Norske byer står foran det vi her i NRKbeta-redaksjonen til stadighet omtaler som “den store sparkesykkel-sommeren”. Men hva skjer egentlig med en by når den oversvømmes av elektriske sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy? Vi fant svaret i Austin, blant 15 000 sparkesykler.
Vi dro til Austin under en av verdens største teknologikonferanser, South by Southwest (SXSW), og fikk en forsmak av hvordan sommeren kan bli i norske storbyer, når utleie av elektriske sparkesykler starter om ikke lenge.
Byen Austin er bloddopet under SXSW-konferansen. Opp mot 500 000 tilreisende deltakere preger byen på godt og vondt.
SXSW er stedet for å se og bli sett blant teknologiselskapene. I 2019 spesielt for selskap som driver med mikromobilitet. åtte aktører var i sving på alle gatehjørner:
Over 15 000 elektriske sparkesykler var i anledningen satt ut i Austin, og det ble i løpet av SXSW gjennomført i snitt 37 700 turer hver eneste dag med disse.
Den enorme mengden sparkesykler ble av mange brukt som transportmiddel mellom bosted, foredrag og andre arrangementer. Om kvelden så mange hotellinnganger slik ut:
De ulike selskapene har egne apper for å finne, låse opp og betale for bruken av sparkesyklene. I Austin tilbys alt fra el-sparkesykler, el-sykler, ordinære sykler og el-mopeder. Under ser du omfanget – fra én leverandør:
Austin har tradisjonelle «stativ-bysykler», som vi virkelig har satt pris på under tidligere besøk. I konkurranse med lett tilgjengelige og billige sparkesykler opplevdes imidlertid tilbudet som avleggs og gammelt. Vi så knapt folk som brukte disse syklene under årets SXSW.
El-syklene fra Jump bruker 250w motorer, som vi klokket inn til en snittfart på rundt 22 km/t. De elektriske sparkesyklene går i underkant av 14 km/t.
Austin har noe infrastruktur i form av sykkelveier, men disse sparkesyklene er den første opplevelsen enkelte har med andre kjøretøy enn bil i trafikken her. Det er ikke alltid trygt. Få bruker hjelm.
I tillegg er det opprettet en rekke permanente forbudssoner i byen, og enkelte gater ble sperret for trafikk under konferansen.
Amerikansk kjørekultur avviker endel fra hvordan vi har det her på bjerget, og skilt som minnet bilførerne på at de ikke lengre er alene i trafikken, fant man flere steder i byen.
På et tidspunkt under konferansen i Austin gikk politiet lei av folk som kjørte ulovlig i den midlertidige gågaten «6th street». De samlet alle konfiskerte sparkesykler i en stor haug midt i gata til spott og spe.
Til tross for 400 000 gjennomførte turer, ble likevel bare 12 mennesker behandlet for skader ifbm kjøring på disse kjøretøyene under SXSW.
I februar skjedde dog en av de første dødsulykkene i USA på en slik sparkesykkel i Austin, da en student på en lime-sykkel ble påkjørt av en Uber-sjåfør.
Ofte sees sparkesykler slengt rundt, tagget ned eller ødelagt. Vandalisme av sparkesykler har nærmest blitt en trend i USA, noe vi har skrevet om tidligere på NRKbeta.
En svært synlig del av sparkesykkel-maskineriet er menneskene som fyller kjøretøyene med strøm.
Sparkesyklene lades om natten, og enkelte aktører stenger derfor tjenesten på et tidspunkt om kvelden. I løpet av morgentimene dagen etter plasseres kjøretøyene ut igjen.
I Austin er pickup-trucks et vanlig syn, og brukes sammen med varebiler ofte til å frakte sparkesykler.
De som frivillig samler inn og lader disse kjøretøyene kalles “juicers”, og vi har sett mange eksempler på dristig frakting av mange sparkesykler samtidig.
Tidligere i måneden brukte VICE begrepet “turf wars” for å beskrive situasjoner hvor juicere i USA truer andre som prøver å samle inn kjøretøy på deres område. Begrepet kommer fra narkotikabransjen, hvor ulike aktører prøver å kontrollere handelen innenfor “sine” områder.
