Hanne Kari Fossum som vi her i NRKbeta kjenner fra Tekno kom innom en tur i dag fordi hun er på besøk på Marienlyst. Og en av oppdragene var å lære mer om HD-sminke. Siden dette i første omgang kunne høres ut som en aprilspøk allerede i mars hang vi oss på og ble med bort for å ta en rask titt på disse avanserte flaskene med farge, silikon og haugevis av andre ingredienser som får selv oss her i redaksjonen til å se friske og våkne ut når vi blir skremt inn foran kamera.

Det er ikke helt nye og ukjente teknikker som tas i bruk. De som har arbeidet med sminke for film har lenge vært nødt til å forholde seg til svært detaljerte bilder. Nå inntar altså mye av perfeksjonismen som tidligere var forbeholdt Hollywood og reklamebransjen våre TV-studio.

Oppdatering:
NRK skrev mer om dette i februar.

Vi deler informasjon som aldri før. Informasjon om jobb, venner, barn, uvenner, tidligere ektefeller, festdeltakere og alt som faller oss inn. Det blir enklere og enklere. Og raskere og raskere. Ved hjelp av mobiltelefonen kan du dele hva du måtte ønske akkurat når du vil. Og noen ganger deles informasjon som av forskjellige årsaker ikke burde ha havnet i offentlighetens lys.

Facebook, YouTube, Flickr, Twitter og alle de andre tjenestene vi bruker er på mesterlig vis laget svært brukervennlige når man vil publisere. Men ikke alltid like brukervennlige når man vil slette.

SlettMeg skal hovedsaklig være en informasjonstjeneste. Du skal kunne finne ut hvordan du går frem om du vil fjerne informasjon fra nettet. Enten du har lagt den ut selv eller det er andre som har publisert. NRK.no har mer informasjon om tjenesten.

I utgangspunktet et strålende tiltak. Om jeg sender en mail til min dårlige kompis som publiserte det dårlige bildet av meg fra den dårlige festen og pent ber ham fjerne det er det godt mulig at svaret går i retning av “dette er mitt bilde og min facebookprofil, jeg publiserer hva jeg vil!”.

Men om min henvendelse inneholder informasjon om hvilken norsk lov som blir brutt og hva strafferammen kan være kan det hende at svaret blir et annet. Mange ganger kan litt informasjon gjøre underverker. Og SlettMeg virker tydelig og oversiktlig. Den gir deg til og med gode muligheter til å faktisk få kommunisert med et helt ekte menneske også via telefon og mail.

Men oppgaven er formidabel. Mye informasjon er det ekstremt vanskelig å fjerne fra nettet. Uansett hvor mange lover, regler og kontaktpersoner man utstyrer seg med.

Datatilsynets nye tjeneste inneholder også informasjon om hvilket ansvar som hviler på deg når du publiserer. Og informasjon om hvordan du kan skjule nettsider for søkemotorer osv. Og dette er kanskje vel så viktig. SlettMeg er i hovedsak en reaktiv tjeneste. Mens det aller viktigste er å unngå at feil informasjon havner på feil sted i utgangspunktet.

SlettMeg fronter skrekkeksemplene. Men så må vi ikke glemme at all denne kommunikasjonen i all hovedsak er positiv. Vi treffer nye og gamle venner. Vi utvider vår horisont. Vi lærer om andre språk og kulturer. Vi får nye forretningsmuligheter. Vi kan samle mennesker rundt viktige saker. Og i beste fall skape en bedre verden.

Jeg var innom Radioselskapet på P2 og snakket litt med programleder Nina Stensrud Martin om datatilsynets nye tjeneste. Saken kan du lytte til nedenfor.

Radioselskapet: om tjenesten slettmeg.no  by  NRKbeta

Direktelink til MP3.

Vi er inne i en tid av prøving og feiling. Og noen kan feile uten at det har så store konsekvenser. Mens andre får sine feil slått opp på forsiden av tabloidavisene.

Ingeborg Volan og Anders Fagerjord diskuterte politikernes bruk av sosiale medier på Kulturnytt for ikke lenge siden. Og for dem som våkner til sleepcycle i stedet for klokkeradioen innstillt på P2 får dere saken i reprise her.

Politikere og sosiale medier  by  NRKbeta

Direktelink til MP3.

For politikere har jeg troen på en kommunikasjonsform som er mer personlig enn tradisjonelle pressemeldinger, men ikke så personlig at det blir useriøst. Og det er som det blir nevnt i saken ofte forskjell på hva potensielle velgere ser på som useriøst og hva politiske journalister ser på som useriøst.

(Bård Vegar Solhjell – Foto: Eirik Solheim / creative commons)

Men noe av det viktigste er å skjønne at vi i mye større grad enn før snakker om toveiskommunikasjon. Det fungerer sjelden optimalt å bruke Twitter, Facebook og de andre til ren kringkasting. Tar du en titt på twitterstrømmen til for eksempel Jonas Gahr Støre eller Bård Vegar Solhjell ser du mange svar til andre. Meldinger som begynner med @+brukernavn. Og så er også disse blant herrene som ser ut til å ha suksess med sin bruk av dette mediet.

Oppdatering:
Ellers er jeg enig med Olav Torvund i kommentarfeltet: Hadia Tajik er også en av politikerne som behersker Twitter på en bra måte.

(Mette Hanekamhaug – Foto: Eirik Solheim / creative commons)

Stortinges yngste er selvfølgelig også på Twitter. Der drives tilsynelatende ren kringkasting. Men bare tilsynelatende. Mette Hanekamhaug har valgt å benytte Facebook til sin toveiskommunikasjon og oppdaterer Twitter mer eller mindre automatisk fra Facebook, der hun svarer og går i dialog med folk.

Men hva kan politikerne oppnå ved å være tilstede på for eksempel Twitter? De får sansynligvis ikke haugevis av nye stemmer. Så hvorfor skal de da gidde å bruke tid på dette? Fordi de kan bygge lojalitet. Vise faglig autoritet. Trene seg som retorikere. Få hjelp av publikum. De kan oppnå mye av det vi skrev om under tittelen “Effekten av sosiale medier“.

Og dersom du er en privatperson, et mediehus, en bedrift eller en politiker som vil begynne prøving å feiling kan du jo starte her: Fem tips for suksess på det sosiale nettet. Og så lære litt om forskjellen mellom å tale, lytte og samtale.

Bandet OK Go har hatt kjempesuksess med tredemøllevideoen for låten Here it goes again. 48 millioner visninger står det respekt av. De er selvutnevnte nerder og behandler internett og mulighetene det gir ganske mesterlig. Og da EMI en periode fjernet muligheten til å embedde videoene deres gikk de tydelig ut og sa hva de mente om det. NewTeeVee pratet med vokalist Damien Kulash etter den kontroversen og får svar på litt detaljer rundt saken.

OK Go har laget kule ting etter Here it goes again, og kan nå se ut til å toppe det meste med sin siste musikkvideo. Den er basert på en massiv maskin. De brukte nettet til å komme i kontakt med fysikere, kjemikere, kunstnere og andre som kunne hjelpe dem å bygge maskinen. Da jeg så videoen på YouTube i går kveld hadde den 100 000 visninger. I dag morges hadde den nærmere 800 000. Så da er det bare å lene seg tilbake å nyte et herlig stykke musikk, kunst, fysikk, kjemi, elektronikk og generell nerding:

De har selvfølgelig også laget noen korte “making of”-videoer til denne lille godbiten:

Making of TTSP #1
Making of TTSP #2
Making of TTSP #3
Making of TTSP #4

Maskinen de har bygget kalles en Rube Goldberg-maskin. Og har sitt navn fra den amerikanske oppfinneren og tegneserietegneren Rube Goldberg. En av de mest kjente slike er fra kunstfilmen The Way Things Go av Peter Fischli og David Weiss.

Likevel er det mange som føste gang så noe slikt i en raklamefilm for Honda. Og Honda har senere innrømmet at de rappet noen av idéene til “Cog” direkte fra The Way Things Go.

Uansett er dette lekent og inspirerende. Og litt fredagsmoro på en onsdag.

Kom gjerne med linker til andre Goldberg-maskiner og spennende tilsvarende prosjekt i kommentarfeltet.

YouTube ble åpnet for betatesting i mai 2005 og ble offisielt lansert som tjeneste i november samme år. Etter dette fulgte en eventyrlig vekst og mindre enn et år etter lansering ble YouTube kjøpt av Google for 1,65 milliarder dollar.

