan se film i så høy oppløsning

En standard for 3D på vanlige TV-apparater

Det som derimot er en standard, som vil komme ganske snart OG som det finnes innhold til, er 3D på TV og Blu-ray. Det er da tre ting som skal til:

1. TV-skjermene

Der har produsentene faktisk blitt enige. Alle de store kommer til å bruke samme system, og både Sony, Panasonic, Samsung, LG, Toshiba og JVC har annonsert at det vil komme med modeller som støtter 3D i løpet av første halvdel av 2010. Nettstedet Marketsaw som skriver om filmproduksjon i 3D har en liste over modellene med 3D-støtte som annonsert på det amerikanske markedet. Wired har en artikkel om 3D-TV, med bilder av en rekke av modellene som kommer.

Legg spesielt merke til at Samsung – som nå selges med spesialtilbud hos både Elkjøp, Lefdal og Expert – kommer med 3D-støtte i både series 7, 8 og 9 i løpet av sommeren. Med andre ord: Kjøper du en Samsung flatskjerm nå, vil du ikke kunne se 3D-TV på den når filmene kommer på Blu-ray i løpet av året.

Dette er ikke en anbefaling om å ikke kjøpe flatskjerm nå. Som sagt i overskriften så skal NRK sende OL i HD, vi skal sende alle finalene i Eurovision Song Contest i HD, serier som Himmelblå og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” og en rekke filmer. En rekke av de andre kanalene sender i HD, og filmer på Blu-ray begynner endelig å få normale priser etter å ha vært idiotisk overpriset i over et år.

Så kjøp for all del flatskjerm nå, men vær da klar over at du ikke uten videre kan oppgradere den “nye” tv’en din til 3D. For i motsetning til datamaskiner og spillkonsoller så kan ikke tv-apparater oppgraderes via programvare. Veldig få tv-apparater har foreløpig tilkoblng til internett, og da får de ikke lastet ny programvare enkelt.

2. Avspillerne

Det er nemlig det som skal skje med Sonys Playstation 3. Der er det en Blu-ray spiller inni, og ved hjelp av en programvareoppdatering som kommer om en stund, vil du kunne spille av filmer i 3D på Blu-ray. Denne oppdateringen kan du laste ned senere i år om du kobler opp PS3′en til internett.

En rekke produsenter har annonsert at de vil komme med Blu-rayspillere som støtter 3D; nyheter fra Sony, Toshiba, Samsung, Panasonic, Panasonic med flere.

Legg forøvrig merke til at den vanlige DVD-standarden IKKE vil kunne spille av 3D-filmer. 3D krever høy opplsøning for å funke, så du må enten ha en oppgradert PS3 eller en ny Blu-ray spiller som støtter Blu-ray 3D. Du kan lese mer om de såkalte “3-D Blu-ray” spesifikasjonene på interesseorganisasjonen for Blu-ray sine nettsider.

Nvidia er verdens største produsent av grafikkort til datamaskiner, og de har også annonsert støtte for 3D i grafikkort. Kjøpe stor skjerm til PCen, nytt grafikkort, og slemmingen knyttneve eller Gønner-På-Størrelse-Med-En-Middels-Moped kommer rett opp i fjeset ditt.

Siden Playstation 3 får 3D-støtte snart, vil det ganske raskt komme spill til PS3 med 3D, mens Microsoft ikke har sagt noe ennå om hva de skal gjøre med Xbox 360 og 3D.

Oppdatering: Dagbladet skriver i dag om 3D og spill:

Spesielt arkadespillet «Super Stardust HD» skal ha imponert stort i 3D, der kosmiske eksplosjoner og fargerike lyseffekter syntes å sveve som fyrverkeri foran skjermen – noe som dro spillerne enda mer inn i spillet.

3. Filmene

Så hjelper det lite om du har tv som kan vise 3D og avspiller som kan spille av 3D, om du ikke har noe innhold å stappe inni spilleren! Da er mitt første tips:

Om du ennå ikke har sett en film i 3D på kino – kom deg opp av stolen!

