Det er ikke lett å vise snø og is på TV. Snøen er veldig lys, og kan fort bli en ensformig hvit, skinnende overflate, og noen ganger er vinteren over før den har begynt. Ved hjelp av ny kamerateknologi og noen hjemmelagede løsninger har vi likevel gjort et forsøk.
I en ny TV-serie kalt Snowhow, som kommer på TV tidlig i 2020, undersøker vi hvordan de nordiske landene fortsetter å fungere om vinteren, selv om luften er kald, bakken er glatt og vannet er hardt. Det medfører mange timer med filming av snø og is — som ofte fremstår som et ensformig hvitt landskap på film.
Ser du derimot nøye etter ute i naturen er det mange nyanser av hvitt, blått og grått i et snødekt landskap. Dette kommer sjeldent frem når vi filmer snø og is med «vanlig», tradisjonelt TV-utstyr.
Timelapse og automatikk
Et stort poeng i serien er naturlig nok overgangen fra høst til vinter, og fra vinter til vår. For å illustrere dette har vi ønsket å lage timelapser som viser det første snøfallet om høsten.
Timelapsene vi lager er en sammenstilling av flere tusen bilder tatt med et visst antall sekunders mellomrom, som er satt sammen til én enkelt film. Dette gir en komprimert fremstilling av noe som skjer over tid.
Vanligvis setter man opp et kamera for å fange en solnedgang, noen timer med stjernehimmel eller et pulserende bymiljø.
Til Snowhow er vi derimot avhengige av at kameraet kan stå ute flere uker av gangen — fordi ingen vet akkurat når de første snøfallet kommer om høsten.
Det betyr veldig mange bilder, og ikke minst veldig mange ubrukelige bilder av kjipt, vått og trist høstvær.
Hell i uhell er at produksjonen av serien foregår fra NRKs distriktskontor i Bergen. Hvis det er én ting vi er kjente for her vest, er det ustabilt vær. Det betyr at vi får flere sjanser i løpet av én høst til å filme snø som faller på bar mark.
Som regel kommer det snø én dag, som regner vekk øyeblikket etter. I de mest ekstreme tilfelle kan vi få flere snøfall samme dag, som regner bort like fort som de kommer.
Vi har tidligere sett på dette som en stor ulempe, men dette synet har vi altså måttet revurdere. I alle fall når vi er på jobb.
Et kamerahjem
Kameraet har vi satt inn i en værtett boks. Her søkte vi råd fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som har over seksti bokser med kameraer stående rundt omkring i landet: Disse kameraene tar nye bilder til faste tider i døgnet, og Luftambulansen bruker dem til å sjekke værforholdene i områdene de skal fly i.
Basert på Luftambulansens anbefalinger, bygget vi vår egen kameraboks av en aluminiumskasse. Inni boksen er det plass til et kamera, en Mac mini (datamaskin), ekstra harddisk og en mobil bredbåndsrouter. Sammen med noen varmeelementer hinder vi kondens og dugg inni boksen og is på glasset.
Styring og overvåkning
Selve kameraet styres ved hjelp av et program på datamaskinen som heter Gphoto2. Vi har brukt mellom 30 og 60 sekunders intervall mellom hvert bilde. Det blir mange bilder når kameraet står over lang tid, men heldigvis kan vi fjernstyre datamaskinen via internett. Det gjør at vi kan overvåke «fangsten» og sjekke at boksen fungerer som den skal.
Selv om vi har hatt noe teknisk trøbbel med ulike kameraer og eksperimentering for å finne de optimale innstillingene på kameraet, har vi fått gode resultater.
Noen av timelapsene boksen har tatt ser du i videoen nedenfor, som er en samling av klipp fra den kommende serien:
Høye tekniske krav
Serien filmes med en oppløsning på 3840×2160 pixler (UHD) og er en av de første, store dokumentarseriene NRK produserer i såkalt High Dynamic Range (HDR). HDR betyr rett og slett at vi får servert bilder med bedre farger, dynamikk og lysnivå enn du får har sett på TV til nå.
HDR er spesielt nyttig når bildene har ekstreme kontraster mellom mørke skygger og lyse flater, slik det ofte er på vinteren. HDR gir oss et større fargerom: altså flere forskjellige farger i hvert enkelt bilde enn det vi tradisjonelt har kunnet ta opp. Dersom fjernsynet eller dataskjermen du ser bildene på klarer å vise alle disse fargene, vil du få en helt ny og annerledes TV-opplevelse.