Det er fortsatt mange store spørsmål knyttet til elektriske sparkesykler, økonomien i det og ikke minst bærekraften i denne formen for transport. En av de mer overraskende avsløringene rundt dette er hvor lenge en sparkesykkel faktisk lever.
Nettstedet Quartz gjorde en undersøkelse i byen Louisville i Kentucky. Basert på åpne data fra selskapet Bird, fant Quartz at gjennomsnittlig levetid for deres sparkesykler var 28 dager.
Hver sparkesykkel hadde i snitt 92 turer og kjørte i snitt 263 kilometer, før de gikk på skraphaugen. Quartz regnet seg også fram til at Bird, basert på disse tallene, taper rundt $293 USD per sparkesykkel i løpet av dens levetid – noe som tilsvarer rundt 2 500 kr.
Et av spørsmålene vi stilte oss flere ganger i løpet av oppholdet i Austin var hva denne formen for transport egentlig erstatter. Er det gåturene, kollektivtransport, taxiturer eller bilkjøring?
Vår konklusjon var at sparkesyklene, under en konferanse som SXSW, i stor grad erstatter turer vi ellers ville gått.
Vi gikk vesentlig mindre under årets konferanse, men klokket inn på rundt 35 sparkesykkelturer hver og følte at byen var blitt svært mye «mindre» som en følge av det nye tilbudet.
Hvordan dette vil spille ut i de norske byene hvor tilbudet kommer, er vanskelig å si. Det er flere faktorer som spiller inn her. Alt fra vær, kollektivtilbud, topografi, pris, tilgjengelighet og ikke minst regulering vil ha mye å si for hvordan Kari og Ola Nordmann kommer til å bruke dette tilbudet som vil dukke opp i norske byer framover.
Det eneste som er sikkert, er at tilbudet vil være i noe mindre skala enn Austin under SXSW – til tross for at 11 aktører ønsker å etablere sparkesykkel-utleie i Oslo.
Hva er dine tanker om situasjonen i Austin og utleie av sparkesykler i norske byer til sommeren?
I Trondheim har vi hatt tråsykkel-utlån i flere tiår. En del problemer er velkjente. De første årene stolte man på folk: Bare ta sykkelen og kjør! Gratis, ingen kontroll. Jeg så syklene igjen i Mo i Rana, i Oslo-området, og i flere byer mellom disse. Og et antall i Nidelva, under Elgseter-brua.
Senere fikk de kort-lås og timepris; da gikk svinnet ned. Fortsatt er skade-frekvensen langt høyere enn på private sykler – du behandler ikke ting du leier slik du behandler det du eier!
Tidligere hadde syklene varekurv på styret. Nå har de et slags stativ der du kan plassere f.eks. en veske, men den står usikkert. I praksis må du ha ryggsekk for alt du skal ha med deg.
Slik blir det enda mer med en sparkesykkel. Den kan ikke erstatte en bil, moped, tråsykkel eller el-sykkel hvis du skal ha med deg noe som ikke går i ryggsekken (eller du kan/vil ikke gå med ryggsekk). Den holder bare for svært korte turer. Den er mindre stabil og krever bedre balanse enn selv en sykkel – få pensjonister er trygge på en slik. Du må oppsøke den; det kan være ti minutters gange til nærmeste ledige, og i verste fall like mye ekstra gange etter å ha satt den fra deg (i utkanten av området for bruk).
For folk som har en tråsykkel / elsykkel er det som regel et langt bedre alternativ: Du kan bruke den helt fra utgangsdøra di, den kan frakte bagasje, den har høyere hastighet, bedre stabilitet og er alltid tilgjengelig. Unge mennesker med ryggsekk har i stor grad sykkel, og sparkesykkelen er aktuell bare når de ikke har tilgang til sykkelen.
