Analyse: Kjendisene står i kø, men bransjen er skeptisk til den mobile strømmetjenesten.
Den siste tiden har vi vært vitne til en strømmekrig i TV-bransjen. Et vell av nye og etablerte aktører kjemper om seere, reklamekroner og rettigheter. Kampen er hard og forutsetningene kan brått endres.
Et tydelig eksempel i Norge er hvordan TV2 mistet Premier League-rettighetene. I utlandet flyttet Disney alt sitt innhold fra strømmetjenester som Netflix til sin egen tjeneste kalt Disney+.
I det de store globale aktørene er opptatt i et voldsomt slag om TV-skjermen, forsøker en liten tropp kalt Quibi å snike seg usett forbi. De mener å ha funnet en hemmelig sti til framtidens mediekonsum.
«Vi sikter mot denne», sier Quibi-sjef Jeffrey Katzenberg i et intervju og peker på en mobiltelefon.
«Ikke fortell det til dem».
Jakten på hva Quibi egentlig er
Quibi har vært svært tilbakeholdne med å vise fram sitt eget produkt. I flere år har de gitt presentasjoner og intervjuer om hvordan de skal revolusjonere strømmemarkedet, men det er så godt som umulig å få et bilde av hvordan Quibi kommer til å framstå ved lansering 6. april i år.
Selskapets egne reklamekampanjer går stort sett ut på å få kjendiser til å gi lite konkrete svar på hva Quibi er, blant annet under årets Super Bowl.
Når en tar en titt bak vyene, og ser hva som egentlig ligger under, er det tre nye ting Quibi bringer til torgs:
- En mobil strømmetjeneste med egenproduserte TV-serier
- Episodene er i kortformat (mellom 4 og 10 minutter lange)
- Innholdet kan vises i både portrett og landskapsmodus
Ikke så spektakulært, kanskje? HBO og Netflix har laget egne serier en stund, kortformatet begynner å bli ganske vanlig uansett plattform, og aktører som Snapchat og Tiktok har allerede popularisert høydeformatet for mobilinnhold.
Det er likevel noen grunner til at vi er nysgjerrige på Quibi. Kort oppsummert er det tre grunner til hvorfor Quibi er så interessant:
- To toppsjefer med lang erfaring fra Hollywood og Silicon Valley
- 1 milliard kroner i startkapital
- Over 100 programmer ved lansering, med en stor menge A-kjendiser og regissører
Her er det grunn til å stoppe litt opp.
Det er godt mulig at du aldri har hørt om tidligere nevnte Jeffrey Katzenberg eller Meg Whitman. De har sammen grunnlagt Quibi, og har imponerende CVer.
Katzenberg ledet Disney i et tiår og brøt ut for å starte Dreamworks. Som toppsjef var Katzenberg med på å gi Disney en ny vår gjennom film-suksesser som Den lille havfruen, Løvenes konge og Aladdin. Dreamworks står bak animasjonsfilmer som Shrek og Madagaskar.
Whitman jobbet tidligere høyt oppe i de samme selskapene, men gikk siden over til teknologi-bransjen og har vært på toppen av både HP og Ebay. I Whitmans tid vokste Ebay fra 30 til 13 000 ansatte.
Med Katzenberg som sjef for innhold, og Whitman som sjef for alt annet forteller de selv at de skal forene kreativiteten i Hollywood og teknologien fra Silicon Valley.
Siloene i vanlig TV-produksjon skal vekk, for å kunne utnytte potensialet i mobiltelefonens sensorer til fulle. De som står for distribuering av serien skal være tett på hele produksjonen, og motsatt.
Et tydelig eksempel på hvordan dette vil fungere er stjerneregissør Steven Spielbergs serie After Dark, som kun kan sees etter mørkets frembrudd. Fordi mobilen vet hvor du befinner deg og hvor mye klokken er, vil den kunne regne ut akkurat når det er mørkt nok til at du kan få tilgang til serien.
For å få til ting som dette på teknologisiden, har Whitman ansatt nøkkelpersoner fra selskap som Netflix, Hulu og Snapchat. Dette har lokket en rekke etablerte filmstudioer til å investere i tjenesten, men nettstedet The Information skriver at investorene har tilbudt langt mindre enn Quibi håpet.
Selskapet er derfor avhengig av å raskt få flere millioner abonnenter som vil betale enten en femtilapp i måneden for en versjon med reklame, eller oppunder 80 for en en reklamefri opplevelse. Ytterligere investeringer er avgjørende for å holde produksjonstempoet oppe. Så langt har investorene vært avmålte, men reklame for et helt år er allerede utsolgt.
Snurr mobilen
Den mest konkrete tekniske nyvinningen Quibi skryter av er et konsept kalt «Turnstyle». Alt innhold skal lages spesielt for både landskaps- og portrettvisning. Dermed kan du ved å snu på mobilen endre hvordan historien fortelles.