(Chad Hurley på DLD i 2009, Foto: Eirik Solheim, Creative Commons))

Noe som selvfølgelig blir annonsert av Steve og Chad på YouTubes offisielle kanal. I en video der de nesten klarer å skjule at de nettop har blitt mangemillionærer…

Dagens estimater sier at ca 20 timer ny video blir lastet opp til YouTube hvert minutt, at nettbruken til YouTube alene i 2007 var den samme som for hele internett i 2000. Og at YouTube i mars 2008 hadde en million dollar pr. dag i båndbreddskostnader.

Oppdatering:
Som Vebb nevner i kommentarfeltet: det finnes også teorier som tyder på at YouTube har sånn ca. null dollar i båndbreddekostnader.

Nøkkelen til suksess

Det er umulig å si helt nøyaktig hvorfor akkurat YouTube vant krigen om videodominans på nettet. Men noen faktorer er ganske tydelige. Og en av dem er rett og slett navnet. YouTube er et bra navn. Lett å huske og beskrivende uten å være overtydelig. Men et godt navn er ikke nok.

Google lanserte selv “Google Videos” i januar 2005. Og ledet med andre ord rent tidsmessig over YouTube. Men endte med å måtte betale 1,65 milliarder dollar for konkurrenten likevel.

Google baserte sin første utgave av Google Videos på et eget videoformat, en egen videoplayer og en egen plugin som du måtte installere for avspilling. Mens YouTube baserte seg på Adobe Flash for avspilling. Noe som også krever en plugin i nettleseren til brukerne, men Flash var selv i 2005 en plugin veldig mange allerede hadde installert.

Dessuten satset Google på forhåndsmoderering av alle videoer. Du lastet opp og måtte så vente på godkjenning før videoen din ble publisert. Mens YouTube dunret ut alle videoer så fort maskinene klarte å få dem på nett.

Mens Google satset på teknisk kvalitet og moderert trygghet satset YouTube på tilgjengelighet, brukervennlighet og hurtighet. Google endret senere avspillingsformatet til Flash og fjernet også forhåndsmodereringen. Men da var det for sent. YouTube hadde allerede vunnet.

I november 2005 ble også en tjeneste ved navn “Revver” lansert. Funksjonsmessig ganske identisk med YouTube. Revver lar folk enkelt publisere video på nett. Denne tjenesten hadde også teknisk sett bedre kvalitet enn YouTube da de startet. Men baserte seg på avspilling gjennom QuickTime. Det var heller ikke tilgjengelig nok. Og selv om Revver fra første dag delte reklameinntektene med brukerne var ikke det nok. Det ble for lav tilgjengelighet med QuickTime og da Revver byttet til Flash var det for sent for dem også. De er fremdeles i live, men traff ikke på noen måte like bra som YouTube.

Da jeg lastet opp min første video på YouTube i desember 2005 var de akkurat like ukjente som Revver. Og videoen jeg ville vise på nett ble møysommelig lagt begge steder. På Revver så den lekker ut i god kvalitet og jeg fikk til og med noen dollar inn på PayPal-kontoen min etter hvert som folk tittet på den. Likevel husker jeg at jeg reagerte på den ekstreme enkelheten ved YouTube. Både selve publiseringen, avspillingen og muligheten for å legge videoen inn på min egen blogg.

Så mye av suksessen kan vi nok skrive av på kontoen for tydelighet, enkelhet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Faktorer som ikke kan fremheves nok i de fleste diskusjoner om nett og teknologi. Og faktorer som vi har diskutert tidligere på NRKbeta.

Jeg var innom Radioselskapet på P2 for å snakke om YouTubes eventyrlige suksess for to uker siden. Og som en liten ekstra bonus får dere den saken her.

Innslag fra Radioselskapet i anledning YouTubes femårsdag by NRKbeta

Direktelink til lydfil som MP3.

Og der ute stopper plutselig et stort imperium bygget rundt deg som person. Hva skjer da? Folk savner deg. Meldinger til deg får plutselig en helt annen mening. En del informasjon, bilder og videoer passer kanskje ikke så godt lenger etter at du er borte.

Harddiskplass er såpass billig at de fleste nettsteder lar profilen din ligge veldig lenge før de stempler den som inaktiv og fjerner den.

Her tar tjenesten mywebwill.com sikte på å løse utfordringene. Du legger enkelt og greit igjen ditt digitale testamente hos MyWebWill og de rydder opp etter deg når du faller fra. Fjerner det du har bedt dem ta vekk, legger igjen en siste melding til dine facebookvenner, sender ut en mail til alle dine kontakter osv.

Dette er en tjeneste som de fleste av oss ikke har så lyst til å ta stilling til med det første. Men at livet på nett kan føre til enkelte utfordringer for etterlatte og venner etter at man er død er det ingen tvil om. MyWebWill er absolutt inne på noe.

Likevel ser jeg noen utfordringer for dem også. Hvordan får de vite at du har falt fra? Vil ikke et selskap som lever av å ta vare på innlogging til alle dine tjenester bli veldig attraktive for hackere? Og om man så skal være skikkelig føre var og legger igjen sitt testamente i en alder av 20. Så må man satse på at MyWebWill som tjeneste lever i sånn ca 70 år? Og hvem skal sjekke at de har gjort det du ba dem om?

Jeg var innom Radioselskapet på NRK P2 forrige uke og snakket litt om MyWebWill. Innslaget finner du nedenfor.

Innslag fra Radioselskapet: MyWebWill by NRKbeta

Direktelink til MP3.

Oppdatering:
Sak fra HowStuffWorks: What happens to all my social networking information when I die?

Kulturnytt hadde en sak om dette i går og vi er selvfølgelig interessert i å vite hva dere mener. Direktelink til MP3.

Kulturnytt om filmpremiere på nett by NRKbeta

Høres ut som om noen faktisk ønsker å gi fansen det de vil ha?

Les også hva NRKbeta skrev om “Gratulerer med våte bukser” under Pirate Bay-saken i 2009:

Jeg kan fortsatt ikke kjøpe amerikanske serier selv om jeg betaler flesk her i Norge. Jeg kan fortsatt ikke streame amerikanske filmer på bokser fra f. eks. Get eller Apple før uker etter at filmene har kommet i USA. Jeg må fortsatt vente til filmene er ferdig på kino før jeg kan se dem hjemme. Hva er det for en merkelig tankegang? Hvorfor er det ok at jeg betaler 100 kroner for å se en premierefilm på en kino, der det er flere ledd mellom de som lager filmen og meg, mens det ikke er mulig å betale 100 kroner for å se samme filmen lovlig hjemme? Det henger ikke sammen i det hele tatt. (Det er dessuten lite miljøvennlig fordi jeg må reise til kinoen og dessuten kjøper unødvendig snop og blir usunn).

Kaaaaaaanskje det etterhvert skjer en forandring?

Datatilsynet vil ha myndighet til å slette informasjon som foreldre legger ut om sine barn på internett. Og Petter Bae Brantzæg fra SINTEF har avslørt at det ikke er unge, men velvoksne mennesker som er mest uforsiktige med hva de legger ut av informasjon om seg selv. Hele saken finner dere under.

Foreldre legger ut sensitiv informasjon og voksne er uforsiktige på nett by NRKbeta

Direktelink til klippet som MP3.

Mer om voksnes uforsiktige omgang med nettet hos NRK Puls.

Og til slutt: er det interesse for slik videreformidlig av stoff her på NRKbeta? Når vi har meninger og ytterlige kommentarer er det selvfølgelig naturlig å skrive utdypende her også, men denne gangen har jeg bare videreformidlet en sak som vi fant relevant. Skal vi fortsette med det?

Oppdatering:
Det er Synovate som har gjennomført undersøkelsen på et representativt utvalg nettbrukere. Og de fine ordskyene er laget ved hjelp av nettverktøyet Wordle.net.

Oppdatering 2:
Her er et Google Spreadsheet med rådataene, for dem som ønsker å kikke litt dypere i det eller bruke det i undervisning. Kan brukes fritt, forutsatt kildeangivelse: “Kilde: Synovate for NRK”

Her er noen av resultatene som ordskyer. Store ord blir nevnt mange ganger. Små blir nevnt få ganger.

Facebook

Ikke grupper, Farmville, poke og quiz. Men enkelt og greit venner.

YouTube

Yepp. Lolcats og folk som faller på morsomme måter.

NRK.no

Og der har du oss…

Twitter

Ja, Twitter er fremdeles en smal og sær liten greie. Som det er skikkelig vanskelig å skjønne nytten av.

Og for nye lesere: nei, Twitter er ikke ukjent og uinteressant for NRKbetaredaksjonen. Vi er forlengst hekta og for oss er Twitter nyttig og interessant.