Kom deg på kino og se Avatar eller en av de mange animasjonsfilmene som finnes i 3D. Dessverre finnes det ikke så mange kinosaler ennå som har 3D-visning (er det noen som vet om det finnes en komplett liste noen steder?). Men i de største byene er det muligheter. Gå på den største salen du kan finne, og plukk deg en plass litt foran, midt i salen om du kan. Da får du maks effekt av det.

Om du har sett teite 3D-forsøk før, med røde og grønne glass på brillene… Vel, dette er noe helt annet. Du får ikke følelsen av å være inni filmen, det er tross alt et firkantet lerret der foran, men du får følelsen av at objekter henger i lufta foran deg. Jeg tok meg i å strekke ut armen for å ta på et frø da jeg så filmen Avatar.

Avatar kommer på 3D Blu-ray i sommer, og da kommer det også en rekke Disney og Pixar-filmer i 3D. Det ryktes at de to kommende filmene om Hobbiten skal komme i 3D (noe annet ville vært rart spør du meg), og en rekke storfilmer som kommer vil ha 3D. Se den gromme listen hos Marketsaw.

I USA starter både DirecTV og ESPN opp HD-kanaler i 3D i år. Der vil det sendes filmer, sport, natur og underholdning. Idretter som basketball og baseball gjør seg bra i 3D og naturserier i 3D flytter dyrene helt opp i sofaen din.

4. Ditt eget innhold

Så kunne jeg egentlig stoppet der, da har du tv, avspiller og filmer. Men mange av oss vil lage ting selv! Panasonic har annonsert nye kameraer for opptak av 3D, som koster buksa. Kanskje vi må spille inn Bergensbanen en gang til – andre veien – denne gangen i 3D?

Det finnes også vage rykter at Canon jobber med kameraer for det øvre konsumentmarkedet som støtter opptak i 3D. Gi det et år så kan du kjøre ned bakkene med opptak i 3D.

Kjøperåd

Jeg vil bare gjenta et kjøperåd til slutt: Om du trenger en ny tv nå, kjøp en. Sjekk anmeldelser og kjøp en som passer deg nå. Og lukk øynene. Om noen måneder kommer samme tv til å koste mange tusen mindre, være lettere, finere og mer avansert.

I det hele tatt; kjøp elektronikk til heimen etter kjøttdeig-prinsippet:

Kjøp det du trenger når du trenger det.

Du kjøper ikke inn kjøttdeig mange dager før du trenger det, og du kjøper akkurat så mye du trenger og ikke mer.

Så om du lurer på å kjøpe ny fet tv til OL, så er det bra tilbud nå. Men om noen måneder er de uansett billigere, finere og bedre – og til sommeren har samme tv’en fått 3D.

Nettstedet Blippy åpnet for alle brukere i dag, og dermed kan du registrere deg med en konto, sette opp diverse kontoer mot Blippy, og verden ser hva du shopper. Du kan foreløpig koble til kontoer fra iTunes, Amazon (US), Audible, Threadless, en rekke amerikanske kredittkort og PayPal. Jeg har koblet til iTunes-kontoen min, så da kan du snoke på hva jeg kjøper i iTunes på blippy.com/oyvind.

Hva skal vi med dette?

Ja, det gjenstår å se? Hva tror du? Noen vil kanskje synes det er kjekt å se hva slags apps og musikk jeg kjøper, andre vil kanskje like å se hva Michael Arrington i TechCrunch kjøper (MBT sko??? Hæ???) eller å vite at Even Williams i Twitter kjøpte Gowalla-appen i går og liker Gossip Girl-serien.

Ashton Kutcher har tilsynelatende registrert seg – men har ikke begynt å shoppe ennå. Det kan jo bli humor…

For ordens skyld: Ja, du må legge igjen passordet ditt til iTunes eller Amazon etc. hos Blippy for at de skal få tilgang til dataene dine. Det er helt opp til deg om du stoler nok på Blippy til at du vil det.

Oppdatering: Her finner du full oppskrift om hvordan du stiller inn tv’en for å ta inn NRK1 i HD.

Alle direktesendinger fra OL i Vancouver på NRK 1 blir sendt i HD. Første sending blir fredag 12. februar, når OL-studio starter kl. 2014.