Inspirert av saken in NRKbeta i fjor om «kamera-sykkelen» basert på en el-moped, skaffet jeg meg en slik. Med tre hjul er den skikkelig stabil. På lasteplanet er det lov å laste 250 kg (men jeg har ingen planer om å teste det!). Den er tilgjengelig rett utenfor døra mi. Farten er opptil 45 km/t, det dobbelte av typisk sykle-fart og mer enn tredobbelt av sparkesykkel-fart. Aksjonsradius 50 km holder i massevis mellom hver gang jeg får tilgang til en stikkontakt. Jeg har ingen bomavgift, nær null drivstoff-kostnad, ingen parkerings-problemer (eller parkeringsavgift).
Med bilen krysser jeg bomringen etter et par hundre meter. Bilen er over fem meter lang, tung å parkere, og går ikke inn i parkeringshus (for høy). Elmo (el-mopeden) har erstattet bilen på så å si alle handleturer innen byen, samt visitter til venner innen byen som bor for langt unna til å gå. (Min grensen går ved en halvtimes rask gange – 3 til 3,5 km.) Til/fra jobben går jeg 3,5 km hver vei (så sant jeg ikke forsover meg og må være på et møte om 20 min :-)) – jeg «må» bruke beina for å holde et visst nivå regelmessig fysisk aktivitet.
For meg vil ikke en el-sparkesykkel dekke noe som helst behov, og det ville ikke forandret seg om den sto klar i garasjen (og jeg ikke hadde kjøpt Elmo). Elmo har derimot tatt over for all småkjøring med bilen – den brukes nå kun på langturer eller om jeg skal frakte møbler og tilsvarende.
El-sparkesykler til utlån har sin vesentlige funksjon for unge ryggsekkbrukere for å komme fra en butikk til en annen i et hel-urbant storbymiljø. De vil erstatte relativt korte gåturer. Jeg ser ikke hvordan de på noen måte kan erstatte en eneste biltur. Dvs. de vil ikke løse noen trafikk-problemer av betydning.
Ble nysgjerrig på denne: Inspirert av saken in NRKbeta i fjor om «kamera-sykkelen» basert på en el-moped, skaffet jeg meg en slik. Med tre hjul er den skikkelig stabil.
Har du lenke til artikkelen eller info hvor den kan kjøpes?
Mvh
Stig G
Hei Stig G.
Om du ikke allerede har funnet den selv, er det denne elektriske varemopenden det er snakk om:
nrkbeta.no/2018/08/19/denne-ombygde-varemopeden-filmer-norges-raskeste-lopere/
melhusmotor.no/products/mgb-delivery-3000w
Kristoffer
Jeg bør vel kommentere at du får Rolls Royce byggekvalitet bare om du betaler Rolls Royce pris. På en håndfull punkter skulle jeg ønske de hadde spandert noen kroner ekstra. F.eks. på bryteren til retningslyset, speilene, låsen på «hanskerommet» (bensintanken)…
Vær også klar over til neste vinter: Vil du ha vinterdekk/piggdekk er det ikke bare å skifte felgen på bakhjulet: Hele motoren sitter i navet. Så enten må du kjøpe et nytt komplett hjul med egen motor, eller så må du vrenge av sommerdekket og sette på nytt dekk. Men uansett: Skal du ha hjulet av, må du handtere elektriske tilkoblinger til motoren etc; det er ikke like rett fram som på en bil. Så jeg har definert min Elmo som et kjøretøy for bare veier, ikke for snø/is-føre.
Med andre ord: Ingen ensidig lovprising fra min side, men jeg er likevel godt fornøyd med kjøpet.
Språklig kommentar: «Turf wars» er et helt ordinært engelsk uttrykk, tilsvarende vårt «revirkamp», og er ikke på noen måte knyttet til narkotika-miljø, utover det at det kanskje er flere revikamper der enn andre steder.
Turf wars er så definitivt knyttet til kamp om kontrollen av et gateområde, knyttet til hjemløse, prostituerte, gjenger og følgelig narkotikasalg. Turf er (landlig eller i hage) gress, men etterhvert som gater og fortau så smått dukket opp skiftet det gradvis betydning gjennom slang. Først ble turf brukt av prostituerte, senere hjemløse og så til slutt kriminaliserte gjenger. Turf wars ble først registrert brukt i 1962. Men det kan også brukes som et sportsuttrykk.