Vi skal snart komme oss ut av applesjefens berømte “reality distortion field” vi også, men må nok plage dere med noen konklusjoner fra redaksjonen før vi gir oss.

Vi er generelt ganske enige, men for å kunne synse i vei helt fritt deler vi det inn slik at det blir tydelig hvem som er avsender for de forskjellige tankene.

Eirik Solheim:

I første omgang må jeg si meg enig i noe så lite menneskelig som Apples aksjekurs. Den dalte jevnt under presentasjonen av iPad for så å gjøre et hopp da prisen ble avslørt. 499 dollar for den rimeligste modellen var lavere enn det folk hadde trodd. Og en svært viktig faktor for å kunne avgjøre om iPad kommer til å bli en suksess eller ikke.

Det er ingen tvil om at denne nye lille datamaskinen er estetisk lekker. Og i forhold til ytelsen og skjermstørrelsen er et løfte om 10 timer levetid på batteriet ganske imponerende.

Brukeropplevelsen baserer seg på det enkle og intuivite berøringsgrensesnittet som vi kjenner fra iPhone. Et grensesnitt som har endret måten vi behandler informasjon på bærbare enheter.

Mangler

Men som så mange andre tar jeg meg selv i å reagere på akkurat samme måte som da den første iPhone ble lansert. Jeg blir skeptisk fordi den mangler en del funksjonalitet som vi egentlig tar som en selvfølge:
- den har ikke kamera
- den kan ikke kjøre flere programmer samtidig
- den spiller ikke Adobe Flash
- den har ikke kortleser eller enkel tilkoblingsmulighet for ekstra lagring
- all programvare må godkjennes av Apple

Men iPhone ble en gedigen suksess selv om den ble lansert med et latterlig dårlig kamera, ikke mulighet for videoinnspilling, ingen GPS, ingen MMS, ikke støtte for Flash og relativt dårlig batterikapasitet.

Mye av dette har blitt bedre med nye versjoner av iPhone og nye versjoner av operativsystemet. Men iPhone ble en suksess før disse teknsike manglene ble rettet opp.

Fordi grensesnittet og enkelheten førte til at folk var villige til å droppe teknisk funksjonalitet til fordel for en mye bedre brukeropplevelse.

Hvor passer den inn?

I mitt store dingsregnskap gikk derfor iPhone rett inn og erstattet en annen dings jeg hadde slept med meg de siste årene. Nokia N95 røk ut av lommen og iPhone kom inn.

Men iPad skal ikke inn og erstatte en av dingsene jeg har. Den kan ikke på noen måte erstatte telefonen min. Og den kan ikke på noen måte erstatte laptopen min. Den skal komme i tillegg.

For meg personlig ville iPad i første omgang komme til å bli en veldig hendig liten dings til å ha liggende hjemme på bordet. For enda raskere og enklere tilgang til media. Nyheter, magasiner, bøker, musikk og video.

Grensesnittet på min iPhone er til tider så enkelt og intuitivt at jeg tar meg selv i å plukke opp telefonen for å sjekke Facebook og Twitter selv mens jeg sitter foran laptopen. Hadde det ligget en iPad på bordet der hjemme hadde jeg nok plukket opp den fremfor å sette meg ned foran en av de tilgjengelige stasjonære eller en av laptopene som slenger rundt i leiligheten.

Barnemaskinen

Og så er jeg veldig enig med Ida Aalen. Dette er en ypperlig maskin for barn. Det finnes et vell av underholdning og opplæring for de små til iPhone allerede. Og med sin store skjerm og kraftigere prosessor vil iPad være enda bedre egnet til video, spill, kreativ utfoldelse og opplæring.

Brukbar på scenen?

Som nevnt dalte min interesse i takt med aksjekursen under presentasjonen i går. Fordi jeg ikke helt klarte å se hvor iPad skulle passe inn mellom eksisterende dingser. Og fordi jeg ikke kunne se at den i noen som helst sammenheng kunne erstatte min laptop. Men i tillegg til prisen var det en annen greie som vakte min interesse. iWork og muligheten for å koble til en overgang slik at jeg kan kjøre presentasjonene mine fra iPad.

På korte presentasjonsoppdrag vil iPad kunne erstatte min store og tunge MacBook Pro. Jeg kan gjøre akkurat det jeg trenger. Sitte i taxi eller på tog og kikke gjennom presentasjonen. Endre litt på rekkefølgen. Rette små skrivefeil.

I den sammenheng vil jeg også kunne sette pris på at Apple har laget en overgang for å kunne koble digitalkamera til iPad slik at jeg eventuelt kan slenge inn et bilde eller to også mens jeg er på farten.

Så kan jeg avvikle det hele fra den samme dingsen. For kritiske presentasjoner kan den eventuelt ligge i sekken sammen med MacBook Pro som en sikkerhet dersom den store maskinen skulle få sammenbrudd.

Men hva med Ola og Kari Nordmann?

Hvordan blir det der ute i den store verden for folk flest? Det er ikke alle som krever full HD-videoredigering, håndtering av tusenvis av høyoppløselige bilder, videokonferanse og avansert behandling av grafikk. For dem vil kanskje iPad kunne erstatte en laptop?

Jeg kan nok desverre ikke uttale meg skråsikkert om hvorvidt denne lekre, brukervennlige, teknisk begrensede og programvaremessig lukkede dingsen kommer til å bli en suksess som endrer medieverden før jeg har prøvd den selv. Det var ikke før jeg testet iPhone skikkelig at jeg skjønte at jeg ikke trengte så godt kamera, MMS og video på min telefon.

Kanskje jeg er villig til å inngå flere kompromiss i forhold til laptopen min også, og ender opp med iPad i sekken oftere enn jeg skulle tro.

Som den nerden jeg er kommer jeg selvfølgelig til å kjøpe en, men det er ikke nødvendigvis en indikasjon på at alle andre kommer til å gjøre det. Såpass selvinnsikt har en person som både eide en Apple Newton en gang i tiden og som har en AppleTV stående hjemme og støve.

Og iPad blir ikke en suksess med mindre den får stor utbredelse. Rent teknisk er den for svak til det. Men kombinasjonen av spennende programvare, brukervennlighet og enkel tilgang på innhold kan gjøre den til en vinner.

Martin Berglund:

Det skulle godt gjøres å ikke bli litt skuffet etter gårsdagens lansering. I forkant av Apples lansering, ble iPad «hypet» opp fra alle hold. Produktet skulle gjøre alt!

Mangler

Muligheten til å kjøre flere programmer samtidig er mitt største savn. Det hadde også vært kjekt med en USB-port, og mulighet til å utvide lagringskapasiteten med et SD-kort. Manglende støtte for Adobe Flash er et mye diskutert tema. Jeg tror ikke folk flest bryr seg om hvilken teknologi som brukes til å presentere innhold på nett, så lenge det fungerer fint for dem. Apple risikerer å miste en del potensielle kjøpere på grunn av sin avgjørelse omkring Adobe Flash. Samtidig går selskapet foran, sammen med aktører som YouTube og Vimeo, for å åpne opp nettet. Jeg tenker da på HTML5, CSS3, JavaScript og SVG.

Positive sider

iPad passer perfekt som sofakrok-, busstur-, eller møteprodukt. Jeg synes det er spesielt interessant å se hvor mye av brukergrensesnittet Apple har hentet fra kjente bruksmønstere i den analoge (papir)verden. Da tenker jeg på hvordan man blar i bøker, magasiner, adressebok og kalender. Apple har også kopiert biter av det analoge utseende i flere av sine programmer, som igjen skaper trygge rammer.

For meg kan iPad dekke en del av de enkle oppgavene jeg vanligvis bruker den stasjonære datamaskinen til. Den vil også kunne ta over mange oppgaver som jeg bruker iPhone til i dag. Med større skjerm, er det plass til mer.

Ønsker

I fremtiden håper jeg det dukker opp løsninger som lar meg bruke iPad som den ultimate fjernkontroll. Jeg vil styre TV, PS3, PVR og samtidig holde et øye med hva som foregår på iMacen. Tenk også på muligheten for å koble sammen digitalt speilrefleks- eller videokamera og iPad. Den store berøringsskjermen kan bli et uvurderlig hjelpemiddel for fjernstyring av en rekke ulike innstillinger.

Saken vil bli oppdatert med tanker fra andre kolleger i NRK.

Og som vanlig er vi veldig interessert i deres innspill. Fyr løs i kommentarfeltet.

Vi snakker om en dame som har levd så lenge at svært vesentlige oppfinnelser som for eksempel penicilin fort kunne nevnes. Men hun svarer at den viktigste oppfinnelsen de siste hundre år er internett.