Det muliggjør at du i landskapsmodus får se en scene utspille seg i et rom, men ved å rotere telefonen 90 grader kan du se hva en karakter gjør på mobilskjermen sin eller se et tettere utsnitt av den samme scenen. Stort sett vil det dreie seg om det samme bildet, men utsnittet er allerede ved opptak optimalisert både for portrett og landskap.
Dermed må filmskapere som leverer innhold til Quibi levere to versjoner: en vertikal og en horisontal film. Disse sys sammen av Quibi før de publiseres.
Turnstyle framstår som en ganske tungvint måte å se innhold på, men det er vanskelig å kunne si noe mer om hvor godt det fungerer uten å ha testet opplevelsen.
Store stjerner og mye innhold
Det som imponerer mest er definitivt innholdet som loves.
Quibi debuterer med litt over hundre egne programmer i katalogen. Til sammenligning hadde strømmetjenesten Apple TV+ kun åtte program tilgjengelig ved lansering.
I løpet av det første året skal Quibi produsere 8 500 episoder av 175 program. Entertainment Weekly har offentliggjort programmene som er tilgjengelig ved lansering, og det dreier seg om program i følgende kategorier:
Det blir en komiserie med Bill Murray. Chrissy Teigen skal avgjøre små og store krangler i «Chrissys court». Chance the Rapper skal gjenopplive MTV-serien Punk’d. Kendall Jenner dukker opp. Liam Hemsworth and Christoph Waltz skal lage TV sammen. Idris Elba og Ken Block skal kjøre bil.
Lista med store kjendiser er svært lang og innholdet skal produseres av de fremste Hollywood-studioene.
De største satsningene på Quibi er kostbare produksjoner, som nevnte After Dark. Disse skal ha langt høyere produksjonsverdi enn det man vanligvis ser på sosiale medier og har blitt laget kun for mobilen.
Verge anslår at enkelte av de minutt-lange episodene vil koste oppunder 70 millioner kroner å lage. Det er like mye som tidlige Game of thrones-episoder.
På nivået under storproduksjonene finner vi reality-serier og innhold som drives av kjendiser som Jennifer Lopez, Kevin Hart og Chrissy Teigen. I tillegg tilbys mindre kostnadskrevende programmer som lages av influencere. Disse omtales som «daily essentials».
Quibi har også inngått en avtale med NBC news om å lage et daglig nyhetsprogram. NBC har tidligere hatt suksess med nyhetsprogrammet «Stay Tuned» som distribueres på plattformer som Snapchat og Tiktok.
Bransje-skepsis
Foreløpig har en rekke korte trailere av Quibi-serier blitt sluppet, men lite konkret informasjon er å få om selve strømmetjenesten og hvordan den vil se ut.
Bransjenettstedet The Information er et av få medier som har avslørt nye detaljer om Quibis drift. Det har åpenbart ikke vært populært hos selskapet.
Det vakte oppsikt da samme medie fortalte hvordan Meg Whitman på et møte med de ansatte sammenlignet journalisters omgang med kilder som overgripere som «groomer» sine ofre. Whitman beklaget kommentaren.
Journalister og medieanalytikere har også meldt sin skepsis helt siden Quibi ble annonsert for noen år siden. Joan Solsman i CNET mener Quibi-sjefene er rammet av overmot, mens journalist Taylor Lorenz mener Whitman ikke forstår hvordan brukere faktisk ser videoinnhold på mobilen i dag.
Markedsførings-professor Scott Galloway skriver i sitt nyhetsbrev at Quibi vil være over før det startet.
– Siden Quibi ble annonsert for to år siden har Apple Amazon og Netflix brukt rundt 40 milliarder dollar på originalt innhold, mens Whitman og Katzenberg gjør medie-intervjuer hvor de prøver å forklare sin ikke-eksisterende strategi.
Et lite glimt av hvordan strømmetjenesten vil se ut, kom da Quibi nylig åpnet for forhåndsbestilling av sine apper. Basert på bildene er det ikke grunn til å tro at Quibi vil avvike veldig fra strømmetjenester slik vi kjenner dem i dag.
Quibi lanseres 6. april i USA, og det er uklart hvilke andre land tjenesten vil bli tilgjengelig i.
Quibi har ikke besvart NRKbetas henvendelse.
Strømming av alt fra musikk til TV er årsaken til at internett er blitt et gigantsluk av energi som langt overgår engergiforbruket til enhver annen bransje, det være seg transport, produksjon eller privatkonsum.
Tror ikke folk tenker mye over det når de stadig får økte energipriser…
Jeg er overrasket over den energi internett krever, særlig siden alle vesentlige forbindelser i dag er optisk fiber-basert, som for et gitt datavolum krever en brøkdel av energien av hva elektriske signalkabler ville kreve. Særlig om du sammenligner med gammeldagse analoge teknikker: En ikke ubetydelig drivkraft for innføringen av digital DVB TV-distribusjon og DAB radio-distribusjon var en dramatisk reduksjon i strømregningen!
