Allmennkringkastere er under press verden rundt. De siste årene har mørke skyer samlet seg over BBC, selve moderskipet. Hva skjer?
Helt siden 1922 har The British Broadcasting Corporation informert, opplyst og underholdt Storbritannia. Den ikke-kommersielle allmennkringkasteren ble til i den ustabile perioden etter 1. verdenskrig, en tid hvor brede, nasjonsbyggende folkeopplysningsprosjekter hadde politisk grobunn.
Gjennom snart hundre år har BBC spredd nyheter, kultur, drama, episke naturserier og britisk humor verden over, og hjemme har kringkasteren formet hele den nasjonale samtalen. Vi kan tenke på BBC som NRK – bare mye, mye større, og med mer internasjonalt nedslag.
Nå mener mange at BBC er i trøbbel. Mediebedriften angripes fra flere hold, i en nasjon revet i filler av Brexit. Christian Christensen, professor i journalistikk ved Stockholms Universitet, oppsummerer situasjonen slik:
– BBC står antakelig overfor en av sine største trusler på flere tiår.
Hva er det som skjer med «The Beeb»?
Endringstid
Som resten av medieverden står BBC overfor utfordringer knyttet til endringene i mediebruk. Netflix og andre spiser av skjermtiden, Spotify og podcaster eter lyttetid, og publikum – spesielt yngre, men i økende grad eldre generasjoner også – velger nettmediene for nyheter. Tradisjonell TV- og radiobruk forvitrer.
Men for BBC er disse problemene langt fra de eneste.
Alan Rusbridger var sjefredaktør for The Guardian i 20 år, og har fulgt mediebransjen i flere tiår. Ifølge ham er det særlig tre forhold som har satt BBCs rolle i spill.
Presset fra pressen
Det ene er presset fra aviser og andre kommersielle mediebedrifter.
– Den private mediesektoren har alltid ønsket å bli kvitt allmennkringkasterne. Slik har det alltid vært, i Storbritannia og overalt ellers, sier Rusbridger, som i dag er styreleder for The Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford.
– De kommersielle mediebedriftene tror at om bare BBC hadde dødd, ville det vært masse penger å tjene på å hente inn slakken. Du vet: «BBC burde ikke få lov til å ha et ordentlig nettsted, så vi kan tjene penger på våre nettsteder.» Det ville vært ekstremt populært hos Rupert Murdoch, Barclay-brødrene, og andre om de kunne vingeklippet BBC eller knust det fullstendig. De tror at da ville de tjent masse.
– Ville de det?
– Det empiriske svaret ser ut til å være antagelig ikke. I USA er det ikke noe BBC, og pressen der er i like store vanskeligheter som her. Men uansett, det er det de tror.
Reuters Institute, hvor Rusbridger er styreleder, publiserte nylig forskning som viser at det er liten eller ingen vitenskapelig støtte for at allmennkringkastere fortrenger kommersielle medier.
Post Brexit-bitterhet
Rusbridger mener det pågående stormløpet mot BBC også må forstås i lys av Brexit:
– Alle er rasende på BBC for tiden, fordi de på et eller annet vis var nødt til å løse den umulige oppgaven å representere alles synspunkter på en rettferdig måte. Hvis du da har folk som er fullstendig uvillige til å se ting fra motpartens synsvinkel, så vil alle mene at BBC har slagside.
Også i Norge er det deler av det politiske spekteret som har lavere tillit til allmennkringkastingen. Men for BBCs vedkommende er situasjonen mer komplisert.
Kulturkrigen
– Historisk har kritikken mot BBC kommet fra konservative og høyrefløyen i politikken. Nå er dette endret, sier Jim Waterson, media-redaktør i The Guardian.
– Selv om den nasjonale tilliten til BBC fortsatt er høy, er det mange både på venstre- og høyresiden som mener BBC har en bias mot dem. Det gjør at Labour ikke lenger er den naturlige allierte de ville vært tidligere.
I dette klimaet blir hver eneste tweet, post, artikkel, TV-programkommentar – hver eneste hvasomhelst – analysert i ekstrem detalj, og småfeil blåses opp, mener Waterson.
Han tror allmennkringkasteren kan være ute av stand til å håndtere situasjonen:
– BBC har havnet midt i en kulturkrig og en kamp for sin fremtid, og vet ikke nødvendigvis hvordan de kan kjempe tilbake. De kan være for veloppdragne, og for naive med hensyn til hva all denne kritikken kan bety for fremtiden deres.