Ricardo er sjef for den italienske versjonen av det velrenomerte teknologimagasinet Wired. Han blir imponert over den gamle kvinnens valg. Det får ham til å tenke.

Internett er ikke et nettverk av maskiner. Det er et nettverk av mennesker. Det er verdens første verktøy for massekonstruksjon. “A weapon of mass construction.” Det fører til kommunikasjon, forståelse og kreativitet. Faktorer som også fører til fred. Det slår Ricardo Luna at internett egentlig burde få fredsprisen. Og han mener alvor.

Han har en ekte lidenskap for prosjektet sitt, finansierer deler av det med penger fra egen lomme og har fått med seg personligheter som Nicholas Negroponte, Chris Anderson, creative commons-leder Joi Ito og fredsprisvinner Shirin Ebadi. Nylig var han i Oslo for å snakke med representanter fra Nobelinstituttet. Vi var heldige og fikk en prat med ham.

Men hvem skal få prisen?

Nettet har blit utviklet over lang tid og av mange mennesker. Fredsprisen kan kun gis til enkeltpersoner. I følge reglene faktisk opp til tre enkeltpersoner. Og som Luna nevner i videoen har de valgt å plukke ut tre representanter for nettet. Herrene Lawrence Roberts, Vint Cerf og Tim Berners-Lee.

Om du vil vite mer finner du informasjon på internetforpeace.org. Der kan du også registrere deg for å vise din støtte.

Kampanjen har også satt opp sin egen YouTube-kanal med flere videoer og mulighet for at alle der ute kan bidra med historier.

Hva syntes dere? Fortjenet internett en fredspris? Ville gamle Nobel bli stolt over et slikt valg?

Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons lisensen “Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge“

De gode nyhetene først. Vi har nå lagt ut episode 25-36. I full kvalitet til nedlasting via BitTorrent. Dere finner enkeltlenker til episodene i denne listen. Og full RSS med alle de nye episodene. Så de dårlige nyhetene. På grunn av rettighetsbegrensninger får vi bare lov til å ha episodene liggende ute 30 dager fra i dag. Så last ned av hjertens lyst med en gang.

Den samme begrensningen betyr dessverre også at episode 1-24 ikke lenger er tilgjengelig.

Vi jobber med et bedre system både for presentasjon av hva som er tilgjengelig for nedlasting på BitTorrent og tydeliggjøring av hvor lenge filene ligger ute. Vi prøver så langt det er mulig å produsere slik at vi har rettigheter til å la innholdet ligge ute til evig tid, men dette er ikke realistisk på absolutt alt innhold. Selv om det er rene NRK-produksjoner det er snakk om, er rettighetsavklaringene ganske komplekse. Musikk, formater, skuespillere, dukkemakere, tekstere, regissører og andre involverte gjør at vi desverre ikke uten videre kan distribuere alt NRK produserer helt fritt.

Snøkanon

Men først må vi ha det litt moro. Er det -20 grader ute kan du lage fine effekter ved å kaste varmt vann opp i luften. Ved -30 blir alt vannet til snø ganske umiddelbart bare ved å kaste det rett opp. Vi hadde bare -20 og gikk derfor opp på taket for å få litt høyde. Og der kunne vi slå fast at når +95 møter -20 blir det fine effekter.

Men over til utfordringene…

Batterier

Den største utfordringen for tekniske dingser i kulda er nok det faktum at de fleste batterier fungerer dårligere jo kaldere det blir. Og løsningen er stort sett veldig enkel. Hold batteriet varmt. Men det er jo lettere sagt enn gjort. Både kamera og mobiltelefon blir litt vanskelige å bruke dersom du ikke kan ta dem opp av den varme innerlommen. Trikset blir å holde utstyret varmt så lenge som mulig, ta det frem når du skal snakke, sende meldinger eller ta bilder og så legge det raskt tilbake i den varmeste lommen du har.

Vi som har jobbet profesjonelt og gjerne vil ha kamera fremme i lange perioder løser det ved å ha med ekstra batterier. Et som holder seg varmt i lommen mens det andre er i kamera og leverer strøm. Og blir kaldere og kaldere. Til slutt sier kamera at batteriet er tomt. Det er det ikke. Bare kaldt. Da tar du frem det varme batteriet fra lommen og putter det kalde tilbake for oppvarming. Avhengig av hvor kaldt det er kan det hende du må utstyre deg med både to og tre batterier.

Og generelt er det lurt å ha fullstendig oppladede batterier før du går ut. Der du var vant til at kamera knipset i vei på halvt batteri kan du risikere at det blir dårlig med bilder når du tar frem det samme halvfulle batteriet i streng kulde.

Tørr på hendene

Et litt nyere problem er alle disse flotte berøringsskjermene. De baserer seg på at fingrene dine leder strøm. Og det gjør de stort sett alltid. Med mindre du er veldig, veldig tørr på hendene. Og luftfuktigheten i vinternorge er lav. Veldig lav. Så lav at hendene kan bli så tørre at du opplever problemer ved bruk av din fine nye iPhone, Android eller annen berøringsdings. Dette løser du enkelt og greit ved å fukte fingeren litt.

Hansker og votter

Samme problem som med tørre hender. Med mindre du har kjøpt spesialhansker for bruk av berøringsskjerm vil du oppleve at telefonen ikke reagerer når du prøver å klikke på skjermen med dine fine nye votter. Dette kan også løses på flere måter.

Du kan for eksempel bruke nesen eller tungen. Problemet med nesen er at den ofte er for tørr. Og det er vel egentlig ikke så lurt å anbefale folk å slikke på telefonen i disse influensatider.

Lag dine egne dingsehansker

Du kan relativt enkelt lage dine egne spesielle berøringsskjermhansker. Det handler bare om å få fingertuppen på hansken til å lede strøm.

Ta litt tynn ledning, sy noen sting gjennom hansken i tuppen av fingeren. Skjermen krever et visst areal, så når du har fått noen små ledningsstumper gjennom hansken limer du på en bit aluminiums- eller kobberfolie på tuppen.

Og for dem som fremdeles er i tvil. Ja, den virker.

Et siste og enklere triks er selvfølgelig de gode gamle fingerhanskene. De lar deg operere det meste av utstyr uten å bli iskald på hendene. Men i -20 kan fingerhansker også bli alt for kalde.

Statisk elektrisitet

En faktor som ikke mange tenker på er at den tørre luften om vinteren fører til mye mer statisk elektrisitet. Kombinert med ullklær kan det bli rene tordenværet når du tar av deg genseren og tar i datamaskinen. Statisk elektrisitet kan skade datautstyr. Det kan da være lurt å lade seg ut først. Ved å ta på noe stort av metall. En vask, en radiator, et metallrør, en bil.

Skal du grave inne i datamaskinen og bytte ut deler er det viktigere enn noen sinne å bruke et lite jordingsarmbånd for å sørge for at spenningen mellom deg og datamaskinen holder seg konstant. Du trenger ikke å kjøpe et fancy armbånd kun til dette formålet. En ledning og litt tape gir samme effekt. Ta av isolasjonen i begge ender av en ledning. Tape fast den ene enden rundt håndleddet og den andre enden i noe metall i kabinettet.

Oppdatering etter kommentar fra Anders E:

Å benytte en vanlig ledning til jording vil fungere, men er ikke å anbefale. En jordledning av den profesjonelle typen skal ha en motstand på 1MOhm (10⁶). Dette er for å forhindre strøm gjennom kroppen i tilfelle du skulle komme borti en av fasene. Med en vanlig ledning er denne motstanden under 1Ohm.

Statisk elektrisitet blir også et ekstra stort problem i sikkerhetssjekken på flyplasser. Når laptopen ruller bortover båndet og du subber ved siden av gjennom metalldetektoren får du og din kjære maskin forskjellig ladning. Da hjelper det å lade seg ut ved å ta på metallbenken der du skal plukke opp maskinen før du tar i selve maskinen.

Kondens

Tar du noe som har vært ute i kald tørr luft inn i varm fuktig luft samler det seg fuktighet på den kalde tingen. Dersom den tingen er en elektronisk dings kan dette skade elektronikken. Dette kan løses ved at du legger det kalde utstyret i en helt tett plastpose før du går inn. Og lar det ligge i posen helt til det har blitt varmt. Kondensen vil da samle seg utenpå plastposen og ikke skade utstyret.

Er det et kamera det er snakk om tar du ut minnebrikken og gjerne batteriet før du går inn. Legg brikke og batteri i en egen pose. Disse tingene blir fortere varme og du kan dermed få ut bildene dine og starte lading av batteri før kamera er ferdig oppvarmet.