Elektriske sparkesykler er en stor trussel mot folkehelsen. For events og turisme kan man gjøre unntak, men for daglig transport i byer og tettsteder bør incentivene gå i retning transportmidler som gir et større folkehelsebidrag.
Lurer på hva din mening er på sykler
Hvor lang tid går det før «skrotnisser» begynner å stjele batteriene fra disse for å lage sine egne store batteribanker? Hadde jeg manglet moral så ville jeg absolutt sett dette som god kilde til gratis batterier.
Og når ble det egentlig greit at private selskaper vederlagsfritt bruker kommunal grunn til å forsøke å tjene penger? Når folk hensetter sparkesyklene på kommunal grunn så tar de jo opp plassen.
Kommunene må begrense dette fenomenet på et tidlig tidspunkt. Kommunene må helt klart få inntekter eller andre tjenester fra leverandørene. Se til bysykkelordningene og leskuravtalene.
Jeg eier en sparkesykkel av samme typen som leies ut i Oslo. Batteriene er langt inni stammen og kinkige å få ut. Krever masse demontering.
Problemer som oppstår med disse syklene kan enkelt løses ved at vi dumper syklene i sjøen. GPS-en fungerer ikke under vann.
Gode skrotnisser vet at det finnes flere og bedre oppladbare batterier i søpla
Kommunal grunn betyr felleseid grunn. At man i Oslo tar betalt for å bruke kommunal grunn er helt på trynet. Greit med en regulering, der man fordeler dager og plasser, men felleseid grunn er nettopp dette, til forskjell fra privat grunn.
Dette er som så mange andre ting totalt unødvendig ødsling med dyrebare resurser. Altså; det som holder på å styrte oss mot avgrunnen.
Spennende artikkel, men kom dessverre ikke helt igjennom. Det kan bli for mye sukker i søtsaker, og i denne artikkelen ble det rett og slett for mange bilder som etter hvert fremstod som en lapskaus uten unikt innhold for hvert bilde. Så, likte ikke oppsett for artikkelen, men har merket den så kommer jeg tilbake for å lese den siste tredjedel (-:
Flott for deg!
Dette er som å gi alkohol til en fyllik.
Ikke så synlige disse sparkesyklene i natten. Ikke har de skikkelig lys foran eller bak, slikt er påbudt på sykkel og andre kjøretøy om natten, hvem er juridisk ansvarlig for dette da, den som bruker spareksykkelen og/eller utleier?
Ellers blir det nok skikkelig ille når disse blir populære kjøretøy i fylla – også garantert forbudt. Her kan det ryke noen førerkort for brudd på trafikkreglene når folk ikke tenker seg om.
Jeg er ingen fan av disse scooterne, men her i Austin er de utstyrt med hvitt lys foran og rødt lys bak, til og med synlig på bildene i denne artikkelen.
Jeg har både opplevd å bli kjørt bakfra av bilist i sinne for at jeg kjørte i sykkelfeltet med el-scooter, og opplevd at bilister har lagt seg på hornet når vi har møttes i trafikken. Jeg lurer litt på hvor man skal «sykle», fortau eller i veien? Anvender sykkelfelt hvor det er.
Bor i Brussel og bruker Lime scooterene ofte og synes de fyller en nisje. De flytter meg raskere enn om jeg går og jeg bruker dem ofte der som det er for kort til å ta metro eller taxi.
Tap av denne mosjonen er minimal og en må finne bedre måter å tren på enn å gå disse meterne.
Har brukt dette tilbudet mye når jeg er ute og reiser. De er over alt i Los Angeles, San Francisco, Tel Aviv etc.
Jeg har også kjøpt egen her hjemme.
Utrolig fornøyd. Det er raskt, utrolig enkelt og mer fremkommelig enn alt annet. I motsetning til sykkel kan du bare brette den sammen og ta med inn i møter. Jeg har spart inn investeringen bare på taxi, bilbruk, kollektivt, parkeringsavgifter etc. Så dersom tusenvis av mennesker i Oslo skal bruke dette, så har det helt sikkert en stor effekt på andre transport tilbud.