Les også om vår knallsatsing på livesendinger på nett under OL: En totalopplevelse fra OL 2010 på nrk.no

Hva trenger du?

For å kunne ta i mot HD må du en tv som er “HD Ready” eller “Full HD” – samt en digitalboks som støtter HD.

Alle godkjente RiksTV-mottakere i det digitale bakkenettet kan ta i mot HD, mens de som bruker Viasat, CanalDigital, Get, Altibox og øvrige anlegg, trenger en egen HD-boks for å kunne se bildet i HD-kvalitet.

Her er det ulike bokser på markedet, men for å være sikker bør man ta kontakt med sin leverandør for nærmere informasjon. Alle sendeplattformer, dvs. satellitt, kabel og bakkenett, vil få tilbud om HD-signalet.

Programmer i HD

For å kunne sende i HD har NRK måttet oppgradere sin hovedkontroll, hvor alle NRKs programmer sendes fra. Denne oppgraderingen er NRK nå i mål med. 
Fra og med 12. februar kommer vi også til å sende en rekke andre programmer i HD. Det gjelder for eksempel:

Den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen
Dramaserien “Himmelblå”
Dokumentarserien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Blant spillefilmer som blir sendt i HD er: Drageløperen, Spiderman 2, Den unge Jane Austen og Det gylne kompasset.

Etter hvert vil stadig flere programmer bli sendt i HD. NRK må skifte alt fra kabler til kameraer, redigeringsutstyr og nytt sendeutstyr, for å kunne sende alt NRK-innhold i HD-kvalitet, derfor går overgang skrittvis. Hvis alt NRK-innhold skulle sendes i denne bildekvaliteten allerede i dag, ville det ha kostet over 700 millioner utenfor NRKs budsjett.

Spørsmål?

Har du spørsmål om HD så skal vi forsøke å svare så godt vi kan!

Mere HD-stoff på NRKbeta

Andre saker som kanskje kan være av interesse for deg som skal se tv i HD:
NRKs strategi for HD

Bak kulissene: Himmelblå – en artikkelserie i 3 deler om produksjonen av “Himmelblå”.
Del 1: Produksjonen
Del 2: Lyd og foto
Del 3: Lydopptak og synkronisering

Du kan også laste ned “Bergensbanen” og “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” i HD fra NRKs bittorrentserver.

Til NRK Kulturnytt sier Nygaard at faglighet koster penger og at nettleksikonet vil ikke bli oppdatert med mindre myndighetene finner ut at de må gripe inn.

Det er i den anledning verdt å gjenta hovedpunktene i min kommentar fra oktober 2009, med de fem feilene som SNL har gjort.

Feil #1: Informasjonen finnes andre steder
Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell
Feil #3: Lite “internettsk”
Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder
Feil #5: For sent

Det er trist at Nygaard igjen bruker sin tid i pressen til å rakke ned på alternativene i stedet for å se hvilken feilaktig forretningsstrategi SNL har hatt helt fra starten av. Ikke på noe tidspunkt har han villet innse at SNLs fiasko ikke handler om at kvalitet eller ikke kvalitet. Men om forståelse for nettet i motsetning til det å lage leksikon på papir.

William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.

Eirik Newth oppsummerer bra Nygaards manglende refleksjonsevne over SNLs fiasko:

Selv i det ovennevnte NRK-intervjuet [med Kulturnytt] klarer ikke Nygaard å dy seg for å komme med et sleivspark til markedslederen i Norge, når han sier at “faglighet koster penger”. At dette er galt, er et lite problem sammenlignet med at Nygaard har fått ture fram slik i hele 2009, uimotsagt av kolleger og medeiere. SNL-lanseringen kunne ha blitt en gylden anledning til å bryte med bildet av forlagsbransjen som teknologifiendtlig og bakstreversk. William Nygaard sikret at så ikke skjedde.

Kulturdepartementet bør gi SNL nok penger til at innholdet kan flyttes over i Wikipedia – slik at alle som ønsker kan bruke innholdet om igjen. Og så stenge prosjektet.