Veiviseren og den langsome tiningen

Da de spilte inn filmen Veiviseren i Finnmark var det -40 grader på vidden. Filmrullene måtte da sendes til laboratoriet i Oslo i en frysebil, der temperaturen ble gradvis økt under transporten. Rett og slett for at filmen ikke skulle bli ødelagt ved for rask oppvarming. Og dette er egentlig et generelt tips: raske temperatursvingninger er stort sett skadelig. Glass kan sprekke, elektronikk får kondens, god lagringsvin blir ødelagt. Og det meste av det du har av mat i fryseren blir bedre om du tiner det langsomt.

Da er det bare å gå ut

Og ta bilder i det fine vinterlandskapet.

Som vanlig tar vi imot deres tips og erfaringer i kommentarfeltet. Gode forslag og løsninger flytter vi opp i artikkelen.

Noen ble kanskje skuffet da Google i 2007 endelig lanserte Android. Et operativsystem for mobiltelefoner. Og ikke en egen telefon. Det var altså snakk om programvaren som styrer alle grunnfunksjonene i telefonen. Det kan sammenlignes med Windows, Mac OS X og Linux for vanlige datamaskiner.

(Foto: Search Engine Land / Creative Commons)

I mobilverden finnes det mange slike operativsystem. Nokia har lenge basert seg på et system som heter Symbian. Apple har sitt eget system for iPhone, Microsoft har Windows Mobile. Og så lanserte altså Google et nytt. Det ble lansert som et åpent system som andre leverandører kan bruke i sine telefoner. Telefonutvikleren HTC er en av selskapene som har benyttet Android i mange av sine håndsett.

Google laget altså bare programvaren som må til for å få telefonen til å virke. Etter dette har likevel ryktene om en egen Google-telefon dukket opp. Og like fort blitt benektet av Google.

Men så kom den likevel. Googles egen telefon. Den heter Nexus One og ble lansert på tirsdag denne uken. Og en del teknologijournalister har hatt den på prøve en stund. De er gjennomgående fornøyde med den. En av de mest detaljerte testene finner du hos Engadget (engelsk). Og noen mer overordnede tanker finner du hos Tim O’Reilly.

(Bilde: moppet65535 / Creative Commons)

Men hva så?

Android har vært ute en stund. Og det er ingen tvil om at operativsystemet er en av de viktigste delene av en telefon. HTC har hatt imponerende telefoner basert på dette systemet i markedet lenge. Når Google så velger å knytte sin merkevare tett opp mot et spesielt håndsett har de selvfølgelig tatt sikte på å lage en bra telefon.

De har satt i en usedvanlig god skjerm. En spennende støydemping av mikrofonlyden. Minnekortplass. Litt bedre kamera enn iPhone. Men her er ikke noe som gjør at vi alle kommer til å kaste våre telefoner fra Finland eller Sverige, de som har et eple på seg eller de som kjører windows.

Skulle Nexus One alene revolusjonert mobilmarkedet måtte Google ha utført større underverker enn som så. Et batteri som varte en uke eller to. En skjerm som var både aktiv (som på de fleste mobiltelefoner) og passiv (som på de fleste lesebrett), eller kanskje en vesentlig større billedbrikke og skikkelig optikk i kamera slik at vi en gang for alle kunne kastet kompaktkameraet?

At Google velger å lansere sin egen telefon er likevel et interessant skifte for Android-plattformen. De er et mektig selskap med solide utviklingskrefter. Og med dette går de i konkurranse med sine samarbeidspartnere som har valgt å benytte det åpne, men likevel ganske Google-styrte operativsystemet Android.

Google er suverene på nettbaserte tjenester og ligger milevis foran for eksempel Apple med sin gMail, Google Calendar og sine Google Docs. De ligger veldig bra an til å kunne lage en telefon som er bedre sammenflettet med nettet enn iPhone, som uten tvil er den argeste konkurrenten.

Android vs. iPhone

Der Apple har valgt å være lukket med sitt operativsystem og godkjenning av aplikasjoner har Google valgt å være åpne. Der Apple har valgt å la kundene måtte betale ekstra for skikkelig integrasjon med nettet gjennom sin tjeneste Mobile Me har Google valgt å la hele nettpakken være finansiert gjennom reklame.

Det er veldig bra for oss forbrukere at det blir skikkelig konkurranse i markedet. Og det at Google har lagt inn ressurser mot utvikling av selve telefonen i tillegg til utvikling av operativsystemet er bra. Veldig bra.

Som vi har skrevet om tidligere på NRKbeta så er det mellom iPhone og Android slaget kommer til å stå. Og med Nexus One rykket Android et hakk lenger frem. Vi kommer tilbake med mer når vi får lagt våre hender på et eksemplar av Googles siste nyvinning. Inntil da får du studere den nærmere både innvendig og utvendig hos MakeZine (engelsk).

Du blir vel ikke akkurat kvitt det. Men om du vil ha det litt moro før du fliser det opp og lager miljøvennlig kompost kan du jo la deg inspirere av dette prosjektet.

Link til video på YouTube i HD.

Gjennom hele 2008 tok jeg stillbilder fra balkongen vår for å lage en video som viste hele året på få sekunder. I fjor kjøpte jeg nytt speilreflekskamera som også kan ta opp video. Så da bestemte jeg meg for å gjøre det samme trikset en gang til, men denne gangen gjorde jeg videoopptak hver gang jeg gikk ut på balkongen.

Det har gitt noen fine opptak av et helt år og ved hjelp av overtoninger har jeg satt dem sammen på en måte som viser ganske tydelig hvordan naturen endrer seg.

Lyden på videoen er enkelt og greit den virkelige lyden som ble tatt opp samtidig som jeg gjorde videoopptakene. For å lage en slik video trenger du ikke annet enn et kamera, et sted der du kan plassere det på samme sted hver gang du filmer, en porsjon tålmodighet og en mengde overtoninger i redigeringsprogramvaren. Jeg har prøvd å forklare nøyaktig hvordan det ble gjort i denne videoen.

Jeg gjorde opptak med et 15mm, et 24mm og et 50mm-objektiv. Videoen øverst i artikkelen er 50mm-versjonen. Men jeg satte også sammen versjoner av de andre opptakene. 15mm gir en bedre oversikt og viser tydeligere endringer på himmelen og på bakken.

Link til video på YouTube i HD

Og 24mm blir enkelt og greit en mellomting:

Link til video på YouTube i HD

Så da er det bare å sette igang. Finn et sted å plassere kamera og start dokumentasjonen av 2010.

Hvilke trender og utviklingstrekk vil du si har preget det første tiåret av dette årtusenet – 00-tallet – sett fra ditt ståsted?
- Demokratisering av media og den sosiale revolusjonen på nettet. Flere mennesker får produsere og nå ut med innhold. Gjennom blogger, deling av lyd, bilder og deling av video. Så har dette blitt ytterligere forsterket gjennom tjenester som Facebook og Twitter. Der folk både publiserer og kommuniserer.

Dessuten ble det gode gamle fjernsynsapparatet endelig flatt.

Hva var typisk 00-tallet?
- Når man ser på TV har man laptopen i fanget. Og man sluttet å gjøre langsiktige og nøyaktige avtaler. Vi tar detaljene på sparket over mobilen. Det var i dette tiåret at vi begynte å ta internett for gitt. Og se på det som noe alle har og bruker.

Hvis du skal prøve å spå litt om fremtiden – hva kan vi vente oss for neste tiår?
- Det vil skje spennende ting innen mobilteknologi og bærbare enheter. Kombinasjonen av god tilgang til nettet når man er på farten og nøyaktige GPS-enheter i alle små dingser vil føre til nye og spennende tjenester.

Dessuten vil det skje en revolusjon innen analyse av medieinnhold. Som for eksempel ansiktsgjenkjenning i bilder og video. Datamaskiner som kjenner igjen bygninger, former og bevegelser. Og dermed kan si noe om selve innholdet. Dette vil føre til store endringer i hvordan vi søker etter og bruker bilder, video og lyd.

Vi vil også se en ytterligere økning i spennet mellom teknologiske muligheter og lovverkets rammer. Teknologien og folks vaner utvikler seg mye fortere enn lover og regler.

Hva mener dere?

Dette er ikke på noen måte en komplett oppsummering av hele 00-tallet. Hva mener dere? Det viktigste som skjedde innen teknologiens verden? Noen mer konkrete milepæler er jo selvfølgelig ting som YouTube, Facebook, Twitter, iPhone og Spotify. Men hva er deres oppsummering og hva ser dere på som det mest spennende vi vil se i årene som kommer?