Den erstatter definitivt mye mer enn små gåturer
Eier også el-sparkesykkel og er helt enig. For meg hadde en elsykkel blitt for stor, dyr og upraktisk. El-sparkesykkelen står på soverommet hjemme, på kontoret på jobb, og erstatter to busser i det daglige for meg.
Har dere noen tips på hva som er «gode» merker og som holder en viss kvalitet?
Enig med Jon; Dette er misbruk av verdifulle ressurser. Mulig at det øker rekkevidden for noen, men det gjør jo også elsykler, ringbusser osv.
Personlige kjøretøy av denne sorten bør reguleres strengt, bl.a. med begrenset fart og krav om hjelm.
Jeg så nylig en barneskole-elev på en slik, her jeg bor. Han hadde heldigvis både hjelm og beskyttere på knær og albuer. Men likevel: Er dette et kjøretøy vi skal tillate alle å bruke?
El-sparkesykler virker jo umiddelbart som en god idé. Folk kommer seg raskere fram på en (antatt) klimavennlig måte!
Men dersom sparkesyklene er så skjøre at de ikke engang varer en måned, vil jeg anta at de egentlig er ekstremt belastende for klima, i tillegg til sløsing med ressurser verden begynner å gå tom for (mineraler brukt i batteriene). Når de på toppen av det hele ikke erstatter f.eks. bilbruk, men gåturer, som jo er den desidert mest klimavennlige transportmetoden som finnes, gjør det at hver sparkesykkeltur faktisk øker klimautslippene til sparkesyklisten.
Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at disse sparkesyklene går i minus når det kommer til klima, i tillegg til den overhengende faren for at de forsøpler bymiljøet ved å bli satt fra seg hvor som helst og at de gjør det mer utrygt for fotgjengere å ferdes på fortau, gågater osv. Jeg klarer ikke se hvordan dette til syvende og sist gagner noen som helst bortsett fra firmaene som ser etter nye måter å tjene penger på.
Jeg tror det er viktig at det offentlig tar ansvar for å fasitlitere denne type tilbud, tilsvarende som Kolumbus gjør i Stavanger. Det handler både om å ha kontroll på tilbud og etterspørsel, ha kontroll på hvordan det skal se ut i by-bildet og for å kunne koble mikromobilitetsstilbud opp mot eksisterende rutebaserte tilbud (buss, tog, metro etc.). Alternativet kan fort bli kaos, med forskjellige tilbydere, dårlig kvalitet på materiellet og lite bærekraftig utnyttelse av materiellet.
Så kjekt du har troen på oss i Kolumbus Aleksander 🙂
Jeg er veldig enig i dine refleksjoner. Det å være bevisst sin regulatoriske rolle, oppnå samfunnsmessige mål (f.eks innen klima og areal) og samtidig samarbeide med de kommersielle aktørene er essensen synes jeg. Og selvsagt tilby en god og sømløs tjeneste for innbyggerne. Vi ser på dette akkurat nå 🙂
Jeg fryktet for min og andres sikkerhet som fotgjenger. Vi har en (elendig) sykkelkultur på fortauene i Norge i dag der fotgjengere brukes som rundingsbøyer i rask slalomkjøring. Ser med skrekk frem til el-sparkesykler i 22km/t på fortauene.
Eller kanskje dere er fryktelig dårlig i norge til å prioritere separerte gang og sykkelveger. Men enig med deg, sykkel og fotgjengere skal ikke dele areal, det er ingen av partene tjent med.
Veldig godt poeng. Jeg føler meg mer og mer utrygg som fotgjenger i Oslo med så mange hensynsløse syklister, som jeg forøvrig har observert syklende på fortauet VED SIDEN AV SYKKELFELTET, og nå også sparksyklister. Tror de at de har en grønn glorie her i miljøbyen?
Det eneste stedet jeg sykler er i Danmark, de har en sykkelkultur Norge bare kan drømme om.
Jeg bare lurer på om Blindeforbundet har noen kommentarer til dette.