Alan Rusbridger mener dette er det perfekte tidspunkt for den som vil ødelegge BBC.
– Svært få vil forsvare dem for tiden. Venstresiden ser på BBC som Brexit Broadcasting Corporation, og høyresiden anser dem som slags kommunistisk organisasjon.
Og dermed er vi fremme ved den tredje trusselen Rusbridger mener BBC står overfor, en ideologisk kamp:
En underlig karakter
-Den tredje grunnen er rent ideologisk. I hjertet av regjeringen har du denne underlige karakteren Dominic Cummings. Jeg tror muligens det er hans prosjekt, mer enn Boris Johnsons, å knuse BBC, sier Rusbridger.
Dominic Cummings, en mann som ble kalt karrierepsykopat av tidligere statsminister David Cameron, var den ideologiske og organisatoriske kraften bak Brexit-kampanjen «Vote Leave».
– Kan du i korte trekk forklare et norsk publikum hvem Dominic Cummings er?
– Han er en slags britisk versjon av Steve Bannon. En svært ideologisk, åpenbart intelligent einstøing som er ganske briljant til å utnytte populistisk politikk. Og han er så langt til høyre at han nesten er på venstresiden, på samme måte som Donald Trump og Steve Bannon er det.
«Knus staten»
Cummings er «det gale geniet» som skapte den vinnende Brexit-kampanjen, og Johnsons vinnende valgkampanje. Rusbridger trekker trådene tilbake en av den russiske revolusjonens fedre, og mener Cummings har «nærmest en Trotskij-aktig ambisjon» om å knuse institusjoner – som BBC – for å gjenoppbygge samfunnet fra grunnen.
– Han ønsker å undergrave statsapparatet fordi han ikke liker institusjonen. Cummings liker ikke lov og rett som institusjon. Han prøver å utfordre alle de institusjonelle maktsentrene, og han har akkurat lykkes med å fjerne finansministeren fordi han vil at statsministeren skal styre økonomien også.
Rusbridger mener Cummings’ ønske om å ødelegge BBC dels har ideologiske årsaker, men at det også er et virkemiddel for å kontrollere offentligheten:
– Det er delvis det samme som Trump gjør: Du diskrediterer sannferdige, redelige medier og sier «det er fake», for å få muligheten til å si «dere må stole på meg, for alle disse folkene er fake». Du skaper et slags informasjonskaos.
Også media-redaktøren i The Guardian mener det er en anti-BBC-bevegelse i den britiske regjeringen:
– Dominic Cummings og andre i regjeringen jobber målrettet med å knuse BBC, sier Waterson, som mener det starter med å gå løs på lisensordningen.
Abonnement neste?
BBC finansieres gjennom en lisens for å se TV, slik NRK har vært inntil i år. BBCs inntekter er altså knyttet til TV, selv om de i likhet med NRK har et bredt tilbud på radio og nett. Men det å finansiere BBC over skatteseddelen, slik man har gjort med NRK i Norge, virker lite aktuelt i Storbritannia.
Diskusjonen handler heller om hvorvidt BBC skal bli en abonnementstjeneste.
Noe som ville være en fryktelig løsning, ifølge Alan Rusbridger, både fordi et abonnementsfinansiert BBC ville medføre at britene mister sin nasjonale fellesarena, og fordi det vil skape forskjeller i tilgangen til informasjon som vil splitte og polarisere nasjonen.
– Igjen passer det på et vis med hvordan populistisk politikk utvikler seg. Det innebærer nemlig at eliten vil betale for New York Times eller The Times eller Financial Times, og eventuelt tegne abonnement på BBCs journalistikk, som vil ha færre ressurser enn før og vil måtte overleve i en markedsøkonomi. Så vil alle andre måtte klare seg med den versjonen av Fox News som Rupert Murdoch måtte bestemme seg for å gi britene, sier Rusbridger.
– Det er ren galskap. En tid med informasjonskaos, der ingen lenger vet hvem man kan stole på, burde være det siste tidspunktet for å tukle med et system for pålitelige nyheter, fortsetter Rusbridger, som spår at et skifte til abonnementsmodell vil gjøre britene til et mindre velinformert folk.
– Og folk som ikke er informert, gjør ikke like gode valg ved valgurnene.
BBC som nisjekanal
Også journalistikk-professor Christian Christensen ved Stockholms Universitet mener en skroting av lisensfinansieringen i stor grad vil utelukke BBC som offentlig alternativ, og endre det til en smal nisjekanal for eliten.