Og dersom du vil plukke enkeltfiler vil denne siden også oppdateres automatisk: http://video.nrkbeta.no/torrents/

Vi jobber også med en ny og fin side som skal gi dere mer informasjon, bilder fra alle programmene og mulighet til å sette opp abonnement via RSS på enkeltserier.

Men, dette blir ikke moro uten innhold. Og denne gangen er det Safari som har sørget for rettigheter og innhold av høy kvalitet.

Tirsdagens Safari ble i sin helhet viet kunstneren Anne Katrine Dolven. Dolven har stor internasjonal suksess og er stilt ut i over 30 land rundt om i verden. I år har hun laget sitt første selvportrett etter at hun fant en gjenglemt filmrull i en skuff.

Konturer av hud

På filmen var det festet konturer av hud. Filmen ble tatt opp en vinterdag i 1989, da hun sto naken på en balkong rett ved grensen til Øst-Tyskland. Vakter med maskingevær bivånet det hele.

I år, 20 år seinere, filmet hun seg selv naken i på toppen av et fjell i Lofoten. Disse filmene satt sammen ble ett selvportrett.

Dere kan laste ned hele programmet i HD via BitTorrent: http://nl.nrk.no/torrent/safari/Safari.Dolven.1920×1080.h264.NRK.mp4.torrent

Safari har filmet alle innslag i HD i et år allerede, men har konvertert det til SD allerede i redigeringsprosessen. Dette for å ha mulighet til å beskjære HD-bildene. Så dette er første Safariprogram i historien som er mastret til HD. Safari bruker XDCam EX1 og Sony Z5, dette programmet er skutt i sin helhet i med Sony z5.

De vil gi deg tilgang. I første omgang tilgang på musikk. Men hva er egentlig tilgang?

En gang i tiden hadde jeg en haug med CD-plater som jeg brukte da jeg skulle høre på musikk. Nøye organiserte plater av plastik i en hylle. Så snart datamaskinen min var i stand til å spille av lyd i høy kvalitet begynte jeg på jobben med å legge all musikken over på disk.

Årene gikk og til slutt ble all musikk avviklet fra en stillegående datamaskin som stod fast oppkoblet mot stereoanlegget i stuen. Nye innkjøp ble umiddelbart lagt inn på disk.

CD-platene havnet i en kasse i kjellerboden. Etter at iTunes sluttet med kryptering og fine alternativer som Amie Street dukket opp sluttet jeg helt med de lite miljøvennlige plastikplatene og gikk fullt og helt over til nedlasting direkte til min store musikkdisk.

Men så kom Spotify og Whimp. Jeg hadde fremdeles en følelse av at det å eie en kopi av musikken på min egen disk var viktig. Disse streamingtjenestene var et greit tillegg. Men det tok ikke lang tid før min musikkdisk også havnet nedstøvet og frakoblet i en skuff.

Det ble så utrolig behagelig å slippe backuprutiner, organisering, konvertering av formater og styr med cover-art osv. Det slo meg at så lenge noen gir meg tilgang er det utrolig fint å slippe å ha data liggende lokalt.

Samtidig har vi jobbet hardt for at NRK skal forhandle rettigheter slik at publikum kan laste ned innholdet vårt. Og vi ønsker fremdeles å forbedre og utvide våre tilbud både på podcast og nedlasting via BitTorrent.

Ja takk, begge deler

Det finnes fremdeles gode argumenter for nedlasting og lagring lokalt. For video er kvalitet en viktig faktor. Båndbredde og maskineri må fremdeles forbedres litt før vi kan tilby den samme kvaliteten og stabiliteten på våre streamingtjenester som vi kan på filer dere laster ned.

Dessuten er vi fremdeles ikke tilkoblet høyhastighetsnett hele tiden. Dette er spesielt en utfordring når man beveger seg.

Derfor har tjenester som Spotify også brukt ressurser på å sørge for at du kan ha et utvalg av musikken liggende lokalt. Først i forhold til iPhone-aplikasjonen for mobile enheter, så i selve desktopaplikasjonen.

Vi ønsker innspill

Når NRK forhandler rettigheter er nedlasting et viktig spørsmål. Og ofte et av de vanskeligste. Og selv om min egen musikkdisk støver i en skuff tror vi at publikum fremdeles ønsker å laste ned innhold.

Hva tror dere? Hvilken type innhold er det viktigst å tilby for nedlasting? Og hvorfor?

Dessuten oppdaget vi til vår store fortvilelse at vi glemte å feire ettårsdagen til musikkformatet SlotMusic. Glem Spotify, glem Wimp, glem iTunes. Det er små minnebrikker som er tingen. Eller kanskje ikke? Ett år etter lanseringen av SlotMusic er det ikke noe som tyder på at dette er mindre meningsløst enn vi antok da produktet så dagens lys.

En typisk Wave

Siden Google tok bølgen og lanserte Wave har vi lurt litt på hvordan vi skulle bruke dette fantastiske verktøyet. Og til slutt skrek Marius ut et “Wave om hjelp“. Der han fikk både støtte i sin frustrasjon og en del tips om bruk. De 44 kommentarene er anbefalt lesing!

Ellers ble høstens siste Tekno sendt og lagt ut for nedlasting og teknologiverdens svar på Ingrid Espelid Hovig laget verdens verste julegave. Elever ved Elvebakken Videregående fikk forklart sosiale medier i en kort og grei video og vi fikk delt en del tanker rundt arbeidet med å få på plass nytt intranett i NRK. Det er tydelig at deling av tanker og informasjon er populært. Diskusjonen rundt intranett har ført til 77 kommentarer av høy kvalitet og 20 meldinger på Twitter om samme sak.

Tablet

Siden Apples planke-maskin tydelig lar vente på seg var det forfriskende å se at andre jobber med samme greie. Og kanskje kommer til å levere en tablet slik vi vil ha den. Og om bildene på denne nye flate datamaskinen skal gjennom photoshop eller ikke får du kanskje svar på under tittelen “Photoshoppe eller ikke photoshoppe – det er spørsmålet“.

En av forrige ukes store begivenheter hos oss som jobber med nett i NRK var den nye forsiden vår. Og der setter vi veldig stor pris på alle tilbakemeldingene dere har kommet med. Både via kommentarfeltet og via Twitter.

I år var Øyvind NRKbetas utskremte på LeWeb og han kommer til å dele sine inntrykk i dagene som kommer. Han var spesielt imponert over Gary Vaynerchuck og Marissa Mayer.

Og anbefalt helgemoro denne gangen var leking med lys og fotografering i mørket.

Ellers i teknologiverden

Vi har lekt oss en del med Foursquare og er vel enige om at kombinasjonen sosialt, spill, posisjon og informasjon kan føre til noe spennende. Marius har brukt all fritid på bondegården sin de siste dagene og Eirik ble imponert over Evan Roth og hans veldig kule kunstprosjekt. Når Roth kjeder seg på flyet lager han kunst av SkyMall-katalogen. Og hvorfor ikke sjekke hva som er bilde nummer 666 fra hundrevis av forskjellige kamera? Satanic images. Mer om Evan Roth i boken hans “Available online for free.“

Det er en eldgammel teknikk. Til og med Picasso drev med dette. Men dette er fremdeles like enkelt og spennende. På vei hjem i går kveld tok jeg en stopp sammen med seksåringen for å gjøre et lite eksperiment. Vi var utstyrt med hver vår lommelykt og jeg har alltid et eller annet kamera i lommen. Denne gangen var det en liten Canon SX200IS.

Og da har du det du trenger:
- mørke
- en lyskilde
- et kamera som har mulighet for manuell innstilling

Har du et stativ til kamera øker det fleksibiliteten, men jeg er såpass lat at jeg sjelden gidder å dra med meg et stativ. Jeg bruker moder jord. Finner et sted å sette kamera støtt. Denne gangen ble det rett på bakken.

Finn den skremmende M-innstillingen på kamera. Her må du regne med litt eksperimentering. Basert på hvor mørkt det egentlig er rundt deg og hvor kraftig lommelykt du har. Vi var utstyrt med nymotens LED-lykter. De er svært effektive til denne typen eksperiment.

Blenderåpning, ISO og lukkertid

Når du har funnet den manuelle innstillingen på kamera handler det stort sett om å få presset lukkertiden på kamera opp til det lengste og samtidig sørge for blenderåpning og ISO-verdi som gjør at bildet ikke blir overeksponert pga. det grunnleggende lyset som du uansett vil ha rundt deg.

Jeg endte med kameraets maksinnstilling på 15 sekunder, en ISO-verdi på 100 og en blenderåpning på f/8.