Vil du gjøre en skikkelig analyse av energi-problemet er det mange, tildels ukjente, faktorer. Om du tenker muligheten av å bare «skru av internett» som alternativ: Hva ville alternativet være?
Jeg jobber i et interasjonalt distribuert firma. Kunne vi ikke hatt nettmøter, ville vårt behov for fysiske reiser øket dramatisk. Mange firmaer er som oss. En del firmaer stimulerer til hjemmekontor med full nettilgang til bedriften (inkludert multimedia møter), med redusert transportbehov (les: energibehov).
Bruken av papir-baserte medier, for alt fra oppslagsverk, teknisk dokumentasjon, aviser til ukeblader, bøker etc. som er tildels direkte erstattet av striming, og det samme med lyd: Kassetter, CDer. Og DVD/BD på video-siden: Produksjon og distribusjon av alt dette kostet betydelig, både i energi og andre råvarer.
Vi sparer betydelig energi på å kunne lese dokumenter digitalt istedefor fysisk. En vesentlig faktor her er hvor mye informasjon som er tilgjengelig: I fysisk-medium-tiden hadde vi ett leksikon tilgjengelig hjemme, kanksje tjue år gammelt. I dag har vi ikke bare Wikipedia, men en hel rekke kilder, med langt mer oppdagert informasjon. Å erstatte dette med fysiske media ville koste ganske mye, både i energi og andre ressurser.
Gamle distribusjonsformer hadde kostnader både i energi og materialer: Mange hundre kinoer bare i Norge krevde store bygg, energi til oppvarming og drift og renhold, og for å transportere folk til og fra. Du kan strime mange filmer for energien brukt til å transportere deg i bil fra f.eks. Lillestrøm til Colosseum kino midt i Oslo for å se en film der!
Hvis du ser en instruksjonsfilm på YouTube som gjør at du kan sitte hjemme i din egen stue og lære, uavhengig av produksjon av fysisk læremateriell, hvordan kommer det ut i energiregnskapet?
Det er helt klart at energibruken må tas på alvor. Da må vi også se på andre sider av energi-spørsmålet, og hva alternativene er.
En annen side av saken er at vi har tildels fråtset i kapasitet, og til dels misbrukt den. For noen år siden var det nær umulig noe sted i Norge å sette opp en nettforbindelse til et annet firma tvers over gata uten at signalene tok veien om en «NIX» i Oslo. I dag er det noe bedre, men stadig kan IP-pakkene gå hundrevis av kilometer for å krysse gata. Det er ikke som i gamle dagers lokale telefonsentraler, for å si det sånn.
For striming var det tidligere også slik at femti kunder i Trondheim som så på samme TV-kanal okkuperte femti video-forbindelser med identisk innhold hele veien opp fra Oslo. Også der har det skjedd mye, både for direktesendt striming og for tilgang til arkiver: Det går én direkte-strøm til regionale noder, som sprer det ut til endepunkter i en form for mulikast-løsning (det ser ikke ut slik – oppsett av forbindelsen gjøres stadig som en unikast, men den praktiske overføringen er mer multikast-lignende). Fortsatt kan det gå både ti og hundre parallelle strømmer med bit -for-bit identisk innhold gjennom en fiberbunt.
Når du med «on demand» striming henter materiale fra en sentral tjener kan det hende du faktisk får det levert fra en tjener i ditt nabolag, ikke fra den sentrale. Det kan likevel hende at din «lokale» tjener befinner seg langt utenfor Norge, fordi din striming-leverandør f.eks. fikk et bedre tilbud på distibusjons-jobben fra et tysk firma…
Kanskje energi-betraktninger kommer sterkere inn i vurderingene i framtida, og at du får levert innhold fra en reelt nærmere node. Men naturligvis koster det også energi å produsere og drifte disker og maskiner i ditt lokale «hurtiglager», på kort sikt kanskje mer energi enn det ville kostet å distribuere alt fra Oslo. På lengre sikt vil vi nok (av flere grunner) være tjent med å bygge opp en sterkere distribuert lagringsstruktur for mediafiler, slik at typisk overførings-distanse blir kortet ned.
En siste kommentar: Vi bør holde tungen i rett munn når vi snakker om energibruk til digital teknologi. Jeg har ikke tall tilgjengelig, men er rimelig sikker på at energien som for tiden brukes for å «drive fram» bitcoins er en god del større enn den som brukes for å drive internett (korriger meg om jeg tar feil). Mens masse internettbruk er direkte verdiskapende, er det som «skapes» ved bitcoin-mining reinspikka spekulasjon og produksjon av fiktive, ikke reelle, verdier. Jeg ville satt adskillig med pris på et bitcoin-sammenbrudd enn et internett-sammenbrudd 🙂