All ikke-motorisert transport trenger ikke å være mosjon. Sett heller et mål om at transport bør være ikke-fossil. Dette tilbudet erstatter noen gåturer, men kan også erstatte enkelte bilturer, det kan lette på trykket på populære kollektivstrekninger og kan få folk opp bakkene de ikke gidder å ta på bysykkel. Dette gjør at byer blir mer walkable noe som definitivt trengs i USA men også i Norge.
Å peke på skadepotensialet og trafikkproblemer uten å kommentere hvor sykt mye bedre dette er enn bil blir for dumt.
Forstår godt dine synspunkt og kommentarer, men har ein følelse av at dette ender kanskje ut i galskap og masse ulykker
Ironisk at en konferanse med fokus på bærekraftig teknologi fremmer et slikt forbruk…. Og vi er noen hakk nærmere Wall-E.
Blei litt i stuss, hva betyr Wall-E
Walk-E er en animasjonsfilm som handlet om «ensom maskin som samlet metall og søppel». Se her: imdb.com/title/tt0910970/
Javisst, nå har eg sett den og Kari er ganske riktig inne på noe der 🙂
Jeg tenkte også umiddelbart på Wall-E. El-sparkesykkel erstatter jo ikke bil, og delvis ikke sykkel. Det er bruk av føttene som utgår. Så kan man suse frem til SATS uten å bruke en kalori 🙂
Miljøforsøpling på sitt verste! Jeg er FOR at man kan kjøpe egen sparkesykkel, men MOT at det skal være tilgjengelig for alle og enhver, enten gjennom leie eller gratistilbud. JA til å eie for eget bruk og argumentasjonen er enkel, eier man, verdsetter man produktet. Om det er riktig at levetiden kun er nær en måned om sparkesykkel benyttes til utleieformål, så er det forsøpling og svært miljøskadelig. I tillegg ser vi allerede i dag et utleie-sparkesykler ligger henslengt de merkeligste stedene i hovedstaden og det er absolutt ikke et pent syn. Nei til leie, ja til eie!
Er det ingen regler på at kommersielle aktører bruker det offentlige byrommet med å fylle fortau og gater? Betaler de leie til kommunen/byen? For antar jo at Bysykkel gjør det?
Alle motorkjøretøyer i Norge har krav om ansvarsforsikring som følger kjøretøyet.
Denne typen motorkjøretøyer er ikke definert som motorkjøretøy, av en eller annen grunn.
Hvem er ansvarlig for ulykker og skader som oppstår ved bruken av elektriske sykler?
Jeg var også i Austin under SXSW. Brukte ikke sparkesyklene, men var både gående og kjørende vitne til dem. Noen fortalte meg at de de var blitt forbudt i San Francisco på grunn av ulykker. Stemmer det? Forøvrig kan jeg bekrefte at som bilist var jeg mange ganger livredd når folk skjenet ut i veibanen uten å gi tegn og kjørte diagonalt gjennom kryss rett foran bilene, også uten å gi tegn. Også skummelt i møte mellom sparkesykkel og gående med nesa i mobilen. Det virket som om mange ikke tok det like alvorlig som om de hadde brukt en vanlig sykkel, og det er vel bare et tidsspørsmål før det blir flere alvorlige ulykker. Men det er jo en besnærende måte å komme seg frem på. Det blir spennende å se hvordan det vil fungere i Oslo.
Flott artikkel, spennene lesing. Gleder meg til og prøve en, vil helt sikkert erstatte min kjøring med bil og kollektiv trafikkk. Nå må der bare legges tilrette for bruken med fler desiderte sykkelveger.
nrk.no/hordaland/sprakradet_-elbil_-ikke-el-bil_-el-bil-eller-el-bil-1.13107341
Bruk og kast samfunnet tar enda en ny, negativ vending. Ikke det at ungdommen som streiker for miljøet tenker noe på det, fordi dette er jo så sykt kult og trendy!
Kunnet tenke meg en sammenlikning mellom denne debat, og debaten som pågikk på 70tallet når skateboard ble introdusert og forbudt.