Fokus

Her kan du også eksperimentere. Men det kan være lurt å rette lommelykten på et punkt omtrent der du vil ha fokus og bruke kameraets autofokus for å fokusere der du lyser. Så slår du kameraet over i manuell fokus slik at det ikke prøver å fokusere igjen når du trykker ned avløseren i stummende mørke før du skal begynne å tegne med lys.

Selve bildet

Sett kamera støtt. Trykk på avløseren. Så løper du frem og vifter med lommelykten din. Helt til den tilmålte eksponeringen er ferdig. I vårt tilfelle var det 15 sekunder.

Og dermed har du fotografert i ordets rette forstand. Herfra er det bare å begynne å leke. Med forskjellige farger på lyset, former, eksponeringer, fokus osv.

Det er selvfølgelig noen som har perfeksjonert denne teknikken også. På engelsk kalles teknikken ofte for “light graffiti” eller “light painting” og her er en god del inspirasjon.

(Fotograf: Pat Murray / Creative Commons)

Flickr har egne grupper for denne teknikken og dere må gjerne spe på med linker og eksempler på ting dere lager selv i kommentarfeltet!

Det er snakk om tjenester som lar deg lage en font basert på din egen håndskrift. Den store forskjlellen er at med FontCapture trenger du ikke å betale for fonten du lager.

Oppdatering:
Etter at denne artikkelen ble publisert har FontCapture også blitt en betalingstjeneste.

Så om ikke comic sans er stygg nok. Jeg går løs på jobben med å lage en konkurrent. Og det var enkelt. Print ut et skjema, skriv inn alle bokstavene, scan skjemaet, last det opp og vips har du en fin skalerbar font basert på din egen håndskrift.

Heretter blir alle mine dokumenter og presentasjoner laget med “eirikso sans”.

Eller kanskje ikke…

“A speech should be like a french mini skirt. Short enough to keep your attention, long enough to cover the essentials.”

Men så gir tilhørerne ham ca. to minutter før store deler av salen stille retter oppmerksomheten et annet sted. Jeg kunne ikke annet enn å knipse et bilde av den twittrende, mailsjekkende, surfende og facebooksoftende forsamlingen rundt mitt bord.

Og jeg innrømmer at jeg var en av dem. Investoren Martin Varsavsky oppsummerer situasjonen for oss alle på Twitter.

Jeg står selv ofte på scenen for å formidle et eller annet budskap til en forsamling. Og ofte er det en forsamling som har både laptop og avansert telefon foran seg. Jeg har en mye vanskeligere kamp om oppmerksomheten nå enn jeg hadde for ti år siden. Og jeg mener at ansvaret ligger på meg som foredragsholder og ikke på publikum.

Men hva med høfligheten?

Det er en lidelse å stå på en scene og se at publikum sovner eller retter oppmerksomheten et helt annet sted. Men er det publikums ansvar å holde seg våkne dersom det du serverer ikke treffer forsamlingen? Jeg vil si at all oppførsel som forstyrrer andre som eventuelt vil følge med er uhøflig. Å prate med sidemannen, la en mobiltelefon ringe eller gjøre annet som drar oppmerksomheten vekk fra den som taler er ikke bra. Høy snorking er ikke bra. Bråkete tastatur er ikke bra. Men litt stille twittring?

Jeg jobber med en annen artikkel som tar for seg hvordan bruk av både laptop og telefon kan øke effekten av en god presentasjon. I mange tilfeller er det ingen tvil om at kombinasjonen av å følge med på både foredragsholder og internett kan være direkte positiv for alle parter.

Men hva med Varsavskys “smartphone moment”? Hva syntes dere? Er det OK å vippe frem telefonen når sjefen holder sin årlige og usedvanlig kjedelige tale på julebordet?

Et av produktene er en mediaboks som via nettet har tilgang til store mengder musikk. Men for å få den til å spille må man kjøpe noe så analogt og fysisk som en bok eller et magasin. Med vannmerker som kan leses av fjernkontrollen. Musikerne får betalt gjennom prisen på magasinene som gir tilgang til musikken.

Feng Jun vil gjøre deg lykkelig med sine produkter. Men med sin entusiasme og sjarm var det vanskelig å ikke bli lykkelig bare av å prate med mannen. På Monaco Media Forum fikk NRKbetas utsendte en rask demo av “MP6″. Boksen som gjør musikk via nettet tilgjengelig for de fleste.

Direktelink til videofil (512×288, H264).

Elektronikkbransjens svar på Mr. Lee har mange fine filosofier. Og det var ikke tilfeldig at jeg lot ham avslutte med “the most important thing: the user, happy!”

I sin presentasjon i storsalen fikk han også fremhevet en av sine andre viktige leveregler. At en pluss en ikke blir to. Neida, gjør man ting riktig blir 1+1=11. Gjør man det feil kan det bli bare en, eller til og med minus en.

Desverre gjenspeiler ikke opptaket fra hans presentasjon stemningen i salen. Et tips til alle som produserer konferanser er å plassere mikrofoner mot publikum også. Men likevel, hans presentasjon og forklaring rundt prinsippet 1+1=11 er verdt en titt.

Tariq Krim er mest kjent i nettverden for å ha skapt Netvibes. Men det siste året har han jobbet med et nytt prosjekt. Et operativsystem for de populære små og bærbare datamaskinene som også kalles nettbøker. Eller om jeg var litt rask med å bestemme meg for den oversettelsen: “netbook” på engelsk.

Disse maskinene har ofte liten skjerm, lite minne, svak prosessor og lite tastatur. Og Tariq Krim har sett noen utfordringer han har lyst å løse:

- Lage et system som utnytter den lille skjermen optimalt
- La maskinen jobbe tett med nettet slik at du fort kan få igjen alle data osv
- Gjøre det enkelt å installere programmer og nett-tjenester
- La deg få anbefalinger om ny programvare fra venner

Jeg fikk en liten prat med Tariq da han nylig presenterte Jolicloud på Monaco Media Forum. Og det gjorde forsåvidt ikke noe at en usedvanlig smart finne ved navn Jyri Engeström slo seg ned sammen med oss. Da var det bare å vippe kamera over i videomodus og la de to prate litt om nettbøker, operativsystem, iPhone og diverse.

Direktelink for å laste ned videoen (512×288, H264)

Invites

Oppdatering: vi har nå delt ut våre 10 invitasjoner. Og håper at dere som har fått invitasjoner kommer tilbake til kommentarfeltet her med deres erfaringer!
Har du en NetBook som står på listen over de støttede og ønsker en invitasjon til Jolicloud kan du poste en kommentar her så fyrer vi avgårde en av de ti invitasjonene vi har. (Bruk korrekt navn og epost når du poster kommentaren. Din epostadresse vil ikke bli publisert.)

Teksting av videoen

Vi får bare beklage at vi ikke har fått tekstet hele praten. Det beste vi kan tilby akkurat nå er en veldig tynn begynnelse som vi har laget vha. subtitle-horse. Der kan dere gå inn og bidra slik at vi kanskje får tekstet hele saken. Legg på så mye tekst dere orker og velg “File->Generate File” og klikk “OK” på at du ønsker å lagre.

Får vi til slutt ut en ferdig SRT-fil kan vi legge den inn på saken på YouTube.

Dagens episode:

Overdreven bruk av dataspill kan være verre enn alkohol og narkotikamisbruk. I Nederland behandles spillavhengige på samme klinikk som rusmisbrukere. Hva skjer når eldrebølgen inntar spillarenaen? Vi testet nintendo wii på eldresenteret. Med utstyr du selv har hjemme kan du lage dine egne animasjonsfilmer. Og det er bare fantasien og tålmodigheten din som setter grensen!

Episoden kan lastes ned i HD via BitTorrent:
Tekno Sesong 3 episode 4 – 1280×720 (“HD-Ready”)
Tekno Sesong 3 episode 4 – 1920×1080 (“Full HD”)

For dem som foretrekker gamleboksen: NRK2 klokken 21:30

Om du vil vite mer om hvordan du lager animasjonsfilmer med datamaskinen din finner du en fyldig artikkel med linker til programvare og enkle forklaringer under tittelen: Nå kan du leke Gud.

Og om du vil lage timelapse av et helt år bør du lese “Hele 2008 på 40 sekunder”.

Ellers er vi som vanlig åpne for innspill og tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Det er vanskelig å se sammenhenger og konklusjoner om man stirrer på komplekse tallrekker i et regneark. Heldigvis finnes det mennesker som er flinke til å visualisere store informasjonsmengder. Vi har skrevet om Hans Rosling tidligere. Han visualiserer og animerer.