Fargespillet vil være mer naturlig og bildene ligner mer på slik øyet ville oppfattet omgivelsene om vi selv var tilstede.
Mange moderne fjernsyn kan vise opp mot 2000 nits. Nits er en amerikansk betegnelse på lystetthet, eller hvor kraftig noe lyser. Definisjonen er én candela per kvadratmeter. Et eldre fjernsyn vil kanskje kunne vise maksimal 150-300 nits. Forskjellen er altså stor på HDR-TV-er og «vanlige» skjermer.
Filming med HDR stiller strengere krav til produksjonen av film og TV — men gir oss også mulighet til å vise bilder med et fargespill vi hittil bare har kunnet drømme om.
Enn så lenge har ikke NRK bestemt seg for hvordan vi skal sende HDR på TV eller nett — men så er det da også en stund til denne serien skal sendes.
Vil du at NRK skal vise din vinterfilm?
Hvis du har filmet en nydelig skitur, en elg som vasser gjennom snøen, den nedsnødde bilen din eller en kraftig snøstorm er vi interesserte i å se filmen din!
Send den gjerne inn til oss, så kommer den kanskje med i serien!
Har en RapberryPi med Raspicam i en boks ute ved kysten på Sunnmøre som tar bilde hver time, nå på dag 115 uten problemer. Planen er at den skal stå i 365 dager for å lage en timelaps som viser et helt år. Bildene lastes opp til Dropbox og så Flickr og Instagram til kontoen @havutsikt med strøm og wifi fra en velvillig nabo i nærheten. Raspicam modulen som brukes er dessverre ikke særlig imponerende på lang lukkertid, så holder nå på med planlegging av en ny versjon med speilrefleks, batteri, solceller og mobilnett for bedre billedkvalitet og mulighet til mer fleksibel plassering.
Litt mer utfyllende info (om mulig) på valg og begrunnelse av tekniske løsninger og selve boksen hadde vært svært interessent! Varmeelement for å unngå kondens er jo effektivt, men veldig strømkrevende, så ikke så aktuelt om kameraboksen skal gå på batteri.
Har blant annet testet et par 4G mobilroutere, men sliter med å finne en som holder seg stabilt på nett over flere uker, og ihvertfall et helt år.
Stilig! Høres ut som et spennende prosjekt du driver med.
Vi begynte utviklingen av timelapseboksen med Raspberry Pi, men slet med å få scriptet til å starte automatisk ved oppstart og oppstart fra strømbrudd.
Selve boksene vi bruker er stort sett Zargeskasser, fordi de tåler en trøkk og er vann/værtette (i alle fall før vi lager hull i dem).
Mobilrouteren vi bruker er denne: dustin.no/product/5010961480/lr77-libratum-lte-4g-router-plastic?ssel=false
… som har vist seg å være veldig stabil, men prisen er jo også stabilt høy.
Vi bruker en Mac mini til å kjøre et program som heter Gphoto2 som styrer selve kameraet. Vi landet til slutt på Sony A7s II som kamera, fordi Canon 5D mark IV var vanskelig å styre (ustabilt) og 5D mark III ikke klarte å ta skikkelig lysmåling i mørke. Alle bilder tatt etter solnedgang ble bare sorte.
Ellers har vi bygget en helt annen boks til et annet kamera som står uten strømtilgang. Der har vi satset på strøm fra en brenselcelle: en Efoy 210. Tidligere har vi også brukt solcelleanlegg, for eksempel på fuglefjellet Hornøya i 2016: nrk.no/natur/tradlost-ravnekamera-1.12998184
Både efoy og solceller går an å kombinere.
Varmeelementene vi bruker har nummer 299-5922 hos no.rs-online.com. Dette er til 230 V. For 12 V har vi bestilt varmeelementer fra for eksempel aliexpress. Varmen styres av en enkel termostat, for eksempel fra Solar, med varenummer 5491815.
Anleggene er beskyttet av sikringer i selve boksene: én inntakssikring samt en sikring på hvert enkelt varmeelement. Det gjør at ett varmeelement kan ryke uten at varmen går i hele boksen. Til varmeelementene bruker vi vanlige glassikringer.
I boksene bruker vi refleksfritt glass fra en rammemaker. Det er ikke veldig dyrt, og reduserer reflekser fra solskinn, vann etc.