Jeg var i Austin i fjor høst og sparkesyklene hadde allerede rukket å få status som «a pain in the ass». Brukerne viste i liten grad hensyn, verken overfor fotgjengere, syklister eller bilister – og 22 km/t er fort på et så spinkelt kjøretøy. Her hjemme vil nok bruken begrense seg selv, både av klimaårsaker og ikke minst den blodprisen aktørene så langt beregner seg.
Det er et stort problem i USA at ingen vet noe om hvilke regler som gjelder for sykling, og mange tror ikke det finnes regler i det hele tatt. En av grunnene til det er at sykler lenge har vært betraktet som et barneleketøy og ikke transportmiddel.
Resultatet er at når voksne setter seg på en sykkel glemmer de både traffikkregler og folkeskikk, og sykler hit og dit uten å se seg for, sykler på fortau og forventer at fotgjengere skal vike for dem (i mange byer er det forbudt å sykle på fortau) og generelt ikke vet hvordan de skal oppføre seg.
Denne tankegangen er nå overført til motoriserte sykler og skutere, så folk tror det er greitt å bare ture fram som det passer seg. Det hjelper ikke at el-skutere i stor grad brukes av unge fra rike familier (iallefall i mitt nabolag i Vest LA). Disse ungene har vokst opp veldig isolert fra resten av samfunnet og er ikke vant til å ta hensyn til andre. Resultatet blir deretter.
Marina –
Jeg ser ikke hva som er spesielt med USA her… 🙂
Nå må det sies at råsyklingen her i Trondheim avtar raskt jo lenger vekk du er fra NTNU og andre typsike student-steder. Så kanskje byer uten universitet har en bedre sykkelkultur. Men beskrivelsen din passer ganske bra på store deler av Trondheim.
Dette er bare begynnelsen på fremtidens transporttrend; ingen eier, alle leier.
Med selvkjørende biler som selv navigerer i bybildet uten sjåfør, hvorfor ikke bare ha en flåte på flere hundre (eller tusen). Det samme med sparkesykler.
Og jeg bruker de stort sett isteden for bil eller kollektiv på korte turer der jeg har dårlig tid.
PS:
I USA erstatter dette mye mer bilkjøring; i Norge går vi mye. I USA kjører man mange korte turer.
Fra min erfaring med USAianere mistenker jeg at standard bruksmåte blir å kjøre bilen til en gigant-parkeringsplass ved et stort kjøpesenter / forretningsdistrikt, hente fram sparkesykkelen fra lasterommet og bruke den mellom forretningene man besøker. Samt innendørs på kjøpesentrene.
Kanskje det blir litt mindre trafikk av biler som flytter seg til en ny parkeringsplass 300 meter fra den forrige, men jeg har mine tvil om at de to kilometrene hjemmefra vil bli gjort på sparkesykkel.
Amerikanere har minimale tradisjoner for å bære med seg noe som helt innkjøpte varer i ryggsekk. Jeg tviler på at sparkesykkel vil få dem til å begynne med det. Noe kan du ha i en bærepose på styret, men det er svært begrenset.
Det må da være betraktelig bedre for miljøet å gå. Det produseres batterier som gjør at dette ikke gavner miljøet i det hele tatt. De erstatter kun bena som fremkomstmiddel. Enda en måte å gjøre befolkningen i dårligere form!
Var i København denne uken og testet sparkesyklene. Følte det ble dyrt om man skal sammenligne det med å kjøpe 24-timers bussbillett. Og noe helt annet enn de 400 kronene man betaler for en hel sesong for Oslo bysykkel. Men med så mange aktører vil vel prisen gå ned?
Om selve syklingen følte jeg at jeg tok betydelig mer plass i sykkelfeltet enn vanlige sykler. Hjulene og demperene er ikke dimensjonert for brostein og trikkeskinner. Det går hardt utover sparkesyklene bare man kjører over en liten kant, som den mellom fortau og gangfelt.
I Oslo har det den siste tiden blitt satt ut masse slike el-sparkesykler fra flere aktører. De står overalt og sperrer tildels fortauet. Irriterende for mange, og farlig for svaksynte og blinde.
Noen må ta grep her.
Og når det gjelder folkehelsen: Trenger vi enda flere slike alternativer som gir oss mulighet til å unngå å gå?