– Det er ikke målet med allmennkringkasting. Det er ment å være et sted der alle borgere har tilgang. Og det er heller ikke bare spørsmål om nyheter og informasjon, men også underholdning, sport, musikk og kultur.
Å erstatte dagens lisensordning med en abonnementsordning vil gjøre det frivillig for borgerne om de vil finansiere BBC eller ikke, mener Christensen:
– Det er ikke nytt at konservative regjeringer er kritiske til BBC, men endringene som nå diskuteres er vesentlig mer aggressive enn tidligere. Når du fjerner lisensavgifter, åpner du grunnleggende sett døren for å drepe allmennkringkasting. Og det tenker jeg er en stor, stor feil.
Privatisering av informasjonsflyten
Det betyr ikke at allmennkringkasting er perfekt, understreker Christensen. Det er bare det at alternativet er så mye verre.
– Forestill deg et medielandskap uten allmennkringkasting. Med andre ord, kontrollert av medieselskaper som bare vil produsere innhold som de kan tjene penger på. Det er svært, svært annerledes enn allmennkringkastingssystemet.
Professor Christensen trekker en parallell til sitt eget hjemland, USA.
– Der har vi et system som er fullstendig dominert av kommersielle medier. Det betyr at ethvert innhold som ikke er profitabelt, som koster masse penger, eller kan påvirke selskapets inntektsmuligheter, antagelig ikke vil bli laget. De bruker mindre penger på nyheter og informasjon, og mer på underholdning.
– Jeg mener folk bør spørre seg: Ønsker vi at bare privateide selskaper skal kontrollere informasjonsflyten i samfunnet?
Et nytt BBC?
Et grunnleggende problem for BBC, mener Alan Rusbridger, er at markedstenkningen er i ferd med å bli enerådende som verdiskala. Langs denne målestokken er det ingen plass for fellesskapsløsninger som ikke kan legitimeres ved en innlysende økonomisk lønnsomhet.
– Jeg tror vi for øyeblikket er så uvant med fellesinstitusjons-språket at vi ikke vet hvordan vi skal fastsette verdien av det allmennkringkasting gjør. Hvordan beviser du samfunnsverdien? Vi har på et vis mistet det språket, sier Rusbridger.
Den britiske allmennkringkasteren står altså ved en korsvei der finansieringsmodellen etterhvert må revurderes uansett. Men få er villige til å forsvare dem, og de angripes både av politiske og kommersielle fiender i et splittet land. Dermed risikerer Storbritannia å sitte igjen med en svekket institusjon som kanskje ikke lenger vil være for hele befolkningen.
Kunne man fått et nytt BBC?
Men om BBC virkelig skulle bli ødelagt – kan man ikke bare gjenoppbygge det?
Alan Rusbridger mener det er vanskelig å se for seg.
– BBC er en av disse ideene som du ikke kan forestille deg at noen ville gjennomføre i dag. Det er som helsevesenet. Det er veldig vanskelig å bygge disse tingene nå, sier han.
– Men hvis du har dem, hvorfor ødelegge dem?
– – – – – – – – – –
ETTERORD: Det hører til historien at disse intervjuene ble gjort rett før koronaviruset for alvor rammet Storbritannia, og at institusjoner som BBC ofte får økt tillit i situasjoner hvor folk tydeligere kan se verdien.
Og mens mange andre land gjorde som Norge og sendte folk hjem for å hindre smitten, ga Boris Johnson – etter sigende etter råd fra Cummings – Storbritannia beskjed om å holde på mer eller mindre som vanlig for å beskytte økonomien og skape flokkimmunitet. Denne planen ble reversert etter bare noen dager, og Johnson og Cummings er begge i skrivende stund koronasmittet.
– – – – – – – – – –
Red. anm.: Boris Johnson og Dominic Cummings er blitt forelagt utsagnene i denne artikkelen, men har avstått fra å kommentere. Om de skulle velge å kommentere på et senere tidspunkt, vil artikkelen bli oppdatert.
– – – – – – – – – –
Denne artikkelen har ikke kommentarfelt, fordi diskusjonen i kommentarfeltet på NRKbetasaker som berører samfunn, politikk eller medier dessverre sjelden holder nivået vi ønsker å tilby publikum her på NRKbeta. Vi har derfor valgt å ikke tilby den tjenesten her.