Men det finnes flere der ute som er flinke til denslags. David McCandless er programmerer, journalist og designer. Mange har sikkert sett hans enkle men effektive bilde av Twitter dersom der bare var 100 registrerte brukere.

McCandless var på Grafill Edit 09 på Geilo for noen uker siden. Der viste han flere av sine ganske kjente visualiseringer. For eksempel den meget enkle fremstillingen av en del store pengebeløp. Og den usedvanlig nyttige oversikten over tidsreiser på film og TV. Visste du for eksempel at på et gitt tidspunkt møttes Marty McFly, hele besetningen fra StarTrek og the Terminator? Ultraparadox!

Den dyktige informasjonsdesigneren hadde selvfølgelig også visualisert sin CV, i stedet for å gjengi den med kjedelige bulletpoints.

Og sist men ikke minst. Han har visualisert hvilke faktorer som må til for å utøve god informasjonsdesign. En modell som han fremdeles jobber med og ønsker innspill til på sin egen blogg.

Krigen om vannet

Angela Morelli er en annen informasjonsdesigner som gjør spennende ting. Hennes siste prosjekt er et formidabelt stykke arbeid som visualiserer hvor mye vann vi bruker. Gjennom enkle modeller setter hun størrelser på hvor mye vann som må til for å lage maten vi spiser, klærne vi går i og alt annet som omgir oss.

Resultatet er modeller, kart, en gigantisk bok og flere designpriser.

På veien ned fra konferansen på Geilo fikk jeg en rask prat med Angela Morelli.

Direktelink til video.

Ellers er Jonathan Harris kjent for sine spennende visualiseringer. Og New York Times har gjort mye flott. Har dere andre favoritter? Linker til gode visualiseringer?

Dagens episode:

Blir du rørt til tårer av kabal eller minesveiper på PC’en? I dagens sending ser vi på hva som gjør at dataspill, på linje med filmer og bøker, beveger følelser hos brukeren. Møt kunstneren Marius Watz, som utvikler sin kunst med dataprogrammering, og se hvordan linsen i en dvd-spiller brukes som makrolinse på en mobiltelefon. Hva er best – PC eller Mac? Programleder Hanne Kari Fossum holder svaret tett.

Episoden kan lastes ned i HD via BitTorrent:
Tekno Sesong 3 episode 3 – 1280×720 (“HD-Ready”)
Tekno Sesong 3 episode 3 – 1920×1080 (“Full HD”)

For dem som foretrekker gamleboksen: NRK2 klokken 21:30

Og om du vil vite mer om Marius Watz finner du den lengre versjonen av intervjuet med ham her: Han bruker kode som pensel

Der kan du også komme med tanker og innspill i kommentarfeltet. I en diskusjon som Marius Watz selv følger med og hvor han har kommet med utfyllende informasjon og nyttige linker.

I andre enden av skalaen sitter programmererne. Med langt over middels logisk sans og evne til å løse komplekse matematiske problem.

Kunstneren lar det nesten gå ære i å legge vekt på hvor lite fysikk og matematikk som trenger inn i den sarte kunstnersjelen. Og programmereren legger ikke skjul på sin komplette likegyldighet i forhold til pretensiøse greier som fargekart, komposisjon og alle disse jålete skrifttypene. Det får da være nok med Comic Sans dersom man skal være litt kreativ.

Må man helt tilbake til Michelangelo for å finne et menneske med full tyngde på både høyre og venstre hjernehalvdel?

Selvfølgelig ikke. Det finnes folk som behersker avanserte kombinasjoner fremdeles. Kunstneren Marius Watz har solide koblinger mellom hjernehalvdelene. Han bruker avansert programmering for å utrykke seg visuelt. I en herlig kombinasjon av det kunstneriske og det logiske. Det visuelle og det matematiske.

Han er basert i New York og livnærer seg av kunst som males frem ved hjelp av kode. Da han besøkte Norge i helgen for å prate for grafikere og illustratører under Grafill Edit konferansen på Geilo fikk NRKbetas utsendte huket tak i ham mellom slagene og stilt noen spørsmål i svært analoge omgivelser på ærverdige Dr. Holms Hotell. Du kan se intervjuet her, eller laste ned i full HD gjennom linken nedenfor. Sistnevnte kan anbefales, siden Watz’ kunst kommer finere frem i full HD.

Direktelink til videofil (512×288 30p)
Link til torrent (Full HD – 1920×1080 30p)
Link til torrent (HD – 1280×720 30p)

Verktøyene det er snakk om i reportasjen er Processing og VVVV. Og selve intervjuet er et spontant stunt gjort med håndholdt 5D Mark II, en trådløs mygg og Magic Lantern hacket firmware for å kunne slå av den automatiske justeringen av lyden i 5D-kameraet.

Da jeg twittret dette ble jeg også gjort oppmerksom på at Clay Shirky har sagt noe av det samme. I følge @carlcristian noe i retning “Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.”

Og for at samfunnet skal tilpasse seg må altså brukeropplevelsen være god nok. Et glimrende eksempel på dette er de moderne smarttelefonene. Med iPhone som pådriver har vi sett en revolusjon i bruk av nett og avanserte tjenester på mobile enheter.

Tanken er ikke på noen måte ny. Og når jeg titter tilbake skrev jeg om dette på min egen blogg en gang i 2006. Med følgende refleksjon:

Ingeniøren tror det kommer til å slå an bare fordi det er mulig
Økonomen tror det slår an bare det blir billig nok
Markedsføringsavdelingen tror det kommer til å slå an bare de får slengt ut nok reklame

Men få tjenester slår an før de er tydelige og brukervennlige nok.

Dette viser seg altså sant gang på gang. Så og si alt jeg nå er avhengig av på min iPhone var mulig å gjøre på min gamle Nokia N95. Men jeg brukte det altså sjelden der likevel. Ikke fordi det teknisk sett ikke var mulig, men fordi brukeropplevelsen ikke var god nok.

N95 har både GPS og kart. Men jeg brukte den sjelden for å finne veien. På iPhone bruker jeg stadig vekk kartet for å finne ut hvor jeg er eller hvor jeg skal. Twitter på N95 var jeg innom en og annen gang. Med Tweetie på iPhone bruker jeg det hele tiden. Og det er bare to av mange eksempler.

Brukervennlighet på nett

Ser man på tjenester som YouTube, bloggverktøy og Flickr så tilbyr ikke de noe som var umulig før tjenestene dukket opp. De gjorde det bare mye enklere for oss å nå ut med video, tekst og bilder.

I en debatt jeg nylig satt i skulle vi blant annet snakke om hva som blir det neste store på nettet. Et spørsmål som det selvfølgelig er umulig å svare på. Men som det er viktig å diskutere likevel. For meg som ingeniør er det fort gjort å ta tak i nye teknologier.

Jeg er for eksempel overbevist om at vi kommer til å se en revolusjon innen tjenester som baserer seg på analyse av medieinnhold. Datamaskinene blir kraftigere og etter hvert gir de oss muligheten til å kunne titte inn i billdefiler, videofiler og lyd. Og gi oss mer informasjon om innholdet. Kjenne igjen aniskter, stemmer, farger og bevegelser.

Men teknologien er altså ikke nok. Det er når vi klarer å lage tydelige, forståelige og brukervennlige tjenester som benytter de nye mulighetene at ting tar av.

Profesjonelle verktøy sliter mest

Og når det gjelder brukeropplevelse er jeg mest bekymret for de profesjonelle verktøyene. Jeg vet ikke hvordan det er i deres bedrift men jeg må innrømme at jeg gang på gang ser slurv i forhold til brukeropplevelse hva egne interne verktøy angår.

I mediebransjen er det fremdeles mye snakk om hva som skjer etter hvert som publikum begynner å produsere enda mer innhold. Jeg er ikke spesielt bekymret for at behovet for profesjonelle produsenter kommer til å forsvinne. Men når jeg ser på brukervennligheten på våre egne store profesjonelle verktøy kontra det publikum bruker der ute blir jeg litt bekymret likevel.

Tidligere var den tekniske kvaliteten på innholdet noe som ofte skilte det profesjonelle fra det amatørmessige. Det skillet blir bare mindre og mindre. Og når amatøren gjør et glimrende opptak på sin iPhone og trykker på en knapp for å få publisert til YouTube kommer den profesjonelle som står ved siden av til å slite. Når han eller hun skal overføre til laptop, logge seg inn i et avansert og lite brukervennlig publiseringssystem via krypterte linjer og så kanskje få klippet ut på nettet.

Har dere flere eksempler eller historier? Er deres egne profesjonelle verktøy gode nok?